Versjon Dato:25.06.12

ALLEHELGENSDAG 2005: FORSLAG OM ALTERNATIVT SELJE BISPEDØMME

Innledning

I mindretallsuttalelsen i ”Tunsbergsaken”, Lærenemnda-2000, sier professor Ola Tjørhom, med tilslutning av Biskop Odd Bondevik bl.a.:

1) Det er intet grunnlag for å rette en læremessig forankret anklage mot prost Asle Dingstads teologiske argumentasjon. Hans syn på homofili og homofilt samliv kan tvert imot sies å være i overensstemmelse med Skriften og det apostoliske vitnesbyrd såvel som med kirkens tradisjonelle praksis på dette feltet…

---

3) Når det forutsettes at prost Dingstads argumentasjon overfor Tunsberg biskop lar seg begrunne i hans forpliktelse på Guds ord, blir det en sentral utfordring for vår kirke å finne fram til ordninger som muliggjør full deltakelse for Dingstad (og hans meningsfeller) i det kirkelige liv. Dette vil bla. si at det snarest mulig bør vurderes å etablere et alternativt biskoppelig tilsyn for disse gruppene - i påvente av en grunnleggende teologisk avklaring og mer varige løsninger.

---

Ola Tjørhom

…

Jeg slutter meg til konklusjonene…i Ola Tjørhoms uttalelse. I hovedsak deler jeg hans argumentasjon for disse konklusjonene.

Odd Bondevik…[1]

“Det er intet grunnlag for å rette en læremessig forankret anklage mot prost Asle Dingstads teologiske argumentasjon. “(Mindretallet, LN-2000)

Prost Asle Dingstad, nå prest i Den Nordisk-Katolske kirke, sammen med avdøde sokneprest til Johannes og St.Jakob, Bergen, lic.theol. Stein Eirik Foss. Ukjent fotograf.

Bakgrunn

Den norske kirke var i sin tid et resultat av misjon utenfra. Som katolsk kirke bar den i seg den kirkelige tradisjonen fra apostlene og den udelte kirke.

Særlig i St. Olavstradisjonen fra 1030 fikk det norske folk et sterkt kall til kristen tro og liv, konsentrert i spørsmål som front mot hedenskapet og for et lovverk som gjenspeiler kristen etikk. Men også om omvendelse til Kristus, kristen dåp, og evig liv. Uttrykk for at dette sto i en sann kirkelig ramme var fokuseringen på bispeembetets betydning.

Den lutherske reformasjonen 500 år senere brakte med seg nødvendig kirkelig fornyelse, men hadde en stor politisk pris: Danskekongen fikk makten i landet og kirken og la dermed grunnen for dagens stats-og folkekirkesystem.

I den lutherske tradisjonen har kirke og embete ofte vært sett på som ordningsspørsmål. Men klassisk lutherdom må holde fram at Luther har et dypere anliggende i Forklaringen til 3.Trosartikkel. Når han der sier at det er ”i denne kirke” vi tilgis våre synder, menes en kirke som bærer den apostoliske og almenkirkelige tradisjon i seg med ytre kjennetegn . Det samme kirkebildet finnes i Augustana 7.

Statskirken er i 2012 avviklet. Når det i 1992 het hos kirkeministeren: ”Det var kongen som førte an, kirken fulgte etter,” skjønner vi at et helt annet kirkebilde kom til uttrykk i kirkeledelsen den gang.

Den nye situasjonen kan gi muligheter. Men er det mulig å bevare Den norske kirke som bærer av den klassisk kirkelige tradisjonen? Jeg viser til prof.dr.theol. Bernt T.Oftestads bok: ”Den norske statsreligionen”(1998) som er en god analyse av ”Statens Religionsvesen.”

Er det i den nye situasjonen mulig at det blir utnevnt biskoper som kjenner noen forpliktelse til å stå på Kirkens klassiske syn i dagens etiske konfliktspørsmål?

Den ”åpne kirke” som mange moderne ideologer i kirken har ønsket blir lett en kirke i ruiner.

Guds Folks trøst

Jeg kan ikke la være å tro at Herren fremdeles har makt til i å virke i ruinene, Jes.49,13-16, Nehemja 2^{^[2]} .Jeg viser også til Makkabeerbøkene i Apokryfene der man til slutt inntok templet igjen[3]. Som et under var det nok olje.(Joh.10,22 flg.) Alt er mulig for Underets Gud.

Ved å studere kirkens erfaringer under siste krig, er jeg også generelt blitt mer og mer bevisst den betydning ordlyden i bekjennelsen ”Kirkens Grunn”(1942) har for oss i dag[4].

Tre ting er nå nødvendig:

Gode hyrder

Det ser ut som Den norske kirke på nå på flere måter er i full oppløsning[5], og at det er "lommer", en ”rest” av ensomme troende som sitter rundt i landet og er uten rette hyrder[6]. Men det er en god hyrdes oppgave å "være hos flokken" på vandringen hjem til Himmelen. Guds flokk må vernes fra farer. (Sal.23, Luk.10,25-37, Joh.10,1-16) Mange gode prester har da også blitt hos flokkene sine. Det er liten tvil om at mange troende også vil ha vanskelig for å forlate den sammenheng de står i. Det er også et poeng i Jes.62,10-12 at hyrden går bak flokken for å sikre at alle blir reddet.

Et nytt kirkelig rom

Jeg vil gjøre meg til talsmann for mange kolleger og lekfolk. Jeg ønsker ikke å gjøre det vanskelig for de som har et annet syn enn meg, men ber om et kirkelig rom hvor vi som er gammeltroende kan få leve ut vår tro. Saken har også med arbeidsrett å gjøre. Jeg regner med at vi lever i et demokrati, og at det ikke på noen plan i kirken finnes noe yrkesforbud, eller noen stillinger vi fra vår leir ikke kan få. Gjenstående gammeltroende prester, kirkelige ansatte og lekfolk i Dnk, ønsker at spørsmål rundt kommunion, embete og kirkerett må få sin løsning.

Alternativ biskop

Jeg tror da at det er ett spørsmål som kan holde oppe de gammeltroende som formelt har medlemskap i, og holder gudstjeneste i statskirken, men også i god forstand ”folkekirken”, alle Nikodemus’er(Joh.3) og Sakkeus’er(Luk.19) som finnes rundt i bygd og by.

Det er at det utnevnes en Alternativ Biskop i tråd med Tjørhoms og BondeJegks mindretallsuttalelse i LN-2000 av 14.mars 2000. Med dagens positivistiske kirkerett i tankene er det også vår forståelse at dette forslag på linje med annet nytt i kirken også er gjeldende norsk kirkerett, og at det derfor må settes ut i livet.

Jeg tror også det er bibelsk basis for dette, jfr. utvelgelsen av ”den 13.apostel” Mattias, Apg.1,20 flg. Her blir apostel og biskop sett på som to sider av samme sak. Og når Kirkens embete skal gis et navn i Augustana 28, er navnet faktisk biskop! Slik vil også nødvendig, og ny (egentlig restaurert) kirkerett kunne komme på plass. Stikkord:

“Å legge båten til ved en annen kai.”

Vi trenger et alternativt bispedømme som et redskap til kommunions-og relasjonsbygging innad i Dnk-med blikk også for troende i samme situasjon i andre kirkesamfunn, med et gammeltroende økumene, et nytt ”Faith and Order” som mål, ledet av gammeltroende biskoper, gjerne på anglo-nordisk-baltisk grunn, med vennlige forbindelser til Rom.

Dette bispedømmet foreslår jeg blir kalt Selje, og viser til den kirkelige tradisjonen som er knyttet til kirkene og klosteret på Selja i Ytre Nordfjord[7].

Selje Bispedømme-Et enkelt forslag

1.I tråd med mindretallsuttalelsen i Lærenemnda-2000 oppretter Den norske kirke et nytt, landsdekkende 13. Bispedømme med navn Selje, og med egen biskop.

2.Selje Bispedømme skal hjelpe prester og kirkelige ansatte, lekfolk, kirkelige enheter, kristne organisasjoner, og trosfellesskap til å leve og tjene i Den hellige, almenne og apostoliske kirke som Kristus innstiftet, Skriften vitner om og vi bekjenner oss til i trosbekjennelsen. Disse kan, på sine respektive plan, etter eget valg, og ved konkret henvendelse bli opptatt i bispedømmet.

3.Bispesetet kan plasseres ved et eksisterende sokneprestembete/ stilling. Utenom biskopen kan det være nødvendig med en sekretær og en stiftskapellan.

4.Biskopen får rett til å bruke landets kirker i forståelse med regionale og lokale kirkelige myndigheter.

5.Bispedømmet belaster ikke det offentlige med sin økonomi, men organiseres som en stiftelse og finansieres ved gaver.

“Gjør vel imot Sion i din nåde, bygg opp Jerusalems murer!” Sal 51, 20

Kyrie eleison. Luk.18.

Svenn Martinsen/s/

Sokneprest i Øygarden

[1] Tunsbergsaken: uttalelse fra Lærenemda 14. mars 2000, Særuttalelse fra Ola Tjørhom, X. 2 (utg. ved Kirkerådet, s.83.)

http://www.stellamaris.no/tbsaken.htm

http://www.stellamaris.no/skno.htm

[2] Se Biskop Bo Giertz’ordinasjonstale over Neh.2,17-18: Kom, la oss bygge opp igjen: Http://www.stellamaris.no/komlaoss.htm

[5] Se ytterligere argumentasjon i ”Den store lovsongen”, http://www.stellamaris.no/eukp.htm

[6] Dette var en av de sentrale tanker i prof.dr. theol. Leiv Aalens(Systematisk teologi, MF) kirketenkning. Les også Jes. 7 der Jesaja formaner kong Akab til omvendelse. Her har profetens sønn navnet ”Sjear-Jasjub”, ”Det er en rest som omvender seg.”