Mer om Minneord og Minnestund ved gravferd i kirken

Minneordene skal ha karakter av omtale av avdøde på en omsorgsfull og verdig måte. Etter at presten har avsluttet minneordene ved lesepulten, bringer han den siste hilsen og takk fra familien, og lyser Herrens Fred over avdødes minne.

Dersom det ikke skal følge flere innslag, kan presten kunngjøre f.eks. offer/kollektformål(se under om pengeinnsamling i kirken), om det skal være offentlig minnesamvær etter gravferden, og om det tilbys transport til og fra kirkegåden.

Stillhet i takk og ærefrykt på ca. 1 min. kan følge.

Om bruk av kranser

Dersom det skal følge flere innslag, skal presten utarbeide en liste over alle innslag som settes opp i nedadstigende rekkefølge. Alle innslag skal godkjennes av de nærmeste pårørende.

Alle medvirkende skal bestrebe seg på å tale i korthet. Tidsfaktoren må tas hensyn til. Bønn, skriftlesning og preken har førsteprioritet.

Kransepålegging(i dag i hovedsak opplesning av sløyfe/r på kransen, eller kort) bør i størst mulig grad unngås. Bare i få tilfeller vil skikken i sin nåværende form føye seg inn i den ånd og tone som preger gravferdsgudstjenesten.

Når det ikke er kransepålegging, er det vanlig, men ikke nødvendig, at en familiekrans eller båredekorasjon plasseres på kistelokket. Vi vil ellers anbefale at kranser, dekorasjoner og buketter aldri festes på eller legges på kisten.

Når det ikke er kransepålegging på vegne av den nærmeste familien bør dette heller ikke foretas på vegne av andre.

Forat eventuell kransepålegging kan skje på en verdig måte, bør det være en til stede som kan holde eller rekke kransen til den som skal legge den på/lese fra sløyfen/e eller kort.

Det er vanlig å legge den ved kistens langsider og ikke oppå den.

Særlig bør en ta hensyn til om det allerede er plassert en krans eller dekorasjon der. Det samme er tilfelle når kisten er dekket av flagg eller klede.

Om bruk av lys

Levende lys har sin berettigelse under gravferden, men en behersket bruk gir en verdigere virkning enn store mengder. Kirkens egne lysestaker. lysglobe, og dåpslysestake prioriteres.

Om plassering av kisten

Kisten plasseres i midten, øverst i kirkeskipet/nederst i kordøren ettersom forholdene er på stedet. Under ingen omstendighet får man dekke for alteret. Kirken har eget båreteppe i fiolett farge. De tradisjonelle liturgiske fargene er fiolett og svart.

Om plassering av blomster og dekorasjoner ved gravferd

Med kisten i sentrum bør blomster plasseres slik at det dannes en vakker og verdig ramme omkring denne. Kranser plasseres best på kransestativer mot kirkerommets bakvegg eller i kirkens kordør. Blomster/kranser skal ikke plasseres oppå alterringen. Under ingen omstendighet får man dekke for alteret.

Som regel er større dekorasjoner egnet for plassering på golvet eller på lave sokler.

Buketter bør stilles sammen i et par større samlinger i stativ av passe høyde, bak, eller på hver side av kisten.

Dekorasjoner og buketter kan også legges i midtgangen når forholdene krever dette.

Blomster som ligger igjen i kirken etter gravferden, tar kirkens folk seg av og legger disse ut på graven.

Om plassering av flagg, faner og bannere

Flagg, faner og bannere plasseres i kirkerommet etter anvisning fra forrettende prest før gravferden begynner. Under ingen omstendighet får man dekke for alteret.

Bærere av samme kan stå ved flagget/fanen, under gravferdsgudstjenesten. Når utgangsprosesjonen setter seg i bevegelse går bærer/e etter kisten og stiller seg i ytterkant av gravfølget ved graven.

I de tilfeller der kisten dekkes med det norske flagget, kan en ifølge flaggreglene ikke samtidig legge noe annet, slik som blomster på kisten. Flagget skal tas av før jordpåkastelse og senkning. Samme praksis gjelder når klede unntagelsesvis brukes.

Om bruk av symboler i kirken

Tradisjonelle kristne symboler godtas. Men bruk av logoer fra næringslivet, politiske symbol. og symbol som brukes i lukkede foreninger eller andre religioner godtas ikke. Oversikt over noen kristne symboler finnes her:

http://www.stellamaris/symb.htm

Pengeinnsamling ved gravferden

Tidligere var det skikk at slik pengeinnsamling hadde form som takkoffer/kollekt og som vanlig ved slike anledninger opptalt og registrert i kirkens sakristi.

Etter hvert har av flere grunner en ny praksis utviklet seg. Det er anledning til å samle inn penger ved utgangsprosesjonen til et kristelig eller almennyttig formål som sto avdøde nært. Likevel bør en ta betraktning at folk i dag i stor grad bruker elektroniske penger. Presten kan ta på seg å opplyse om formålet ved kunngjøringene før den 1.salmen, og at bidrag til dette også kan innbetales via bank.

Pårørende må selv stå for innsamlingen, stå som ansvarlig, sikre det som kommer inn, og se til at det kommer angjeldende formål i hende.

Sokneprest Svenn Martinsen.