15.s. e.pinse

Luk.17,11-19

H¿gmesse/Konfirmantjubileum

 

Takk Gud og gi Ham¾ren!

 

I

 

Det er i en ¿de gate i Bergen i middelalderen. Oppover forbiKorskirken kommer en ensom skikkelse nede fra havnen. Han er dekket fra topp tiltŒ, unntatt foran ansiktet. Forresten er det ganske umulig Œ se om det er enmann eller en kvinne. For ansiktet er helt vansiret.

 

I den ene hŒnden har skikkelsen en bjelle. Den ringer han med vedjevne mellomrom for Œ fortelle at han kommer.

 

Det er pŒ grunn av klokkeringingen at ingen andre er ute. Han ringe. Han er d¿mttil Œringe for at folk kan gŒ og gjemme seg for ham. For ingen vil ha noe med ham Œgj¿re. Slike folk er d¿mt til isolasjon-for alltid. Folk stŒr inne iforretningene og verkstedene nŒr han gŒr forbi. Noen har l¿pt inn i smauene.

 

Skomaker Jacob titter nyfikent ut en glugge. ÇHan har gule lappersydd pŒ klerene,È sier han til drengen Mons. ÇJa, dŒ e han spedalsk. Det e godtvi stŒr her inneÈ, sier Mons.

 

II

 

Men ikke alle l¿p og gjemte seg nŒr de sŒ en spedalsk. Den helligeFrans av Assisi l¾rte at det var en kristen plikt Œ hjelpe de spedalske.

 

En lege, som het St.Gregor av Tours, Œpnet et sykehus med 500senger for spedalske.

 

Og en annen helgen, Santa Caterina da Siena,(1347-1380) som var(dominikaner)nonne, er kjent for sin gjerning med bŒde Œ bade og stellespedalske som kom til et sykehus som het Della Scala.

(www.katolsk.no)

 

Slike sykehus ble kalt lasaretter etter Lasarus som vi h¿rer om iLukas 16. Det stŒr jo der om den fattige Lasarus som lŒ utenfor den rike mannsport, Çfull av verkjesŒr.È(Luk.16,19 flg.)

 

Noen kjenner kanskje navnet pŒ legemisjon¾ren Dr. AlbertSchweitzer (1875 -1965) som Œpnet et spedalskesykehus i LambarŽnŽ, Gabon, i1912. Han fant ogsŒ medisin mot sykdommen. (Etter "UNCLEAN!" - THE LEPER ON STAMPS, (c)TomWilson, Juli 1995.)

 

Men f¿r dette hadde norske leger og s¾rlig dr.Armauer Hansen iBergen blitt kjent for sin innsats i kampen mot spedalskhet. Det var ham somoppdaget lepra-basillen i 1874. Sykdommen kommer nemlig fra en bakterie som harfŒtt et gresk navn, "lepra", som betyr ÇskjelleteÈ.

 

Er du i Bergen og spaserer opp Kong Oscarsgate, stopp foran nr.59. Der stŒr et skilt: LEPRAMUSEET, ST. J¯RGENS HOSPITAL.

 

Der inne kan du finne mer om spedalskhet og kampen mot den. Og derfinner du ogsŒ den kirken de spedalske hadde: St.J¿rgen.

 

III

                 

Sykdommen spedalskhet har v¾rt kjent i Œrhundrer. I Bibelen m¿tervi den f.eks. i 2.Mos.4.6. Der stŒr det om Çein hudsjukdom (som) sŒg ut som sn¿.È (Jfr. ogsŒ3.Mos.13.2)

 

Til Europa kom den med korsfarere som hadde blitt smittet pŒ tokttil Det Hellige Land. Og nettopp der foregŒr jo det vi leste.

 

Den barmhjertige samaritan har dere h¿rt om. Det varevangelieteksten forrige s¿ndag. Men husker du beretningen om Den takknemligesamaritan? Om da han m¿tte Jesus? Det er evangeliet til oss i dag.

 

Men la oss f¿rst be for de som er syke!

 

ÇHimmelske Far! Vi takker deg for at du samler oss tilgudstjeneste i din Kirke pŒ jord! Vi takker deg for Ordet og Sakramentene, forhelse og gode dager. Vi ber deg i dag om helbredelse for alle som er syke pŒforskjellige mŒter, og om din tr¿st og kraft til dem som f¿ler seg utst¿tt,b¾rer pŒ vonde sykdommer, tunge lidelser og dyp sorg. Det ber vi om, ved JesusKristus, din S¿nn, vŒr Herre. Amen!È

 

IV

 

Vi ser litt pŒ teksten. Jesus var pŒ reise til Jerusalem. PŒ veienkom han gjennom en liten by. 10 menn kom gŒende mot ham, ble stŒende Çlangtunna og ropa: ÇJesus, meister, miskunna deg over oss!È(17,12-13)

 

Mennene var spedalske! Kroppen liksom rŒtnet opp. NŒr man haddefŒtt spedalskhet kunne man miste ¿rer, nese, fingrer. Og det ble verreetterhvert.

SŒ har folk tenkt ikke bare at spedalskhet er skikkelig trasigegreier, ja, sŒ f¾l var sykdommen at den mŒtte komme fra den onde selv.

 

Det erdet som ligger i kirkenavnet i Bergen. St.J¿rgen, eller St.Georg er ham somlegenden forteller beseiret dragen, menneskenes fiende, ved hjelp av Jesukraft.

(www.katolsk.no)

 

SŒ det gŒr dypt nŒr Jesus helbreder de 10. Vi har med Forsonerenog Seierherren Œ gj¿re! Han ropte tilbake: ÇGŒ og vis dykk for prestane!È(17,14a)

 

Prestene var en slags leger, som kunne si om spedalske var ureneeller rene, om de var friske eller syke. Hvis presten sΠat de var blitt heltfriske slik at de ikke lenger kunne smitte andre, fikk de lov til ΠgΠhjem tilfamilien sin. Da kunne de gΠpΠarbeid, og leve slik som andre mennesker.

 

Mennene syntes det Jesus sa var rart. SŒ Han ikke at de haddestygge sŒr over hele kroppen? Men nŒr man er syk og langt nede griper man hverthalmstrŒ som rekkes ut.

 

Plutselig oppdaget alle 10 at de var blitt friske! Alle sŒrene varborte. Huden var glatt og fin igjen!

 

Mennene var sŒ glade at de nesten l¿p av gŒrde. Men sŒ h¿rer viikke noe mere til 9 av dem! De gikk sin vei! ƒn av dem stanserlikevel. Det som skjedde fikk konsekvenser: Det er jo Jesus som har gjort megfrisk. Jeg vil gŒ tilbake og takke Ham!

 

Han sprang tilbake, ÇlovaGud med h¿g r¿yst, kasta seg ned for Jesu f¿ter og takka hanÈ(17,16)

 

Jesus ble glad da han kom. Men ÇVart dei ikkje reine alle ti?Kvar er sŒ dei ni? Var det ingen annan enn denne samaritanen som kom attende ogville gje Gud ¾ra?È (17,17-18)

 

Og han sa til mannen: Og hansa til mannen: ÇReis deg og gŒ heim! Trua di har frelst deg.È (17,19) (Etter ÇMannen som satakkÈ, S¿ndagsposten for de minste, serie III, nr.6, Land og Kirke 195?)

 

 

V

 

SΠutleggelsen av teksten:

 

Takk Gud og gi Ham ¾ren!

 

DŽt handler det om i dag.

 

Av de 10 spedalske var det bare Žn som brydde seg om Œ takke, endaalle ble helbredet!

 

De fleste mennesker pleier i det minste Œ takke nŒr det har stŒttom livet. NŒr de er blitt friske etter en alvorlig sykdom. NŒr de har v¾rt i enfarlig situasjon i trafikken, eller pŒ tur, og det var pŒ n¾re nippet at detikke gikk galt.

 

Men det kan nettopp v¾re utakknemlighet om vi takker bare nŒr vihar Çnoe spesieltÈ Œ takke for. Om det bare er da vi tenker pŒ Gud, og ellersikke.

 

Det finnes ganske mange som i grunnen regner med Gud, og som tar imot de aller fleste av Hans gaver uten Πsi takk.

 

Dag etter dag skjer det. Alt det vi fŒr regelmessig, det regner vilett som noe vi har rett til, noe vi naturligvis skal ha.

 

Men dette er den d¿de tros innstilling. Gud blir noe man holder ibakgrunnen. Det meste ordner vi selv. Bare nŒr livet byr pŒ utfordringer viikke mestrer, nŒr problemene tŒrner seg opp, da skal Gud ordne opp. Gj¿r handet slik vi ba Han om det, da kan vi takke.

 

Tenker vi slik, vet vi lite om hvem Gud er. Vi har redusert Hamtil en hjelper i n¿den, en reserve, en B-lags, og en baksete-Gud.

 

SŒ ser vi Ham ikke der Han er n¾rmest, i alt som vokser ogblomstrer, i alt som lever og r¿rer seg. I hvert ¿yeblikk handler Han som vedSkapelsens morgen, og sier: ÇDet verte ljos!È(1.Mos.1.3)

 

Vi er helt avhengige av Guds skaperord. Hvert sekund, hvertminutt, hver time.

 

Gud lot oss vŒkne, stŒ opp i dag, spise frokost, f¿rte oss trygttil kirken.

 

Han vil i dag l¾re oss om sin nŒde og kj¾rlighet i Jesus Kristus,om at uten Hans barmhjertighet sto det dŒrlig til med oss. Det Œ kjenne Han giross mye Œ takke for!(Etter Bo Giertz: leve med Kristus, Luther forlag, Oslo 1977,s.151-152.)

 

VI

 

Hvem er sΠGud?

 

Da Moses m¿tte Gud ved tornebusken i ¿rkenen, og spurte etter bŒdeHans Navn, og hvem det var som kalte ham til Œ f¿re Israels folk ut av Egypt,fŒr han et merkelig svar:

 

ÇEg er den eg er. SŒleis skal du svara israelittane. Eg Er harsendt meg til dykk.È (2.Mos.3,14)

 

Et merkelig navn. Vi pleier Œ si at Gud er hellig. Han erannerledes enn oss. Annerledes enn vi tror og kan forstŒ.

 

En mŒte Œ forklare ordet hellig pŒ, har noen av dere sett f¿r,nemlig rett og slett Œ gj¿re slik: (Riv over papirark og hold stykkene frahverandre.) At Gud er Hellig betyr nemlig at Han er skilt fra oss. Det erfordi Han ikke tŒler synd, noe brudd med Hans Bud.

 

Det er konfirmantjubileum, og vi har fŒtt et nytt stortkonfirmantkull. Men dette gjelder oss alle! F¿r spurte presten konfirmantene pŒkirkegulvet. Slik tenker jeg nok at Einar Tesdal og Knut Hernes ogsŒ spurtedere, kj¾re 50-Œrskonfirmanter! La meg i dag sp¿rre dere fra prekestolen!Budene. Kan du dem? Her er de 2 f¿rste:

 

DU SKAL IKKJE HA ANDRE GUDAR ATTT  MEG. Luther har ogsŒ skrevet en forklaring til budet, som vifinner i Den Vesle Katekismen:

 

(Det er:)Vi skal ottast og elska Gud over alle ting ogsetja  all vŒr lit til Han.

 

DU SKAL IKKJE MISBRUKA GUDS NAMN.

 

Det er: Vi skal ottast og elska Gud, sŒ vi ikkje brukar namnetHans til Œ banna og sverja, lyga og svika, men kallar pŒ Gud i all vŒr naud,ber lovar og takkar.

 

Takkar! H¿rte du det?

 

I truvedkjenninga, som ogsŒ stŒr i katekismen, og som vi har sagtfram tidligere i gudstjenesten, stŒr det noe viktig i Luthers forklaring.

 

EG TRUR P GUD FADER, DEN ALLMEKTIGE, SOM SKAPTE HIMMEL OGJORD.

 

Dette betyr: Eg trur at Gud har skapt meg og alle andreskapningar. Han har gjeve meg kropp og sjel,lekam,vit og alle sansar og heldalt dette ved lag. Han gjev meg klede og skor, mat og drikk, hus og heim,ektemake og born, Œker og fe og alt det eg treng frŒ dag til dag. Han vernermeg mot all fare og  vaktar meg motalt vondt. Alt dette gjer Han berre av faderleg godhug og Guddommeleg miskunn,utan at eg har fortent det  ellerer verdig til det. For alt dette skuldar eg Œ takka og lova Han, tena og lydaHan.

 

Har vi takket og lovet Ham? Har vi tjent Ham og adlydt Ham? Nei,ikke som vi skulle. Dette er det Bibelen kaller synd.

 

VŒr synd har f¿rt til at det gŒr i sund mellom Gud og oss!

 

VII

 

Vi snakket om ordet hellig. Det henger ogsŒ sammen med ild har visnakket om f¿r. Den kan vi brenne oss pŒ. Men ild kan ogsŒ varme, og av detl¾rer vi at i Guds hellighet er ogsŒ Hans kj¾rlighet.

 

ÇFor sŒ h¿gt elska Gud verda at Han gav Son sin den einborne,sŒ kvar den som trur pŒ Han, ikkje skal gŒ fortapt, men ha evig liv!È(Joh.3,16)

 

Det er uforstŒelig at de 9 ikke kom tilbake for Œ takke. Ikke komtilbake til Jesus for Œ f¿lge Ham, slik som den takknemlige samaritan.

 

De sto jo og ropte pŒ Jesus Çlangt unna...: ÇJesus, meister,miskunna deg over oss!È(17,12-13)

 

VIII

 

Miskunna deg over oss. Kanskje det lyder kjent? Riktig! Vi har selvropt slik i gudstjenesten i dag.

 

Kyrie Eleison. Gud Fader Miskunna oss!

Kriste Eleison. Herre Krist Miskunna oss!

Kyrie Eleison. Heilag Ande Miskunna oss!

Kriste Eleison. Herre Krist Miskunna oss!

 

Vi er ikke spedalske. Men vi har nok vŒrt Œ slite med noen hver viogsŒ. Du ogsŒ tenker jeg.

 

SΠhar du vel ropt pΠGud? PΠJesus?

 

Han vil stelle med deg! Sette deg i rett forhold til Gud.

 

Den takknemlige samaritan kom virkelig til Jesus.

 

Skal det at du kom til kirken, Ótil prestenÓ, i dag, at du skalÓgŒ for prestenÓ f¿re til det samme som skjedde den takknemlige samaritan?

 

ÇHan lova Gud med h¿g r¿yst, kasta seg ned for Jesu f¿ter ogtakka han.È(17,16)

 

Og Jesus sa: ÇTrua di har frelst deg.È(17,19)

 

La denne dagen f¿re til at du kommer til Jesus!

 

La denne dagen f¿re til at du kommer tilbake til Jesus!

 

La denne dagen f¿re til at vi alle alltid husker Œ stadig kommetil Jesus!

 

Til ®re for Faderen, og Sonen, og Den Heilage Ande, som var er,og vera skal, EIN Sann Gud, frŒ ®ve til ®ve!

 

svennam@hotmail.com