prester som ikke hadde gjort seg urene, og som var tromot loven.(1.Makk,4,42)

 

Fra en meditasjon 311299

 

Vi kjenner den sjuarmede lysestaken, menorahen, igjen frabde kirke og hjem. ---

Et rikt og viktig symbol fra Skriften. (1.Mos.37,17f,Sak.4.1-14, p.1,9-18, jfr. ogs p.2,1; 3,1) 

 

Den jdiske Chanukka- festen har en ttearmet lysestake.Ja, det er egentlig ni lys p staken. Det siste lyset kalles noe spesielt. Dtkommer vi tilbake til.

 ---

I

 

Chanukkafesten feires i hjemmet. Faren i huset har en kalott phodet. Han leser om noe viktig som hendte i Israel 148 r fr Jesus ble fdt(1.Makk.4,42.),mens lysenei staken tennes.

 

Forholdene i Israel var p nytt blitt drlige p denne tiden.Korrupte versteprester sto mot hverandre, stjal fra templet, innfrte hedenskeskikker, og gjorde knefall for kongen.(2.Makk.4.)

 

Viktigst nevne er at p den tiden var det syrerkongen AntiokusEpifanes som styrte i Israel. Han hersket over mange andre folkeslag ogs, ogfor kontrollere dem ble det bestemt at alle mtte ha de samme skikkene. Pden mten vllle han binde menneskene tettere sammen, og gjre det vanskelig fornoen rive seg ls fra riket hans. Han plyndret templet, massakrerte voksnemenn, solgte kvinner og ungdommer som slaver, og innsatte gauleitere som ommulig var verre enn ham selv.(1.Makk. 1; 2.Makk.5)

 

Det aller verste Antiokus fant p var at jdene skulle tilbe etavgudsbilde han satte opp i templet istedenfor Gud Herren. Mye annet skjeddeogs til vanre for gudstjenesten og det hellige sted. Og de som ikke villetilbe avguden, ble pint og drept.(1.Makk. 1; 2.Makk.6-7).

 

II

 

S var det en prest som het Mattatias. (1.Makk. 2). Han varikke i tvil: Jdene kunne jo ikke tilbe en annen gud enn Han som hadde kaltdem, og frt dem til sitt eget land. Det gikk ikke be til noe som ikkefantes!  Herren hadde jo mangeganger vist at Han var en levende Gud, som var glad i dem. Ved en anledningropte presten ut:

 

Hver den som er nidkjr for loven og holder pakten, han flgemeg og dra bort herfra! Og han og hans snner flyktet til fjellene og forlotalt det de hadde i byen...(1.Makk 2,27-28)

 

En av Mattatias fem snner var Judas Makkabeeren. Han blirIsraels leder. Vi ser frst at motstanden frer bde folket og ham inn bde iflukt, konsolidering og nrmest gerilja. (2.Makk. 5,27)

 

Lenger fram i historien skulle han komme til lede en liten hrmed frivillige soldater, og dro inn i Jerusalem. Framme ved templet la de fraseg vpnene. Inne rev de ned avgudsbildene og kastet dem ut. Alteret som varblitt vanhelliget, ble erstattet med et nytt. Det kom nye hellige kar. Og:

 

Judas valgte ut prester som ikke hadde gjort seg urene, og somvar tro mot loven.(1.Makk,4,42)

 

Til sist manglet bare den sjuarmede lysestaken. Det ble smidd enny, og s kunne templet tas i bruk igjen. Men da soldatene lette etter olje tilden sjuarmede lysestaken, fant de bare nok olje til en dag. Likevel: Ved etunder varte oljen i tte dager, de fant nemlig en krukke hellig olje medprestesegl.(1.Makk.4, srlig v.36-58)

---

P chanukka-festen er alle glade fordi de er frie til be tilGud. Og de tenker med takk p Mattatias og hans snner, p Judas Makkebeus, somskaffet dem denne friheten. Mens lysene brenner, slik de gjorde det de ttedagene i templet, spiller barn og voksne et spill: Midt p bordet legger de enhaug med ntter eller mynter. I tur og orden dreier alle p en firkantetsnurrebass. P hver av sidene str det en bokstav. Bokstavene er forbokstavenei disse ordene:

 

Et stort under har hendt.

 

Leken er mye mer enn en historietime. Det er som om en selv er medved tempelinnvielsen. En opplever p nytt at den ugudelige kongen m gi tapt,og de fr ta templet i bruk igjen.

 

III

 

Chanukkafesten er alts til minne om at templet ble renset oginnviet til Gud igjen, p den 25.kislev i den jdiske tidsregningen.

 

Chanukkastaken likner den sjuarmede lysestaken. Men den er ikkehelt lik. For denne har alts totalt ni lys. Det niende lyset kalles fortjeneren, Sjamesh. Med det tennes de andre lysene, ett for hver dag ichanukkafesten.

---

Men det niende lyset p chanukkastaken skal minne oss pnoe spesielt.

 

Det er ikke vanskelig se at vi nok skulle ha bladd mer i detsom kalles de apokryfiske(de skjulte)bker. De er en del av denromersk-katolske kirkes bibeloversettelse Vulgata, og vr egen kirkefar MartinLuther sa om dem at de var gode og nyttige og lese.

 

Men det som skulle vre retningsgivende for oss er jo at Jesusselv tydelig bruker Makkebeertiden som basis for sin undervisning om de sistetider. Og som om ikke det var nok, er denne tiden lenge fr Jesus profetert omi Danielsboken:(Dan.11,21 flg., Dan.12, 1; Matt.24, 15 flg. Jfr. ogsJoh.10,22 flg.)

 

Derfor er renselsen og gjeninnvielsen av templet iMakkabeertiden viktig ogs for oss, til forstelse av endetiden spesielt, menogs av Kirkens situasjon i denne tiden, ikke minst nr det gjelder strategi.

 

svennam@hotmail.com