Illustrasjon: Logo for SKG-Samråd på Kirkens Grunn 1991-2004

SKG(Samråd på Kirkens Grunn-Norwegian Free Synod)

PNCC(Polish National Catholic Church)

STATEMENT OF FAITH, dated 8 April 1999

HOLY MOTHER OF THE ROSARY CATHEDRAL, LANCASTER, NY

ENGELSK TEKST:

In that we worship the one, true God, the Father, Son and Holy Spirit we affirm that in that we hold the orthodox and catholic Faith of the Undivided Church and we adhere to our Lutheran heritage to the extent that it has embraced and transmitted that Faith, therefore we embrace the Catholic Faith of the Polish National Catholic Church and do fully accept without reservation or qualifications all of these doctrines: Holy Scripture and Holy Tradition of the Church; the Catholic Symbols: the Apostles' Creed, the Nicene Creed, the Athanasian Creed, the Councils of the Undivided Church; the Fathers of the Church, East and West, the Eucharistic Sacrifice of the Mass (messen som eukaristisk offer)* and the Seven Sacraments; and the essential praxis of the Catholic Church as affirmed by the Polish National Catholic Church, and the authority of our lawful bishop, and furthermore we will be known as the Nordic Catholic Church.

* Considering that the Holy Eucharist has always been the true central point of Catholic worship, we consider it our duty to declare that we maintain with perfect fidelity the ancient Catholic doctrine concerning the Sacrament of the Altar, by believing that we receive the Body and the Blood of our Saviour Jesus Christ under the species of bread and wine. The Eucharistic celebration in the Church is neither a continual repetition nor a renewal of the expiatory sacrifice which Jesus offered once for all upon the Cross, but it is a sacrifice because it is the perpetual commemoration of the sacrifice offered upon the cross and it is the act by which we represent upon earth and appropriate to ourselves the one offering which[1] Jesus Christ makes in Heaven, according to the Epistle to the Hebrews ix. 11, 12, for the salvation of redeemed humanity, by appearing for us in the presence of God (Heb. ix. 24). The character of the Holy Eucharist being thus understood, it is, at the same time, a sacrificial feast, by means of which the faithful, in receiving the Body and Blood of our Saviour, enter into communion with one another (1 Cor. x. 17).

The Declaration of Utrecht. Constitution of the Polish National Catholic Church, page iv, article 6.

NORSK TEKST:

I vår tilbedelse av den ene sanne Gud, Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, bekrefter vi at vi i denne (tilbedelse)[2] deler den udelte kirkes ortodokse og katolske tro[3] , og at vi fastholder vår lutherske arv så langt som den omfatter og har formidlet denne tro[4]. Derfor gir vi vår tilslutning til PNCC's katolske tro[5] og aksepterer uten reservasjoner eller kvalifikasjoner følgende lærekilder og autoriteter: Den hellige skrift og Kirkens hellige overlevering[6] ; de almenkirkelige symboler: Den apostoliske trosbekjennelse, Den nikenske trosbekjennelse, Den athanasianske trosbekjennelse[7] , den udelte kirkes konsiler[8] , kirkefedrene i Øst og Vest[9], messen som eukaristisk offer[10](The eucharistic Sacrifice of the Mass)* og de syv sakramenter[11] ; den katolske kirkes grunnleggende praksis slik den bekreftes av PNCC[12] , og autoriteten til vår rettmessige biskop[13] , og vi vil dernest ta navnet Den nordisk katolske kirke[14].

*Messen som eukaristisk offer skal forstås i lys av Utrechterklæringens[15] punkt 6): " Med tanke på at den hellige eukaristi alltid har vært det sanne sentrum i katolsk tilbedelse, forstår vi det som vår plikt å erklære at vi med full troskap fastholder den gamle katolske lære vedrørende alterets sakrament. Vi tror at vi mottar vår frelser Jesu Kristi legeme og blod under brødets og vinens skikkelse. Nattverdfeiringen i kirken er hverken en kontinuerlig gjentakelse eller en fornyelse av det soningsoffer som Kristus én gang for alle gjorde på korset, men den eukaristiske feiringens offerkarakter består i at den er en vedvarende ihukommelse av det(offer som ble gitt på korset), og den handling ved hvilken på jorden gjøres virkelig nærværende det ene offer som Kristus frembærer i himmelen, ifølge Hebreerbrevet 9:11f, til frelse for den forløste menneskehet, idet han trer frem for oss i Guds nærvær(Heb 9:24). På denne måte skal egenarten i den hellige eukaristi forståes i forhold til Kristi offer; den er samtidig et hellig offermåltid hvorigjennom de troende som mottar Kristi legeme og blod, har fellesskap med hverandre (1 Kor 10:17)."

BØNN FOR AVDØDE

Bønn for avdøde omtales av Luther i skriftet Om Kristi nattverd fra 1528 med ordene: "Siden Skriften ikke sier noe om det, tror jeg ikke det er synd å be en frivillig bønn for de døde, omtrent som denne: "Kjære Gud, er det slik fatt med sjelen at det er håp for den, så vær den nådig" osv. Men er dette gjort en gang eller to, får det være nok." (Martin Luther, Verker i utvalg, bind V, s 229, Oslo 1982)

Apologien (til Confessio Augustana) XXIV:93f omtaler bønn for de avdøde knyttet til nattverdliturgiens kanon, (dvs de avsluttende embolismene).

Artikkelen forklarer at man på luthersk hold ikke forbyr bønn for de døde. Argumentasjon går ut på at bønn for de avdøde er riktig, hvis intensjonen er rett, hva den altså er hos de ortodokse, men ikke hos Rom som anklages for å anvende å feire nattverd for døde ex opere operato, dvs. som godtgjørelse (fyldestgjørelse) for straff i skjærsilden (satisfactionem pro poenis).

Derimot gir altså Melanchton sin fulle tilslutning til måten det bes for avdøde ifølge "den greske kanon" og siterer med tilslutning teksten fra Chrystostomus-liturgien, ettersom som man her i forbindelse med frembæringen av takkeofferet (gratiarum actionem offerre) ber for de avdøde i samme åndedrag som takkebønnen for alle forfedre som er sovnet inn, og for alle salige patriarker, profeter og apostler.

Ordlyden i Apologien innbyr da til at vi etter ordene i SKG -liturgien: "Unn oss med Guds mor, den salige jomfru Maria, med partriarker og profeter, med apostler og martyrer, å dele arvelodd med de hellige i lyset",simpelthen føyer inn det av PNCC foreslåtte tillegget fra Basiliusliturgien vedrørende bønn for avdøde:"Kom i hu alle som er døde i Kristi fred og hvis tro du alene kjenner (især... NN). Skjenk dem en bolig i lyset og gi dem evig glede".

En slik kombinasjon skulle samsvare helt med Melanchtons argumentasjon og skulle likeledes være rimelig innenfor Luthers konsesjon til berettigelsen av bønn om at Gud må være den døde nådig.

---

[1] Opprinnelig tekst hadde inkurien “with”.

[2] Den følgende tekst bygger altså på prinsippet om lex credendi, lex orandi. De læremessige og kirkerettslige prinsipper som tegnes følger av tilbedelsen av Treenigheten. Til SKG-liturgien av 1996-98 ble gjort gjeldende krav som uttrykker hensyntagen til østkirkelig gudstenestefeiring innenfor rammen av en vestlig liturgisk ordning:1) ikke bruk av filioque, 2) epiklese i offertoriebønnen, 3) ved innstiftelsesordene bruk av formuleringen "gitt for mange" (jfr Matt 26:28) og 4) bønn for avdøde(Se tillegg, til slutt i dokumentet) ved avslutning av nattverdbønnen: "Kom i hu alle som er døde i Kristi fred og hvis tro du alene kjenner. Skjenk dem en bolig i lyset og gi dem evig glede". (jfr.Basiliusliturgien) Til bønn for avdøde i luthersk tradisjon se Apologien til Confessio Augustana, art. XXIV:93 med full aksept av bønneformen i den greske kanon.

[3] "Den udelte kirkes ortodokse og katolske tro" viser til at Østkirkens krav om at den ekumeniske samtale om en fremtidig enhet må baseres på den enhet som fantes frem til 1054, er akseptert av Romerkirken.

[4] Det er altså intet krav om at vi skal fornekte vår lutherske arv; alt i den som svarer til den almenkirkelige tro kan videreføres. Reformasjonen tilstrebet heller ikke å bryte med den almenkirkelige tro, men å rense den fra nyere misbruk, jfr ordene i Confessio Augustana art. XXI: ".. det er ikke noe i den(ne vår lære) som avviker fra skriftene eller fra den alminnelige kirke eller fra romerkirken, slik som vi kjenner den fra kirkefedrene.. Men uenigheten gjelder visse misbruk, som uten sikker autoritet har sneket seg inn i kirkene.. menighetene hos oss avviker ikke fra den alminnelige kirke i noen trosartikkel, men gir bare opp noen få misbruk som er nye,.."

[5] Ved to anledninger anførte biskop Thaddeus Peplowski at Utrechterklæringen(Se tillegg) og "The Road to Unity" (Se tillegg) måtte forståes som uttrykk for PNCC's katolske tro.

[6] Denne referansen til "Bibel og bekjennelse" ble eksplisitt satt først blant norminstansene.

[7] De tre oldkirkelige symbolene er de eneste læredokumentene som er nevnt ved navns nevnelse.

[8] Den lutherske bekjennelse viser til de oldkirkelige symboler i treenighetslæren og kristologien og den lutherske reformasjonen aksepterte i motsetning til kalvinismen bruk av bilder i kirkerommet.

[9] Uttrykket "Kirkefedrene i Øst og Vest" dekker et vell av forfattere med avvikende syn på en rekke spørsmål og må således forståes som et metodisk referanse til den udelte kirkes tro som basis for lærerefleksjonen.

[10] Dette uttrykket ble nøye drøftet for å unngå den romersk katolske (tridentinske) forståelse av messeofferet som et gjentatt, ublodig offer på alteret. Prime Bishop Swantek utla begrepet offer i lys av anamnesis-begrepet og foreslo innføring av referansen til Utrechterklæringens(Se tillegg) punkt 6.

[11] Antall sakramenter er flytende i lutherdommen. Confessio Augustana (art. IX-XII) forutsetter tre - dåp, nattverd og skriftemål. Ordinasjonen kan Luther dernest omtale i sakramentale vendinger. (WA 38.239f, 50.632) Ekteskapet karakteriseres dernest i Det dansk-norske Kirkerituale av 1685 som betegnelse på "den hellige Kirkis hans (Christi) Bruds Sacramente". Derimot avskaffet den opprinnelige lutherdom konfirmasjonen og sykesalvingen (Jak 5:14); en annen sak er at konfirmasjon ble gjeninnført av pietismen 1736.

[12] I samtalen om dette ble det gjentatte ganger understreket at vårt forhold til PNCC ikke måtte forståes som annet enn en overensstemmelse med denne kirkens grunnleggende praksis. Det ble gjentatte ganger understreket av biskop Peplowski at vi fikk se på deres konstitusjon som retningslinjer som vi kunne kopiere etter behov. Allerede første dag oppsummerte the Prime Bishop dagens samtaler med å si: "We do not want you to become the PNCC, we want you to be in communion with us as bishops of churches in communion. We are Eastern in our Ecclesiology. There is no particular Polish Catholicism.Your Church is to be a Norwegian Church with Norwegian customs." Ved avslutningen av det hele den annen dag oppsummerte han PNCC's formål med samarbeidet med oss på følgende måte: "Our goal is for you to be an autonomous sister church, not under us but in full communion with us. For now you will require Episcopal oversight."

[13] Prime Bishop Swantek fremholdt at så snart vi hadde tre levedyktige menigheter, ville PNCC ordinere en norsk biskop slik at vi ble en selvstendig kirke.

[14] Vårt forslag om "Evangelisk-katolsk" ble avvist.

[15] http://www.kyrkja.net/hjst.html/utr.htm