KIRKE ELLER KIRKE?

 

Den norske kirke var i sin tid et resultat av misjon utenfra. Som katolsk kirke bar den i seg den kirkelige tradisjonen fra apostlene og den udelte kirke.

 

S¾rlig i St. Olavstradisjonen fra 1030 fikk det norske folk et sterkt kall til kristen tro og liv, konsentrert i sp¿rsmŒl som front mot hedenskapet og for et lovverk som gjenspeiler kristen etikk. Men det gjaldt ogsŒ omvendelse til Kristus, kristen dŒp, og evig liv. Uttrykk for at dette sto i en sann kirkelig ramme var fokuseringen pŒ bispeembetets betydning.

 

Den lutherske reformasjonen 500 Œr senere brakte med seg n¿dvendig kirkelig fornyelse, men hadde en politisk pris: Danskekongen fikk makten i landet og kirken og la dermed grunnen for dagens stats-og folkekirkesystem.

 

I den lutherske tradisjonen har kirke og embete ofte v¾rt sett pŒ som ordningssp¿rsmŒl. Men klassisk lutherdom mŒ holde fram at Luther har et dypere anliggende i Forklaringen til 3.Trosartikkel. NŒr han der sier at det er Ói denne kirkeÓ vi tilgis vŒre synder, menes en kirke som b¾rer den apostoliske og almenkirkelige tradisjon i seg med ytre kjennetegn. Det samme kirkebildet finnes i Augustana 7. Se ogsŒ Luthers ord om Kirkens 7 kjennetegn.[1]

 

NŒr det i 1992 het hos kirkeministeren: ÓDet var kongen som f¿rte an, kirken fulgte etter,Ó skj¿nner vi at et helt annet kirkebilde kommer til uttrykk hos kirkeledelsen.

 

Her gjelder det store ting. Jeg mener at det menneskelig talt neppe er mulig Œ bevare Den norske kirke som b¾rer av den klassisk kirkelige tradisjonen. Jeg viser til prof.dr.theol. Bernt T.Oftestads bok: ÓDen norske statsreligionenÓ(1998) som er en god analyse av ÓStatens Religionsvesen.Ó

 

Det er heller ikke sannsynlig at det i fremtiden blir utnevnt biskoper som kjenner noen forpliktelse til Œ stŒ pŒ Kirkens klassiske syn i dagens etiske konfliktsp¿rsmŒl.

 

Den ӌpne kirkeÓ som mange moderne ideologer i kirken har ¿nsket blir lett en kirke i ruiner.

 

Vi mŒ sette vŒrt hŒp til Herren, og be Ham om frelse og forl¿sning. Vi kan ikke la v¾re Œ tro at Han fremdeles har makt til i Œ virke i ruinene, Jes.49,13-16, Nehemja 2.[2] Jeg viser ogsŒ til Makkabeerb¿kene i Apokryfene der man til slutt inntok templet igjen.[3] Som et under var det nok olje.(Joh.10,22 flg.) Alt er mulig for Underets Gud.

 

NŒr vi skal bygge opp Guds Kirke igjen er det ogsŒ l¾rerikt Œ studere kirkens erfaringer under siste krig, for ordlyden i bekjennelsen ÓKirkens GrunnÓ(1942) kan ha stor betydning for oss i dag. [4]

 

Jeg kommer tilbake til denne saken.

 

svennam@hotmail.com

 

 



[1] http://www.stellamaris.no/7kjt.htm

 

[2] Se Biskop Bo GiertzÕordinasjonstale over Neh.2,17-18: Kom, la oss bygge opp igjen: http://www.stellamaris.no/komlaoss.htm

[3] http://www.stellamaris.no/makk.htm

[4] http://www.stellamaris.no/kg.htm