Illustrasjon: Logo for SKG-SamrŒd pŒ Kirkens Grunn 1991-2004


SKG(SamrŒd pŒ Kirkens Grunn-Norwegian Free Synod)

PNCC(Polish National Catholic Church)


STATEMENT OF FAITH, dated 8 April 1999





In that we worship the one, true God, the Father, Son and Holy Spirit we affirm that in that we hold the orthodox and catholic Faith of the Undivided Church and we adhere to our Lutheran heritage to the extent that it has embraced and transmitted that Faith, therefore we embrace the Catholic Faith of the Polish National Catholic Church and do fully accept without reservation or qualifications all of these doctrines: Holy Scripture and Holy Tradition of the Church; the Catholic Symbols: the Apostles' Creed, the Nicene Creed, the Athanasian Creed, the Councils of the Undivided Church; the Fathers of the Church, East and West, the Eucharistic Sacrifice of the Mass (messen som eukaristisk offer)*  and  the Seven Sacraments; and the essential praxis of the Catholic Church as affirmed by the Polish National Catholic Church, and the authority of our lawful bishop, and furthermore we will be known as the Nordic Catholic Church.


* Considering that the Holy Eucharist has always been the true central point of Catholic worship, we consider it our duty to declare that we maintain with perfect fidelity the ancient Catholic doctrine concerning the Sacrament of the Altar, by believing that we receive the Body and the Blood of our Saviour Jesus Christ under the species of bread and wine. The Eucharistic celebration in the Church is neither a continual repetition nor a renewal of the expiatory sacrifice which Jesus offered once for all upon the Cross, but it is a sacrifice because it is the perpetual commemoration of the sacrifice offered upon the cross and it is the act by which we represent upon earth and appropriate to ourselves the one offering which[1] Jesus Christ makes in Heaven, according to the Epistle to the Hebrews ix. 11, 12, for the salvation of redeemed humanity, by appearing for us in the presence of God (Heb. ix. 24). The character of the Holy Eucharist being thus understood, it is, at the same time, a sacrificial feast, by means of which the faithful, in receiving the Body and Blood of our Saviour, enter into communion with one another (1 Cor. x. 17).

The Declaration of Utrecht. Constitution of the Polish National Catholic Church, page iv, article 6.




I vŒr tilbedelse av den ene sanne Gud, Faderen og S¿nnen og Den Hellige nd, bekrefter vi at vi i denne (tilbedelse)[2]  deler den udelte kirkes ortodokse og katolske tro[3]  , og at vi fastholder vŒr lutherske arv sŒ langt som den omfatter og har formidlet denne tro[4].  Derfor gir vi vŒr tilslutning til PNCC's katolske tro[5]  og aksepterer uten reservasjoner eller kvalifikasjoner f¿lgende l¾rekilder og autoriteter: Den hellige skrift og Kirkens hellige overlevering[6] ; de almenkirkelige symboler: Den apostoliske trosbekjennelse, Den nikenske trosbekjennelse, Den athanasianske trosbekjennelse[7] , den udelte kirkes konsiler[8] , kirkefedrene i ¯st og Vest[9], messen som eukaristisk offer[10](The eucharistic Sacrifice of the Mass)* og de syv sakramenter[11] ; den katolske kirkes grunnleggende praksis slik den bekreftes  av PNCC[12] , og autoriteten til vŒr rettmessige biskop[13] , og vi vil dernest ta navnet Den nordisk katolske kirke[14].


*Messen som eukaristisk offer skal forstŒs i lys av Utrechterkl¾ringens[15] punkt 6): " Med tanke pŒ at den hellige eukaristi alltid har v¾rt det sanne sentrum i katolsk tilbedelse, forstŒr vi det som vŒr plikt Œ erkl¾re at vi med full troskap fastholder den gamle katolske l¾re vedr¿rende alterets sakrament. Vi tror at vi mottar vŒr frelser Jesu Kristi legeme og blod under br¿dets og vinens skikkelse. Nattverdfeiringen i kirken er hverken en kontinuerlig gjentakelse eller en fornyelse av det soningsoffer som Kristus Žn gang for alle gjorde pŒ korset, men den eukaristiske feiringens offerkarakter bestŒr i at den er en vedvarende ihukommelse av det(offer som ble gitt pŒ korset), og den handling ved hvilken pŒ jorden gj¿res virkelig n¾rv¾rende det ene offer som Kristus fremb¾rer i himmelen, if¿lge Hebreerbrevet 9:11f, til frelse for den forl¿ste menneskehet, idet han trer frem for oss i Guds n¾rv¾r(Heb 9:24). PŒ denne mŒte skal egenarten i den hellige eukaristi forstŒes i forhold til Kristi offer; den er samtidig et hellig offermŒltid hvorigjennom de troende som mottar Kristi legeme og blod, har fellesskap med hverandre (1 Kor 10:17)."

































B¿nn for avd¿de omtales av  Luther i skriftet Om Kristi nattverd fra 1528 med ordene: "Siden Skriften ikke sier noe om det, tror jeg ikke det er synd Œ be en frivillig b¿nn for de d¿de, omtrent som denne: "Kj¾re Gud, er det slik fatt med sjelen at det er hŒp for den, sŒ v¾r den nŒdig" osv. Men er dette gjort en gang eller to, fŒr det v¾re nok." (Martin Luther, Verker i utvalg, bind V, s 229, Oslo 1982) 


Apologien (til Confessio Augustana) XXIV:93f omtaler b¿nn for de avd¿de knyttet til nattverdliturgiens kanon, (dvs de avsluttende embolismene).


Artikkelen forklarer at man pŒ luthersk hold ikke forbyr b¿nn for de d¿de. Argumentasjon gŒr ut pŒ at b¿nn for de avd¿de er riktig, hvis intensjonen er rett, hva den altsŒ er hos de ortodokse, men ikke hos Rom som anklages for Œ anvende Œ feire nattverd for d¿de ex opere operato, dvs. som godtgj¿relse (fyldestgj¿relse) for straff i skj¾rsilden (satisfactionem pro poenis).


Derimot gir altsŒ Melanchton sin fulle tilslutning til mŒten det bes for avd¿de if¿lge "den greske kanon" og siterer med tilslutning teksten fra Chrystostomus-liturgien, ettersom som man her i forbindelse med fremb¾ringen av takkeofferet (gratiarum actionem offerre) ber for de avd¿de i samme Œndedrag som takkeb¿nnen for alle forfedre som er sovnet inn, og for alle salige patriarker, profeter og apostler.


Ordlyden i Apologien innbyr da til at vi etter ordene i SKG -liturgien: "Unn oss med Guds mor, den salige jomfru Maria, med partriarker og profeter, med apostler og martyrer, Œ dele arvelodd med de hellige i lyset",simpelthen f¿yer inn det av PNCC foreslŒtte tillegget fra Basiliusliturgien vedr¿rende b¿nn for avd¿de:"Kom i hu alle som er d¿de i Kristi fred og hvis tro du alene kjenner (is¾r... NN). Skjenk dem en bolig i lyset og gi dem evig glede".


En slik kombinasjon skulle samsvare helt med Melanchtons argumentasjon og skulle likeledes v¾re rimelig innenfor Luthers konsesjon til berettigelsen av b¿nn om at Gud mŒ v¾re den d¿de nŒdig.


[1] Opprinnelig tekst hadde inkurien ÒwithÓ.

[2] Den f¿lgende tekst bygger altsŒ pŒ prinsippet om lex credendi, lex orandi. De l¾remessige og kirkerettslige prinsipper som tegnes f¿lger av tilbedelsen av Treenigheten. Til SKG-liturgien av 1996-98 ble gjort gjeldende krav som uttrykker hensyntagen til ¿stkirkelig gudstenestefeiring innenfor rammen av en vestlig liturgisk ordning:1) ikke bruk av filioque, 2) epiklese i offertorieb¿nnen, 3) ved innstiftelsesordene bruk av formuleringen "gitt for mange" (jfr Matt 26:28) og 4) b¿nn for avd¿de(Se tillegg, til slutt i dokumentet) ved avslutning av nattverdb¿nnen: "Kom i hu alle som er d¿de i Kristi fred og hvis tro du alene kjenner. Skjenk dem en bolig i lyset og gi dem evig glede". (jfr.Basiliusliturgien) Til b¿nn for avd¿de i luthersk tradisjon se Apologien til Confessio Augustana, art. XXIV:93 med full aksept av b¿nneformen i den greske kanon.

[3] "Den udelte kirkes ortodokse og katolske tro" viser til at ¯stkirkens krav om at den ekumeniske samtale om en fremtidig enhet mŒ baseres pŒ den enhet som fantes frem til 1054, er akseptert av  Romerkirken.

[4] Det er altsŒ intet krav om at vi skal fornekte vŒr lutherske arv; alt i den som svarer til den almenkirkelige tro kan videref¿res. Reformasjonen tilstrebet heller ikke Œ bryte med den almenkirkelige tro, men Œ rense den fra nyere misbruk, jfr ordene i Confessio Augustana art. XXI: ".. det er ikke noe i den(ne vŒr l¾re) som avviker fra skriftene eller fra den alminnelige kirke eller fra romerkirken, slik som vi kjenner den fra kirkefedrene.. Men uenigheten gjelder visse misbruk, som uten sikker autoritet har sneket seg inn i kirkene.. menighetene hos oss avviker ikke fra den alminnelige kirke i noen trosartikkel, men gir bare opp noen fŒ misbruk som er nye,.."

[5] Ved to anledninger anf¿rte biskop Thaddeus Peplowski at Utrechterkl¾ringen(Se tillegg) og "The Road to Unity" (Se tillegg) mŒtte forstŒes som uttrykk for PNCC's katolske tro.

[6] Denne referansen til "Bibel og bekjennelse" ble eksplisitt satt f¿rst blant norminstansene.

[7] De tre oldkirkelige symbolene er de eneste l¾redokumentene som er nevnt ved navns nevnelse.

[8] Den lutherske bekjennelse viser til de oldkirkelige symboler i treenighetsl¾ren og kristologien og den lutherske reformasjonen aksepterte i motsetning til kalvinismen bruk av bilder i kirkerommet.

[9] Uttrykket "Kirkefedrene i ¯st og Vest" dekker et vell av forfattere med avvikende syn pŒ en rekke sp¿rsmŒl og mŒ sŒledes forstŒes som et metodisk referanse til den udelte kirkes tro som basis for l¾rerefleksjonen.

[10] Dette uttrykket ble n¿ye dr¿ftet for Œ unngŒ den romersk katolske (tridentinske) forstŒelse av messeofferet som et gjentatt, ublodig offer pŒ alteret. Prime Bishop Swantek utla begrepet offer i lys av anamnesis-begrepet og foreslo innf¿ring av referansen til Utrechterkl¾ringens(Se tillegg) punkt 6.

[11] Antall sakramenter er flytende i lutherdommen. Confessio Augustana (art. IX-XII) forutsetter tre - dŒp, nattverd og skriftemŒl. Ordinasjonen kan Luther dernest omtale i sakramentale vendinger. (WA 38.239f, 50.632) Ekteskapet karakteriseres dernest i Det dansk-norske Kirkerituale av 1685 som betegnelse pŒ "den hellige Kirkis hans (Christi) Bruds Sacramente". Derimot avskaffet den opprinnelige lutherdom konfirmasjonen og sykesalvingen (Jak 5:14); en annen sak er at konfirmasjon ble gjeninnf¿rt av pietismen 1736.   

[12] I samtalen om dette ble det gjentatte ganger understreket at vŒrt forhold til PNCC ikke mŒtte forstŒes som annet enn en overensstemmelse med denne kirkens grunnleggende praksis. Det ble gjentatte ganger understreket av biskop Peplowski at vi fikk se pŒ deres konstitusjon som retningslinjer som vi kunne kopiere etter behov. Allerede f¿rste dag oppsummerte the Prime Bishop dagens samtaler med Œ si: "We do not want you to become the PNCC, we want you to be in communion with us as bishops of churches in communion. We are Eastern in our Ecclesiology. There is no particular Polish Catholicism.Your Church is to be a Norwegian Church with Norwegian customs."  Ved avslutningen av det hele den annen dag oppsummerte han PNCC's formŒl med samarbeidet med oss pŒ f¿lgende mŒte: "Our goal is for you to be an autonomous sister church, not under us but in full communion with us. For now you will require Episcopal oversight."

[13] Prime Bishop Swantek fremholdt at sΠsnart vi hadde tre levedyktige menigheter, ville PNCC ordinere en norsk biskop slik at vi ble en selvstendig kirke.

[14] VŒrt forslag om "Evangelisk-katolsk" ble avvist.