RADIO TOP OF THE WORLD

RADIO NORWAY INTERNATIONAL 1938-2003

Av Bernt Erfjord, RIP[1], 2004[2]

 

Slutt  etter 55 Œr med Utenlandssendinga

 

31.  desember 2003 var det definitivt slutt pŒ en tradisjonsrik  kortb¿lgetjeneste som gav nordmenn i utlandet siste nytt  hjemmefra. Senderne pŒ Kvits¿y og Sveio ble slŒtt av, i pŒvente av  skraping, salg eller at nye kunder mŒtte dukke opp. NRK var en gang i  tiden en av de ledende kringkasterne pŒ kortb¿lge, ved at  beliggenheten vŒr gjorde det mulig Œ dekke hele jordkloden, selv fra  et enslig senderanlegg. NŒ er alt sammen blitt historie.

 

Starten  pŒ slutten kom for n¿yaktig to Œr siden. 31.  desember 2001 ble det siste egenproduserte programmet skreddersydd for  utenlands-nordmenn sendt. Deretter gikk kortb¿lgen over til ren videreformidling av eksisterende norske programtilbud. Den da ferske kringkastingssjefen  John Bernander og styret i NRK var forledet til Œ tro at det var  store penger Œ tjene pŒ Œ legge ned disse sendingene. I realiteten sparte  man i f¿rste runde bare inn en dr¿y hŒndfull journaliststillinger i en bedrift som har  noen tusen ansatte. De store kostnadskuttene man sŒ for seg lŒ i  reduserte kostnader til drift av senderne, noe man ikke kunne oppnŒ all den tid NRK  var bundet av kontrakt med Norkring ut 2003. Kontrakten lot seg ikke  bryte. Derfor fortsatte  sendingene pŒ kortb¿lge fram til utgangen av 2003, men uten at innholdet  pŒ noen mŒte var tilpasset nordmenn i utlandet. Alltid Nyheter, Dagsnytt og P1  utgjorde tilbudet som ble formidlet pŒ kortb¿lge. Det skjedde ved at  man pŒ hverdager pŒ dagtid lot NRK Alltid Nyheter formidles pŒ  kortb¿lge. PŒ kveld og natt har Alltid Nyheter for det meste relŽsending av BBC World Service, noe man ikke syntes var noen god  idŽ Œ gjenutsende. Derfor valgte man Œ gj¿re automatisk opptak av  Dagsnytts 1730-sending, og la denne repeteres automatisk hver time  kvelden og natta gjennom. I helgene og bevegelige helligdager uten,  eller med sv¾rt begrenset tilbud fra Alltid Nyheter, valgte man Œ  benytte P1 som kilde hele d¿gnet. 

 

 

Starten

 

3. januar 1948 regnes som den offisielle starten pŒ "De  norske spesialsendingene til nordmenn i utlandet".  Men det var  sendinger lenge f¿r dŽt. Allerede i 1934 hadde Telegrafverket en 1  kW KB-sender pŒ Jel¿y (kallesignal LKJ, LKJI, LKC) som prim¾rt  skulle mate AM-nettet i nord med riksprogram. Men hvem som helst kunne  naturligvis lytte til disse sendingene direkte, og selv om det ble  etablert et bedre samband for programmating kort tid etter, var  senderen pŒ lufta fram til krigsutbruddet 1940 med relŽ av riksprogrammet. Jel¿y sendte eksempelvis pŒ 6120, 9520 og 9530 kHz. Interessen for Œ h¿re nytt fra Norge i utlandet var imidlertid  vakt, og en ny 5 kW sender beregnet for kringkasting ble bestilt i  1935-36. Den skulle etter planen v¾rt lokalisert til Fredrikstad som  var en vel etablert AM-stasjon med godt signal. Imidlertid var  storsenderen pŒ Lambertseter bygd i mellomtiden, og KB-senderen ble  derfor plassert der "av ¿konomiske grunner". Senderen kom i  pr¿vedrift i 1938 og skulle sende utdrag av riksprogrammet, rettet  s¿rover. Offisiell Œpning av denne KB-senderen var 1. januar 1939.  Senderen ble mest brukt pŒ 21 MHz-bŒndet. (Kallesignaler LLQ 21730  og LLP 21670 for Œ nevne noen eksempler). Men LB-senderen var det  viktigste for staben pŒ Lambertseter, og KB-senderen var ikke h¿yt  prioritert og var i lange perioder av lufta. Da Lambertseter ble  stengt i 1954 ble denne KB-senderen flyttet til Fredrikstad.

 

Kortb¿lgens  viktighet understrekes ogsŒ ved at den "¿dela" tyskernes  overraskelsesangrep pŒ Norge. "BlŸcher" hadde nemlig med  seg en gruppe teknikere som skulle overta KB-senderen pŒ Jel¿y og starte tyskkontrollerte sendinger derfra. Gruppen ble satt ut fra  "BlŸcher" utenfor Moss, men dette forsinket krysseren sŒ  mye at det ikke lenger var nattem¿rke da den skulle passere  Oscarsborg. Og dermed ble skipet senket, og gjorde at norske  myndigheter ikke ble tatt helt pŒ senga.

 

Dokumentasjonen  pŒ tysk KB-kringkasting fra Norge i perioden 1940-45 er beskjeden,  men etter alt Œ d¿mme ble bŒde senderne pŒ Jel¿y og Lambertseter  holdt pŒ lufta, ihvertfall periodevis. 5 mai 1940 Œpnet dessuten  KB-sendinger fra Troms¿, og etter et opphold ble en ny KB-sender satt  i drift derfra i 1943, som var i drift helt til 1974. Det var ogsŒ en tysk mobil KB-stasjon med  sender og studio som ble kapret av tyskerne i mai 1940, som skal ha  v¾rt brukt av NRK nordpŒ i perioden 10. mai til 7. juni da konge og  regjering reiste til England.

 

Mens  Norge var okkupert ble det etablert norske sendinger bŒde fra BBC i London  og fra WRUL som sendte fra Scituate i Massachusetts, USA med studio i Boston. Begge steder med tidligere og kommende  NRK-medarbeidere, og de to sendingene dannet da ogsŒ rammeverket da  NRK etter krigen skulle gjenoppta egne KB-sendinger[3].

 

Gjenoppbygging

 

Karl K Larsen og Gunnar NygŒrd var to av NRKs teknikere som fulgte den norske tilbaketrekningen nordover, og som havnet i USA og var med  Œ fŒ i stand de norske sendingene fra WRUL i Massachusetts. Mot slutten av  krigen klarte de ogsŒ Œ fŒ overta to 8 kW KB-sendere som stod ferdigpakket for transport over Atlanteren, angivelig for alliert bruk  ved en mulig invasjon i Nord-Norge. Dette ble ikke noe av, og  nordmennene fikk overta de to senderne som var produsert av  Westinghouse. Det var grunnen til at NRK  allerede i september 1945 hadde to KB-sendere klar til drift i  Fredrikstad, som nŒ var plukket ut som det best egnede stedet for  KB- sendinger. 

 

 

 

Men 8 kW var beskjedent, og ¿nsket om en kraftigere  sender var stort. Man fikk snusen i at det pŒ havna i New York stod  en 100 kW sender som var planlagt brukt i England som st¿ysender, men  som det nŒ ikke var bruk for. Samtidig husket man pŒ at NRK like f¿r krigsutbruddet hadde budsjettert  for anskaffelse av ny KB-sender, og dermed kunne ledelsen i NRK  n¾rmest over bordet betale ut 2.5 millioner kroner for senderen, uten  Œ mŒtte forelegge saken for Stortinget eller regjeringen. Pr¿vesendinger med den nye 100 kW General Electric senderen kunne  derfor starte allerede 1. desember 1947.

 

Det  var f¿rst nŒ, med en sender som var i verdenstoppen hva effekt angikk, at "De norske spesialsendingene til nordmenn i  utlandet" med egne programmer beregnet pŒ mŒlgruppen ble en  realitet, og 3. januar 1948 foretok HM Kong Haakon VII den offisielle  Œpningen. Egentlig flere mŒneder f¿r senderanlegget var ferdig.  Bare en eneste antenne var nemlig ferdig pŒ dette tidspunktet, sŒ  det satte sine store begrensinger den f¿rste tiden. 

 

 

Ekspansjonstiden

 

2. april 1950 debuterte Utenlandssendinga med programmer pŒ  engelsk. "Norway this week" fra 1952 ble popul¾rt  bŒde blant lytterskaren som ellers h¿rte pŒ de norske sendingene,  men ogsŒ fremmedsprŒklige lyttere kunne nŒ glede seg over  sendingene. I 1965 kom sŒ en ukentlig nyhetsbulletin pŒ spansk,  "La Semana en Noruega" lest av JosŽ Coll som var leder for  det spanske turistkontoret i Oslo. Spansk-sendingene var fast innslag  i Utenlandssendinga helt fram til 1987. I perioden 1966 til 1981 var  det dessuten sendinger pŒ f¾r¿ysk. De var pŒ en mŒte en  forgjenger for dagens utleide sendetid til Danmarks Radio, ved at det  var Utvarp Foroya(den F¾r¿yske radioen) som produserte sendingene som var beregnet  pŒ f¾r¿yske fiskere i Nord-Atlanteren. PŒ samme mŒte bidro Utenlandssendinga med bŒndlagte programmer som ble distribuert for  gjenutsendelse bŒde pŒ KNR/Gr¿nland og pŒ en rekke lokale stasjoner i  USA.

 

Det  var hele tiden et sterkt ¿nske om Œ fŒ i stand daglige sendinger  pŒ engelsk, men det n¾rmeste en kom var en utvidelse til sending  bŒde l¿rdag og s¿ndag i 1990, ved at Utenriksdepartementet spyttet  inn 400.000 kroner. Men i 1992 sa UD stopp, og dermed var en tilbake  til en ukentlig sending i 1993. Etter ytterligere noen Œr var det  full stopp for engelsksendingene i 1998.

 

Senderparken  vokste ogsŒ. I f¿rste omgang med en beskjeden 100 Watt RCA-sender  rundt 1950, som mest var Œ betrakte som eksperimentell. Den ble senere  pŒbygget et ekstra utgangstrinn og kom opp i 1 kW. I 1954 da  Lambertseter ble nedlagt (LB-sendingene flyttet til Kl¿fta) ble 5-kW  senderen fra slutten av 30-Œra flyttet til Fredrikstad. Senderen var  i dŒrlig forfatning og ble bygd helt om f¿r den kunne brukes. Midt pŒ 50-tallet kom muligens ytterligere en laveffektsender i bruk. En  viss forbedring kom i 1964 da to nye 120 kW Philips sendere var pŒ  plass i Fredrikstad. De ble kj¿pt billig, og var aldri noen stor suksess i en tid hvor eteren ble dominert av stadig kraftigere  sendere, bŒde med programmer og rene st¿ysendere. De gamle  smŒsenderne ble vraket for Œ gi plass til disse nye Philips-senderne, slik at en nŒ hadde en senderpark pŒ 2x8 kW,  1x100 kW og 2x120 kW.

 

 

OgsŒ  pŒ MB og FM

 

Fram til NRK startet pr¿vesendinger pŒ TV, hadde Utenlandssendinga  en 25 watter pŒ 1484 kHz pŒ Tryvann Radio som ble brukt som  kontrollmottaker av redaksjonen pŒ Marienlyst. Denne skapte problemer  for TV-senderen som ble satt opp pŒ samme sted, og ble derfor  erstattet med en 40W FM-sender pŒ 93.0 MHz, en frekvens som ble  oppgradert til 3 kW og delt med Sam’ Radio, f¿r den i 1997 ble overtatt av  Alltid Nyheter da den kanalen ble etablert. Utenlandssendinga  og S‡mi Radio fikk da en svakere sender som erstatning pŒ 90.2 MHz (senere  justert til 90.1).  I femtiŒra begynte ogsŒ MB-senderen i  Fredrikstad (1578 kHz) Œ formidle kortb¿lgesendingene utenom  riksprogrammets sendetider. Ved lekkasje kunne Utenlandssendinga stundom ogsŒ h¿res pŒ andre norske AM-sendere utenom  riksprogrammet.

 

 

QSL-kort for mottaking av Radio Norway fra Fredrikstad-¯ra h¿sten 1978, rett f¿r senderen ble nedlagt.

 

Kamp  om oppmerksomheten

 

Mot slutten av sekstiŒrene slet Utenlandssendinga tungt, med dŒrlige mottakingsforhold mange steder i verden. De to Philips-senderne og General Electric-senderen gav ikke godt nok signal til Œ bli h¿rt  gjennom en overfylt - og st¿yfylt - eter. Samtidig var NRK mest  opptatt av Œ fŒ bygget ut FM- og TV-nettet, slik at Erling Thokle  som dengang var sjef ved Utenlandssendinga tilsynelatende hadde et  uoverkommelig problem, ved Œ overbevise bŒde internt i NRK og utad  overfor Stortinget og regjeringen at Norge mŒtte gj¿re en  kraftinnsats pŒ kortb¿lgefronten om en fortsatt skulle henge med  internasjonalt. Men etter utallige utredninger og hardt arbeid over  mange Œr, lyktes han endelig i Œ fŒ gjennomslag for etablering av  et helt nytt senderanlegg for kortb¿lge. I  f¿rste omgang ble det i 1974 bevilget 7.5 millioner kroner til  "forsterkning" av Fredrikstad. En ny 500 kW KB-sender ble  bestilt, samtidig med at prosjekteringen av de neste byggetrinnene  gikk for fullt.

 

Det  var klart at det gamle senderanlegget i Fredrikstad ikke hadde nok  plass til Œ bygges ut til 4 x 500 kW, og et nytt sted mŒtte finnes.  Et femtitalls lokaliteter flere steder i S¿r-Norge ble utredet, f¿r  en gikk inn for Hestholmen, ikke langt fra det eksisterende KB-anlegget  i Fredrikstad. Saken ble utsatt flere ganger, og da de igjen ble  aktualisert ble Hestholmen avslŒtt av milj¿hensyn, som et viktig hekkeomrŒde for sjeldne fugler.

 

Dermed  mŒtte skrinlagte lokaliteter sjekkes ut igjen, og man havnet nŒ pŒ  en delt lokalisering med Kvits¿y og Sveio. Det var en dyr l¿sning Œ  bygge pŒ to steder, men siden ingen andre lokaliteter viste seg Œ  v¾re egnet, valgte man allikevel denne l¿sningen. Grunnen til  delingen var at en fra Kvits¿y ikke kunne sende i alle retninger pŒ  grunn av strŒlingskonsentrasjonen i den bebygde delen av ¿ygruppa,  mens Sveio rent topografisk ikke kunne sende i de retningene Kvits¿y  kunne. 

 

Etableringen  av de nye anleggene kom ogsŒ samtidig med at man hadde behov for Œ  bytte ut den gamle mellomb¿lgesenderen i Stavanger. Norge hadde i ved  overgangen til nytt frekvensplan i 1978 gitt fra seg masse  MB-frekvenser, men samtidig fŒtt h¿yeffekttildelinger for  Stavanger, Oslo, lesund og Troms¿. Stavanger vokste over bygrensene  sine, og en utskifting pŒ Ullandhaug til en 1200 kW MB-sender var  uaktuelt. En plassering pŒ Kvits¿y var ideell.

 

Begynnelsen  pŒ slutten for Fredrikstad

 

I 1975 ble de to 8 kW-senderne fra USA demontert for Œ gj¿re plass  for den nye TRE2351 500 kW Thomson-senderen. Utend¿rs ble det gjort  oppgraderinger av antenneparken, som bestod i en dreibar logperiodisk  antenne. Men man hadde spart litt for mye pŒ kronene her, slik at antennen bare kunne takle halve effekten fra senderen. Etter Œ ha  brent opp utallige deler og delvis bygd om utstyret klarte man Œ fŒ  ut 350 kW fra senderen. Etterhvert som Kvits¿y og senere Sveio kom i  drift,  ble bruken og viktigheten av Fredrikstad redusert. 100 kW-senderen ble tatt ut av  bruk i 1984, de to Philipssenderne i 1988. Den siste tiden var de  mest i bruk som reserve. 1. januar 1997 stengte Fredrikstad offisielt. Senderen ble vedlikeholdt ytterligere en stund, men siden Sveio-II  forlengst var i gang, og det var ikke lenger var behov for en femte  sender ble anlegget stengt for godt, og eiendommen tilbakef¿rt til kommunen. 

 

I  anledning nedleggingen av Fredrikstad, fikk DX-Listeners' Club i stand  en  siste eksklusiv sending under Nordisk Mesterskap i DX-ing 18.  oktober 1997. Thomson-senderen ble kort tid etter solgt til Africa no  1 i Gabon for 20.000 USD som reservedeler for deres senderpark.  Forsendelsen inneholdt et rikholdig delelager for senderen, siden man hadde hentet en identisk sender  "pŒ rot" i Sverige noen Œr tidligere.

 

Kvits¿y og Sveio  bygges

 

F¿r Stortinget tok sommerferie i 1977 vedtok representantene proposisjonen som la  til rette for bygging av KB-anleggene pŒ Kvits¿y og Sveio, samt  oppgradering av AM-nettet i trŒd med den nye frekvensplanen som skulle gjelde fra 1978. Litt over 200 millioner var prisanslaget for  de to senderanleggene. Finansieringen viste seg imidlertid Œ v¾re  litt uklar, og s¾rbevilgningen fra Stortinget det f¿rste Œret, som  NRK trodde skulle f¿lges opp de neste Œrene, ble det sŒ som sŒ med. Eventyret ble til slutt ganske kostbart for NRKs del. Det  bet¿d ogsŒ at utbyggingen tok lenger tid enn planlagt, og gjorde  sitt til at de to planlagte h¿yeffekt LB senderne pŒ Vann¿y og  pŒ Bast¿y ikke ble realisert.

 

Etableringen  pŒ Kvits¿y skapte naturlig nok en proteststorm lokalt, men den ville  bidra med en vesentlig arbeidsplass, og str¿mtilf¿rselen til ¿yene  ville bli oppgradert betraktelig. Teledirektoratet kj¿pte to ubebodde  ¿yer (Kvits¿y har tilsammen 365 store og smŒ ¿yer), anla egen kai  for Œ ta mot de store utstyrsleveransene, og satte igang arbeidet med  byggingen. Kvits¿y Kringkaster hadde i 2002 13 ansatte.

 

Kvits¿y  har ved siden av en frittstŒende mellomb¿lgeantenne, en dreibar  logperiodisk antenne som ogsŒ kan vinkles opp til +25¼ og ned til  -35¼ i forhold til horisontalen. Det gj¿res for Œ fŒ riktig h¿yde fra bakken for det aktive elementet til enhver tid, og for Œ gi  riktig utstrŒlingsvinkel. Videre er det en dreibar teppeantenne med  et teppe pŒ h¿ye frekvenser og et for lave. Bare ett av teppene kan imidlertid brukes samtidig. Antennen kj¿rer pŒ skinner og dreier  flere ganger daglig. Den st¿rste antennen er to teppeantenner  hengt opp mellom tre faste master. Vindfanget  i teppene er slik at de er festet med trinser i mastene, og henger med  betonglodd pŒ 22 tonn. NŒr det blŒser kraftig l¿fter loddene seg  opptil en meter! Teppene gir fast strŒlingsvinkel pŒ 35 grader, men siden de er satt sammen av mange dipol-elementer, kan de fases sammen  pŒ ulike mŒter, som gir forskyvning av vinkelen +/- 30 grader.

 

BŒde  mellomb¿lgesenderen - i realiteten to sendere pŒ 600 kW hver - og de  to KB-senderne for Kvits¿y ble satt i drift i 1982. Kvits¿y er nŒ hovedsentral for all AM-kringkasting i Norge, og fjernstyrer Sveio,  Vigra, R¿st, Ing¿y og Longyearbyen.

 

All  str¿m til Kvits¿y (kommer via sj¿kabel fra fastlandet) gŒr  for¿vrig via Kvits¿y Kringkaster. Ikke sŒ unaturlig, siden  senderanlegget i full drift bruker fire ganger sŒ mye str¿m som resten av  kommunen!

 

Etter at Kvits¿y ble betraktelig dyrere enn f¿rst budsjettert  (kostet like mye som budsjettert for begge anleggene) ble  Sveio forsinket, og prosjektet redusert til Žn i stedet for to  sendere i f¿rste omgang.  Dermed mŒtte man beholde Fredrikstad  pŒ utbestemt tid. Opprinnelig skulle utbyggingen v¾rt fullf¿rt i 1985, slik at Fredrikstad kunne legges ned. Sveio-I stod klar til bruk  f¿rst i 1987.  Denne er i likhet med de to  senderne pŒ Kvits¿y  produsert av AEG, og har typebetegnelse S4005. OgsŒ de to MB-senderne pŒ Kvits¿y er levert av AEG, og mange vitale deler,  blant annet de kostbare senderr¿rene er identiske pŒ alle disse fem  senderne.

 

Men  det varte og rakk med Sveio-II. F¿rst i 1994 vedtok NRK Œ fullf¿re stasjonen. Sveio-II fikk en nyere sendertype, men ogsŒ denne fra AEG, som kom pŒ lufta h¿sten 1996.

 

 

Slutt pΠengelske sendinger fra NRK

 

Etter 27. september 1997 var ikke Radio Norway International lenger akkurat dŽt. Etter denne dagen var det nemlig ingen engelske sendinger fra NRK lenger. Ledelsen i NRK bestemte seg for Œ droppe sendingene som hadde eksistert i 46 Œr for Œ spare penger, samtidig som det var et spark til Utenriksdepartementet som ikke sŒ verdien av Œ bidra ¿konomisk til Œ holde engelsksendingene igang. NRK hadde ved flere tidligere anledninger truet med Œ legge ned programmene hvis ikke UD bidro med midler, slik det blir gjort i veldig mange andre land.

 

NŒ var den ¿konomiske situasjonen i NRK blitt sŒ stram at det ikke lenger var mulig Œ opprettholde et programtilbud til engelsksprŒklige, og siden ikke departementet skiftet oppfatning, ble det ukentlige engelsksprŒklige programmet lagt pŒ is. Nedleggingen betydde at en fast medarbeider ble satt pŒ andre oppgaver, mens to frilansere mŒtte se seg om etter andre jobber.

 

Dav¾rende radiodirekt¿r Tor Fuglevik sa imidlertid at han hŒpet departementet ville endre oppfatning, og at sendingene kanskje kunne gjenopptas. Allerede f¿r Œrsskiftet tok Fuglevik initiativ til Œ sette sammen en gruppe som skulle utrede alternative l¿sninger for utenlandssendinger pŒ andre sprŒk enn engelsk. Det ble antydet fransk, tysk, spansk og russisk. For at dette skulle bli en realitet var forutsetningen at finansiering skjedde fra myndighetenes side. Det var uaktuelt Œ bruke lisensmidler. Men det gode initiativet rant ut i sanden.

 

Utallige  programskjema og innsparingskrav

 

Etableringen av Kvits¿y og Sveio kom antakelig i 12. time for Utenlandssendinga, for allerede f¿r anleggene stod sendeklare begynte  utgiftene Œ tynge NRK. Sendeskjema ble lagt om fra 90-minutters  programmer til to ulike 45 minutters programmer, senere til tre  halvtimer, og til to halvtimer. Fra nyttŒr 1991 fikk NRK leid ut  halve senderkapasiteten til Danmarks Radio som pŒ dette tidspunktet  la ned sin egen mer beskjedne KB-sender. Det gav NRK et sŒrt  tiltrengt tilskudd til Œ betale driften av senderne.

 

I  1998 ble Utenlandssendinga redaksjonelt lagt under NRK Alltid  Nyheter, og man flyttet inn i moderniserte lokaler med digitalt  redigerings- og avviklingsutstyr som gjorde programproduksjonen og  utsendelsene mye lettere enn f¿r. Staben var mer enn halvert fra  storhetstiden, og man sŒ forsŒvidt lyst pŒ fremtiden. Da  redaksjonen feiret sitt 50-Œrs jubileum i 1998 sa radiodirekt¿r Tor Fuglevik at "Utenlandssendinga er en av de  redaksjonene i NRK Radio som skal utgj¿re spydspissen i arbeidet med  ny produksjons- og sendeteknologi".

 

I  2001 overtok John G Bernander sjefstolen i NRK etter Einar F¿rde og  satte umiddelbert igang ¿konomisk gjennomgang av organisasjonen.  Utallige kuttforslag dukket opp, men det eneste som ble gjennomf¿rt  fullt ut var nedleggingen av Utenlandssendinga. Det gikk bare en  mŒned eller to fra forslaget kom pŒ bordet til det var gjennomf¿rt.  1. januar 2002 var det ikke lenger et eget utenlandsprogram. Sannsynligvis hadde man regnet med Œ kunne spare kraftig inn pŒ  driftsutgiftene til KB-senderne, men her var avtalen med Norkring  klar. De hadde avtale om et antall frekvenstimer ut 2003, og aktet  ikke Œ kj¿pslŒ om dette. OgsŒ videresalget til Danmarks Radio  gjorde stenging umulig.

 

To  Œr pŒ tomgang

 

Mens NRK og Danmarks Radio offisielt kunngjorde at de ikke ville forlenge  avtalen med Norkring etter 2003, sonderte Norkring markedet for Œ  skaffe seg andre leietakere innen avtalens utl¿p. VT Merlin i Storbritannia  som driver alle BBCs senderanlegg over hele verden i tillegg til endel  andre sendere, har hatt et visst samarbeid med Norkring ogsŒ  tidligere, og var allerede igang med Œ legge enkelte sendeflater  s¾rlig til Kvits¿y. HŒpet fra Norkrings side var at VT Merlin ville  inngŒ avtale om Œ bruke hele kapasiteten, eller i det minste en  betydelig del av den. OgsŒ belgiske TDP var inne med noen faste leide  sendeflater. Alle de fire senderne er godt egnet  for ny teknologi som DRM, er driftsmessig effektive, og har meget h¿y kvalitet i forhold til blant annet  "oppe-tid". Men det internasjonale markedet er fullt av  sendere med ledig kapasitet, og det dukket aldri opp noen kunder som  ¿nsket Œ binde seg for tilstrekkelig volum og tid, til at Norkring  kunne bygge videre pŒ dette.

 

BŒde Sveio  og Kvits¿y ble opprinnelig prosjektert med plass til ytterligere et  antall antenner, mens selve senderbygningene i utgangspunktet ble  tilpasset den senderparken man har i dag. Eventuelle senderutvidelser  ville derfor medf¿re betydelige byggekostnader. 

 

BŒde  fra NRK og Norkrings side hadde man kanskje et hŒp om at  DRM-teknologien skulle slŒ an innen avtalen l¿p ut, og at det da  ville v¾re et bedre marked for de fire senderne pŒ S¿rvestlandet. Kanskje ogsŒ aktuell for formidling av NRKs sendinger. NRK fortsatte  hvertfall sammen med Post og Teletilsynet, Œ delta pŒ de halvŒrlige  frekvenskonferansene og sikret seg dermed fortsatt egnede frekvenstildelinger. Siste gang NRK deltok pŒ HFCC var ved  A03-konferansen. Konferansen foran B03 ble holdt i Troms¿  pŒ sensommeren 2003. Da sendte ikke NRK noen representant i det hele  tatt!  

 

Utover  h¿sten ble det endelig signalisert fra NRK og DR at man stod fast pŒ  vedtakene om Œ legge ned ved Œrsskiftet, og Norkring forela saken  for sin eier, Telenor. Opprinnelig ble Norkring dannet i fellesskap av  NRK og Telenor. NRK bidro med senderutrustning, bygninger og  eiendommer landet over (NRK hadde fram til da bekostet og eid alle  senderanlegg i Norge, mens Televerket driftet anleggene), mens Telenor  spyttet inn en betydelig sum penger. Senere kj¿pte Telenor ut aksjene  fra NRK, og Norkring har siden v¾rt et heleid Telenor-selskap. Styret  i Telenor fulgte forslaget fra Norkrings ledelse om at konsekvensen av  bortfallet av NRK og DR mŒtte bety at KB-senderne mŒtte stenges. En plan ble satt i verk, der bemanningen skulle reduseres som en f¿lge  av mindre behov for arbeidsinnsats, nŒr en ikke lenger skulle drifte  fire KB-sendere. De f¿rste stillingen forsvant utover h¿sten 2003,  og nŒr vŒren 2004 n¾rmer seg vil staben pŒ Kvits¿y v¾re redusert  til fem Œrsverk. Disse fem vil da ha ansvaret for Œ drifte  mellomb¿lgesenderen pŒ Kvits¿y, samt fjernbetjene de andre MB og LB  senderne i landet.

 

NRKs eget syn

 

- Det er klart det er litt vemodig. Kortb¿lgen er en stor og viktig del av NRKs historie. Samtidig mŒ man v¾re realist. Kortb¿lgesendinger er ikke framtiden, fastslo distribusjonsansvarlig Petter Hox i et intervju med ¯yvind Werner ¯fsti i desember 2003.

 

¯fsti skrev videre at begynnelsen til slutten kom i 2001 da NRK-ledelsen besluttet Œ legge ned Utenlandsendingene som en del av en st¿rre sparepakke. Og ¯yvind Vasaasen som hadde kanalsjefansvar for kortb¿lgesendingene forklarte at fordi NRK hadde en langtidskontrakt med Norkring ut 2003, som var inngŒtt f¿r det ble bestemt Œ legge ned Utenlandsendingene, hadde man valgt Œ sende Alltid Nyheter og 17.30-sendingene i loop, samt P1 i helgene.

 

2229 UTC 31.desember 2003: Og sΠvar det slutt

 

De siste tre ukene f¿r nyttŒrsaften inkluderte NRK en kort  annonsering i sendingene som gikk ut pŒ kortb¿lge, hvor man  informerte om at sendingene ville opph¿re ved Œrsskiftet, og at  lyttere heretter mŒtte ty til Europakanalen pŒ mellom- og  langb¿lge, internett eller nyhetstelefonen (40002424) for Œ h¿re  nytt fra hjemlandet heretter. Danmarks Radio gjorde tilsvarende. Men  sendingene for¿vrig var som f¿r, der NRKs halvtime ble fylt med  Alltid Nyheter pŒ dagtid og Dagsnytt 1730 pŒ kvelds- og nattestid  pŒ hverdager, og relŽ av P1 i helgene. DRs tilbud ble byttet to  ganger i d¿gnet og bestod av Radioavisene fra hhv klokken 1202 og  1830 lokal tid. DR beholdt ogsŒ enkelte spesialtilpassede sendinger  til utlandet, som "Danmark Kort" og egne sportssammendrag i  helgene, og medie/DX-programmet "Stil Ind" annehver l¿rdag.

 

OgsŒ  selve nyttŒrsaften forl¿p etter oppgŒtte stier, trodde de fleste.  DR sendte tradisjonen tro en kort nyhetssending fulgt av en  Œrskavalkade over tabber og forsnakkelser fra siste Œrets  nyhetssendinger. Og NRK formidlet Alltid Nyheter i sine halvtimer.  Riktignok hadde man i romjula glemt Œ programmere om med tanke pŒ at  Alltid Nyheter store deler av tiden formidlet BBC World Service, sŒ  mange stusset nok over at BBC sendte vekselvis med Danmarks Radio pŒ  mange frekvenser disse dagene! Men pŒ kvelden skjedde noe mer  uventet. Klokken 19, 20, 21 og 22 UTC byttet nemlig NRK ut  relŽsendingene med et eget sammensatt program som startet med  Utenlandssendingas gamle vignett, fulgt av annonsering av at siste  kvelden med sendinger var kommet og informasjon om Europakanalen,  nrk.no og nyhetstelefonen. Deretter fulgte en gammel nyttŒrstradisjon  i Utenlandssendinga, nemlig Kongens nyttŒrstale, nŒ holdt av  Kronprinsregenten. Resten av sendingene bestod av hilsener fra  tidligere medarbeidere i Utenlandssendinga og utdrag av  nedleggingsprogrammet fra 2001. Sendingene ble avsluttet slik den  startet med beklagelse av at nŒ er KB-sendinger slutt for NRKs  vedkommende og henvisning til de andre mŒtene Œ holde seg oppdatert  pŒ. Sendingene ble sŒ avsluttet med pausesignal.

 

2200-sendingene  var av NRK betraktet som siste sending, siden man forholdt seg til  lokaltid og dette var siste timen f¿r midnatt. Norkring forholdt seg  til UTC, og lot senderne stŒ pŒ ogsŒ neste time, altsŒ 2300-2355  UTC. Da fikk lytterne den f¿rste halvtimen h¿re reprise pŒ  "God Tur" fra P1 dagen f¿r. Forklaringen er at det etter  2200-sendingene ikke var programmert flere sendinger fra datamaskinen  som stŒr for den automatiske avviklingen. Da er det slik at det  allikevel lastes opp en "default"-sending, som for  kortb¿lgemating er siste opptak av Dagsnytts 1730-sending. NŒ var  det bare slik at det pŒ nyttŒrsaften ikke var noen Dagsnyttsending  klokken 1730 lokal tid, siden det ikke var "hverdags-sendeskjema"  denne dagen, sŒ opptaket som automatisk var gjort 1730 ble siste halvtimen av "God Tur" som gikk 1703-1800 den dagen!  DRs sending fra tidligere pŒ kvelden gikk fortsatt og ble sendt 2330. Klokken 2355 UTC ble senderne pŒ  Kvits¿y og Sveio slŒtt av for godt.

 

Forel¿pig  gj¿res ikke noe konkret med de fire KB-senderne. De holdes pŒ  "black heating", noe som betyr at de holdes oppvarmet slik  at de ikke forfaller mekanisk og elektrisk. Dermed vil de kunne settes  i drift igjen om en kunde allikevel skulle dukke opp. De forringes  heller ikke verdimessig med tanke pŒ om en eventuell kj¿per skulle  komme pŒ banen for Œ overta en eller flere sendere for Œ flytte dem  til et annet sted. Slik kan senderne stŒ en god stund f¿r man  eventuelt gŒr til det skritt Œ begynne Œ demontere dem for  skraping. Man har ikke gitt opp hŒpet om at DRM plutselig kan slŒ an og at det igjen kan v¾re behov for de fire norske senderne.

 

Etterord 2012: Senere ble sender i Sveio flyttet til Kvits¿y, og tre av 4 sendere utleid til BBC og Centre For Christian Broadcasting som begge satset pŒ DRM-sendinger. Senere er anlegget brukt til Œ sende programmer i DRM fra Radio Romania International(RRI) og Polskie Radio.

 

Men helt fra 1993/94 gikk radiosendinger fra Democratic Voice of Burma fra Kvits¿y. I 2003 ogsŒ fra Radio of Mesopotamia. Listen er ganske sikkert ikke fullstendig.

 

Mellomb¿lgesenderen pŒ 1314 kHz ble etter 2006 fors¿kt utleid bl.a til RNW Radio Nederland Wereldomroep, samt en polsk og engelsk/indisk akt¿r. Norske Northern Star International Broadcasters var i 2003-2007 i forhandlinger bŒde med NRK ATEK, Medietilsynet, samt en engelsk, en amerikansk, og en norsk investorgruppe om internasjonale kommersielle radiosendinger fra Kvits¿y. I 2007 var ogsŒ SMG/Scottish Media Group og Capital Radio Group interesserte i Œ sende pŒ 1314.

 

Det er ikke kjent om Norkrings utleievirksomhet var underlagt noen konsesjonsbehandling eller politisk kontroll.

 

http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.509769

 

NoksΠoverraskende og uten at det var offentlig kjent, stengte Norkring ned anlegget i slutten av 2011, og sprengte det pΠforsommeren 2012.

 

http://www.aftenbladet.no/tv/Kvitsoysenderen-skrudd-av-for-godt-2901364.html

 

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/rogaland/ryfylke/1.8166611

 

http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/ryfylke/I-dag-sprenges-forste-mast-2980985.html

 

 

 

World Dance, et popul¾rt show pŒ Europakanalen 1994. Fra VG.

 

Europakanalen

 

http://www.nrk.no/informasjon/nrk_i_utlandet/3694632.html

 

kan du pr. 4.juli 2012 fremdeles lese om NRKs tidligere tilbud til nordmenn i utlandet, Europakanalen. Denne sendte pŒ satellitt 1 grader vest, mellomb¿lge 630 og 675 samt pŒ langb¿lge 153 til Nord-Europa og de n¾rmeste havomrŒdene. Kanalen var en miks av P1 og P2.

I tillegg har NRK er variert tilbud pΠNRK.no.

 

Kilder:

 

Bl.a. "Dette er Norge" utgitt ved Utenlandssendingas 50-Œrs  jubileum i 1998.

Sjekk ogsŒ hjemmesiden til Norsk  Radiohistorisk Forening, www.nrhf.no

hvor NRHF og DXLC sammen har laget en oversikt over norske AM-sendere gjennom tidene.

DXLCs(Bernt Erfjords) opprinnelige manuskript til nevnte side er senere bearbeidet og oppdatert etter Bernts d¿d i 2004 og kan finnes pŒ http://www.stellamaris.no/bernt.htm

 

The main old Radio Norway International transmitter:

The Short-and Medium Wave site at Fredrikstad-¯ra

by Bernt Erfjord, RIP, 1997[4]

 

Shortwave broadcasting from Norway has more or less been synonymous with the transmitter at Fredrikstad (Fredrikstad Kringkaster). For 35 years this station has been almost solely responsible for bringing Norway's voice to the world. Radio Norway was for decades among the frontrunners on the shortwave bands, not in terms of the number of frequencies and broadcasting hours, but through its virtual world-wide coverage from one single site. Being situated "on top of the world" proved an asset which helped Fredrikstad put a good signal into all corners of the globe. The dedicated station crew contributed by fine tuning the equipment to constantly provide a reliable and strong signal.

 

The history of the Fredrikstad transmitter dates back to the late thirties, when it became evident that Norway needed an international service to provide Norwegians abroad with news from home, as well as bringing news and views from Norway to the rest of the world. Consequently, planning of the Fredrikstad SW site was well underway when World War II broke out.

 

The Norwegian Broadcasting Corporation (NRK) had already started SW transmissions from the coastal station at Jel¿y and from the main AM site in Oslo, Lambertseter. However, these transmissions were mainly relays of the domestic service, and the output ranged from 1 to 5 kW.

 

When the war ended, plans for an international service were given high priority based on the success of the wartime SW broadcasts in Norwegian from WRUL ÒRadio BostonÓ in Massachusetts and BBC London. On January 3rd 1948, King Haakon inaugurated the first official broadcast from the foreign service of NRK, Radio Norway.

The original setup consisted of a 100 Watt RCA transmitter, fitted with a self-made 1 kW output stage. This unit was operational until the early sixties. Furthermore, there were two 8 KW Westinghouse transmitters and a 100 kW General Electric transmitter in place when the King opened the station in 1948. The old 5 kW SW transmitter from Lambertseter in Oslo was also moved to Fredrikstad in 1954. The Westinghouse units were dismantled in 1975, while the 100 kW G-100-A was kept in daily use until 1984. Large parts of this transmitter remain at the station.

 

By the sixties, Norway was beginning to lag as the airwaves were filling with high-power output, and Fredrikstad was rebuilt to house larger transmitters. During 1964 and 1965 two 120 kW Philips transmitters were put into service. All the old units except the 100 kW GE were dismantled to make room. At the same time, the antennas were also rebuilt and expanded.

 

The final upgrading of Fredrikstad Kringkaster was carried out in 1976 when the current 500 kW Thomson TRE2351 was installed.

 

 

LKS Kvits¿y, illustration from Teledirektoratet, 1982.

 

In 1982 the new SW site at Kvits¿y north of Stavanger in South-Western Norway was inaugurated with two 500 kW transmitters, followed in 1987 by a similar site at Sveio between Bergen and Stavanger. In 1996, a second 500 kW transmitter was added at Sveio. With the combined facilites of Kvits¿y and Sveio now easily covering the needs of Radio Norway International, the site at Fredrikstad was becoming history.

Fredrikstad was taken out of regular service during the winter of 1996/1997 and has been standing by ever since, making only a handful of appearances to cover for Kvitsšy or Sveio during maintenance breaks - most recently in April.

 

The station grounds were partly owned by NRK and partly leased from the Municipaility of Fredrikstad. Unsuccesful attempts were made to cover running costs by selling airtime, and it now seems certain that the transmitter will be divided up and sold, and the grounds returned to the city.

 

The 500 kW Thomson transmitter was normally run with 350 kW, which was more than sufficient to cover all target areas. When Fredrikstad reduced its output to one transmitter, the old antennas were dismantled. The last antenna was a rotable logperiodic, but due to local restrictions a sector in the direction of Northern Japan and parts of Russia may not be used. In recent years, the staff at Fredrikstad collected spare parts from similar transmitters which were closed down abroad. Consequently, Fredrikstad had a large store of parts which could have kept the transmitter on the air for many years. 

 

When approached by DX-Listeners' Club, Radio Norway International instantly agreed to give Fredrikstad a worthy farewell by making a special broadcast to coincide with the Nordx weekend. On October 18, 1997 between 1630 and 1700 UTC a commemorative programme was aired on 11680 kHz, marking the end of an era in Norwegian shortwave broadcasting.

 

 

Radio Norway programme schedule from the autumn of 1978.

 

Fredrikstad's final farewell

 

- It was a very special and sad occasion. When the final  broadcast ended with "Ja, vi elsker", the Norwegian national anthem, I had a  lump in my throat, said Alf Hauge (73) after the shortwave transmitter at Fredrikstad had  been switched off for the very last time on Saturday, 18 October, 1997 at 17.00 UTC.

 

Hauge spent most of his working years at the Fredrikstad  transmitter, where he was employed as a technician for 37 years from 1952 to 1989. Before  that, Hauge had in fact taken part when the first 100 kW transmitter was installed back in  1947, when he was working as an electrician.

 

Two other veterans were also present, Egil Larsen (70), with  almost 30 years at the station, and Severin Otnem (64). The last manager before  Fredrikstad was taken out of regular service, Joubert Kristoffersen, operated the Thomson transmitter on its last day of service.

 

In fact, both Larsen and Kristoffersen had worked deep into  the night on the two previous days in order to get the transmitter ready. Even though it  was in perfect shape when it was closed down, nine months of standing idle had taken its  toll on the occasional gasket and the odd movable part.

 

The special programme which went out as Fredrikstad's  final farewell, was produced by Radio Norway International and presented by Andrew Glasse  and Einar Lie, whose voice has been heard over the Fredrikstad transmitter for some thirty  years.

 

DX-Listeners' Club would like to thank  everyone who contributed towards the special farewell broadcast, especially Andy and Einar  at Radio Norway, and Joubert who spent so much time and effort to bring the transmitter  back to life one last time.

 

Fredrikstad fjernes bit for bit

 

NRK og Norkring s¿rget for Œ fjerne den eneste gjenv¾rende antennen ved Fredrikstad Kringkaster. Norkring demonterte den vederlagsfritt for NRK, mot at den blir brukt som reservedeler til de to tilsvarende antennene pŒ Sveio og Kvits¿y. NŒ har NRK ogsŒ solgt Thomson-senderen som ble benyttet fram til 18. oktober 1997. Da var senderen pŒ lufta for en siste farvel til lyttere verden over i forbindelse med NM i DX-ing arrangert av DXLC.

 

Senderen ble solgt til Africa no.1 i Gabon som skal bruke den som reservedeler til sine fire identiske sendere. Det rikholdige reservedelslageret og en nesten komplett sender fra Sverige som ogsŒ inngikk i reservedelslageret er med i salget. Salget gir NRK 20.000 USD i kassen (144.000 kroner), og da har MCM International (selskapet som driver Africa no.1) bekostet demontering, pakking og forsendelse utenom. Utstyret er etter det vi forstŒr allerede hentet av Africa no. 1s chief engineer, Joseph Mougiabi som leide inn tidligere bestyrer ved stasjonen, Joubert Kristoffersen samt ingeni¿rene Egil Larsen og Sivert Otnem til Œ v¾re med pŒ demonteringen.

 

Begge parter er forn¿yd med handelen. Africa no.1 har skaffet seg et rikholdig reservedelslager til sine fem operative sendere. Utstyret ville if¿lge Alfred Andersen i NRK ha kostet flere titalls millioner kroner hvis det skulle kj¿pes nytt fra fabrikken, og en god del av delene er nesten umulig Œ skaffe. PŒ den andre siden har NRK kvittet seg med et potensielt problem. Hvis ikke salget var gŒtt iorden, mŒtte muligens NRK ha bekostet skroting av senderen. Dette ville v¾rt en kostbar aff¾re, bŒde i arbeidsinnsats, avfallsmengde og ikke minst sanering av milj¿-skadelige komponenter.

 

Det gjenv¾rende utstyret ved Fredrikstad Kringkaster er i l¿pet av den siste tiden blitt plukket deler fra av NRK's egen museumsgruppe som planlegger et kringkastingsmuseum i Oslo, av NRK ¯stfold i Fredrikstad, av Norkring som sikkert har tatt med utstyr som kan benyttes ved Sveio og Kvits¿y og av Norsk Telemuseum.

 

Den store eiendommen og senderbygningen ble kj¿pt av Fredrikstad kommune, som hadde planene klare for utnyttelse av tomtearealet. Det var planer fra kommunens side Œ eventuelt utnytte bygningen til kulturformŒl, men siden store deler av dee tekniske installasjonene nŒ er fjernet vil det neppe ha stor radiomuseal interesse lenger, utover Œ v¾re bygningen hvor Fredrikstad Kringkaster holdt til. Endel interi¿rer vil imidlertid kunne bevares og vitne om fortiden. Kommunens overtakelse skjedde 21. Desember 1998.

 

 

Alt h¿sten 1996 fikk det blivende Northern Star(da med arbeidstittel ÓC-amÓ) tilbud fra NRK om Œ leie Fredrikstad Kringkaster. Dessverre var det umulig Œ ta imot det hyggelige tilbudet i det investorkontakter manglet. Det skulle gŒ 10 Œr f¿r en ny senderstedsmulighet i Norge dukket opp.

 

Addenda: From News from Norway 1997/1998:

 

"This is Radio Norway International. Dette er Norge."

 

Radio Norway started broadcasting from a 5-kilowatt shortwave transmitter at Lambertseter, Oslo in 1938. In the beginning, programs were aimed at Norwegian sailors; but a weekly half-hour program in English was quickly added to make further use of the possibilities of shortwave broadcasting. During the war, transmissions to occupied Norway continued from the BBC in London and from WRUL in Scituate, Massachusetts. News broadcasts, especially for Norwegian-speaking listeners abroad, were an important part of the radio stationÕs mission. The newscasts were aired around the clock. The half-hour English program, "Norway Now"—with news, commentary and features—was broadcast every Sunday. These English-speaking broadcasts seemed to be very popular because every year Radio Norway International got over 1,000 letters from English-speaking listeners.

 

Some 16 people were employed at Radio Norway. The studios were in the broadcast house in Oslo, where Ms. Gundel Krauss Dahl, Radio NorwayÕs editor, worked at NRK for many years lead the broadcasting team. "It was not until Norway got all the international attention over the Olympic Games in 1952 that we really understood the need for the English broadcasts," Ms. Krauss Dahl told News of Norway. Unofficially, Radio Norway liked to call itself "Radio on Top of the World." "Many people write to us, either to complain about the shortwave radio reception or to tell us about topics they would like to hear more about," Ms. Krauss Dahl said. "It is very important for us to know which areas in the United States have a good and clear reception and which ones have problems. The conditions change from time to time in different areas and, therefore, we need updated information from listeners."

 

Exactly 50 years after the first official radio broadcast from Fredrikstad Jan. 3, 1948, Radio Norway International celebrated with an anniversary broadcast from NRK's Grand Studio in Oslo, Norway.

 

The Norwegian king of radio, Erik Bye, led the one-hour show distributed directly on shortwave around the world and to thousands of homes in Norway on the P2 channel.  H.M. King Harald V joined Bye in the studio where he not only got to greet Norwegians around the world but also heard his own greeting from Boston in 1943 to the Norwegian people at home: "Father, Mother, Grandfather and us children are looking forward to coming home.  Merry Christmas everybody," said prince Harald with a clear boy's voice all the way from the States.

Radio Norway International veterans like Nora Brockstedt, Kirsti Sparboe, the Seamen's Choir and the Marine Band were among the guests.

 

"It was a good old Saturday show in the grand studio," said program secretary Einar Lie.  Having welcomed listeners with "This is Radio Norway International," since 1963, Lie had for a majority of listeners become Radio Norway International.

 

Lie said that he liked working at Radio Norway International because he liked working with copy for Norwegians abroad.  He added that it is a thankful audience and the broadcasts are useful to them. The goal was to reach all places a minimum of three times every day.  To receive Radio Norway International all that was needed was a good shortwave radio and the programming schedule, and then one had daily contact with the homeland, Lie said. They even heard from listeners in the US who have received frequencies not targeted to them. 

 

Radio Norway International was initially targeting Norwegian sailors.  Even though the number of sailors has decreased over the years, the number of Norwegians abroad has not because of internationalization of businesses.  The category of Norwegian business travellers also was an increasing listener group.  In addition, there were and are many Norwegian listeners who temporarily stationed around the world: Embassy personnel, assistance aid personnel, missionaries, students, UN-soldiers and retirees spending their winters in Spain.

My impression is that we are getting more and more listeners who are only abroad for a shorter period of time.

But no matter who they are, they are loved.  "We always appreciate hearing from our listeners," said Lie. 

 

Sources: News of Norway, issues 1, 1997, and  1, 1998

 

 

 

 



[1] Se n¾rmere pŒ http://www.stellamaris.no/betilminne.htm

[2] Tidligere publisert i DX-News 1/2004. Gjengitt med tillatelse, her noe omarbeidet og oppdatert. DXLCs(DX-ListenersÕ Club) egen side finnes pŒ http://www.dxlc.wordpress.com

[3] Se n¾rmere pŒ http://www.stellamaris.no/wnyw3.htm og

http://www.stellamaris.no/wrulwar.htm

[4] Tidligere publisert i DX-News 1997 og 1998. Gjengitt med tillatelse, her noe omarbeidet og oppdatert. DXLCs(DX-ListenersÕ Club) egen side finnes pŒ http://www.dxlc.wordpress.com