Martin Luther:

Kirkens kjennetegn

(Fra kirkemtene og Kirken, 1539)

 

I utdrag, ideomatisk(menings-)oversatt av Fr.Svenn Martinsen.

Denne versjonen er datert 7.juni 2005.

Dokumentet vil senere bli supplert.

 

1.GUDS ORD

 

For det frste kjenner man igjen det kristne, hellige folket p at det har det hellige Guds Ord, selv om det forkynnes p ulike mter, som Paulus sier(1.Kor.3,12-13). Noen bygger med gull, slv og edelstener p grunnvollen, andre med halm, hy, eller treverk. P Dommens dag, som penbarer seg med ild, skal det vise seg hva som blir stende av den enkeltes arbeid. Dersom verket brenner opp, skal han bli frelst, men da gjennom ild, noe som tidligere er talt mer enn nok om. Dette er det hyverdige og allerhelligste hovedstykket som gjr det kristne folket hellig.

 

For Guds ord er hellig, og helliger alt som det rrer ved, ja, er selve Guds hellighet. Det er Guds kraft, som gjr alle som tror p det salige. For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for alle som tror, jde frst og s greker.(Rom.1,16) Alt blir helliget gjennom Guds Ord og bnn. 1.Tim.4,5. Den Hellige nd har Ordet som ring p fingeren og salver eller helliger dermed kirken, dvs. det hellige kristne folket. Pavens olje kan smykke kroppen, men etterhvert brytes den ned og rtner med all den olje og hellighet den fr. Den kan i seg selv ikke lre noen elske Gud, tro, lovprise og vre from.

 

Men dette kjennetegn og helliggjrelsesmiddel, Guds Ord, er den rette olje, som salver til et hellig liv, selv om du ikke kan bre pavens lue eller mitra, men m leve og d i sm forhold, slik som barna blir dpt uten noen ytre prakt.

 

Vi taler om det ytre Ordet, i menneskers vitnesbyrd, av deg og meg. For dette har Kristus etterlatt seg som et ytre tegn, som det man skal gjenkjenne hans kirke, hans hellige, kristne folk p i verden. Vi taler ogs om det muntlige ordet, som blir offentlig bekjent overfor verden og trodd med alvor, som Kristus sier: Den som bekjenner meg for menneskene, ham skal ogs jeg kjennes ved for min Far i himmelen. (Matt.10,32) For det finnes mange, som vel i hemmelighet  kjenner til det, men ikke vil bekjenne det. Mange hrer det, men tror ikke p det, eller handler etter det. For de er f, som tror p det, og gjr etter det, slik liknelsen om skornet(Matt.13) sier. Visst fr ogs tre frste stedene Ordet der bonden sr, men bare den fjerde, den gode jorden, brer frukt i tlmodighet.

 

Der du n tror eller ser dette ordet bli prekt, trodd og etterlevet, tvil ikke p at der m det finnes med sikkerhet en sann Eccelsia sancta Catholica, et kristent, hellig folk, selv om meget f hrer til det. For Guds Ord kan ikke vre uten frukt:

        det som gr ut av min munn.

       vender ikke tomt tilbake til meg,

        men utfrer det jeg vil,

        og fullfrer det jeg sender det til. (Jes.55,11),

og det utgr n ihvertfall en fjerdedel av keren. Og selv om bare dette eneste kjennetegn finnes, ville det dog vre tilstrekkelig for vise at det m finnes et hellig, kristent folk. For Guds Ord kan ikke vre uten Guds Folk og omvendt kan Guds Folk ikke vre uten Guds Ord. Hvem skulle ellers preke, eller hre p prekenen, om det ikke fantes noe Guds Folk? Eller hva kunne eller skulle Guds Folk tro-om Guds Ord ikke hadde fantes der?

Og dette er den kraft, som gjr alle under, forrsaker alt, holder alt oppe, avgjr alt, utfrer alt, utdriver alle djevler. Som St.Augustin ogs sier: Ecclesia verbo dei generatur, alitur, nutritur, robroratur.(Kirken fdes, nres, bevares og styrkes gjennom Guds Ord) men de, som forflger og fordmmer Ordet, avslrer seg selv gjennom sin handling.

 

2.DPENS SAKRAMENT

 

For det andre kjenner man igjen Guds folk, eller det kristne hellige folket p Dpens hellige Sakrament, der dette blir lrt, trodd og rett brukt etter Kristi innstiftelse.

For det er ogs et offentlig tegn og et verdifullt helliggjrelsesmiddel som Guds folk blir helliget ved. For det er den nye fdsels hellige bad gjennom den Hellige nd. Her bades vi og ved Den hellige nd blir vi vasket rene fra synden og dden og i det uskyldige Guds Lams blod.

 

Der du ser dette tegn skal du vite, at der er med sikkerhet kirken eller det hellige kristne folket, tross det at det ikke er paven som dper deg eller det lille barnet ikke vet noe om hans hellighet og makt. Men nr det vokser opp, blir noen dessverre fremmed for dpen, som Peter klager over: For de taler store ord om tomme ting, og med sanselige lyster og utskeielser lokker de dem som nettopp har sluppet bort fra slike som lever i villfarelse. (2.Pet.2,18)

 

N skal dette ikke gjre deg urolig, hvem som enn dpte deg. For dpen er ikke hans som dper, og heller ikke gitt ham, men en gave til den som blir dpt. For han har Gud innstiftet den, og til han er den gitt. P samme mte er jo Guds Ord ikke predikantens(han skal jo ogs hre og tro det) men disippelens, som hrer og tror det. Til han er det gitt.

 

3.NATTVERDENS SAKRAMENT

 

For det tredje kjenner man igjen Guds folk, eller et hellig kristent folk p Alterets hellige Sakrament, der dette etter Kristi innstiftelse rett blir utdelt, trodd og mottatt. For dette er ogs et offentlig tegn og et dyrebart helliggjrelsesmiddel, som Kristus har etterlatt seg. Gjennom dette helliger Han sitt folk, slik at de endatil med gjerninger og offentlig bekjenner at de er kristne, slik som de gjr nr det gjelder Ordet og Dpen.

 

-Du skal ikke heller bekymre deg om hvor hellig den mannen er, som utdeler sakramentet, eller hvilke synder han kjemper med. Sakramentet er ikke hans, men tilhrer Kristus og den som tar imot det. Men han som deler ut skal ogs selv ta imot det, sammen med de andre.

Der du n ser dette sakrament rett brukes og utdeles, der kan du med sikkerhet vite, at Guds folk finnes. For slik som det tidligere er sagt om ordet: der Guds Ord finnes, der m kirken finnes. Slik er det ogs med Dpens og Alterets Sakrament, at der er Guds folk, og omvendt. For slike hellige ting er det ingen utenom Guds folk som eier, gir, bruker og bekjenner seg til, selv det finnes endel falske og utro kristne finnes. De av disse som lever pent, kan ikke kirken eller Guds folk tle mellom seg, men m formane dem til omvendelse, og vil de ikke vil la seg hellige, m kirken bruke det lille bann. Matt. 18,7.

 

4. LSE-OG BINDENKKELEN

 

For det fjerde gjenkjenner man Guds folk eller de hellige kristne p nklene.

Kristus sier i Matt.18,15: Nr en kristen synder, skal han formanes, og om han ikke bedrer seg, skal nklemakten anvendes og den det gjelder ikke vre i kommunion. Men bedrer han seg, skal han avlses.

 

Bruken av nklene har to sider. Offentlig, og overfor den enkelte. For noen er s mskinnet og forsakte i sine samvittigheter, at selv om de slett ikke verken er blitt formant eller utestengt, kan de ikke trste seg, fr de har ftt personlig avlsning av presten i skriftemlet. Og omvendt er noen s forherdet, at de ikke vil be om forlatelse og ikke heller avst fra sine synder. Derfor m nklene anvendes p alle mter, s vel overfor den enkelte som allment.

 

Der du n ser, at man hos noen forlater eller straffer synder, det vre seg offentlig, eller overfor den enkelte, der vet du at Guds folk finnes. For der Guds folk ikke er, der er ikke nklene, og der nklene ikke finnes, er der ikke noe Guds folk. For derfor har Kristus etterlatt nklemakten, for at det skal finnes et offentlig tegn og helliggjrelsesmiddel, ved dette helliger den hellige nd som en frukt av Kristi dd p ny falne syndere og ved dette bekjenner de kristne at de er et hellig folk under Kristus i denne verden. Samt at de, som ikke vil omvende seg eller igjen lar seg hellige, skal utelates fra et slikt hellig folk, dvs. utelates fra kommunionen gjennom bindenkkelen.

Nklene tilhrer ikke paven alene, som han pstr, men er kirkens, dvs. Kristi folk, Guds folk, eller det hellige kristne folket over hele verden, der hvor det finnes kristne. De kan jo ikke alle vre i Rom. En gang hrte nok hele verden til Rom, men slik har det ikke vrt p lenge. P samme mte er Dpen, Sakramentet, Guds Ord ikke pavens, men tilhrer Kristi folk. Det heter jo ogs claves Ecclesiae, ikke claves papae(Kirkens nkler, ikke pavens nkler.)

 

5.KIRKENS EMBETE

 

For det femte gjenkjenner man kirken i det ytre p at den innvier eller kaller kirkens tjenere, eller har embeter som skal besettes. For man m ha biskoper, hyrder eller prester, som offentlig hver for seg gir, utdeler og forvalter de ovenfornevnte fire hellige ting, p kirkens vegne og i dens navn, men enda mer p grunn av Kristi innstiftelse, slik som St.Paulus i Ef.4,11 sier:

Han satte noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lrere.

For hele flokken kan ikke gjre slikt, men m tiltro det til en, eller la det tiltros en. For hvordan skulle det ellers bli, om hver og en ville preke og utdele sakramentet og ingen ville vike for den andre? Det m tiltros bare til en, og ham alene br man tillate preke, dpe, avlse og utdele alterets sakrament. I dette br alle de andre vre tilfredse og vre enige.

Der du n ser slikt, kan du vre sikker p, at der finnes Guds folk og den kristne kirken. Men sant er det, at den hellige nd fra dette embete har unntatt kvinner, barn, og uskikkede mennesker, og bare hertil utvalgt dugelige menn(og med unntak av ndstilfelle) I St.Paulus sitt 1.brev til Timoteus leser man her og der at en biskop m vre uklanderlig, n kvinnes mann, nktern, besindig, hvisk, gjestfri, dyktig til lre andre, ikke drikkfeldig eller voldsom, men overbrende, ikke kranglevoren eller pengekjr.   Han skal kunne lede sitt eget hus p en god mte, s hans barn viser lydighet og respekt. Dersom han ikke klarer lede sitt eget hus, hvordan kan han da ha omsorg for Guds menighet? (1.Tim.3,2). Og i 1.Kor.14,33b-34+37b-38: Som i alle kristne menigheter skal kvinnene tie i menighetssamlingene. Det er ikke tillatt for dem tale, de skal underordne seg, slik ogs loven sier. det jeg skriver, er et Herrens bud. Den som ikke godtar dette, blir selv ikke godtatt.

 

Kort sagt, det skal vre en dugelig, utvalgt mann. Det er ikke aktuelt med barn, kvinner og usikkede, men de m gjerne ta imot Guds Ord, dp, nattverd og avlsning, og vre sanne, og hellige kristne. Ogs naturen og Guds skapelse viser oss dette. For evangeliet opphever ikke naturretten, men stadfester den som Guds ordning.[1]

 

Som sagt ovenfor om de fire andre kjennetegn som kirken blir helliget ved, skal man ikke se p den som man tar imot dette fra. Dette innebrer ikke, at kirken skal og kan tle penbare laster.

 

Men det er gitt ikke til den som har embetet, men til den, som gjennom embetet skal ta imot det. La embetsbreren vre hva han vil og hva han kan. Vr du tilfreds med situasjonen, ettersom du alene ikke kan gjelde for hele forsamlingen eller Guds folk. Ettersom han innehar embetet og forsamlingen har utvalgt ham, s gjr ogs du det. Guds Ord og Sakrament blir verken drligere eller bedre for deg av hans person. For det han taler eller gjr, er ikke hans, men tilhrer Kristus din Herre. Og den hellige nd er den som taler og handler, sfremt han som har embetet holder fast ved den rette mten tale og handle p. Der du n ser disse embetsbrere, da skal du vite at der finnes det kristne hellige folket med sikkerhet. For kirken kan ikke vre uten biskoper, sokneprester, predikanter eller prester, og omvendt kan de heller ikke vre uten kirken. De m vre hos hverandre.

 

6.GUDSTJENESTE OG BNN

 

For det sjette kjenner man igjen det hellige kristne folket i det ytre p bnnen og at man offentlig lovpriser og takker Gud. Der du ser, at man ber og lrer be Fader Vr, synger salmer og ndelige viser etter Guds Ord og den rette tro, samt offentlig underviser i troen, de 10 Bud og katekismen, der vet du med sikkerhet, at et hellig kristent Guds folk finnes. For bnnen er ogs et av de dyrebare kjennetegn, hvormed alt helliges, som St.Peter sier i 1.Tim.4.5. Salmene er jo ogs rett og slett bnner, i dem lovpriser man, takker og rer Gud. Troen og de 10 Bud er jo ogs Guds Ord og rett og slett hellige ting, ved disse hellliger Den hellige nd Kristi hellige folk. Men vi taler om en bnnetjeneste og sanger som kan forsts som man kan lre og forbedre seg ved.

 

7. KORS OG LIDELSE

 

For det sjuende kjenner man igjen det hellige kristne folket i det ytre p det hellige korsets kjennetegn og helliggjrelsesmiddel, at man m lide all ulykke og forflgelse, alle slags anfektelser og vondt(slik som det tales om i bnnen Fader Vr) av djevelen, verden og kjdet. F.eks. nedtrykthet, usikkerhet og forskrekkelse, fattigdom, forakt, sykdom og svakhet, for at vi skal bli likedannet med vrt hode, Kristus. Og rsaken til dette er rett og slett at man holder seg til Kristus og Guds Ord og p denne mten lider for Kristi skyld(Matt.5,11-12: Ja, salige er dere nr de for min skyld hner og forflger dere, lyver p dere og snakker ondt om dere p alle vis. Gled og fryd dere, for stor er den lnn dere har i himmelen.) De kristne m vre rettskafne, stllle, lydige, og rede til med liv og eiendom tjene vrigheten og hvert menneske og ikke gjre vondt mot noen. For ikke noe annet folk p jorden m holde ut et s bittert hat. Jder, hedninger eller muslimer lider nok, men de kristne blir kalt for bde vranglrere og djevler og det mest skadelige og forbannede folk p jorden. Det skjer jo at de som holder kristen gudstjeneste blir bde henrettet, mobbet og mister arbeidet, og ingen forbarmer seg over dem. De m lide som Kristus i sin ddsstund, og kjenne seg helt forlatt. Og dette skjer ikke for at de er ekteskapsbrytere, tyver eller drapsmenn, men fordi de bekjenner troen p Kristus og har Han og ingen andre til Gud. Der du n hrer og ser slikt, s vit at der finnes den hellige og kristne kirken. For gjennom dette kjennetegn gjr den Hellige nd dette folk ikke bare hellig, men ogs salig.

 

SAMMENFATNING av de sju hovedstykkene-

Oppfyllelsen av de frste 3 Bud.

 

Dette er den kristne kirkes sju kjennetegn. Ved disse virker den hellige nd i oss daglig helliggjrelse og nytt liv i Kristus. Vi oppfyller herved den frste tavlen med De 10 Bud, dvs. dem som har med Gud gjre, vel ikke s fullkomment som Kristus selv, men stadig flger vi  ham, i kraft av hans forlsning og syndenes forlatelse, inntil ogs vi en gang blir aldeles hellige, og ikke mer trenger noen forlatelse. Alt peker fram dit.

 

ANDRE YTRE TEGN-

Oppfyllelsen av de siste 7 Bud.

 

Utenom disse sju hovedstykkene er det ogs flere ytre tegn som man kan kjenne igjen den hellige kristne kirken p, nemlig at nden helliger oss etter den andre tavlen med de 10 Bud. Da hjelper han oss av hjertet hedre far og mor, at de oppfostrer barna p kristelig mte og lever et rosverdig familieliv sammen med dem. Likeledes at vi med troskap og lydighet tjener vr vrighet, og at den elsker, beskytter og skjermer de den er satt over. Videre at vi ikke er fiendtlige mot noen, ikke gjemmer p vrede, hat, misunnelse eller hevnlyst overfor vr neste, men gjerne tilgir, hjelper og gir gode rd. At vi ikke driver hor, misbruker alkohol,-og rusmidler, er stolte, overlegne, men avholdende nr det er ndvendig, kontrollerer drlige vaner, ikke blir beruset, er vennlige, saktmodige, milde og ydmyke. At vi ikke stjeler, eller rver og tilraner oss noe i gjerrighet og lurendreieri, men at vi er milde, gode, og villige til dele. Vi er ikke falske, lgnaktige, eller gir falskt vitneml, men er rlig og oppriktige og alt som hrer til disse bud. Alt dette taler St.Paulus om p mange steder.

 

Disse kjennetegn kan ikke anses vre s sikre som de som er nevnt over, siden de ligner almennmenneskelige dyder, og de som ikke tror iblant synes vre helligere enn de kristne.

 

Men hos dem ligger det p et annet plan, for de har ingen rett tro eller kunnskap om Gud. Men hos de kristne er det nden som helliger hjertet og bringer fram frukt av et godt hjerte som vil det gode, slik Jesus taler om i liknelsen i Matt.13.23.

 

Den frste tavlen ligger i grunnen p et hyere plan og er et kraftigere helligjrelsesmiddel for oss.

 

Nr det gjelder den andre tavlen har jeg sammenfattet den p denne mten, selv om jeg godt kunne ha delt ogs dette innholdet i sju hovedpunkter med de sju bud som mnster.

 

Dermed vet vi med sikkerhet hva, hvem og hvor den hellige kristne kirken er, dvs. det hellige kristne Guds folk.

 

Denne mten tenke p kan ikke sl feil, det er vi fullt visse p. For alt utenom disse kjennetegn kan ofte misforsts.

 

NDEMIDLER GITT AV GUD

 

Derfor har n ecclesia, kirken, det hellige kristne Guds folket ikke bare ord, sakrament, embete som ytre tegn, men Gud har ogs befalt, innstiftet og forordnet dem, slik at han selv vil virke gjennom dem ved den hellige nd. Og de skal ikke kalles menneskers, englers eller skapte veseners midler, men Guds eget Ord, Dp, Sakrament, og tilgivelsesembete. Han vil bruke disse midler til trst og gagn for oss arme, svake og usikre mennesker, og ikke direkte gjennom sin direkte og strlende Majestet. For hvem kunne se, eller holde ut dette i sitt arme, syndige kjd? Slik som Moses sier i 2.Mos. 33,20: Ingen kan se meg og leve. Nr jdene ikke kunne komme nr Ham da Han kom i stormen og skodden p Sinai-fjellet-hvordan skulle de med sine svake yne ha holdt ut glansen fra hans guddommelige majestet og strlende ansikt?

 

Nei, han vil virke gjennom milde midler, fulle av kjrlighet, slike som vi selv ikke kunne komme p. Slik som nr et fromt og godt menneske taler med oss, preker for oss, legger sine hender p oss, forlater synder, dper og gir oss brd og vin spise og drikke. Hvem kan bli redd for slike ndemidler? Nei, i stedet vil vi glede oss.

Vel, dette skjer til beste for oss svake mennesker. Vi ser jo her hvordan Gud behandler oss som kjre barn og ikke(som han har rett til)handler med oss i sin majestet. Og likevel er det slik han utver sin majestetiske, guddommelige gjerning, makt og myndighet, nr han forlater synder og renser oss fra dem, tar bort dden, og skjenker nde og evig liv.

Kort sagt, om Gud bd deg lfte et halmstr eller dra ut en fjr med befaling og lfte at du ved dette skulle f forlatelse for alle synder, delaktighet i hans nde og evig liv-skulle du da ikke med all glede og takknemlighet ta imot, elske og lovprise dette tilbudet? Og s regne dette halmstr og denne fjr for et stort legemiddel og elske dem mer enn himmel og jord? For selv s fattigslig som halmstret og fjren er, s fr du ved dem en slik velgjerning, at verken himmel eller jord, ja. endatil alle engler ikke kan gi deg det. Hvorfor er vi da s skammelige at vi ikke akter Dpens vann, brd og vin, som er Kristi legeme og blod, det menenskelige ordet, hndspleggelsen ved syndenes forlatelse for like bra legemidler som vi halmstret eller fjren? Men gjennom disse er det Gud selv som virker, og vannet, ordet, hnden, brdet og vinen er hans midler. Gjennom dem vil han hellige deg i Kristus, som har vunnet saligheten for oss, og gitt oss sin hellige nd.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 



[1] Luthers syn p kvinnen og preke/Ord-og Sakramentembetet behandles mer utfrlig nedenfor.