File written by Adobe Photoshop¨ 4.0

 

 

SKGS logo: Olavsmerket med tornekrone.

Design: Kim Larsen.

 

 

SKG

Veileder, Region Vest

E-mail: svennm@online.no

 

VEILEDERBREV NR 1 1998 (210998)

(I denne utgaven fra 2013 er lenker korrigert og enkelte trykkfeil rettet.)

 

Kj¾re br¿dre og s¿stre i SKG,

 

SKG har gitt meg kall til Œ v¾re ny veileder for Region Vest etter Arnfinn Haram.

 

Aller f¿rst ligger det meg da sterkt pŒ hjerte Œ fŒ hilse hver enkelt av de troende med den Apostoliske hilsen:

 

NŒde v¾re med dere, og Fred, fra Gud vŒr Far, og Herren Jesus Kristus!

 

Jeg vil ogsΠgjerne gi dere dette ordet fra den hellige Apostel: 2.Kor.1, 3-7.

 

Jeg overbringer mine hjerteligste hilsener til hver enkelt pŒ det sted og i det kall du stŒr!

 

Takk ellers for sist pΠarbeidsdagene, SKG-stevnet i Oslo, pΠSKG-og Tomasmesser, eller hvor det nΠvar!

 

Jeg mŒ ogsŒ fŒ vende meg til hver enkelt med ¿nske om forb¿nn. Selvsagt kan ingen ta pŒ seg en slik oppgave uten stor anfektelse. Situasjonen i kirken er meget krevende, og min egen innsikt og arbeidskraft vil nŒ bli satt pŒ en stor pr¿ve. Dette kan bare gŒ med full og hel overgivelse til Herren og med bruk av alle krefter i helhjertet innsats i Den Hellige Tjeneste. SŒ fŒr vi overgi bŒde oss selv og Kristi Kirke til Herren slik Bartimeus gjorde det:

 

"Jesus, miskunn deg over meg!"(Luk.18,38-39)

 

Jeg har ogsŒ gledet meg over kallet til Veiledertjeneste, da jeg er brennende opptatt av sp¿rsmŒlene omkring SKG og kursen videre.

 

SŒ ser jeg frem til godt og n¾rt medarbeiderskap med dere alle, og gleder meg til Œ stŒ sammen med dere i troen, kallet og striden, alt bŒret av barnekŒret vi har fŒtt hos Gud, vŒr Far, ved Jesu Navn og blod, og i ndens tr¿st og kraft!

 

Jeg vil minne om at Kirkens vei til fornyelse gŒr gjennom bot og omvendelse! Det krever mot Œ tale, vitne og leve som Guds Ord, og det krever en ydmyk holdning som innser at det ikke bare er alle "de andre" som har syndet og sviktet Herren, men ogsŒ du og jeg. Gud velsigne deg!

 

SKG-Nytt i 1998:

 

NYTT FRA SKG Regionalt:

 

SAMLINGER I REGIONALRDET REGION VEST er holdt 17.mars, 11.mai, 6.juli, 24.august, og 21.september 1998.

 

Saker som ble behandlet: Semesterprogram for vŒr og h¿st 1998. H¿ringsuttalelse om forholdet til NCC, Polish National Catholic Church, USA. H¿ringsuttalelse til nytt lovverk for SKG. Organisering av SKG/KFs Arbeidsdager i Bergen 5.-6.juni 1998. Re-lansering av SKG regionalt. Brobygging. ¯kumenisk samarbeid.

 

Lokalt er det nŒ i region Vest s¾rskilt mange utfordringer:

 

-Det gjelder nŒ Œ kunne re-lansere oss blant troens folk pŒ en god mŒte. Det er ikke noe som Veileder kan gj¿re alene, men jeg ser for meg i f¿rste rekke en tjeneste til tr¿st, oppmuntring og samling "i bŒnn" til SKGs medlemmer her vest, s¾rlig da prester og prestefamilier.  Dere er ogsŒ viktige i denne prosessen.

 

-Vi mŒ fors¿ke Œ samle dem som er i vŒrt milj¿ omkring Tomas-messer, St.Jakobs-, og Maria-Vespere som f¿r, men ogsŒ sŒ langt det er mulig re-etablere SKG-messene, foredragskvelder og sosiale samv¾r. Stikkord: B¿nne-omsorgsfellesskap, brobygging, tillitsskapende arbeid.

 

Som veileder kan jeg kontakes via adressene over: Ved brev, telefon eller pr.e-post. Kontakten kan dreie seg om alt du har pŒ hjertet nŒr det gjelder ditt kall og Den norske kirkes vei videre. Har du vansker med Œ leve ut dette kallet pŒ ditt sted og i din situasjon, ta kontakt i stedet for Œ brenne inne med tingene og gŒ lei. Aller mest trenger vi positivt Œ inspirere hverandre til Œ virkeliggj¿re kallet vŒrt bŒde som enkeltkristne, som menigheter og som Kirke i vŒr tid og i vŒr situasjon.

 

Jeg vil ogsŒ fors¿ke Œ komme litt rundt i regionen nŒr det byr seg en anledning.Jeg tenker s¾rlig pŒ Indre Sogn, Nordfjord og Sunnhordland. Om prestene er interessert, kan jeg f.eks. v¾re med pŒ gudstjenester. Denne h¿sten kan f.eks. f¿lgende s¿ndager v¾re aktuelle: 4.oktober, 1.november, 29.desember.

 

Det blir ellers SKG-messer i St.J¿rgen 11.oktober og 8.november kl.1800. Samlinger etterpŒ! Se semesterprogrammet som er lagt ved!

 

Kanskje vi opplever bŒde strev og motgang der vi er. Da er fellesskapet viktig, sŒ vi ikke gir opp! Gal.6,8-9. SŒ ta ut, og kom til messene!

 

Jeg anbefaler ogsŒ Vesper i St.Jakob 1.s. i mŒneden kl.1900, og Vesper i Mariakirken hver fredag kl.1900. Det blir ogsŒ Tomasmesser i Mariakirken 18.oktober og 15.november. Se n¾rmere kunngj¿ring i avisen.

 

FBB har ogsŒ et verdifullt h¿stprogram, for Œ fŒ dette tilsendt ta kontakt med Jan Bygstad, É.

 

Et Bekjennelsesm¿te er tillyst Bots-og Bededag i Johanneskirken med tema: "Land, land, h¿r Herrens Ord!" Mer informasjon fra samme adresse som FBB.

 

NYTT FRA SKG Sentralt:

 

VEILEDERM¯TER er holdt 10. mai, og 14.august 1998.

Saker som ble behandlet: Prost Asle Dingstads situasjon, Alternativt tilsyn, Dialogm¿tet med KirkerŒdet 20.mai, Forholdet til Strandebarm prosti, Den internasjonale situasjon. Internasjonalt samarbeid.(Veilederne fant Œ ikke kunne akseptere Polish National Catholic Church, USA sitt forslag til ordning med SKG)

Valg av Asle Dingstad som leder(visepreses) og Tom H¾ngsle som sekret¾r i VL. Roald Flemestad veiledernes representant i AU. Revisjon av SKG-liturgien.

Nytt veilederm¿te 20.-21.november 1998.

 

LANDSRDSM¯TE ble holdt i Oslo 15.august 1998.

Saker som ble behandlet: Rapport fra regionene. Lovendringer for SKG. (Saken sendes alle medlemmer til uttalelse). Regnskap. Valg.(Se vedlegg). Valg av Veileder Region Vest. Ny Region M¿re/Tr¿ndelag. Revisjon av SKG-liturgien. Internasjonalt samarbeid. (LR fant Œ ikke kunne akseptere Polish National Catholic Church, USA sitt forslag til ordning med SKG)

 

Informasjon er ellers tilgjengelig pΠInternett:

 

http://w1.2559.telia.com/~u255900262/

 

Dette er adressen til SKGs Internett-sider. Her er mye interessant stoff.

 

http://gudmund.vgs.no/fbb/

 

Dette er adressen til vŒr s¿sterorganisasjon FBBs Internett-sider. Ta deg en tur dit! Et stort antall verdifulle artikler kan lastes ned! Mange interessante linker!

 

Til slutt fŒr jeg minne dere pŒ viktigheten av Œ gi til Guds Rike og SKG spesielt:

 

Bruk det lokale postgironr(for Region Vest): (É)!!

 

ÇIngen gave er for stor!È

 

Beste hilsen

 

I KRISTUS(+)

 

Fr.Svenn M.

 

Vedlegg:

CV, Semesterprogram, rsrapport for Regionen 1997/1998, Artikkel.

 

VEILEDERBREV NR 2 1998 (071298)

 

Kj¾re br¿dre og s¿stre i SKG Region Vest,

 

PŒny vil jeg fŒ hilse hver enkelt av de troende med den Apostoliske hilsen:

 

NŒde v¾re med dere, og Fred, fra Gud vŒr Far, og Herren Jesus Kristus!

 

Jeg vil ogsŒ gjerne gi dere dette ordet fra Guds Ord som jeg selv ble m¿tt med pŒ retreat i fjor h¿st: "Stans og legg merke til Guds under!"(Job 37,14)

 

Jeg overbringer pŒny mine hjerteligste hilsener til hver enkelt pŒ det sted og i det kall du stŒr! Takk ellers for sist, pŒ SKG-og Tomasmesser, eller hvor det nŒ var!

 

Enda en gang mŒ jeg mŒ ogsŒ fŒ vende meg til hver enkelt med ¿nske om forb¿nn. PŒ mange mŒter har det v¾rt en sv¾rt meningsfylt oppgave Œ bli kalt, og fŒ gŒ inn i tjenesten som Veileder. Men den Œndelige utfordringen og striden i det kallet jeg er gŒtt inn i, og som jeg tror venter er ikke til Œ ta feil av.

 

Jeg merker tydelig at den onde fors¿ker seg mere enn noensinne. Her vil jeg leve i Ordet:  "V¾r n¿kterne og vŒk! Deres motstander djevelen gŒr omkring som en br¿lende l¿ve for Œ finne noen Œ sluke. StŒ ham imot, faste i troen! Dere vet jo at deres br¿dre rundt om i verden mŒ gjennomgŒ de samme lidelser. En kort stund mŒ dere nok lide; men all nŒdes Gud, som ved Kristus har kalt dere til sin evige herlighet, han skal utruste dere, gi dere kraft og styrke og stille dere pŒ fast grunn. Makten er hans i evighet. Amen."(1.Pet. 5, 8-11) (Les gjerne ogsŒ versene 5,6-7!)

 

SKG ser fremover.

 

De siste Œrene har v¾rt turbulente for SKG. Det sŒ vi bŒde i 1996 og 1997. Men det sp¿rs om ikke vi nŒ med frimodighet kan fŒ si: NŒ ser vi fremover!

 

Det sto strid i disse Œrene bŒde om synet pŒ SKGs ¿kumeniske linje, om bispeembetet, og om SKGs messeordning.

 

Men jeg tror ikke disse sp¿rsmŒl vil bli splittende i det f¿lgende.

 

Det vil jeg begrunne slik:

 

1. Selvsagt er vi evangelisk-lutherske i klassisk forstand. Det er vŒr bakgrunn, og det er vŒrt kall. BŒde de gamle lover og det nye lovforslag fastholder denne basis.

 

2. Men som Veilederkollegiets leder Asle Dingstad sa i sitt historiske foredrag pŒ SKGs landsstevne i august fordrer vŒrt kall Œ skape et nytt kirkerettslig rom utenfor Den norske kirke. Dette f¿rer igjen til at vi mŒ ha ¿kumeniske kontakter. Til dem tar vi med vŒr bakgrunn, Skriften, og de lutherske bekjennelsesskriftene. Og bŒde Skriften og Bekjennelsen er faktisk ¿kumenisk! Jeg tror erfaringen sŒ langt f¿rer til at vŒre venner i andre kirker respekterer oss, som det vi er men ogsŒ at vi finner at vi har felles utfordringer, og ikke minst har mye mere felles enn vi kanskje har trodd. Vi gjenkjenner Jesu Kristi Hellige, Almenne og Apostoliske Kirke ogsŒ hos dem. Det som kan v¾re annerledes hos SKG i forhold til andre arbeidslag i DnK tror jeg kan v¾re kriseforstŒelsen og analysen av denne kirkens situasjon. Derfor er kirkesp¿rsmŒlet reist hos oss.

 

3. NŒr det gjelder Bispeembedet, sŒ skulle bare det usmakelige og politiske maktspill omkring bispevalg i Dnk, og hele situasjonen rundt bispekollegiets stillingtagen i bekjennelsessp¿rsmŒlene f¿re til at alle troende, lav-som h¿ykirkelige, sŒ det som et kall Œ sette bispeembedet i rett skikk. Til dette h¿rer ogsŒ at vi b¿r nyorientere oss ut fra Skriften selv om hva apostolisk sendelse og tilsyn egentlig er. Kanskje er det ogsŒ andre sider ved saken som ikke nok er pŒaktet. Jeg viser her til min kollega i RegionalrŒdet, sokneprest Otto Odland, som i Festskriftet til Odd Sverre Hove(1997) hadde en interessant artikkel om denne saken: Har Augustana et "luthersk" embetssyn? Han mener nemlig at nŒr vŒrt viktigste bekjennelsesskrift, artikkel 28 taler om det kirkelige embede, taler det om Bispeembedet.

 

4. Veilederkollegiet har gjort en stor innsats med Œ revidere SKG-liturgien, bŒde i sprŒk og innhold. Her er kommet flere alternativ, bedre formuleringer, den b¾rer lutherske anliggender videre og samtidig tror vi at den fremtrer slik at vŒre ¿kumeniske kontakter gjenkjenner sin tro i den. Sp¿rsmŒlet om nattverdteologien b¿r ellers nŒ v¾re avklart hos oss, idet vi tydelig avgrenser oss mot den middelalderske romerske messeofferteologi og den senere romerske "gjenfremstillingen" av Golgata. Ellers har igjen Asle Dingstad behandlet disse sp¿rsmŒl pŒ en glimrende mŒte i sitt foredrag: "Nattverden-offer eller gave?"

http://www.stellamaris.no/ad1.htm

 

 

SKG er Evangelisk-Katolsk.

 

OgsŒ mye diskutert har v¾rt ordet "katolsk". Diskusjonen har naturligvis ogsŒ blitt meget sterkere nŒr gode venner, medarbeidere og medlemmer har valgt Œ forlate oss til fordel for den romersk-katolske kirke.

 

SKG er ikke romersk-katolsk. Men samtidig mŒ vi med frimodighet og glede kunne vedkjenne oss ordet "katolsk". Det betyr jo ikke noe annet enn "almenn"! Og vi bekjenner i trosbekjennelsen hver s¿ndag at Kristi Kirke nettopp er almenn!

 

Her vil jeg vise dere til nylig avd¿de Biskop Bo Giertz' glimrende utlegning i sin bok "Kristi Kyrka"(1939, s.88-106), som vi forresten hŒper snart skal foreligge pŒ norsk.

http://www.stellamaris.no/bg1.htm

 

I mitt tiltredelsesforedrag i St.J¿rgen den 11.oktober i Œr lovet jeg dere ogsŒ Œ komme tilbake til denne saken.

 

Giertz viser til kirkefaren Cyrill av Jerusalems katekisme, som har denne definisjonen pΠat Kristi Kirke er katolsk:

 

1. Kirken er utbredt over hele jorden. Rastl¿st utvider hun sine grenser, drevet av Herrens befaling.(Matt.28,18-20) Kirkesak er misjonssak! Gud vil at alle mennesker skal bli frelst, og nŒ frem til Œ kjenne sannheten!(1.Tim. 2,4-7)

 

2. Kirken b¾rer hele den Sannhet som er n¿dvendig til frelse. (Joh.14,6) Den er "Guds hus,...den levende Guds menighet, sannhetens st¿tte og grunnvoll."(1.Tim.3,15) Den b¾rer mysteriet, Guds hemmelighet, "Kristus blant dere, hŒpet om herlighet" i sin midte, (Kol.1,24-29) og den har sannhetens nd, som gir oss del i "bredden, lengden, h¿yden og dybden."(Joh. 14,15-18; Ef.3,14-21)

 

3. Kirken er alle troendes mor. Hun overbygger alle forskjeller i skikker og kultur. Mennesker med forskjellig sprŒk, hudfarge og levekŒr forenes foran Kristi kors! Kirkens katolske vesen har forstŒelse og gaver for hver natur og hvert temperament. Ingen har monopol pŒ henne, verken de f¿lelsesladede, de kj¿lige, de estetiske eller de ekstatiske. Kirken er til Moder kŒret(LR 276), med rom og kj¾rlighet for alle Kristi venner. Hun rommer hele brudeskaren, som er sŒ stor at "ingen kunne telle den."(Joh. p. 7,9-17)

 

4. Kirken formidler Guds nŒde i Jesus Kristus, vŒr Herre og Frelser. Gud har bygget sin Kirke i en verden, der vi daglig, og pŒ alle punkt ser sporene av en vilje som har gjort oppr¿r mot Gud. Med full rett Œpenbarer derfor "Guds vredesdom (seg) fra himmelen over all ugudelighet og urett over mennesker som holder sannheten nede i urett."(Rom.1, 18, flg.)

 

NŒr Gud kaller til sin kirke(Kirke=ekklesia=de utkalte) er det derfor bare uverdige Han kaller: Rom.3,22 flg. Men pŒ toppen av kirketŒrnet lyser korset. Fremme pŒ alteret vitner et kors eller et krusifiks om at Guds nŒde baner seg vei til menneskehjertene til tross for vŒr synd og skyld, og lyser over alle botferdige hjerter. Det er ingen som har falt sŒ dypt at ikke Kristus kan nŒ dem. Det finnes ingen anfektelse som ikke kan finne ro i Frelserens armer. Ingen er i en situasjon hvor de ikke kan m¿te Guds forlatelse og fŒ ny frimodighet. Kirken har i sin favn det klassisk evangeliske budskapet om rettferdiggj¿relsen ved troen alene for Kristi skyld.

 

5. Kirken rommer ogsŒ de Hellige nŒdens midler, Ordet og Sakramentene. Ridderen, tiggermunken, eremitten og den kristne keiseren var alle i sin tid Kirkens s¿nner ved dŒpen og troen. Og i dag h¿rer bŒde akademikeren, arbeideren, voksne og barn med i det store katolske fellesskap, der vi fŒr stamme vŒrt "Abba, Far!", og stemme i med barnekŒrets nd, men ogsŒ la messeliturgiens vekslende ledd, b¿nn, lovsang og den hellige eukjaristien gripe oss, og ta hŒnd om vŒre liv.

 

Her er ogsŒ Den Hellige nds gaver, 1.Kor.12,7, til herliggj¿relse av Kristus, og oppbyggelse av menigheten.

 

6. Biskop Giertz tar ogsŒ med et siste punkt til forstŒelse av kirkens katolske vesen. Den favner Œrhundrene og alle tider, sier han, og peker pŒ rikdommen i Kirkens tradisjon, like fra urkirken, gjennom oldkirken, og til reformasjonen.  Den evangeliske innstilling til tradisjonen er at intet er n¿dvendig til salighet utenom det som kan belegges i selve Evangeliet. Skriften er tradisjonens herre. Men samtidig vil vi som kristne med takknemlighet ta imot troserfaringene fra dem som har forlatt dette liv og nŒ er hjemme hos Herren! Plassen tillater ikke mere gjengivelse av denne gedigne utleggelse. Jeg fŒr henvise til Giertz' bok, som ogsŒ understreker at uttrykket "evangelisk-katolsk" kan belegges hos reformatorene.

 

SKG Region Vest i 1999

 

Vi tar sikte pŒ SKG-messer 21.februar, 21.mars, 18.april og 5.juni i St.J¿rgen kirke.

 

Neste Œr blir det ogsŒ valg av nytt RegionalrŒd. Be for messer og samlinger, for gode kandidater, og et godt valg!

 

Mer informasjon i neste Veilederbrev.

 

Som veileder kan jeg fremdeles kontaktes via adressene over: Ved brev, telefon eller pr.e-post. Kontakten kan altsŒ dreie seg om alt du har pŒ hjertet nŒr det gjelder ditt kall og Den norske kirkes vei videre. Har du vansker med Œ leve ut dette kallet pŒ ditt sted og i din situasjon, ta kontakt i stedet for Œ brenne inne med tingene og gŒ lei. Aller mest trenger vi positivt Œ inspirere hverandre til Œ virkeliggj¿re kallet vŒrt bŒde som enkeltkristne, som menigheter og som Kirke i vŒr tid og i vŒr situasjon.

 

Jeg vil ogsŒ fors¿ke Œ komme litt rundt i regionen nŒr det byr seg en anledning. Om prestene er interessert, kan jeg f.eks. v¾re med pŒ gudstjenester. Jeg vil ogsŒ minne dere pŒ viktigheten av Œ gi til Guds Rike og SKG spesielt:

 

Bruk det lokale postgironr(for Region Vest): (É)!!

 

ÇIngen gave er for stor!È

 

Min s¾rlige hilsen til dere denne advents-og juletiden,

 

er med en salme fra  ÒSongbok for sundagsskule og uppbyggjingsm¿teÓ, ved Bernt St¿ylen, prest, som det stŒr pŒ titelbladet.(Utg. av S¿ndagsskoleforbundet, Kra. 1906.)

 

Presten Barstad, bl.a bŒde sokneprest og prost i Volda, har der en for mange kanskje ukjent salme, nr.195, med tema fra H¿ysangen. Og der har vi jo sterke adventstoner! (Melodien er enten ÒJeg vil meg Herren loveÓ, eller ÒHos Gud er idel glede.Ó)Salmen er skrevet som en vekselsang mellom Kristus og Brudi, og sistnevnte Œpner:

 

ÒEg er ein blom i Saron, Ei lilja rein og skj¾r.Ó

Kristus:

ÒEi lilja millom klunger Er du mi brud so kj¾r,

Bland d¿ttrom i all verdi Du stend forutan mein.

Du n¾rast er mitt hjarta, Min dyre augnestein.Ó

 

SΠfortsetter Brudi:

ÒEg kjenner deg paa r¿ysti, Ho hev so kj¾r ein klang.

No kjem du yver bergi, Eg kjenner vel din gang.

Som hjort og raa du hastar Aa koma til di brud.

No stend du attved d¿ri Alt i ditt brudgoms skrud.Ó

 

I det 6.verset sier Kristus:

ÒStatt upp, statt upp du kj¾re! Mi fagre, kom daa ut!

For vettren er alt liden Med kulde, sorg og sut.

Mi duva millom bergom I livd bak bergetind,

Lat meg ein song faa h¿yra, I tonar lett ditt sinn!Ó

 

I det siste verset f¿lger svaret til Brudi:

ÒMin kj¾re, du som vaktar Di hjord bland liljor hist,

Du er min brudgum eine, Og eg er din for visst.

Naar skuggarne dei kverver, Daa vil du skunda deg.

Som hjort og raa pŒ bergom  Du hasta vil til meg!Ó

 

(H¿ys..2,8-14)

 

ÒHans banner over meg er kj¾rlighet!Ó(H¿ys. 2,4b)

 

SŒ vil jeg ¿nske dere hver og en, med deres en god adventstid, og at vi alle kan vente som Hans Brud pŒ Hans komme, hver dag, i den kommende h¿ytid, og sŒ nŒr Han kommer i sin herlighet!

 

PΠgjensyn da, DEO VOLENTE, I 1999!

 

Beste hilsen

 

DERES TJENER I KRISTUS(+)

 

I ydmykhet

 

Fr.Svenn M.

 

VEGLEIARBREV NR 1 1999(190999)

 

Kj¾re br¿r og s¿stre i SKG Region Vest,

 

NŒde v¾re med dykk, og Fred, frŒ Gud vŒr Far, og Herren Jesus Kristus!

 

Innleiing

 

Eg skriv til dykk pŒ 17. s. e. pinse, ofta kalla "H¿stens PŒskedag". No skulle kvar s¿ndag vere ein pŒskedag. Og kvar s¿ndag, ja kvar dag skal vi fŒ leve i at Jesus lever!

 

Men i dag talar Guds Ord til oss s¾rskilt om Jesu siger over d¿den. Her ligg det bŒde tr¿yst og kall! Som GT-teksta seier i dag:

 

ÒHan vekkjer oss til liv etter to dagar, den tredje dagen reiser han oss opp, sŒ vi kan leva for hans Œsyn. Lat oss l¾ra Œ kjenna Herren, ja, jaga etter Œ kjenna ham!Ó(Hos.6,2-3)

 

Konsolidering i SKG

 

1. Det vart slik at sommaren gjekk f¿r eg pŒnytt fekk kome attende til dykk gjennom vegleiarbrev. Men eg vonar at de las helsinga eg hadde i Synodebladet nr. 1/99. Eg har elles venta sŒ lenge fordi eg visste at LandsrŒdsm¿tet i Oslo i august hadde oppe til diskusjon og avgjerd viktige vegval for SKG. Det galdt bŒde SKG sine lover, og dermed l¾regrunnlag. Det galdt liturgisp¿rsmŒlet, og det galdt pŒ det ¿kumeniske omrŒdet. Eg meiner det vart eit godt resultat pŒ alle felt, som bŒde tek vŒr lutherske arv og ein ny kyrkjeleg situasjon pŒ alvor. Det komande Synodebladet vil innehalde ein presentasjon av dei nye lovene, den nye liturgien, og den ¿kumeniske avtalen "Truserkl¾ringa" som SKG har inngŒtt med ei gamal-katolsk kyrkje i USA/Canada. Eg gler meg over Œ kunne tilrŒ for dykk Œ halde fram med dykkar viktige st¿tte og lojalitet til, og medlemskap i noko sŒ bra som SamrŒd pŒ Kirkens Grunn. SKG stŒr no fram med klŒrt vegval og klŒr visjon!

 

Kallet til teneste i SKG

 

2. Men f¿r eg kjem attende med meir utfyllande kommentarar, dette:

 

Alle har vi mange kallsoppgŒver, bŒde i ekteskap og einsleg stand, i familie,  arbeid og i skule, og i kyrkjelege samanhenger.

 

No vil eg gjerne minne om kallet vi har fŒtt som medlemer i SKG. Sj¿lv om vegleiarane i sin uttale i mai tok til orde for Œ innstille seg pŒ nye realitetar i tilh¿vet til Den norske kyrkja, vil vi framleis ta ansvar for Œ fornye nettopp denne kyrkja. Eg siterer dei nye lovene til SKG:

 

"1.2  Innen Den norske kirke vil SKG  bevare og tydeliggj¿re kirkens tro. "

 

Dette inneber at vi legg vinn pŒ Œ kjenne og vedkjenne denne kyrkja si tru og l¾re, bruke Ordet og dei heilage Sakramenta i samsvar med denne trua og l¾ra, og leve kyrkja sitt liv sŒ godt det kan late seg gjere.

 

Hald kviledagen heilag ved Œ ta del i den offentlege gudstenesta der det gŒr an, pŒ heimstaden din eller i n¾rleiken. Ta imot nattverdsakramentet der Herren "styrkjer oss og held oss oppe i ei sann tru til det evige liv." Nytt h¿vet til Œ samlast om Guds Ord der det elles vert forkynt rett og reint i kyrkje og bedehus. Hald husandakt og b¿n til Gud i heimen din.

 

Ver viljug til Œ gŒ inn i tillitsverv og kyrkjelydsarbeid der det framleis let seg gjere. Be for kyrkja sine rette hyrdar, for dei truande og for heile folket. Be slik det stŒr i den gamle kyrkjeb¿na:

 

Takk for at du har gjeve oss ein heim i di kyrkje pŒ jorda og sett oss eit evig mŒl hjŒ deg! Gjev kyrkja tenarar som bŒde l¾rer og lever rett, kall dei frafalne attende, sjŒ i nŒde til dei som stŒr Ordet ditt i mot og gjev dei omvending til livet!

 

3. Men for mange kan dette idealet verke vanskeleg slik situasjonen er pΠdeira heimstad eller i kyrkja som heilskap.

 

Difor har no SKG ein dobbel strategi. Eg siterer pŒnytt dei nye lovene til SKG:

 

1.1  SamrŒd pŒ Kirkens Grunn (SKG ) har til formŒl Œ opprettholde og opprette trosfellesskap slik at  medlemmene kan leve og tjene i Den hellige, almenne (katolske) og apostoliske kirke som vi bekjenner oss til i trosbekjennelsen.

 

3.8  - oppmuntre til Œ plante menigheter som vil s¿ke kommunion med andre kirker utfra troserkl¾ringen av 8.april 1999.

 

Der vi ikkje kan verkeleggjere vŒrt kristne kall pŒ grunn av situasjonen i kyrkja, b¿r vi nettopp "samrŒ" oss og pr¿ve Œ hjelpe kvarandre. Det er ikkje minst nŒr rammene for eit rett kristent liv og kyrkjelydsliv sviktar, at vi mŒ kjenne eit personleg ansvar for Œ halde oppe truskap og orden i vŒrt eige andelege liv. Og sŒ har vi og ansvar for medkristne. At dei med oss mŒ fŒ halde ut pŒ vegen, og nŒ mŒlet som Herren har sett opp for oss i Himmelen. Vi mŒ heller ikkje underslŒ det ansvaret vi faktisk har for dei som ikkje trur. Ei rett kristen utfordring kan bare kome frŒ ei rett kyrkje! Alt dette krev gode og rette kyrkjelege rammer rundt oss.

 

SKG-Luthersk og ¿kumenisk

 

Med dei nye lovene til SKG som vart vedtekne pŒ LandsrŒdsm¿tet i august, vert SKG fastlagd som ei luthersk-¿kumenisk orientert r¿rsle, noko som eg trur svarer godt til dei krav den kyrkjelege situasjonen her heime, men —g internasjonalt set til oss.

 

VŒrt lutherske l¾regrunnlag stŒr fast. Ut frŒ dette finn vi vegen vidare heim til himmelen saman med andre gamaltruande med ein annan bakgrunn, men som —g ¿nskjer Œ halde seg til det som Herren og apostlene har overgjeve oss.

 

SKG-Liturgi av 1999

 

Eg vonar at vi no kan vere ferdige med pŒstandene om"messeoffer" i SKG sin liturgi. Det har ikkje vore noko ¿nskje for SKG korkje Œ l¾re eller Œ praktisere noko messeoffer. Vi vedkjenner oss korkje til middelaldersk romersk-katolsk teologi med ein "kontinuerleg gjentaking" eller noko meir moderne av same sorten som ein "fornying av sonofferet" som Kristus ein gong for alle gjorde pŒ krossen. Men vi ¿nskjer sj¿lvsagt ein nattverdliturgi med meir bibelsk fylde.

 

Lat det vere klŒrt at vi held fast pŒ nattverdssakramentet etter Katekismen og Augustana. Vi vedkjenner oss likevel gjerne "Jesu dyre minne"(NoS 635), og priser gjerne Herren for at vi fŒr overgje Han "livets s¿nderbrutte deler"(NoS 650, v.1)ved altarbordet. Vi er "eit br¿d og ein lekam", 1.Kor.10,17, samstundes som vi har "en broder ved Guds side, som vet om min sak og ber for meg," NoS 335, Hebr. 7,25. Korleis skj¿nar vi ikkje. Men dette er bŒde bibelsk og luthersk arv!

 

SKG sitt ¿kumeniske arbeid

 

a. F¿rst siterer eg Vegleiarane si mai-frŒsegn(080599):

 

"Slik situasjonen nŒ er blitt, vil vi rŒde vŒre medlemmer til et oppbrudd

fra Den norske kirke. NŒr og hvordan dette oppbrudd skal finne sted, vil

mŒtte avspeile den enkeltes livssituasjon, men det er under alle

omstendigheter n¿dvendig at vi nŒ tar ansvar for vŒr egen fremtid.

 

Kampen om Den norske kirke som apostolisk kirke er tapt. Ingen kan late

som om Den norske kirke ikke er splittet.  Verken flertalls- eller

mindretallsbiskopene vil i handling forplikte hele kirken pΠet felles

l¾regrunnlag. I stedet for en l¾rende kirke som med Skriftens ord skal

fremstŒ som Òsannhetens st¿tte og grunnvollÓ (1 Tim 3,15), overlates den

enkelte til Œ finne sannheten i grunnleggende trossp¿rsmŒl pŒ egen hŒnd.

 

Det var ikke en slik privatreligi¿sitet Herren la til grunn da han lovet

Peter at d¿dsrikets porter ikke skulle fŒ makt over den klippe han

bygger sin menighet pŒ. (Matteus 16,18)"

 

http://www.stellamaris.no/veivalg.htm

 

Vegleiarane i SKG vil peike pŒ at den kristne trua og det kristne livet treng ei rett kyrkje for Œ vekkjast og styrkast: Òen l¾rende kirke som med Skriftens ord skal fremstŒ som Òsannhetens st¿tte og grunnvollÓ (1 Tim 3,15)Ó

 

Eg mŒ f¿rst seie at kanskje kan Herren ha heilt nye l¿ysingar som vi ikkje har tenkt pŒ i dag, om Han dŒ ikkje kjem i sin herligdom, og snur om pŒ alle vŒre problemstillingar pŒ den mŒten.

 

Men sŒ langt vi ser det i dag. krev kyrkjesp¿rsmŒlet eit ¿kumenisk arbeid, og l¿ysingar pŒ ¿kumenisk grunn.

 

Eg vil oppmode til at du les heile foredraget til

 

Vegleiarane sin preses, Asle Dingstad, frŒ SKGs Landsstevne pŒ Bygd¿y i fjor, med Luthers 7 kjennetegn pŒ kirken(1539) som bakteppe. Det er lagt ut pŒ internett:

http://www.stellamaris.no/ad2.htm

 

Her tala Dingstad om bŒde

 

* Nye kyrkjelydsfellesskap utanfor folkekyrkja i kommunion med ¿kumeniske samarbeidspartnarar, og framleis

 

* Ein fri synode innanfor folkekyrkja. SKG skal v¾re en "sluse" mellom det gamle og det nye. Modellen er ikke konvertering, men konvergering.

 

b. NŒr det sŒ gjeld praktiske grep, har vi sj¿lvsagt ikkje gl¿ymt dei pŒ luthersk mark, som vŒre vener i Sverige(Svenska Kyrkans Fria Synod) og Danmark(Kirkens Vej). Det s¾rs gode samarbeidet med dei held fram. Vi har —g gode relasjoner med Westminster-synoden, der —g dei anglikanske gamaltruande er med. "Bremen"-samarbeidet er eit noko vidare samtaleforum der vedkjenningstru grupper i Tyskland med prof.dr.theol/biskop Peter Beyerhaus som leiar deltek. Her reknar vi og med at andre lutherske grupper i Tyskland og Baltikum vil kome med.

 

c. Men i tillegg til dette har vi no forhandla fram ein ¿kumenisk avtale med ei lita gamaltruande kyrkje i USA/Canada tidlegare i Œr(PNCC/CNCC (Polish)(Canadian)Polish National Catholic Church) som har gamalkatolsk bakgrunn. Denne avtalen mŒ ikkje forvekslast med ei ny vedkjenning, men gjev h¿ve for gamaltruande lutheranarar til Œ leve som kristne i ei ny kyrkjeleg realitet.

 

SŒ langt eg har registrert, er PNCC sin strategi i m¿te med oss ikkje som Den romersk-katolske kyrkja andsynes konvertittar, at vi skal kome som einskild-kristne, for sŒ Œ m¿te "heile Kristi fylde" hos dei, med det dette inneber av teologi, kulturskifte og personlege konsekvensar.

 

Ein av dei leiande biskopane i PNCC, Biskopen av Buffalo/Pittsburgh Bisped¿me Taddeus Peplowski, seier at han har ein visjon av ein konf¿derasjon av katolske(gamaltruande) kristne i heile verda, og ein visjon av eit internasjonalt bispem¿te av katolske (gamaltruande) biskopar i heile verda.

 

Deira Prime Bishop, John Swantek, erkjente under samtalane som SKGs Internasjonale komitŽ hadde med PNCC-delegasjonen i vŒr i Lancaster, NY, at vi var "Catholic Lutherans".

 

PNCC ser pΠoss som norske katolske(gamaltruande) kristne som har sin bakgrunn, kultur og teologi. Men dei har "gjenkjent" katolsk(gamaltruande)kristentru og kristent liv hjΠoss.

 

PNCC kallar seg ei "austleg"(dvs.ortodoks) kyrkje med vestleg "order"(dvs. liturgi og kyrkjerett)

 

d. Som vegleiar vurderer eg det slik at det er ein ny type ¿kumenikk vi her m¿ter som vi i alle h¿ve ikkje er vane med hjŒ oss.

 

Eg vil fors¿ke Œ nytte 5 modellar for Œ forklare:

 

-For det f¿rste vil eg seie at denne ¿kumenikken ikkje tilsvarar mŒten Rom driv ¿kumenikk pŒ, heller ikkje slik som VerdskyrkjerŒdet eller det Lutherske Verdensforbund. gjer det

 

-For det andre mŒ sj¿lvsagt nemnast Biskop Bo Giertz sin "evangeliske katolisitet" sjŒ forrige Vegleiarbrev, 2/98.

 

-For det tredje seier eg at ein mogleg parallell til det SKG her gjer, kan kanskje vere den lutherske reformatoren Filip MŽlanchton sine lite kjente sonderingar med den gresk-ortodokse kyrkja i samband med reformasjonsverket.(Desse f¿rte likevel ikkje til noko samarbeid mellom lutheranarane og dei ortodokse.) Eit liknande grunnlag i Norge har den ¿kumeniske Peterstiftelsen i Son, leia av Joachim GrŸn.

 

-For det fjerde vil eg tru at allianse¿kumenikk kan vere eit ord som dekkjer eit stykke pŒ veg HjŒ oss kjenner vi denne t.d. frŒ LausannekomitŽen, Student-og Skulelaget, Bibelleseringen og Kristeleg Kringkastingslag. Denne samanlikninga gjev likevel ikkje heile svaret.

 

-For det femte vil eg difor legge til omgrepet"karismatisk ¿kumenikk" i eigentleg forstand. Her kan i noko vere ein analogi til Aril Edvardsen si verksemd internasjonalt og i Sarons Dal, og til Kristkyrkja, gjerne —g pŒ sin mŒte til nyorienteringa som dei svenske pinsevenene Peter Halldorf og Magnus Malm no gjer til oldkyrkja og ortodoksien, men skilnaden til alle desse er likevel klŒr t.d. ndg. synet pŒ embete og gudsteneste. Den h¿gkyrkjelege karismatikken som vi vart m¿tte med under Arbeidsdagane i vŒr, dŒ vi vart vitja av gen.sekr. i NAMS, Fr.Jon Shuler, liknar og noko pŒ "karismatisk ¿kumenikk" .

 

Nye realitetar og Region Vest

 

Eg reknar med at for SKG sin Oslo-kyrkjelyd i Adamstuen kapell vil ein ny kyrkjeleg realitet snart innebere overgang til ei ny kyrkje, Den nordisk-katolske kyrkja, NKK. Eg ¿nskjer dei Guds signing i det spanande spranget over i noko nytt. Mitt standpunkt som Vegleiar for Region Vest er at det er god sjelesorg Œ forstŒ dei som er sŒ frusterte over situasjonen i folkekyrkja at dei ikkje kan leve med han Œ knytte seg til den nye kyrkja. Mi vurdering av situasjonen hos oss f¿rer nok likevel f¿rst og framst til konsolidering av SKG Region Vest som ein del av ein fri synode innanfor folkekyrkja, og til Œ stille meg som Vegleiar til rŒdvelde i hjelp og tr¿yst. Det fins utruleg mykje sorg i situasjonen hos mange. Vi vil likevel ha n¾re relasjonar med den nye kyrkja, og ha gode relasjonar med vŒre amerikanske og kanadiske vener. Eg meiner verkeleg at det ligg utruleg spanande perspektiv i "NCC-kanalen".

 

Informasjon

 

Eg ser det slik at det i situasjonen er s¾rs stor trong for informasjon. Denne sendinga vonar eg skulle kunne gje mange svar.

 

Som vegleiar har eg alt eit informasjonsnett pr. e-post. Gje melding om du vil vere med i dette.

 

Med det f¿rste sender eg ut pŒ mail:

 

Rapport frΠVegleiar SKG Region Vest 1998/99

SKGs nye lover

SKG-Liturgi av 1999.

SKG-Liturgien til bruk i Oslo.

Troserkl¾ringen av 8.april 1999

Semesterprogram SKG Region Vest Hausten 1999

Sp¿rsmŒl om Gjevarteneste regionalt

Vegleiar Roald Flemestad sitt svar i debatt omkring SKG i sumar

 

Seinare i haust:

 

Dette Vegleiarbrevet

 

Sjekk —g desse internettoppslaga:

 

Polish National Catholic Church:(Gamal-katolsk, amerikansk/kanadisk)
http://www.pncc.org

 

 

Forward in Faith America:(Anglikansk, amerikansk)

http://www.fifna.org/

 

Forward in Faith:(Anglikansk, engelsk)

 

http://www.forwardinfaith.com/

 

Trueshare:(Anglikansk, engelsk)

 

http://www.trushare.com/

 

SKG:

(UtgŒtt 2011)

 

Scta.Sunnivae Studenthjem:

 

http://sunniva-studenthjem.no/

 

 

FBB:

http://www.fbb.nu

 

 

Kirkelig Fornyelse i Sverige:

 

http://www.kyrkligfornyelse.org

 

Slutning

 

Medlemslistene syner at vi er framleis mange som soknar til Region Vest i SKG. Lat oss gi oss til kjenne ved brev, kontakt, og ved Œ m¿tast pŒ SKG sine samlingar eller ved andre h¿ve. Alle som er med i SKG b¿r, sŒ langt det er rŒd, ikkje vente pŒ dei andre, men sj¿lv rette ut ei hand til fellesskap og vitnemŒl. Ta difor kontakt med andre og oppmod dei til medlemskap. SŒ lenge det ikkje er oppretta eigen Region i Stavanger, vil det vere naturleg at evt. SKG-medlemer der kan knytast til Region Vest, Bj¿rgvin.

 

Vi vil gje kvarandre eit sterkt pŒlegg om Œ samlast i Bergen til dei regionale SKG-samlingane i haust.

 

S¾rskilt til prestane: M¿t gjerne i skrud under Messa i St.J¿rgens kyrkje 10.oktober der Vegleiarane sin preses, Asle Dingstad, vil preike og Vegleiar Region Vest vil gjere tenesta for altaret.

 

Til alle: SjΠsemesterprogrammet som ligg ved!

 

SjŒ elles annan informasjon som ligg ved, om gjevarteneste og ikkje minst valet pŒ nytt RegionalrŒd for perioden 2000-02. Gjer vel Œ be om at dei rette mŒ bli valt!

 

Til sist fŒr eg minne dykk om kor viktig det er Œ gje til Guds Rike og SKG spesielt. Det er mange som vender seg til kvar einskild av oss med b¿n om st¿tte. Eg vonar likevel at eg i dette Vegleiarbrevet har vist at SKG ber pŒ ein stor visjon, som er vel verd vŒr innsats i b¿n, arbeid og pengar. Avtalegiro hjelper oss til Œ ordne gjevartenesta slik Bibelen kallar oss til, og Gud signer den som gjev!

 

"Lat oss minnast Herren Jesu ord: "Det er s¾lare Œ gje enn Œ fŒ."(Apg.20,35)

 

Nytt deg av det lokale postgironr(for SKG Region Vest): (É)!!

 

ÒIngen gave er for stor!Ó

 

17.s.e.pinse, den 19. sept 1999

Dykkar i Kristus Jesus!

 

Fr.Svenn(+)

Vegleiar.

 

 

VEILEDERBREV NR 1 2000(220500)

 

Kj¾re br¿dre og s¿stre i SKG Region Vest,

 

NŒde v¾re med dere og fred fra Gud vŒr Far og Herren Jesus Kristus!

 

Innledning

 

Den velkjente apostoliske hilsen uttrykker det fellesskap(kommunion) den Hellige Kristne Kirken har til Faderen ved S¿nnen i Den Hellige nd. Og som vi troende har med hverandre.

 

Denne vinteren har jeg v¾rt en god del syk, men kjenner meg nŒ n¾rmest restituert. Derfor kommer ogsŒ dette Veilederbrevet senere enn jeg hadde tenkt. Takk for forb¿nn.

 

Jeg regner med at dere alle jevnlig mottar Synodebladet fra SKG sentralt med de siste nyheter og informasjoner.

 

Ta ellers gjerne kontakt med meg pr. telefon eller post – ogsŒ epost -  om det er noe dere ¿nsker Œ ta opp eller kommentere bŒde med hensyn til SKG og den aktuelle kirkelige situasjon hos oss.

 

Godt om vi ogsŒ kan huske pŒ hverandre i b¿nn. La oss forbli et b¿nnens fellesskap!

 

Han la i min munn en ny sang

 

Jeg skriver til dere pŒ 4.s.e. pŒske, eller ÓCantateÓ. Dagen henter sitt navn fra Salme 98: ÓSyng en ny sang for Herren, for Han har gjort under.Ó(Sal.98,1) Og Guds under er stort! Jesus lever! Jesus Kristus kaller oss i dagens prekentekst(Joh.15,9-17) til Œ komme til Ham pŒ nytt, og bli hos Ham. MŒ det skje hos den enkelte av oss.

 

I dag fikk jeg holde en ny radiogudstjeneste over NRK P1. Jeg er takknemlig for disse mulighetene til Œ nŒ kanskje opp mot 400 000 mennesker i det langstrakte landet vŒrt med Evangeliet. Gledelig er det at vi er to SKG-ledere i denne tjenesten i Œr, ogsŒ AU-leder Fr.Ottar i Spjelkavik er engasjert til 4 gudstjenester pŒ Norgeskanalen i 2000.

 

Ved begynnelsen av prekenen i Fjell kirke i dag ba jeg fra Salme 40.

 

Dette er samtidig min hilsen til dere:

 

ÓJeg ventet og hŒpet pŒ Herren,

Han b¿yde seg til meg

Og h¿rte mitt rop.

Han drog meg opp av fordervelsens grav,

...

Han satte mine f¿tter pŒ fjell

Og lot meg gΠmed faste skritt.

Han la i min munn en ny sang,

En lovsang for vŒr Gud.

Mange skal se det og frykte

Og sette sin lit til Herren.Ó

(Sal.40,2-4)

 

Nytt fra SKG Region Vest

 

RegionalrŒdsvalg

 

ble avholdt i november 1999, rŒdet konstituert i januar i Œr og SKG RR Region Vest  2000-2001 ser slik ut:

 

Formann: Sokneprest Otto Odland.

Nestformann:Sokneprest Stein Eirik Foss.

Sekret¾r: Amanuensis UiB, Ingrid Gjertsen.

Sokneprest Tommy Erdal.

Vara: S¿lvi Heggem Lundin.

2.Vara: Sokneprest Knut Fr.S¿rheim.

 

SKGs gudstjenesteliv-Regelmessig messefeiring etablert pΠnytt i Bergen.

 

Vi har forel¿pig avsluttet vŒr bruk av St.J¿rgens kirke i Kong Oscarsgate. Dette skyldes i det vesentlige vŒr anstrengte ¿konomi.

 

Semesterprogrammet for denne vŒren har allerede fortalt dere at vi nŒ feirer regelmessige SKG-Messer i Johanneskirken hver 1.s¿ndag i mŒneden kl.1900. Etterf¿lgende kirkekaffe i presteboligen, Welhavens gt.66. Veileder er jevnlig tilstede, sammen med menighetens sokneprest og andre SKG-prester i omegnen.

 

I Mariakirken er der Vesper med Hverdagsmesse etter en forenklet SKG-liturgi hver fredag kl.1900.

 

I tillegg har Johanneskirken hverdagsmesse tirsdager 2. hver uke kl. 18.30.  Kl.20.00 er der sŒ etterf¿lgende Husfellesskap.

 

Begge disse ordninger er kommet i stand grunnet im¿tekommenhet fra den lokale sokneprest, og stor innsatsvilje fra RegionalrŒdet og andre hjelpere. Jeg er alle medarbeidere stor takk skyldig.

 

Jeg minner ogsΠom messene pΠStae. Sunnivae Studenthjem, Erik Pontoppidans gt.8. Kontakt forstander Helge Unneland, for mer informasjon.

 

Jeg oppmuntrer alle prester som vil h¿re sammen med oss, Œ v¾re tilstede, komme skrudet, og ta del pŒ messene. Vi har ogsŒ fors¿kt Œ bygge ut lese-og sangtjenesten ved disse messene, slik at disse viktige feltene mest mulig kan gli av seg selv.

 

Jeg oppfordrer ogsŒ alle medlemmer til Œ slutte opp. Som intet annet er det messen som gir oss basisen for vŒre liv og vŒr "daglige gudstjeneste."

 

Det er vŒrt mŒl ogsŒ Œ komme i gang med regelmessig gudstjenestefeiring i Nordfjord, Indre Sogn, og Sunnhordland.

 

En bŒde regional og sentral utfordring: Givertjeneste helt n¿dvendig

 

Det er sikkert ikke noen hemmelighet at SKG arbeider meget tungt pŒ det ¿konomiske omrŒdet, for tiden med underskudd. Derfor er det fra sentralt hold sendt ut foresp¿rsel om faste givere blant medlemmene. Jeg legger som Veileder inn over dere det ansvar dere har for Œ b¾re SKG ikke bare i b¿nn, men ogsŒ i praktisk gjerning. Alle faste bidrag er kj¾rkomne, ogsŒ de smŒ. Faste bidrag gj¿r at Œrsbudsjettene kan utarbeides pŒ et bedre grunnlag. Det som er viktig for vŒr tro, mŒ ogsŒ prioriteres konkret i det daglige.

 

For tegning av fast givertjeneste ta kontakt med SKGs sekretariat: Hermansen, Hovland, 1640 RŒde, epost: bojo@of.telia.no

 

Benytt deg av det sentrale gironr. for SKG sentralt: (É)!!

 

Benytt deg ogsŒ av det lokale gironr for SKG Region Vest: (É)!!

 

SKG-konfirmasjonsplan

 

Veilederne har vedtatt en rammeplan for konfirmasjonsundervisning, utarbeidet av Ottar Myrseth. Den har godt innhold, er enkel i struktur, og er en trygg basis for alle unge som vil la seg konfirmere i vŒre sammenhenger. Ta kontakt med Veileder for mer informasjon!

http://www.stellamaris.no/skgkonf.htm

 

SKG-Nye liturgier

 

SKG-liturgier for dŒp og brudevielse er pŒ gang. Et par mindre endringer i H¿ymesseliturgien er vedtatt. Veileder har tatt inn Br¿dbrytelsesdialogen fra SKG Oslo i den liturgien vi benytter her vest.

http://www.stellamaris.no/ad1.htm

 

Nytt om Troserkl¾ringen(Statement of Faith)

 

Et par trykkfeil er luket ut i forhold til det opprinnelige utkast.

Sitatet i Troserkl¾ringen  fra Utrechterkl¾ringen, 6 har Veilederne gitt en ny oversettelse som lyder:

"Med tanke pŒ at den hellige eukaristi alltid har v¾rt det sanne sentrum i katolsk tilbedelse, anser vi det som vŒr plikt Œ erkl¾re at vi med full troskap fastholder den gamle katolske l¾re vedr¿rende alterets sakrament. Vi tror at vi mottar vŒr frelser Jesu Kristi legeme og blod under br¿dets og vinens skikkelse. Nattverdfeiringen i kirken er hverken en kontinuerlig gjentakelse eller en fornyelse av det soningsoffer som Kristus Žn gang for alle gjorde pŒ korset, men den eukaristiske feiringens offerkarakter bestŒr i at den  er en vedvarende ihukommelse av det (offer som ble gitt pŒ korset), og den handling ved hvilken pŒ jorden gj¿res virkelig  n¾rv¾rende det ene offer som Kristus fremb¾rer i himmelen, if¿lge Hebreerbrevet 9:11f, til frelse for den forl¿ste menneskehet, idet han trer frem for oss i Guds n¾rv¾r (Heb 9:24). Dette er egenarten i den hellige eukaristi i forhold til Kristi offer; samtidig  er den ogsŒ et hellig offermŒltid hvorigjennom de troende som mottar Kristi legeme og blod, har fellesskap med hverandre (1 Kor 10:17)."

http://www.stellamaris.no/statement.htm

http://www.stellamaris.no/utr.htm

 

Den nordisk katolske kirke.

 

Veilederne har uttalt om det nye kirkesamfunnet at det er viktig at geistligheten fŒr hŒnd om l¾re- og kirketuktssp¿rsmŒl.  Vi mŒ unngŒ bŒde legmannsvelde og klerikalisme.  Kirkesamfunnet b¿r ha en synodal struktur med tre-kammersystem. Veilederne kan bare forberede den kirkerett det er behov for.  Det er det nye kirkesamfunnet selv som mŒ vedta den. Oslomenigheten b¿r inkorporere andre fra SKG (gjerne Asle Dingstad) i arbeidet med Œ skape en kirkerett.

 

Det nye kirkesamfunns nattverdbord er Œpent for alle medlemmer av SKG.  Medlemmer av det nye kirkesamfunn kan i visse tilfeller gŒ til alters hos andre. Prestene i det nye kirkesamfunn kan ikke concelebrere med ikke reordinerte.

 

Veilederne er  orientert om konstituerende m¿te for den f¿rste gammelkatolske menigheten i Oslo 25.april, om registrering av Den Nordisk Katolske Kirke i KUF 10.mai, og om vedtekter for samme. Biskop Thaddeus Peplovski bes¿ker Oslo i august i forbindelse med SKGs landsrŒdsm¿te. Det er da ventet flere presteordinasjoner og krismeringer av lekfolk.

 

Utsendelser over Veiledernettverket

 

Flere omstendigheter gjorde at den bebudede utsendelse over Veiledernettverket sist h¿st ikke ble noe av. Istedet varsler jeg en ny slik utsendelse f¿r sommeren pŒ mail:

 

Dette Veilederbrevet

Veilederuttalelsen etter Tunsberg-saken: Troens Lydighet

SKG-Liturgi av 1999 med et par mindre endringer.

Troserkl¾ringen av 8.april 1999 i revidert form

Veileder Roald Flemestads artikkel: Apostolisk Kirke

Preses Asle Dingstads artikkel: Tunsbergsaken-Momenter til uttalelse

 

Slutning

 

Mange av oss m¿tes i disse dager til Arbeidsdager i Mariakirken/Mariakirkens Menighetshus i Bergen. Det er alltid hyggelig og trosstyrkende Œ treffes.

 

Jeg vil derfor minne dere om de regionale SKG-samlingene som er planlagt i h¿st. Semesterprogram f¿lger.

 

Ha en velsignet sommer med rekreasjon til kropp og sjel!

 

4.s.e.pŒske, den 21. mai 2000

Deres i Kristus Jesus!

 

Fr.Svenn(+)

Veileder.

 

VEILEDERHILSEN TIL SYNODEBLADET, 2000

 

Kj¾re br¿dre og s¿stre i SKG!

 

F¿rst vil jeg fŒ hilse hver enkelt av dere med den Apostoliske hilsen:

 

NŒde v¾re med dere, og Fred, fra Gud vŒr Far, og Herren Jesus Kristus!

 

Jeg sender mine hjerteligste hilsener til hver enkelt pŒ det sted og i det kall du stŒr!

 

Jeg mŒ fŒ vende meg til dere med ¿nske om forb¿nn. PŒ mange mŒter har det v¾rt en sv¾rt meningsfylt oppgave Œ bli kalt, og fŒ gŒ inn i tjenesten som Veileder. Men den Œndelige utfordringen og striden i det kallet jeg er gŒtt inn i, og som jeg tror venter er ikke til Œ ta feil av. Dette gjelder ogsŒ SKGs kall. Derfor mŒ vi, slik jeg sa til de av dere som var pŒ Landsstevnet pŒ Bygd¿y i fjor: Ned pŒ kne!

 

Jeg merker tydelig at den onde fors¿ker seg mere enn noensinne. Her vil jeg selv leve i  og overgi dere til Ordet:  "V¾r n¿kterne og vŒk! Deres motstander djevelen gŒr omkring som en br¿lende l¿ve for Œ finne noen Œ sluke. StŒ ham imot, faste i troen! Dere vet jo at deres br¿dre rundt om i verden mŒ gjennomgŒ de samme lidelser. En kort stund mŒ dere nok lide; men all nŒdes Gud, som ved Kristus har kalt dere til sin evige herlighet, han skal utruste dere, gi dere kraft og styrke og stille dere pŒ fast grunn. Makten er hans i evighet. Amen."(1.Pet. 5, 8-11)

 

Jeg vil ogsŒ gjerne fŒ dele med dere noen linjer fra prekenen jeg holdt i hovedkirken hjemme pŒ Skj¾rtorsdag i Œr over Joh.6,52-65.

 

Jeg kom da inn pŒ hovedstykkene i nattverdsakramentet etter Den Lille Katekismen. Det f¿rste av disse stiller som kjent sp¿rsmŒlet:

Hva er nattverden?

 

Og svaret som gis er dette:

 

Det er vŒr Herre Jesus Kristi sanne legeme og blod under br¿det og vinen, innstiftet av Kristus selv for oss kristne for at vi skal ete og drikke det.

 

Hve betyr dette?

 

Jo, rett og slett at Jesus tar usyret br¿d, og knytter sitt Ord til det. ÇDette er mitt legemeÈ, sier Han. Dette ER, det inneb¾rer det som det sier: Br¿det som Jesus knytter sitt Ord til, det er, det blir b¾rer av Hans legeme.

 

Men ikke bare dette. Nattverden er ogsŒ at Jesus tar kalken med vin og knytter ved sitt Ord sitt blod til den. "Dette ER mitt blod." ER altsŒ. Ikke symbolsk. Men realistisk, virkelig, bokstavelig talt! Ofte kaller vi dette for realpresensen. Vinkalken inneholder altsŒ Jesu Blod som ble ut¿st for mange pŒ korset.

 

Ved Jesu innstiftelsesord oppstŒr en hemmelighetsfull forbindelse mellom Han selv pŒ Skj¾rtorsdag, Hans verk pŒ Golgata og br¿det og vinen her pŒ alteret. Jesu offerlegeme som sonet all verdens synder b¾res ut i br¿det, og Jesu offerblod som dekker vŒre synder overfor Guds vrede over synden b¾res ut i kalken. ÇDen nye pakt i mitt blodÈ, sier Jesus ogsŒ i innstiftelsesordene.

 

Hvem kan forstŒ at Han kommer til oss i usyret br¿d og vin av druer, og at Han er sant og virkelig tilstede i, med, og under disse elementene? Dette er Hans eget mysterium. Men ogsŒ Hans sanne l¿fte. Vi kan ikke forstŒ det, men kan fŒ tro det, klynge oss til det. Fordi Guds Ord sier det!

 

ÇOm vŒre ¿yne ble Œpnet ved alterringen, slik at vi kunne se det usynlige, skulle vi se Herren selv stŒ ved alteret, gjennomstrŒlt av Himmelsk klarhet, like virkelig som noen av oss, og likevel fylt av en Herlighet som ingen av oss eier, akkurat slik Han viste seg for disiplene etter oppstandelsen. Vi skulle se Herren l¿fte hendene og velsigne br¿det og kalken, slik som Han gjorde den natten han innstiftet nattverden. Vi skulle se Ham gŒ langs alterringen og selv rekke oss sine gaver, og vi skulle fŒ se hvordan gavene, det hvite br¿det i hans hŒnd og den r¿de vinen i kalken begynte Œ strŒle av samme himmelske klarhet, og formidler samme overjordiske liv som var i Ham selv.È(Bo Giertz, Grunden, 1942)

 

Deres Svenn Martinsen(+)

Veileder Region Vest

 

 

VEILEDERBREV  1 2001(230101)

VEILEDER FRATRER EMBETET

 

Fremlagt i RegionalrŒdsm¿te SKG RV tirsdag 23.januar.

 

Med dette meddeler jeg at jeg fratrer embetet som Veileder for SKG Region Vest i forbindelse med LandsrŒdsm¿tet l¿rdag 11.august 2001. Jeg tar ansvar for alle embetsplikter frem til og med denne dato.

 

Grunnen til at jeg har blitt rolig for Πta dette skritt er i hovedsak:

 

1. Som kjent er, har jeg sammen med gode medarbeidere arbeidet i mange Œr for Œ reise en kommersiell, internasjonal radiostasjon pŒ kristen grunnÉProsessen har v¾rt meningsfylt og lystbetont, men ogsŒ meget krevende. Uansett hvorledes utfallet blir, mŒ jeg ta grep for Œ redusere arbeidsinnsatsen. Lykkes vi, gŒr jeg til radioen, lykkes vi ikke, mŒ fremdeles Ólevebr¿detÓ ha prioritet. Det har ogsŒ lagt seg slik til rette at aktiviteten for FBB kan reduseres betraktelig. For jeg kan ikke i lengden ha 200%++ stilling.

2. Jeg stŒr som klassisk(evangelisk-katolsk) lutheraner med en Œpen, ¿kumenisk holdning pŒ alle vedtak SKG sentralt og Veilederkollegiet har gjort fra begynnelsen av, og vil fullt og helt vedkjenne meg hele prosessen helt fra ÓsynodeÓsp¿rsmŒlet ble satt pŒ bekjennelsesbevegelsens agenda pŒ 80-tallet, gjennom Uranienborgsm¿tet 1990, og stiftelsesm¿tet i Bergen h¿sten 1991. Sammen med AU i Kontaktnettet tok jeg initiativet til Œ stifte Region Vest i desember samme Œr. Jeg har valgt Œ holde pŒ medlemsskapet gjennom den s¿rgerlige ÓsplittelsenÓ i 1996, og da jeg fikk kall til Œ la meg nominere som Veileder i vakansen etter Arnfinns konversjon, opplevde jeg det som Guds tale til meg. Men det var en ikke mindre krevende situasjon Œ gŒ inn i, og min oppgave som Veileder har jeg etter fattig evne fors¿kt Œ utf¿re som ÓsamlendeÓ gjenoppbygger. Her sier jeg ingen ting om trengslene vi m¿ter i Dnk. Derfor har det blitt liten anledning til den ekspansjon jeg og sikkert andre kunne ha ¿nsket for Regionen.

Jeg er meget takknemlig for de senere Œrs usedvanlig hyggelige og l¾rerike Œr sammen med LS og VLK, og i internasjonale sammenhenger. Jeg kommer til Œ v¾re medlem av SKG sŒ lenge vi mener det er rett at SamrŒdet skal bestŒ, og hŒper etter hvert-igjen etter fattig evne Œ kunne gj¿re annet slags arbeid for SamrŒdet. Men det mŒ ogsŒ sies at den kurs SKG sentralt har valgt, har m¿tt motsigelser, ikke minst ganske sŒ massivt i vŒr Region. Hos oss vil det ikke v¾re noe flertall for en NKK-menighet utgŒtt fra SKG.  SŒ langt jeg har registrert, har min lille innsats som Veileder likevel hatt en samlende funksjon og hatt bŒde medlemmene lokalt og det sentrale SKG/NKKs tillit. Paradokset er at med min profilering Ói midtenÓ kommer jeg som Veileder i klemme. Og jeg tror en vil fŒ en mer dynamisk drift regionalt med en ny Veileder som mer representerer den tradisjonelle ÓKFÓ linjen.

3. Etter lovene(aktuelle paragrafer vedlagt) skal nŒ RegionalrŒdet nominere tre prester som kandidater til Œ f¿re Veiledertjenesten videre.

4. Jeg gŒr ut fra at RR/LS er interessert i Œ h¿re min mening, og jeg tror man ved nominasjonen gj¿r klokt i Œ tenke mer sentralt Bergen/Bergensmilj¿ enn det jeg kan makte Œ representere. Dette syn utmynter jeg i Œ foreslŒ gode, og forskjellige typer kandidater av denne typen.(ikke prioriterte fra min side)

*    En av menighetsprestene fra Bergen sentrum.

*    En prest med tilknytning til Scta Sunniva. Men,

*    En ÓlandsensÓprest som meg selv, b¿r heller ikke utelukkes.

Jeg regner med at den som blir valgt overtar kontakten med Forward in Faith Scotland, og som SKGs representant i Personalutvalget.  NŒr det gjelder posisjonen som vara/Veilederrepresentant i LS, regner jeg med at dette kan l¿ses pŒ enkel mŒte intent i VLK.

 

5. Jeg hŒper at min fratreden ikke skal lamme SamrŒdet pŒ samme mŒte som jeg mener det skjedde ved min ¾rede og gode forgjengers fratreden og konversjon. Jeg har som dere vet vurdert Œ sammenkoble min prosess med den generelle gjennomgang som LS« formann har instituert, og LS og VLK har gjort vedtak om.(Se vedlegg) Jeg har likevel ikke gjort dette, idet jeg ikke ¿nsker Œ medvirke til en for tidlig nedleggelse av Regionen.

 

Jeg har ogsŒ valgt en fremgangsmŒte som inneb¾rer mulighet for en rimelig lang tidsperiode for Œ finne ettermann, selv om jeg gjerne uformelt gradvis kan tre tilside f¿r august i tillitsfull overf¿ring av stafetten til min etterf¿lger.

 

Jeg vil be om at dere husker prosessen i b¿nn og ogsŒ vil huske den som mŒtte bli valgt i b¿nn til Gud, og i praksis slutte opp om hans tjeneste.

 

6. Jeg vil til sist takke pŒ det aller hjerteligste alle som har sluttet opp om Arbeidsdager, Messer, og arrangementer, og ikke minst for meget n¿dvendig forb¿nn. Jeg hŒper jeg kan fŒ regne med denne fremdeles. Jeg har hatt, og vil ha stor glede av Œ v¾re bŒde celebrant og predikant ved den flotte Hellige Messe som vi jevnlig feirer i Bergen. En gudstjeneste er nok rett forstŒtt bŒde Óet levende og hellig offerÓ(Rom.12,1) som vi fremb¾rer, men viktigst av alt er at Messen, at Han, som sender seg til oss, og oss til verden, b¾rer oss, og dypest da vŒr synd og skyld. Joh.1,29.

 

S¾rlig takk mŒ sokneprestene i Johannes-og Mariakirken ha, som har Œpnet sine kirker for SKG og meg som Veileder. S¾rlig takk gŒr ogsŒ til de to RegionalrŒd som jeg har fŒtt gj¿re tjeneste sammen med, for hyggelig og tillitsfullt samarbeid.

 

7. Til slutt regner jeg med at mange sp¿r seg om hvor nŒ kursen gŒr for meg. Skal du konvertere, eller blir du i Den norske kirke?

 

Svaret er at jeg regner med formelt Œ bli i DNK i en forhŒpentligvis snarlig kommende(og helt n¿dvendig) tid pŒ sidelinjen. BŒde helse-og Œndelige hensyn tilsier dette. I en situasjon med mer tid til b¿nn vil sŒ alle aktuelle sp¿rsmŒl bli vurdert foran Guds ansikt. Det som jeg kan si i dag er at den nŒv¾rende krise vi alle stŒr overfor gŒr gjennom alle de historiske kirkesamfunn, ogsŒ de katolske og  gammel-katolske viser det seg. Jeg tror da at det aller mest meningsfulle vi kan arbeide for i resten av vŒr levetid, er et ÓgammeltroendeÓ ¿kumene, som kan v¾re et hjem for Guds Folk. Gjerne med utgangspunkt i en anglo-nordisk kirkelig st¿rrelse med bŒde ÓHoly OrderÓ og Holy Spirit. Og enten man nŒ ser bispeembetet(et sant sŒdan)som n¿dvendig for kirken eller bare som en god ordning, tror jeg noen hver etter hvert vil se at nettopp her har vi et sv¾rt strategisk punkt. Dette kan jeg gjerne begrunne n¾rmere ut fra Apg.1,23-26, men sier bare her at en Ókonf¿derasjonÓ mellom ÓgammeltroendeÓ biskoper som kan lede Guds hjord i inn-og utland ogsŒ mŒ sies Œ v¾re sv¾rt sŒ meningsfullt Œ arbeide for. Men et ÓgammeltroendeÓ ¿kumene vil garantert utfordre vŒr tradisjonelle kommunionstenkning, og er derfor et dristig prosjekt.

 

Men hva sier du sΠtil andre, vil noen si.

 

Jeg har i min tilslutning til VL-uttalelsene gitt tydelig uttrykk for at jeg mener det er n¿dvendig Œ gj¿re oppbrudd fra DNK. Oppbruddet kan nok fŒ forskjellig form i forhold til den enkeltes livssituasjon, men da vi som kristne er avhengige av en sann kristen kirke for bŒde Œ komme til troen og bli bevart i den sanne tro frem til vi har nŒdd mŒlet i himmelen, kan jeg ikke annet enn Œ be alle jeg har ansvar for som Veileder Œ tenke seg n¿ye om, i b¿nn til Gud, og i realistisk vurdering av situasjonen daglig Œ meditere over et avgj¿rende tema:

 

Som kristen mŒ jeg h¿re sammen med Guds Folk, i den sanne Kristne Kirken.

 

Etter vŒr kirkefar  M.Luther(Om konsilene og Kirken, 1539) er denne Kirke knyttet til  7 kjennetegn:

*    Guds Ord

*    DŒpens Sakrament

*    Nattverdens Sakrament

*    Binde-og L¿semakten

*    Embetet

*    Gudstjenesten og B¿nnen

*    Korset og Lidelsen

 

Jeg tror det ogsŒ i denne sammenheng vil vise seg Œ v¾re sant nŒr Jesus i Matt. 7 lover at den som leter, skal finne.

 

Med de beste hilsener

Pax et Bonum

Deres venn i Kristus

Fr.Svenn(+)

 

Fra SKGs Lover av 1999/2000:

 

5.1  Veilederne

5.1.1  Veileder for hver region utpekes av LandsrŒdet i f¿lge vedtatt prosedyre (jfr. paragraf 5.3.2). Veilederen bistŒr medlemmene i regionen med rŒd og rettledning.

 

5.1.2  Som kollegium samles veilederne til egne dr¿ftelser med vedtaksprotokoll. Veilederne har med alminnelig flertall vetorett i l¾resaker.

 

5.2  RegionalrŒd

5.2.1 SKG er inndelt i regioner. Antall og st¿rrelse bestemmes av landsrŒdet. Ved uravstemning blant medlemmene velges et regionalrŒd pŒ fire personer med to varamedlemmer med funksjonstid pŒ to Œr. RŒdet administrerer arbeidet i regionen og innkaller til medlemsm¿ter. Veilederen tiltrer regionalrŒdet.

 

5.2.2 RegionalrŒdet kan godkjenne dannelse av lokallag av SKG.

 

(Fotnote: Pr. dato er B¿nne- og arbeidsfellesskapet Kirkelig Fornyelse tatt opp som undergruppe).

 

5.3  LandsrŒd.

5.3.1          Hvert regionalrŒd velger to av sine medlemmer som sammen med veilederne utgj¿r landsrŒdet i SKG.  Det samles minst en gang i Œret og er SKGÕs ¿verste administrative organ. LandsrŒdet vedtar Œrsmelding, regnskap, budsjett, strategi og foretar de n¿dvendige valg. LandsrŒdet kan supplere seg selv med inntil fire medlemmer med en funksjonstid pŒ to Œr. Innkalling til landsrŒdsm¿tet skjer med minimum en mŒneds varsel. Saker til landsrŒdet mŒ v¾re landsstyret i hende senest 14 dager f¿r landsrŒdsm¿tet.

 

5.3.2          Etter Œ ha mottatt forslag fra regionalrŒdet pŒ tre personer, utnevner

landsrŒdet regionens veileder. Denne skal v¾re ordinert og har en funksjonstid pŒ fem Œr. LandsrŒdet er bundet av nominasjonen, men kan be om fornyet behandling i regionalrŒdet. Finner ikke regionalrŒdet tre kandidater, kan landsrŒdet supplere etter Œ ha s¿kt rŒd hos veilederkollegiet..