ÓDette er eit stort mysterium...Ó

 

Eit framlegg pΠ16.mai

 

Det mŒ vekkje stor oppsikt nŒr den norske regjeringa ved Barne-og Likestillingsdepartementet no har lagt fram eit h¿yringsnotat om ny Ókj¿nnsn¿ytralÓ ekteskapslov. Straks rykte merkeleg nok to nyutnemnde kyrkjelege leiarar ut med st¿tte til framlegget.

 

Det er tankevekkjande at framlegget kom dagen f¿r Helgetorsdag, som i Œr fall saman med Grunnlovsdagen.

 

Som eit apropos lyder ei av tekstane me las i kyrkja denne dagen slik:

 

ÒDersom Herren ikkje byggjer huset,

arbeider bygningsmennene til fŒnyttes.

Dersom Herren ikkje vaktar byen,

vaker vaktmannen til fŒnyttesÉÓ(Sal.127,1)

 

Eit brot med kristen og norsk tradisjon

 

Vi ¿nskjer Œ ha forstŒing for andre meiningar enn vŒre eigne. Men dette er eit fritt land, og vi har —g rett til Œ ha vŒrt eige syn. FrŒ kyrkja vil vi dŒ seia frŒ om at pŒ grunnleggjande punkt bryt tankegangen i framlegget med landet vŒrt sin lange kristne tradisjon sidan munkane kom frŒ ¿yane i vest med evangeliet om Jesus Kristus.

 

Den kristne misjonen til vŒrt land f¿rte med seg den kristne sed og skikk som har vore akseptert i eit heilt millennium, langt utanfor kyrkjebenkene. Men no ser ein ut til Œ vera brydd over dette faktum. Kanskje er det —g verre enn som sŒ: VŒre leiande politikarar kan sjŒ ut til Œ ha gl¿ymt, eller veit ikkje kva kristen tru og liv er.

 

Situasjonen synest likevel Œ femne om langt vidare problemstillingar enn dei vi i kyrkja er opptekne av: Her er mangel pŒ r¿ter og historiel¿yse pŒ ferde, for den kulturelle og historiske samanhengen Noreg stŒr i, like frŒ Kristenretten(ÓDet store sedskiftetÓ) som biskop Grimkjell og Heilag Olav la fram pŒ Mostratinget i 1024, synest Œ vere pŒ veg bort.

 

Ein betre veg

 

Det fins framleis mange nordmenn pŒ grasrota som ¿nskjer Œ basere livet sitt pŒ eit kristent verdigrunnlag.

 

velja Ón¿ytralitetÓ vert heilt feil i tilh¿ve til desse, men —g overfor andre livssyn og religionar.

 

Ein betre og tryggare veg er den me har hatt til no: At staten har det fundamentet som synest Œ vera fleirtalet sitt ¿nskje, og at dei som tenkjer(eller f¿ler) pŒ ein annen mŒte vert m¿tt med forstŒing, kj¾rleik og varme, og at vi alle fŒr leve fritt og respektert i vŒrt kj¾re fedreland.

 

¯nskjer fleirtalet ein annan basis enn den kristne, skal dŽt respekterast. Men dŒ vert ordninga med statskyrkje utan meining!

 

Det er sj¿lvsagt at me pŒ kristen basis m¿ter andre med kj¾rleik og eit ope sinn. Utan Œ legge bort eller teie om kva vi sj¿lv meiner er rett. F¿rst nŒr ein veit kor ein sj¿lv stŒr kan ein syne sann toleranse.

 

Det skal elles bli interessant Œ sjŒ kor langt Ón¿ytralitetenÓ etterkvart vil nŒ for oss som vil stŒ pŒ Bibelens og Kyrkja sitt syn i nemnde sak.

 

Det kristne synet pΠekteskapet

 

Etter kristen forstŒing omfattar ekteskapet to kj¿nn. Det er bŒde ei skaparordning, og er innsett av Kristus sj¿lv(Matt.19,1 flg.). Nett tilh¿vet mellom mann og kvinne i ekteskapet er eit bilete pŒ tilh¿vet mellom Kristus og Kyrkja, slik vi kan lese det i Efesarbrevet:

 

ÓÉvi er lemer pŒ hans kropp. Difor skal mannen forlata far og mor og halda seg til kona si, og dei to skal vera eitt. Dette er eit stort mysterium(latin: sacramentum); eg tenkjer pŒ Kristus og kyrkja (Ef.5,30-32)

 

Det er verdt Œ notere seg at dei klŒraste kyrkjelege uttalene om kva som er kristen etikk no kjem frŒ andre kyrkjer enn henne vi sj¿lv til no har rekna med at vi hadde ein heim i. Men her hjŒ oss har vi ikkje problem med Œ skrive under pŒ den uttalen vi finn pŒ f¿lgjande lenke:

 

http://www.katolsk.no/nyheter/2005/10/10-0001.htm

 

Situasjonen vi stŒr overfor viser at vi —g pŒ vŒr kyrkjemark snarast b¿r ta til med Œ kalle ekteskapet mellom mann og kvinne for sakramentalt.

 

Dette er eit stort mysterium!

 

Eg viser elles til ei preike frΠHjelme kyrkje hausten 2005:

 

http://www.stellamaris.no/091005.htm

 

svennam@hotmail.com