KYRKJA INFORMERER

¯ygarden prestegjeld

Oppdatert 21.juni 2012

 

ORIENTERING OM GRAVFERD[1] [2]

 

Den oppstandne Kristus og Maria Magdalena.

Joh.ev.20,11-18.

http://www.thebiblerevival.com

 

NR VI MISTER VRE KJ®RE

 

Mange kjensler kjem fram nŒr nokon som stŒr oss n¾r d¿yr. Ein lid eit smerteleg tap. I tillegg til de mange kjenslene en skal ta hand om i ein slik situasjon, kjem mange praktiske oppgŒver. Mange opplever at det er vanskeleg i sorg og sakn Œ samla tankane og hugse alt som skal gjerast. DŒ er det godt Œ oppleve st¿tte og handsrekning fra familie, slekt, naboar, og vener.

 

Kyrkja ¿nskjer Guds Fred over alle som s¿rgjer, og Œ rekkje ut ei hand til dei etterlatte og hjelpe til Œ gje den som er d¿d ei verdig gravferd.  De skal vita at kyrkja gjerne vil stŒ saman med dykk i sorga og saknet, og gjerne formidle frŒ Evangeliet den tr¿ysta som den vona som trua pŒ Jesus Kristus kan gje oss i smerte og sorg, den som ÒGud som har all tr¿ystÓ kan gje. ÒHan tr¿ystar oss i all vŒr naud, sŒ vi kan tr¿ysta dei som er i naud, med den tr¿yst vi sj¿lve fŒr av Gud.Ó(2.Kor.1,3 flg.)

 

Vi – dei tilsette i ¯ygarden Prestegjeld – vil stŒ saman med dykk som s¿rgjer, og vi ¿nskjer Œ hjelpa dykk til Œ fŒ ein fin gravferdsdag som de kan sjŒ attende pŒ med takksemd.

 

Vi har oppsett ei hugseliste som ei lita hjelp for dykk for Œ gjere det lettare Œ fŒ med seg alt som skal gjerast i samband med d¿dsfallet og gravferda.

 

Denne finn du her:

http://www.stellamaris.no/hugs.htm

 

Vi vonar —g at denne faldaren(internettsida) kan gje god hjelp og vegleiing de kan ha nytte av i ei vanskeleg tid.[3] Ta gjerne kontakt med oss i tida framover. Vi er glade for Œ stŒ til teneste.

 

 

Med venleg helsing

Svenn Martinsen

sokneprest

 

Eit ord frΠden Heilage Apostel til sist:

 

ÓD¿d, kvar er din brodd? D¿d, kvar er din siger?..Men Gud vere takk, som gjev oss siger ved vŒr Herre Jesus Kristus!Ó(1.Kor.15,55-57)

 

D¯DSFALLET

 

NŒr ein person som h¿yrer inn under Den norske kyrkja d¿yr, mŒ dei pŒr¿rande snarast rŒd ta kontakt med presten eller kyrkjekontoret pŒ staden[4], og gjere avtale om tid for gravferda, gjerne f¿r ein tek kontakt med gravferdsbyrŒ. Gravferd skal til vanleg haldast innan 8 dagar etter d¿dsfallet. 

 

ANSVAR

 

Etter det som er fastsett i gravferdslova er det ein person som skal s¿rgje for gravferda. Det tyder at vedkomande skal ta dei naudsynlege avgjersler om m.a. kor den som er d¿d skal gravleggjast dersom det er aktuelle alternativ, og kven som skal vera ansvarlig eller festar for grava.

 

Etter lang kyrkjeleg tradisjon har desse rett til Œ ta dette ansvaret i f¿lgjande rekkef¿lgje: Ektefelle, born, foreldre, barneborn, besteforeldre, sysken, barn av sysken, og s¿sken til foreldre.

 

Presten har ansvar for korleis gravferdshandlinga vert gjennomf¿rt. Han ser til at erdsbyrŒ eller andre som har oppgŒver i samband med erda, utf¿rer desse sŒleis at erda kan gjennomf¿rast pŒ ein god og verdig mŒte i samsvar med den kyrkjelege tradisjonen og gjeldande liturgi. Kantor har ansvar for musikken.

 

AVTALER EIN GJER VED D¯DSFALL

 

Kyrkjeverje og prest

 

Dersom ein ¿nskjer kyrkjeleg erd/bisetjing, ber vi om at presten-sŒ langt det er mogleg-vert tilkalt til sjukeleiet/d¿dsleiet for Œ kunne gje Kyrkja si omsut til den d¿yande og familien.

 

Kyrkjeverja og presten skal underrettast sŒ snart det er praktisk mogleg etter d¿dsfall. I ¯ygarden prestegjeld har vi vakttelefon 56 38 22 44 der det alltid skal vere mogleg Œ treffa tenestegjerande prest. Vi ber alltid om Œ fŒ opplyst namn og data pŒ den som er d¿d, n¾raste pŒr¿rande og den som tek ansvar for erda.

 

Det er kyrkjeverje i samrŒd med tenestegjerande prest, og dei kyrkjeleg tilsette som gjer vedtak om tid og stad for erd i samrŒd med dei n¾raste. Det er mest vanleg Œ nytta tirsdagar og torsdagar kI.1030 og/eller1300. Om familien ¿nskjer bisejtjing, skal tenesta skje frŒ ei av kyrkjene.

 

Sorgsamtale

 

Presten gjer avtale med pŒr¿rande om tid og stad for ein eller fleire sorgsamtalar.

Det er viktig at dei n¾raste og presten saman kan f¿rebu gravferda. Vi treng samarbeidet og ein tillitsfull prosess i lag. Samtalen har —g som funksjon Œ hjelpa sorgprosessen. Her kan —g bilete av den som er d¿d, og det Œ Òskrive utÓ sorga vera til hjelp. Om de ¿nskjer Œ bearbeide sorga pŒ dette viset, og samstundes f¿rebu dykk til samtalen med presten, har vi sett opp ei enkel mal for minneord i kyrkja her.

 

http://www.stellamaris.no/utkminn.htm

 

Denne trur vi —g kan f¿rebu gravferda pŒ ein fin mŒte, og samstundes danne grunnlag td for eit ÒminnealbumÓ om den som er d¿d.

 

GravferdsbyrŒ

 

Mange tek kontakt med eit gravferdsbyrŒ, men det er ogsŒ mogleg Œ ordne det meste sj¿lv. Om ein nyttar seg av eit byrŒ kan dette til d¿mes gjere avtale med kyrkjeverje og prest om tid og stad for gravferda, annonsering i avisa(ne), valg av kiste, nedleggjing i kiste, bŒretransport og det som elles vert teke opp i denne faldaren(internettsida). ByrŒa presenterer alternative prisar og alternative mŒtar som gravferda kan gjennomf¿rast pŒ for dei pŒr¿rande. Vi har fleire gode gravferdsbyrŒ i vŒrt omrŒde som vi kan tilrŒ. Ta gjerne kontakt for rŒd!

 

Avisa(ne)

 

Her er det naturleg Œ ta kontakt med den (dei) avisa(ne) ein ¿nskjer Œ nytte til gravferdsannonsen. Avisane har sine fristar, som det er viktig Œ vera klŒr over. Fristen er oftast pŒ f¿remiddagen dagen f¿r innrykk. Korleis setje opp annonsen? Det er mykje hjelp Œ henta ved Œ sjŒ korleis andre har gjort det. gravferdsbyrŒet eller eventuelt presten kan —g hjelpa til.

 

Lensmannen

 

Lensmannen mŒ kontaktast snarast mogleg etter d¿dsfallet – helst ved personleg framm¿te i kontortida. Det mŒ her opplysast om personlege data for den som er d¿d, om arvingar, evt. formue, etc. (Lensmannen sender d¿dsmelding til soknepresten, som sŒ sender gravsetel til kyrkjeverje/kyrkjegardsarbeidarane slik at grav kan opnast.) Om det er skrive testamente (eventuelt med den som er d¿d sine ¿nskje for gravferda), kan originalen leverast lensmannen, som sender det vidare til skifteretten (Testamentet kan —g vere teke vare pŒ i skifteretten). Om den som er d¿d var gift, opplyser ein dato og Œr for nŒr ekteskapet var inngŒtt. Lensmannen gjev vegleiing i skiftesp¿rsmŒl og frŒ han kan de fŒ dei skjema som er aktuelle for den eisnkilde, (uskifte - privat skifte - evt. andre former for skifte).

 

Aktuelle telefonnummer

 

Kyrkjekontoret/Kyrkjeverja 56 38 22 40

Soknepresten 56 38 22 44

Sotra og ¯ygarden lensmannskontor 56 31 58 00

 

F¯R GRAVFERDA

 

Syning

 

Mange opplever at det er verdfullt Œ sjŒ den d¿de, etter at han/ho er lagt i kiste, og er - etterpŒ - takksame for dette. Syning er viktig for sorgprosessen og ei hjelp til Œ godta det som har hendt. Syning kan kombinerast med bŒreandakt(sjŒ under) av den som er d¿d.

 

BŒreandakt

 

Det vanlege er at ein lek kristen leier bŒreandakta-men presten stŒr gjerne til teneste om de ¿nskjer– ei enkel samlingsstund for den n¾raste familien ved bŒra i heimen eller pŒ institusjon. Dette kan kombinerast med syning(sjŒ over) av den som er d¿d.

 

Liturgien for bŒreandakt finn du her:

 

http://www.stellamaris.no/bare.htm

 

Gode framlegg til salmar til bŒreandakt finn de i salmelista under.

 

Kista vert sett pΠplass

 

Kista vert til vanleg sett pŒ plass i bŒrerom i kyrkja sŒ snart som mogleg etter d¿dsfallet. Dei n¾raste kan dŒ f¿lgje kista frŒ heimen/ sjukehuset/institusjonen. For mange er dette ei fin f¿rebuing til sj¿lve gravferdsdagen.

 

 

F¯R GRAVFERDA

 

Bruk av kyrkje

 

Den vanlege ordninga er at dei som bur i BlomvŒg sokn nyttar BlomvŒg kyrkje og nye(eller ved festa grav gamle)BlomvŒg kyrkjegard. Tilsvarande at dei som bur i Hjelme sokn nyttar Hjelme kyrkje og Hjelme kyrkjegard. Unntak frŒ dette mŒ takast opp med kyrkjeverja. Bisetjingar med prest frŒ ¯ygarden Prestegjeld skjer i kyrkjene i ¯ygarden.

 

Gravferdsliturgien

 

Gravferd i kyrkja er ei handling med gudstenestleg karakter. Selv om liturgien ligg fast er det fullt mogleg for dykk Πsetje dykkar personlege preg pΠgravferda. Gangen i ei gravferd er slik:

 

I kyrkja

Klokkeringing –

Preludium(/Solistinnslag) –

Inngangsord og b¿n –

Minneord[5]-

Salme –

Skriftlesing –

Salme –

Kort preike –

B¿ner –

Herrens b¿n –

Salme –

(Solistinnslag/) Postludium-

Utgang[6].

Ute ved grava (ved bisetjing inne) held tenesta fram slik:

Salme –

Skriftlesing–

B¿n og jordpŒkasting[7]

Velsigning-

Senking –

Salmevers-3*3 klokkeslag[8].

Gravferdsliturgien i sin heilskap finn du her:

 

http://www.stellamaris.no/gravferdsliturgi.pdf

 

Val av salmar

 

Dei etterlatte kan vere med pŒ Œ velja salmane som skal syngjast under gravferda. Det er ikkje alltid like lett Œ velje de rette salmane til ei gravferd. PŒ ein slik dag er ein oppteken av Œ finne dei rette orda og kjende melodiar. Det er mange fine salmar som h¿ver godt i ei gravferd. S¿k difor rŒd hjŒ prest og kantor f¿r de tek nokre avgjersler. Kyrkjerommets sin karakter som eit sakralt rom tilseier at ikke einkvar sangtekst h¿ver i kyrkja. Det skal syngjast 5 gongar - 3 i kyrkja og 2 ute ved grava.

 

Den 1.salmen kan t.d. vera ein lovsong, eller f¿lgja kyrkjeŒret. Salmen f¿r preika kan t.d vera ein b¿nesalme. Salmen etter preika kan t.d handle om Guds omsut.

Salmen/ane pŒ grava b¿r vera korte, og kan gjerne handla om den kristne vona.

 

Salmar og songar skal f¿reŒt godkjennast av den presten som har tenesta. Normalt kan ein nytte utvalet i dei kyrkjelege salmeb¿kene og Sangboken. All musikk som skal framf¿rast, mŒ godkjennast av kantor pŒ f¿rehand.

 

SjΠliturgien:

 

http://www.stellamaris.no/gravferdsliturgi.pdf

 

Det har vore vanleg Œ fŒ trykt salmeark, men salmeb¿kene i kyrkja kan —g sj¿lvsagt nyttast.

 

Salmeliste

 

D¿me pŒ salmar som h¿ver godt:

 

KyrkjeŒret

SjŒ dei aktuelle avsnitt i salmeb¿kene

Takksemd

NoS 838 Gud nŒr du til oppbrudd kaller

SBo 127 Takk, min Gud, for alt som

Jesus - Herre over d¿dens makt

NoS 124/125 Klippe du(Allheims berg) som brast for meg

NoS 172 Som den gylne sol frembryter

NoS 179/180 Jesus lever grav(en)(i) brast

NoS 184 PŒskemorgen slukker sorgen

NoS 187 Deg v¾re ¾re

NoS 196 D¿den mŒ vike for gudsrikets krefter

Guds stordom og omsut

NoS 202 Lov Jesu Navn og Herredom

NoS 261/261 O store Gud

NoS 268/Salmer 97 40 Herre Gud ditt dyre navn

NoS 270 Store Gud vi lover deg

NoS 295/296 VŒr Gud han er sŒ fast en/i borg

NoS 303/304 S¿rg (du for meg, Fader kj¾r)for meg min Fader, du

NoS 307 Til himlene rekker din

NoS 311 Himmelske Fader, herleg

NoS 669 Kj¾rlighet fra Gud

Sbo 116 O store Gud, nŒr jeg i undring

Tr¿yst og tryggleik

Nos 86 Navnet Jesus

NoS 324 Er Gud for meg sΠtrede

NoS 333 Hvilken venn vi har i Jesus

Nos 386 Langt bortom r¿md

NoS 416 Alltid freidig

NoS 423 Jesus, det eneste

NoS 454 Ikke en spurv til jorden

NoS 460 Velt alle dine veier

NoS 468 N¾rmere deg min Gud

NoS 475 TŒrnh¿ye b¿lger

NoS 476 V¾r sterk min sjel

NoS 490 Blott en dag

NoS 493 Ein fin liten blome

NoS 494 for djup i Jesu kj¾rleik

NoS 497 Jeg er i Herrens hender

NoS 607 Fred til bot for bittert savn

NoS 879 Bi pΠHerren

S97 71 Tett ved sida mi gŒr Jesus

Sbo 137 nŒde underfull og stor

Sbo 350 Jeg skulle ei s¿rge

Sbo 386 O Herre, til hvem skulle vi dog gΠhen

Sbo 397 tro det er Πlegge

B¿nesalmar

NoS 301/302 Lovsyng vŒr Herre

NoS 414 Leid milde ljos

NoS 552 Dype stille, sterke, milde

NoS 587 Lova Herren

NoS 596 I dine hender, Fader blid

Nos 597 Skriv deg Jesus pΠmitt hjerte

NoS 601 Jesus, styr du mine tanker

NoS 608 SΠta da mine hender

NoS 663 Du som veien er og livet

S97 47 Det er makt i de foldede hender

Livskvelden

NoS 254 Tiden svinner, tiden rinner

NoS 757 , Gud vŒrt vern i farne Œr

NoS 807 NΠskrider dagen under

NoS 808 Se solens skj¿nne lys og prakt

NoS 811 NŒ lukker seg mitt ¿ye

NoS 812 Fager kveldsol smiler

NoS 814 O bli hos meg

NoS 816 Bred dina vida vingar

NoS 820 Dagsens auga slokner ut

NoS 826 Her m¿tes alle veie

NoS 828 Bli hos oss, Mester, dagen

NoS 830 En dalende dag, en stakket

NoS 836 Bedre kan jeg ikke fare

Den kristne vona

LR 625 Nu hjertelig jeg lenges

NoS 14 Jeg l¿fter opp til Gud min sang

NoS 56 Deilig er jorden

NoS 244 Den store hvite flokk

NoS 413 Hvor salig er den lille flokk

NoS 486 H¿gt frŒ den himmelske klŒre

NoS 508 tenk nŒr en gang samles skal

NoS 604 Br¿dre og s¿stre

NoS 777 I ¿sten stiger solen opp

NoS 843 Eg veit i himmerik ei borg

NoS 844/5 I himmelen, i himmelen

NoS 849 NŒr mitt ¿ye trett av m¿ye

NoS 855 Tenk nŒr engang den tŒke

NoS 856 Jeg vet meg en s¿vn i Jesu Navn

NoS 857 Eg er ein gjest i verda

NoS 858 , hvor salig ΠfΠvandre

NoS 860 , salige dag som i hŒpet vi

NoS 862 Jeg er en seiler pΠlivets hav

NoS 863 Ja, engang mine ¿yne skal

NoS 864 Din fred skal aldri vike

Sbo 870 I den stille klare morgen

Sbo 875 Jag Šr frŠmling

Sbo 876 Jeg gŒr til himlen

Sbo 878 Jeg vet en hvile sŒ skj¿nn og lang

Sbo 886 Min vandring frem

Sbo 899 hvor salig det skal blive

Sbo 918 Skal vi m¿test etter ferda

S97 146 Hjemme i himlen

S97 150 Lysets hjem, du h¿ye Salem

S97 151 NŒr jeg blant englers kor engang

Bibelske Salmar

NoS 887 Herre, til deg tar jeg min tilflukt

NoS 891 Hos deg er livets kilde

NoS 905 Det er godt Πvere stille

Ved gravferd av born

NoS 192 De trodde at Jesus var borte

NoS 194 Dine hender er fulle av blomster

NoS 354/5 Milde Jesus dine hender

NoS 357 Dei bar fram born til Jesus

NoS 389 V¾r meg n¾r Œ Gud

NoS 487/488 Ingen er sΠtrygg i fare/pΠferda

NoS 499 Alle har hast

NoS 427 Jeg er liten men jeg vil

NoS 454 Ikke en spurv til jorden

NoS 811 Nu lukker seg mitt ¿ye

NoS 871 La oss vandre i lyset

NoS 943 MŒne og Sol

Kj¾re Gud, jeg har det godt

Nu lukker solen sitt ¿ye

Kj¾re Gud Fader, i himmelens slott

(Dessutan alle salmar frŒ)

LR-Landstads Reviderte

NoS – Norsk Salmebok

SBo – Sangboken

S97 – Salmer 1997

S05-Syng for Herren 2005

 

Liste over h¿veleg song og musikk

 

D¿me pŒ

 

Solosongar

 

Alle i salmelista over

Den hellige stad(Stephen Adams)

Eg Ser(Bj¿rn EidsvŒg)

DŠr rosor aldri dšr(Donald BergagŒrd)

Herligste navn som er uttalt pΠjord(Ida Mathisen)

Fader vŒr, kom oss i m¿te(Nils Larsen)

Jeg har vandret med Jesus(David Welander)

Send bud pΠham(Arthur Skrede)

leva det er Πelska(Per Steenberg)

 

D¿me pŒ

 

Musikk

 

Alle i salmelista over

Bach: Air

Bach: Jesus, joy of manÕs desiring

Bach Gounod: Ave Maria

Brein, Edvard Flifl¾t: Ut mot havet

Bull: Solefallsang

Franck, C¾sar: Panis Angelicus

Grieg: VŒren

Grieg: Ved Rondane

HŠndel: Largo

Morricone: Theme from ÓThe MissionÓ(GabrielÕs Oboe)

Schubert, Fr.: Ave Maria

Schubert, Fr.: Litanei

 

Dei etterlatte kan vere med pŒ Œ velja musikk som skal nyttast under gravferda. Det er ikkje alltid like lett Œ velja rett, dŒ musikksmak er kjensleladd for oss alle. Det er mykje fin musikk som h¿ver godt som solistinnslag eller instrumentalmusikk i ei gravferd. S¿k difor rŒd hjŒ prest og kantor f¿r de tek nokre avgjersler.  Kyrkjerommet sin karakter som eit sakralt rom tilseier at ikke all musikk og einkvar sangtekst h¿ver i kyrkja. Det er ikkje uvanleg Œ ha solistinnslag istaden for eller saman med preludium og/eller postludium, eller —g etter minneorda. Prest og kantor skal godkjenna all sang og musikk som de ¿nskjer skal nyttast. Vi ¿nskjer at det vert nytta ÓlevandeÓ/akustisk musikk i kyrkja, og at musikk pŒ CD og kassett b¿r unngŒast.

 

Meditasjonsmusikk

Om det er ¿nskje om det, kan kantor spela meditasjonsmusikk f¿r gravferda tek til med klokkeringing. Men dette mŒ gjerast avtale om og betalast for.

 

Solosong/ekstra musikk

Dersom ein ¿nskjer ekstra song eller musikk, mŒ dei n¾raste sj¿lve gjere avtale med solist/musikar evt. kan gravferdsbyrŒet hjelpa til med Œ ordne dette. Kantor mŒ orienterast sŒ fort som rŒd er, og kan —g hjelpa til med rŒd.

 

SjΠliturgien:

 

http://www.stellamaris.no/gravferdsliturgi.pdf

 

Anna

 

Ankomst

Det er vanleg at den n¾raste familien kjem til kyrkja seinast 30 minutt i f¿revegen og set seg pŒ de framste benkeradene.

Vertskap

Det er fint om nokre i familien stŒr ved inngangen og deler ut salmeark. Ein kan —g sp¿rje slektningar, naboar, gravferdsbyrŒet eller andre om Œ ta ansvar for dette.

Kondolanse

Det kan leggjast ut "kondolanseprotokoll" ved inngongen til kyrkja, der alle som kjem til kyrkja kan skrive sine namn.

Pynting i kyrkja/kransar

Pynting og symbolbruk, mŒ f¿rebuast med tanke pŒ at gravferd er ei kyrkjeleg handling med gudstenesteleg karakter. Ein b¿r syne mŒtehald med bruk av lys, kransar, blomar og liknande. Dei n¾raste gjer dei avtalar dei sj¿lve ¿nskjer. Det er praktisk Œ benytte gravferdsbyrŒet eller den lokale blomsterforretninga, men dei n¾raste kan —g pynte sj¿lv.

----

Utbering og Senking

Etter gravferdsgudstenesta ber vi kista ut pŒ grava for Œ senke den i jorda der. Til dette mŒ det til vanleg veljast 6 som kan bere henne. I ¯ygarden vert tau nytta ved senking. Til dette mŒ det til vanleg veljast 4 av dei 6 som har bore henne, medan dei to siste assisterer.

 

ETTER GRAVFERDA

 

Minnesamvere

 

Det er dei n¾raste sj¿lv som tek avgjerd om ein skal samle familie, slekt, vener  og naboar til eit minnesamvere og kva slag omfang ein ¿nskjer pŒ dette. Bedehusa, Kyrkjelydssalen i Hjelme, ¯ygardstova og Kantina pŒ Tednebakkane Omsorgsenter kan leigast til slike samvere. Mat kan —g leverast t.d. frŒ Rong Catering og Skjergardsheimen. ÒSalmar ved minnesamvereÓ utgjeve av gravferdsbyrŒa finst til bruk ved slike h¿ve i tillegg til salmeb¿ker/Songbok.

 

Urnenedsetjing

 

Dei n¾raste tek kontakt med kyrkjeverja for Œ gjere avtale om tid og stad for urnenedsetjing. Det kan ta ca. ein mŒnad f¿r urna kjem attende frŒ Bergen. Den vert dŒ oppbevart pŒ kyrkjekontoret i sikra rom og i urnekasse som er innvigd til mellombels kyrkjegard. Urna skal nedsetjast innan 6 mŒnader etter d¿dsfallet. Vi vil gjerne tilrŒ at dei n¾raste leier eller er representerte ved denne handlinga. Dersom det er ¿nskjeleg kan ein frŒ kyrkja ta del ved ei slik handling. Urnenedsetjinga kan ogsŒ gjerast av kyrkjegardsarbeidarane utan at nokre av de n¾raste er til stades. I alle h¿ve kan kyrkja sin liturgi for urnenedsetjing nyttast.

 

Denne finn du her:

 

http://www.stellamaris.no/urne.htm

 

Gode framlegg til salmar til bŒreandakt finn de i salmelista over.

 

Les intervju med soknepresten frΠsending pΠRadio Sotra 1995:

 

http://www.stellamaris.no/sorg.htm

 

Les om kva meir vi kan gjere for dykk som s¿rgjer[9]:

 

http://www.stellamaris.no/sorg1.htm

 

Dei som mŒtte kome til Œ miste born ved krybbed¿d kan ha hjelp av Œ vende seg hit:

Landsforeningen uventet barned¿d
Ole Fladagers gate 1A, 0353 Oslo
tlf: 22 54 52 00
epost: post@lub.no

GRAVSTADEN

 

Det kan veljast ny grav eller ein kan nytta ei eksisterande gravstad, som er festa av ein i familien. Bruk av eksisterande/festa gravstad forutset l¿yve fra festaren. Avtale om grav gjerast med kyrkjeverja. Gjeldande kyrkjegardsvedtekter for ¯ygarden finn de her:

 

http://www.stellamaris.no/kyrkj1.htm

 

Ved kistegrav

 

Ved gravleggjing av kiste kan en anten velje einskild kistegrav eller festa grav. Einskild kistegrav gir plass til ei kiste. Festa grav inneheld til vanleg to graver og gjev difor plass til to kister. Den graven som vert teken i bruk er fri for betaling sŒ lenge den er freda, dvs. i 30 Œr. Dei andre gravene vert festa mot betaling frŒ starten. NŒr den som er d¿d har vore gift, veljer mange Œ feste grav til attlevande ektefelle.

 

Ved urnegrav

 

Ved kremasjon kan en velje urnegrav. Den gjev plass til fire urner. Det er ikkje h¿ve til Œ feste flere urnegraver saman. Kremasjon skjer til vanleg nokre dagar etter bisetjinga i krematoriet og ei avgift for dette mŒ betalast.

 

Gravminne/pynting av graven

 

I den n¾raste tida etter ei gravferd vert f¿lgjande gjort av kyrkjegardsarbeidarne: PŒ grava vert oppsett det opp ein kross med namnet pŒ den som er gravlagd, og visne kransar og blomar vert tekne bort. NŒr jorda pŒ ei kistegrav har sekt nok vil kyrkjegardsarbeidarane s¿rge for planering og tilsŒing, slik at alt er klart for oppsetting av gravminne. Dette kan tidlegast skje 2 mŒnader etter gravferda (ikkje bisetjing). Det er festaren som eig grava og har rett til Œ setje opp gravminne. Festaren har ogsŒ plikt til Œ holde grava i orden og  tilstrekkeleg sikra. Det er fleire leverand¿rar som kan hjelpa med Œ skaffe eit gravminne og ta ansvar for Œ setje opp gravminne pŒ grava. Framf¿re gravminnet er det h¿ve til Œ opparbeida eit plantefelt i h¿gd med bakken rundt. Det kan innrammast av ein delt natursteinkant. Plantane kan ikke strekkje seg ut over plantefeltet eller vera h¿gare enn gravminnet.

 

Festeavgift

 

Etter gravferda er grava freda i 20 Œr og fri for betaling. Ut over dette kan ein festa grava mot betaling. Ein eksisterande gravstad kan festast i 20-Œrsperiodar i inntil 60 Œr etter siste gravlegging. Etter 60 Œr kan det fornyast ved samtykke frŒ fellesrŒdet. Festeavgiften forfell til betaling kvart 20. Œr. Det er den som stŒr som festar for grava som fŒr tilsendt rekninga frŒ kyrkjekontoret.

 

Gravlegat

 

PŒ kyrkjekontoret er det mogleg Œ gjere avtale om planting og stell av gravstad mot betaling. Det skjer ved inngŒing av avtale om gravlegat.

 

MINNEMARKERINGAR

 

F¿rste gudsteneste

 

Ved den f¿rste gudstenesta i soknet etter gravferda minnast me den/dei som er d¿de, pŒ enkel mŒte. Dei n¾raste vert invitert til denne gudstenesta.

 

PŒ PŒskedag og 2.PŒskedag

 

Dei som har mist sine vert invitert til desse gudstenestene.

 

PΠ17 s.e.pinse(Oppstode-dagen for hausten)

 

Dei som har mist sine vert invitert til denne gudstenesta.

 

PŒ Alle Sjelers Dag(laurdag f¿r Helgemesse) og Helgemesse(Allehelgensdag)

 

PŒ Helgemessesundagen samlast me til gudsteneste i ei av kyrkjene i takksemd for helgenskaren og alle dei truande som er gŒtt foran heim til Herren. Vi har s¾rleg dette ordet i tankane:

 

ÒNŒr vi har sŒ stor ei sky av vitne ikring oss, sŒ lat oss leggja av alt som tyngjer, og synda som har sŒ lett for Œ hanga ved oss, og med tolmod fullf¿ra det laupet som er lagt framfor oss, med augo feste pŒ han som er trua sin opphavsmann og fullendar, Jesus. For Œ fŒ den gleda som venta, tolte han krossen utan Œ bry seg om van¾ra, og no har han sett seg pŒ h¿gre sida av Guds kongsstol. Ja, tenk pŒ han som heldt ut ein slik motstand frŒ syndarar, sŒ de ikkje skal tr¿ytna og verta motlause.Ó (Hebr.12,1-3)

 

Dei som har mist sine vert invitert til denne gudstenesta.

 

Allesjelersdag kan sjŒast pŒ som eit komplement til Helgemesse: Vi ber om at skaren for Guds trune skal verta fulltallig. PŒ begge desse dagane er det mange som gŒr pŒ kyrkjegardane, steller gravene og set ljos pŒ dei.

 

MinnegŒve

 

¯nskjer de n¾raste at det skal gjevast ei "minnegŒve" i staden for blomar, kan dette innsamlast ved utgangen av kyrkja. Vi nemner at det er mogleg Œ la ei slik minnegŒve gŒ til kyrkjeleg/og/eller anna kristeleg arbeid.

 

NR NOKON D¯YR I MORS LIV

 

Det er avsett s¾rlege felt pŒ kyrkjegardane vŒre til bruk ved slike h¿ve.

 

 

 

 

 

Soknepresten i ¯ygarden

Postboks 100, 5331 Rong

TLF: 56 38 22 44

Mobil: 950 67890

sokneprest@kyrkja.net

 

Etter idŽ av orkdalsmenighetene.no ,

og Utkast til Gravferdsbrosjyrer Bud Prestegjeld, 1990; Fjell Prestegjeld, 1991.

Salmer, solosang og musikk ved begravelser og bisettelser i Ask¿y Prestegjeld, 1990.

Bygd pΠVedtekter for Vesthordland Prosti, 2005.

 

 

 

 

 



[1] Gravferd frΠanna kyrkjesamfunn

 

Dersom den som er d¿d h¿yrde til eit anna kristent kyrkjesamfunn som stŒr pŒ den apostoliske truvedkjenninga og som respekterer vŒr stŒstad, tilbyr vi oss Œ ha gravferda i kyrkja etter vŒr liturgi, leia av presten, men med deltaking av det andre kyrkjesamfunnet.

 

[2] Ikkje-kyrkjeleg gravferd

 

Alle busette i kommunen har rett til fri grav pŒ kyrkjegardane i ¯ygarden. Tidspunkt for ikkje-kyrkjeleg gravferd vert avtala med kyrkjeverja, som —g tilviser grav. NŒr det gjeld lokale til gravferd, mŒ dette leigast utanfor kyrkja.

 

[3] Vegleiing gjev —g heftet ÓNŒr en av vŒre n¾rmeste d¿rÓ, utgjeve av Sosial- og arbeidsdepartementet, ÒSt¿nad ved gravferdÓ, utgjeve av Trygdeetaten, ÒHvem for ansvaret for barnet mitt hvis jeg d¿rÓ, utgjeve av Barne-og Familiedepartementet, og  ÒNŒr noen har tatt livet sittÓ, utgjeve av Landsforeningen for etterlatte ved selvmord, Hordaland Fylkeslag. http://www.leve.no/hordaland

 

[4] Dersom ein vil halda gravferda pŒ annan stad, og/eller kiste/urne skal nedsetjast pŒ annan kyrkjegard enn der ein er busett, mŒ ein ta kontakt med kyrkjeverje og prest der. Med kyrkjeverja pŒ den staden gjer ein avtalar om feste/avgift. Biskopen har fastsett at det kan krevjast betaling for presteteneste nŒr bŒde avd¿de og avd¿de sine n¾raste pŒr¿rande/den som syter for gravferda(ikkje i rett opp-og nedstigande line), er busett utanfor presten sitt tenestedistrikt. Det same gjeld om de bur utanfor ¯ygarden og vil ha gravferd hjŒ oss.

 

[5] Presten skal godkjenne uttrykksformer for s¾rs heider til den avlidne og andre tiltak som folk ynskjer i tillegg til sj¿lve gravferdsliturgien. Det mŒ ikkje haldast tale ved ei eventuell kransepŒlegging utan at pŒr¿rande som syter for gravferda, har gjeve samtykke til det. Presten deltek ikkje i kransepŒleggjing o.l., men ¿nskjer ei liste over alle som skal ta del med minneord. Ein mal for minneord finn ein her:

http://www.stellamaris.no/utkminn.htm

 

Meir rŒd og rettleiing finn ein her:

http://www.stellamaris.no/minn.htm

 

[6] Utdeling av blomar/kransar vert avgrensa til dei n¾raste.

 

[7] JordpŒkastinga skal ein ha ved grava. Som reint unntak kan presten avgjere at jordpŒkastinga skal vere i kyrkja nŒr ytre tilh¿ve eller tungtvegande personlege grunnar krev det. 

 

[8] Presten skal godkjenne opptak av bilete, film eller lyd.

 

[9] Vi ¿nskjer —g Œ v¾re til hjelp ved andre typer sorgsituasjonar:

http://www.stellamaris.no/sorg2.htm