Kom, la oss bygge opp igjen

Av Biskop Bo Giertz

 

17 Men n sa jeg til dem: Dere ser hvor drlig det str til hos oss. Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent. Kom, la oss bygge opp igjen Jerusalems mur, s vi ikke lenger skal vre til spott og spe. 18 S fortalte jeg dem hvordan min Gud hadde holdt sin gode hnd over meg, og hva kongen hadde sagt til meg. Da sa de: Vi vil g i gang med bygge! Og de tok fatt p det gode verket med full kraft.(Neh.2,17-18)

 

Nr det fortelles slik i Nehemjas andre kapittel, angr den beretningen ogs oss. Israel og Jerusalem er forlpere for den kristne kirke. I deres skiftende skjebne kan vi stadig p nytt se oss selv som i et speil. Rstene fra fortiden begynner tale om vr egen nd og vr egen glede.

 

For enhver som elsker vrt eget lands kirke, er bildet av det delagte Sion eiendommelig rystende. Hjertet banker nr en leser om Nehemjas nattlige ridetur blant ruinene, og hans brennende nske om vge det umulige for at Guds by p nytt skulle reise seg fra sin fornedrelse. Det er ikke vanskelig oppfatte at her ligger det et budskap til oss, et budskap som vil sette hjertene i brann og tvinge oss til bygge p Guds befaling.

 

Guds nordiske Sion ligger nedbrutt for vre yne. En gang ble Guds kirke bygd i vrt land for penbare Guds kjrlighet for hele vrt folk. Som en mor tok hun seg av sine barn, var nok for dem alle, forstod dem og talte til dem slik at de skjnte at hun talte med Guds rst. Hva som da ble bygd, er n i store deler nedbrutt. Gjennom forsmmelser og uforstand har hennes murer ftt forfalle. Fienden har brent hennes porter, og selv har hun altfor ofte ved svak tro og fryktsomhet, ved bekvemmelighet og manglende nidkjrhet sveket den sak som hun skulle ha vernet. Hun har ikke vrt en mor for de mange som skte sitt livsopphold i nye yrker p kontorer og fabrikker. Hun forstod dem ikke, oppskte dem ikke og maktet ikke tjene rett den Herre som vil samle ogs dem, liksom hyrden samler sine fr og hnen kyllingene under sine vinger. S ble altfor ofte Herrens ord om den ubotferdige byen oppfylt: Se, deres hus skal bli forlatt og de. S har hennes tjeneres mangler blitt penbare for verden, og

hun m i dag bre skammen for mye som hun trodde ikke kunne skje innenfor hennes murer, men som n trekkes fram og ropes ut fra takene.

 

Og hva skal n sies blant dem som tross alt er glad i disse murene? Hva skal vi si, om ikke akkurat dette: Kom, og la oss bygge opp igjen Jerusalems mur, s vi ikke skal vre til spott lenger!

 

I hele Guds kirke i vrt land burde dette vre en endrektig lengsel: bygge opp igjen Guds menighet. Ingen steder br dette nsket vre mer oppriktig og brennende enn blant dem som er innviet til den hellige tjeneste. Det er jo dem Gud iflge sitt eget ord vil gjre de hellige i stand til tjenestegjeming, til oppbyggelse av Kristi legeme.

 

Hvordan kan Guds Jerusalem bli bygd p nytt? Det m bygges p den rette grunnvollen. En annen grunnvoll kan ingen legge enn den som er lagt: Jesus Kristus. Om ham skal budskapet lyde, sannferdig, uavkortet, slik som det en gang for alle er

gitt oss.

 

Det skal bygges med det rette alvor. Revnene i murene kan bare leges ved bot og omvendelse. Det som har falt sammen ved usannferdighet, skal bygges opp igjen i rlighet og ydmykhet. Det som er tapt ved egoisme og overmot, skal gjenreises ved tjenersinn og uegennytte. Det som er delagt og splittet ved treghet og uforstand, det skal vinnes tilbake ved at en offervillig og uselvisk spr etter sjelene.

 

Vi vil g i gang og bygge. Det er det likefremme svaret Nehemja fikk p appellen sin. Det er samme svar Guds kirke i dag venter av en og hver som kjenner at Guds hnd rrer ved sitt hjerte. Det er ogs det lfte og den forpliktelse som Guds kirke venter av dem som er innviet til den hellige tjenesten: Vi vil g i gang og bygge.

 

St opp og bygge. Det blir meningen for de mange arbeidsdagene i framtiden - srlig i de dagene da en vil sitte i ro og fred, da en vil slippe det harde arbeidet bygge, da en vil nye seg med passe p det som andre har bygd. S lenge Guds tempel i det store og hele er nedbrutt, s lenge de arme sjelene som skulle vre levende sjeler i Guds hus, ligger strdd omkring som dde blokker i et steinbrudd, s lenge skal Herren hre sine tjeneres villige rster: Vi vil st opp og bygge.

 

Og de styrket seg til det gode verket. Det kan virkelig trengs at en tar mot til seg. Mot til erkjenne sine feil. Mot til bekjenne sin Herre. Mot til bre hans fornedrelse. Mot til prve nye midler. Mot til holde fast ved de gamle. Mot til mislykkes.

 

Hvor fr en et slikt mot? Ikke hos seg selv. Bare ved vissheten om at verket er Guds og at en selv tjener Herren. Innfor ham legger en hver dag ned sine synder, bekjenner sine feiltrinn, fr forlatelse for sine forsmmelser og ikles oppdraget med g av sted p nytt.

 

Det er dette oppdraget fra Herren som hans kirke overlater til dere som n str i tjenesten. Vi nsker dere et godt mot til det gode verket. Oppdraget er ikke mindre, for tiden er vanskelig. Det var ikke en mindre oppgave bygge opp det delagte Jerusalem enn bo der i de lykkelige dagene. Det var sannelig ikke en mindre oppgave forkynne for fangenskapets folk enn vre profet i Sion fr det ble delagt. Kom da, og la oss g i gang bygge Jerusalems mur, for at vi ikke lenger skal vre til spott. Ja, Herre, vi vil st opp og bygge.

(Bo Giertz: Da falt ilden fra Herren, s.17-19, Lunde forlag og Bokhandel AS, 1994, overs. Av Asbjrn Kvalbein. ISBN 82-520-4355-0)