B¿nne-og Arbeidsfellesskapet

Kirkelig Fornyelse

 

 

KONSTITUSJON OG ERKL®RING OM KIRKELIG FORNYELSE

 

ERKL®RING OM KIRKELIG FORNYELSE

av 9. januar 1998, 8. januar 1999, 7. januar 2000,

 

Kirkelig Fornyelse er et b¿nne-og arbeidsfellesskap som pŒ grunnlag av sin basis vil arbeide for Kirkelig Fornyelse. Vi tror vi mŒ besinne oss pŒ f¿lgende punkter for at en slik fornyelse kan finne sted.[1]

 

1. Kirken

 

Vi tror pŒ Kirken som et Guds folk pŒ vei mot fullendelsen, en levende organisme med historisk kontinuitet og universell rekkevidde, med sentrum i forsamlingen om Ordet og sakramentene. Gjennom fylden av nŒdegaver og tjenester opprettholder Den Hellige nd Kirken som Jesu Kristi legeme og fremmer hennes enhet og vekst.  Vi tror at Jesu Kristi Kirke har levd og virket helt fra apostlenes dager, og at hun stadig er sannhetens st¿tte og grunnvoll, i det hun bringer nŒdemidlene ut til folkeslagene.

Vi forplikter oss til Œ fremme den rette bruk av Kirkens hellige nŒdemidler, og Œ arbeide for Œ fornye bevisstheten om at Kirken mŒ v¾re Žn, hellig, katolsk og apostolisk.

 

 

2. Kirkens enhet

 

Vi tror at nŒr  Kristus ber om at de kristne skal v¾re ett, sŒ vil han at Kirken skal stŒ frem i en synlig enhet, med n tro, n dŒp og ett nattverdbord forvaltet av ett apostolisk embete.

Herren kalte den hellige apostel Peter den klippe hvorpŒ han ville bygge sin kirke.  Det er sŒledes mot Guds vilje og til anst¿t for verden at de kristne fremstŒr synlig splittet.  Vi vil arbeide for Kirkens synlige gjenforening.

 

 

3. Kirkens frihet fra verdslig makt

 

Vi tror at Kirken ut fra sin egenart mŒ v¾re ubundet av statsmakt, alle verdslige makthavere og politiske partier. Hun mŒ fritt kunne organisere seg, fastsette sin egen kirkerett, d¿mme i egne saker, motta gaver, forvalte sin eiendom, selv utvelge og tilsette sine embetsb¾rere og andre tjenestefolk, formulere sin tro, holde gudstjeneste, forkynne sitt budskap, drive diakoni, undervise og misjonere.  Vi bekjenner at vi hos oss har latt statsmakten styre kirken, ogsŒ nŒr statsmakten har fattet beslutninger som bryter med Guds Œpenbarte sannhet og dermed ogsŒ med Hans vilje som er Kirkens rette Herre.  Vi vil kjempe for Kirkens frihet fra verdslig makt.

 

 

4. Embetet

 

Vi tror at det hellige embete er innstiftet av Gud i Kristus og er en n¿dvendig, frelsesformidlende tjeneste med Guds ord og sakramentene under ut¿velse av binde- og l¿semakten.  Til dette embete innvies menn ved b¿nn og hŒndspŒleggelse av biskoper i apostolisk suksesjon.  Ut fra embetets kristologiske og pneumatologiske opprinnelse er  det en og samme tjeneste til Kirkens oppbyggelse, men helt fra kirkens f¿rste tid fremstŒr dette ene embete som tredelt med biskoper, prester og diakoner.

Vi bekjenner at denne hellige ordning pŒ flere mŒter har v¾rt ringeaktet i vŒr tradisjon.

Vi vil arbeide for at det tredelte embete skal fŒ sin rettmessige plass i vŒr kirke.

 

 

5. Diakonatet[2]

 

Vi tror at Kristus kaller alle sine disipler til tjeneste i hans etterf¿lgelse.  Han har l¾rt oss om storheten ved Œ v¾re alles tjener, og om vŒr skyldighet til Œ sette livet til for br¿drene. Diakonien har alltid for ¿ye at mennesket b¾rer Guds bilde og at Kristus har gitt sitt liv for Œ nyskape mennesket i Guds bilde.  Diakon er tjeneste av, for og til Kirken.  Kirken mŒ i sitt diakonale arbeid legge vekt pŒ Œ bringe Kristus ut til de svakeste, de fremmede, de som ikke er i stand til Œ komme til kirke, for at alle samstemt kan prise Gud.  Helt fra Kirkens f¿rste tid er kvinner og menn vigslet til livslang tjeneste som diakonisser og diakoner.

I hver menighet b¿r det v¾re minst Žn vigslet diakon eller diakonisse som gj¿r tjeneste og inspirerer de enkelte kristne i ansvaret for tross¿sken og medmennesker. Vi forplikter oss til Œ arbeide for at Kirken framstŒr som et diakonalt fellesskap i Kristus.

 

 

6. De troendes prested¿mme

 

Vi tror at alle ved dŒpen og troen tilh¿rer Kirken som et hellig folk, en utvalgt ¾tt, et kongelig presteskap.  De troende skal fremb¾re sine legemer som et levende, hellig, Gud velbehagelig offer.  De skal leve i Kirkens fellesskap og som kristne i kall og stand.  Vi bekjenner at vi hos oss ikke har skjelnet klart mellom ordinertes og ikke ordinertes ulike oppgaver, og at en individualistisk tradisjon har fortrengt erkjennelsen av Kirken som ett legeme i Kristus.  Vi vil fremme visjonen av Kirken som et fellesskap av nŒdegaver hvor embetsb¾rere og lekfolk sammen er kalt til liv og tjeneste.

 

7. Gudstjenesten

 

Vi tror at alle kristne som d¿pte og troende er kalt til et liv i gudstjeneste.  Sentrum for dette gudstjenesteliv er h¿ymessen, som i sin fullstendige form tar sikte pŒ Œ samle alle d¿pte og troende pŒ ethvert sted pŒ Herrens dag.  Vi bekjenner at vi hos oss har manglet syn for messens grunnleggende betydning for menigheten.  Slik har vi fratatt oss selv Œndelige gaver.  Vi forplikter oss til Œ arbeide for liturgisk fornyelse slik at fylden av Guds gaver jevnlig kommer menighetene til del og menigheten oppbygges som Œndelig tempel.

 

8. Skriften

 

Vi tror at Den hellige Skrift, som omfatter det gamle og det nye testamente, er inspirert av Den Hellige nd.  OgsŒ apokryfene skal leses, som deuterokanoniske b¿ker.  Det nye testamente er nedskrevet og avgrenset pŒ grunnlag av Kirkens apostoliske forkynnelse.  Derfor er Kirken og Skriften slik bundet til hverandre at Kirken aldri kan forkynne i strid med Skriften.  Skriftens rette budskap kommer frem nŒr den leses i lys av Kirkens apostoliske bekjennelse.  Vi forplikter oss til stadig Œ s¿ke dypere inn i de hellige skrifter, slik at Guds ord i sin fylde fŒr v¾re norm for l¾re, liv og tilbedelse.

 

9. B¿nnen

 

Vi tror at alle kristne er kalt til et liv i b¿nn.  De troende har i dŒpen fŒtt barnekŒrets Œnd og rett til Œ tre fram for Faderens trone.  Kristen b¿nn er etter sitt vesen trinitarisk, rettet til Faderen ved S¿nnen i Den Hellige nd.  BŒde nŒr vi ber i l¿nnkammeret og nŒr vi ber i menighetens fellesskap har vi samfunn med Guds menighet i himmelen og pŒ jorden.  B¿nnelivet har sitt sentrum i menighetens gudstjenestelige fellesskap, og har sin rytme bestemt av dagens og kirkeŒrets tider.  Vi bekjenner at undervisningen om b¿nnen hos oss har v¾rt mangelfull.  Dette har bidratt til at b¿nnelivet er blitt utarmet.  Vi vil bidra til at messen og tideb¿nnene fŒr en sentral plass i de troendes b¿nneliv.

 

10. DŒpen[3]

 

Vi tror at dŒpen gjenf¿der til nytt liv i Kristus ved at Den Hellige nd ved ordet og vannet gj¿r den d¿pte delaktig i Kristi d¿d og oppstandelse, og innlemmer ham i den nattverdfeirende menighet.  DŒpen forplikter den d¿pte til Œ b¾re omvendelsens rette frukter og leve i tjeneste for Gud.  Vi bekjenner at dŒpens betydning og forpliktelse ikke har v¾rt forkynt klart nok for de d¿pte, foreldre og faddere.

 

11. Konfirmasjonen

 

Vi tror at konfirmasjonen er en bekreftelse av dŒpen og en formidling av Den hellige nds gaver ved b¿nn, hŒndspŒleggelse og salving.  Konfirmasjonen forrettes av biskop eller prest pŒ biskopens fullmakt.   Vi bekjenner at vŒr kirke har t¿mt konfirmasjonen for mye av dette innholdet. Vi vil arbeide for at konfirmasjonens rette ordning og betydning blir tatt pŒ alvor i kirkens forkynnelse og praksis. Vi vil tilrettelegge de kateketiske utfordringer som er knyttet til konfirmasjonen i vŒr tid.

 

12. SkriftemŒlet

 

Vi tror at skriftemŒlet er en ordning som Herren har innstiftet for syndsbekjennelse

og  -forlatelse under ut¿velse av embedets binde- og l¿semakt.  Vi bekjenner at vi i vŒr kirke har ringeaktet og fors¿mt denne gave, slik at den nesten ikke er i bruk.  Vi forplikter oss til Œ arbeide for at skriftemŒlet, bŒde det alminnelige og det private,  fŒr sin rettmessige plass i kirkens forkynnelse og i den troendes liv.

 

13. Nattverden

 

Vi tror at Herren i den hellige nattverd gj¿r Golgataofferet effektivt n¾rv¾rende og sŒledes gj¿r de nattverdfeirende delaktige i sitt legeme og blod. Som eskatologisk festmŒltid h¿rer nattverden med i gudsfolkets feiring av Herrens dag.

Vi bekjenner at nattverden i vŒr kirke ikke alltid har v¾rt forvaltet pŒ forsvarlig vis ved at:

á    personer som ikke er rette embetsb¾rere er blitt satt til Œ skulle forvalte nattverden.

á    man i mange menigheter har satt seg ut over Herrens innstiftelse ved Œ erstatte vinens og br¿dets element med noe annet;

á    nattverden undertiden forvaltes skj¿desl¿st;

á    menigheten ofte ikke fŒr del i nattverdens sakrament ved ukens hovedgudstjeneste;

á    nattverden fŒr for liten plass i forkynnelsen;

Vi forplikter oss til Πarbeide med nattverdens teologi og fremme sakramentets rette forvaltning og bruk.

 

14. Sykesalvingen

 

Vi tror at det er Herrens vilje at Kirken skal be for og salve de syke, slik apostlene gjorde og St. Jakob foreskriver. Sykesalvingen meddeles ved alvorlig sykdom eller alderdomssvekkelse til styrke og legedom for kropp og sjel.  Vi bekjenner at man hos oss i stor grad har latt v¾re Œ utf¿re denne foreskrevne, hellige handling, og sŒledes ringeaktet Herrens ord og gave.

Vi vil arbeide for at sykesalvingen skal fΠsin rettmessige plass i menighetenes liv.

 

15. Ekteskapet

 

Vi tror at ekteskapet mellom mann og kvinne er innstiftet av Gud ved skapelsen. Det er et mysterium som peker ut over det rent menneskelige; det er et bilde pŒ kj¾rligheten mellom den himmelske brudgom, Kristus, og hans utkŒrede brud, Kirken. Som et hellig mysterium og som et legemlig tegn pŒ Œndelige realiteter har ekteskapet sakramental karakter. Ekteskapet er livslangt og mŒ ikke krenkes eller brytes.  Vi bekjenner at vi pŒ mange mŒter har ringeaktet denne Guds hellige ordning.  Vi forplikter oss etter Skriftens ord til Œ holde ekteskapet hellig, i liv og l¾re, i kirkelige, offentlige og private sammenhenger. Vi vil gi veiledning slik at ekteskap kan inngŒs og leves etter Guds skaperordning i Kirkens sakramentale fellesskap.

 

16. S¿libatet[4]

 

Vi tror at Gud kaller noen mennesker til Œ leve i den ugifte stand for himmelrikets skyld, og at dette er en nŒdegave. Den hellige apostel Paulus l¾rer at den ugifte stand er den beste (1 Kor 7). Gjennom kirkens historie har mange kvinner og menn som har valgt Œ leve i s¿libat, enten alene eller i fellesskap med andre, bŒret rike frukter i Herrens vingŒrd.  Vi bekjenner at vi i vŒr tradisjon har neglisjert verdien av s¿libatet.  Vi vil arbeide for at s¿libatet skal fŒ sin rettmessige plass i kirkens forkynnelse og liv.

 

17. Menneskeverdet

 

Vi tror at Gud har skapt mennesket i sitt bilde til Œ forvalte jorden, ham til ¾re og medmenneskene til gavn. Han har skapt oss til Œ leve i samfunn med seg, i dette liv og i evigheten. Ethvert menneske har i kraft av sin gudbilledlighet en uendelig verdi helt fra unnfangelsen av, uavhengig av livssituasjon, helse, alder, kj¿nn og rase.

Kirken er kalt til Œ forkynne Guds hellige lov og evangelium i alle menneskelige forhold og avsl¿re styresmakter som ikke verner om menneskeliv og menneskeverd. Som Kristi legeme mŒ Kirken vise omsorg for de svake og de som lider urett.

Vi bekjenner at vi aktivt og passivt har syndet mot menneskeverdet, bŒde som enkeltmennesker, kirke og nasjon. Is¾r er den nŒv¾rende  abortlov og abortpraksis en himmelropende synd.

Vi vil:

á    bruke Kirkens rett og plikt til Œ forkynne Guds ord og bud uavhengig av styresmakter, folkeoponion og media;

á    fremheve den bibelske l¾re om skapelsen, menneskeverdet og menneskelivets ukrenkelighet;

sammen med alle mennesker av god vilje kjempe for at alt menneskeliv skal fŒ full rettsbeskyttelse fra unnfangelse til naturlig d¿d, og for at all manipulering med menneskelivet stanses.

 

18. Velsignelser

 

Vi tror at alle ting helliges ved Guds ord og b¿nn. Mennesker, handlinger, tider, steder, bygninger, gjenstander, ja, alle ting kan helliges ved b¿nn og velsignelser. I s¾rdeleshet er det aktuelt Œ vigsle alle ting som skal brukes i gudstjenesten, men ogsŒ det som h¿rer hverdagslivet til kan velsignes. Tradisjonelt benyttes innviet salve eller vann ved en del velsignelseshandlinger. Disse utf¿res av embetsb¾rere.  Vi bekjenner at vi hos oss i stadig st¿rre grad har glemt betydningen av velsignelseshandlinger.  Vi vil arbeide for at slike velsignelser fŒr sin rette plass i menighetene.

 

19. Englene

 

Vi tror at de gode englene stŒr for Guds ansikt, lovpriser Ham og gŒr i forb¿nn for menneskene. NŒr den jordiske Kirke ber og lovpriser Gud blandes hennes r¿ster med englenes. De bringer ogsŒ budskap fra Gud til menneskene, og kommer oss til hjelp pŒ ulike mŒter. Vi tror at hvert menneske har en engel som alltid stŒr for Faderens trone.

De falne engler er ondskapens Œndeh¾r i himmelrommet, anf¿rt av Satan, Guds motstander. De stŒr Guds vilje imot.  Vi bekjenner at englene i stor grad er fortrengt ut av vŒr bevissthet og vŒr kirkes forkynnelse og fromhetsliv.  Vi vil la englene fŒ sin rettmessige plass i vŒr liturgi og vŒrt fromhetsliv.

 

20. Helgnene[5]

 

Vi tror at de som er d¿de i Kristus, lever for Guds trone i himmelen.  Der lovpriser de Gud, og

ber for den stridende kirke pŒ jorden, slik vi ˜g kommer de d¿de i hu.  Vi bekjenner at vi har hatt manglende syn for dette store fellesskap i Kristus.  Vi forplikter oss til Œ fremme bevisstheten om at kirken i himmelen og pŒ jorden er n kirke. Vi vil arbeide for at denne erkjennelse blir en integrert del av vŒrt liturgiske og daglige Œndelige liv.

 

 

 

 

KF-traktater fra tidlig 1980-tall

 

 

 

Utkast til FrŒsegn om Det Heilage Ekteskapet(1997)

 

 

 

Utkast til tilleggserkl¾ring om Kirkelig Fornyelse(1989)

 

KONSTITUSJON

FOR B¯NNE- OG ARBEIDSFELLESSKAPET

KIRKELIG FORNYELSE

vedtatt av Œrsm¿tene 1998, 1999, 2000,

 

 

¤ 1. ORGANISASJON

 

B¿nne- og arbeidsfellesskapet Kirkelig Fornyelse er en sammenslutning av prester og lekfolk som har et felles kirkelig teologisk grunnsyn og et felles mŒl.

 

¤ 2. BASIS[6]

 

Basis for fellesskapet er Kirkens bekjennelse til Den treenige Gud, slik den er overlevert i de oldkirkelige bekjennelser i lydighet mot det apostoliske og profetiske vitnesbyrd i Den hellige skrift, utdypet i de syv f¿rste ekumeniske konsilers dogmatiske vedtak, Luthers lille katekisme, Den augsburgske bekjennelse og dokumentet ÇKirkens GrunnÈ. Om Kirken vil forbli Žn, hellig, katolsk og apostolisk som l¾rende og lovprisende kirke, kan hun ikke forkynne annet enn det som er klart i samsvar med Den hellige skrift, tolket innenfor rammen av denne basis. Hun forstŒr de hellige og apostoliske skrifter som forpliktende og aktuelle ord i dag og for all fremtid i sp¿rsmŒl som angŒr Kirkens tro, l¾re, ordninger og det kristne liv og menneskesyn.

 

 

¤ 3. FORML

 

Fellesskapet har til formŒl Œ arbeide for kirkelig fornyelse i Den norske Kirke i overensstemmelse med sin basis, og i samarbeid med offisielle og frivillige kirkelige organer i henhold til denne basis. En s¿ker Œ holde kontakt med s¿sterorganisasjoner i andre land. Fellesskapets formŒl er utdypet i dokumentet ÇErkl¾ring om Kirkelig FornyelseÈ av ....

 

¤ 4. MEDLEMSKAP

 

Medlem kan enhver v¾re som:

á     tilh¿rer Den norske Kirke,

á     deler fellesskapets grunnsyn slik det er uttrykt i fellesskapets basis og formŒl,

á     betaler den til enhver tid fastsatte Œrskontingent.

Kollegiet kan dispensere fra kravet om medlemskap i Den norske Kirke.

 

¤ 5. RSM¯TE

 

rsm¿tet arrangeres normalt ved det Œrlige konvent, og ellers etter vedtak i Kollegiet, eller ekstraordin¾rt nŒr minst 1/3 av medlemmene forlanger det.

 

Innkalling til ordin¾rt Œrsm¿te skjer minst fire uker i forveien.

Eventuelle saker til Œrsm¿tet mŒ v¾re Kollegiet i hende senest Œtte uker f¿r Œrsm¿tet. rsm¿tet velger Kollegium samt eventuelt andre tillitsvalgte. rsm¿tet velger dessuten desisjonsutvalg.  rsm¿tet fastsetter kontingenten.

 

Nominasjonsliste utsendes sammen med innkallingen. De medlemmene som ikke kan delta pŒ Œrsm¿tet, kan ved personvalg avgi skriftlig forhŒndsstemme i dobbel konvolutt. ForhŒndsstemmene Œpnes av Œrsm¿tets tellekorps under opptellingen.

 

 

¤ 6. KOLLEGIUM

 

Fellesskapet ledes av et Kollegium som bestŒr av seks medlemmer. Kollegiet skal vise omsorg for de enkelte medlemmer og grupper innen fellesskapet, gi hjelp og rettledning og om n¿dvendig vise til rette nŒr det gjelder forholdet til fellesskapets basis og formŒl.

 

Kollegiemedlemmene velges av Œrsm¿tet med funksjonstid tre Œr. Lekfolk og prester velger sammen et lekt kollegiemedlem og en prest hvert Œr. Kollegiet velger selv innbyrdes en formann som er prest.

 

Kollegiet nominerer, etter forslag fra medlemmene, nytt kollegium samt eventuelt andre tillitsvalgte. Benkeforslag kan fremsettes av minst tre medlemmer, og kandidatene mŒ ha erkl¾rt seg villige.

 

Kollegiet oppnevner et arbeidsutvalg (AU). AU-medlemmer som ikke sitter i Kollegiet har likevel m¿terett, men ikke stemmerett.

 

Kollegiet oppnevner utvalg til utredning og vurdering av aktuelle saker.

 

Kollegiet er ansvarlig for f¿lgende protokoller:

á     rsm¿teprotokoll, hvori alle vedtak pŒ Œrsm¿tene skal f¿res.

á     Kollegieprotokoll, hvori alle vedtak pŒ kollegiem¿tene skal f¿res.

á     Lovprotokoll, hvori kun fellesskapets tidligere lover (Regula, tidligere konstitusjoner og erkl¾ringer), denne konstitusjon og endringer med opplysninger om tidspunkt og stemmetall ved vedtak i kollegium og pŒ Œrsm¿te skal innf¿res.

á     Medlemsprotokoll, omfattende tidligere og nŒv¾rende medlemmer.

 

Kollegiet tar seg av fellesskapets ¿konomi innenfor de rammer Œrsm¿tet mŒtte fastsette.

 

Kollegiet er beslutningsdyktig nŒr minst fire medlemmer er til stede. Ved stemmelikhet har formannen dobbeltstemme.

 

¤ 7. DESISJONSUTVALG

 

Desisjonsutvalget bestŒr av tre personer, hvorav to prester, med personlige varamenn. Funksjonstiden er tre Œr, slik at et nytt medlem med varamann velges hvert Œr. Utvalget skal v¾re appellinstans i tvistesp¿rsmŒl som vedr¿rer forstŒelsen og praktiseringen av konstitusjonen. Utvalget trer i funksjon nŒr minst fem medlemmer forlanger det. Utvalget velger selv sin formann.

 

¤ 8. UNDERGRUPPER

 

Medlemmer av fellesskapet kan danne undergrupper. Dette mΠgodkjennes av Kollegiet. Disse gruppene har ikke anledning til Πuttale seg pΠfellesskapets vegne.

 

¤ 9. ENDRING AV KONSTITUSJONEN

 

Endring av denne konstitusjonen kan skje ved likelydende vedtak

á     i Kollegiet med 2/3 flertall, og

á     pŒ Œrsm¿tet med 2/3 flertall.

Kunngj¿ring om at det vil bli reist konstitusjonsforslag pŒ Œrsm¿tet og om intensjonene i forslaget skal v¾re offentliggjort for medlemmene minst to mŒneder i forveien. Dersom 1/5 av medlemmene ¿nsker det, skal Œrsm¿teavstemningen i stedet skje ved uravstemning blant alle medlemmene.

 

 

¤ 10. OPPL¯SNING

 

Eventuell oppl¿sning av KF skjer etter den samme prosedyre og de samme regler som fastsatt i ¤ 9 ÇEndring av konstitusjonenÈ.

 

 

¤ 11. S®RSKILTE BESTEMMELSER

 

Denne konstitusjonen trer i kraft fra .... og erstatter tidligere regula og konstitusjoner.

 

Kirkelig Fornyelses nettside

 

 

 

KF-brosjyre fra 1980-tallet. Illustrasjonen er ÓNattverdenÓ av Jon Skeie, ca 1978.

 

 

 

KFs ndelig Leveregel for lekfolk, fra sent 1980-tall

 

 

 

 

To b¿nnekort med opprinnelse i Kirkelig Fornyelse fra 1980-og 90-tallet

 

 

 

 

 

Oremus/Kirkelig Fornyelse: B¿nn for kristen enhet

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


[1] StŒr i utgaven av 8.januar 1999.

 

[2] Punktene 1-5 ble vedtatt pŒ Œrsm¿tet i 1999.  Sak 7/99.

 

[3] Punktene 6-10 ble vedtatt pŒ Œrsm¿tet i 2000.  Sak 8/00.

 

[4] Punktene 15((I noen dokumenter feilaktig nummerert som 14) og 16 ble vedtatt pŒ Œrsm¿tet i 1998.  Sak 8/98.

 

[5] NŒr det gjelder punktene 11-14, og 17-20 var ogsŒ disse paragrafene med i konstitusjonskomiteens forslag som lagt fram pŒ Œrsm¿tet i 1998.  Dette Œrsm¿tet vedtok at de skulle sendes ut pŒ h¿ring.  Paragrafene 1-20 (unntatt 15 og 16 om ekteskap om s¿libat som allerede var vedtatt pŒ Œrsm¿tet i 1998) ble sendt ut med meldingsbladet februar 1998.  H¿ringsfrist ble satt til 01.08.98.  Det ble arrangert et diskusjonsm¿te om erkl¾ringsforslaget i Oslo 31.10.98.  ¤¤1-5 ble behandlet og vedtatt pŒ Œrsm¿tet 1999 og ¤¤ 6-10 i 2000.  Sistnevnte Œrsm¿te debatterte ogsŒ ¤11 Konfirmasjonen, men vedtok Œ utsette endelig formulering.  rsm¿tet i januar 2001 behandlet ikke erkl¾ringen. Paragrafene 12,13,14,17,18,19,20 har aldri v¾rt diskutert pŒ noe Œrsm¿te.(sekr. TH, til rsm¿tet 2002)

 

[6] ¤2 Basis ble vedtatt pŒ Œrsm¿tet i 1999.  Sak 7/99. Konstitusjonskomiteen har ogsŒ utarbeidet forslag til resten av konstitusjonen, men det ¿vrige har ikke v¾rt diskutert pŒ Œrsm¿tet.  SŒ vidt jeg kan se adskiller dette forslag seg ubetydelig fra gjeldende konstitusjon.  (sekr.TH til rsm¿tet, 2002)