Exaudi/6.s.ipŒsketiden

Ef.4,1-6

Familiemesse

 

 

PŒbes¿k hos Paulus.

 

Intimasjon:

 

Velkommen til kirke pŒ 6.s.e.pŒske!

 

I dagskal vi bli mer kjent med Paulus. Han var apostel, sier vi. Det betyr at han haddesett Jesus og h¿rt Ham tale, ja Jesus hadde snudd livet hans helt om, og gjortham til sitt sendebud. Og dŽt er ganske viktig, for Bibelen forteller oss at omvi skal v¾re kristne, mŒ vi stole pŒ det apostlene har Œ si.

----

I dagskal vi tenke oss at vi her i kirken sitter i en tidsmaskin. Og sŒ mŒ vi spennefast sikkerhetsbeltene, for nŒ skal vi ta oss en tur til Roma, Italiashovedstad. PŒ Jesu tid var denne byen hovedstad i et mye st¿rre land som hetRomerriket.

 

Vi reiser tilbake itiden, og setter kurs for det landet som ser ut som en st¿vel. Vi feier inn fradet blŒ Middelhavet, og reiser et stykke langs en elv. Der ser vi byen. Den harmange fine bygninger. Det skinner i hvitt. Det er varmt, nesten 35 grader.Bortest i en trang gate ser vi et lite hus med flere leiligheter. Utenfor end¿r i 3.etasje stŒr det mange folk i k¿.

 

ÓSkaldere ogsŒ til Paulus,Ó sp¿r Žn nŒr vi kommer bort til dem. ÓKanskje ogsŒ derevil h¿re om Guds rike og Herren Jesus Kristus?Ó(Apg. 28,31)

 

Vi mŒ stŒ lenge i k¿, men nŒ er det vŒr tur. Ensoldat, han som passer pŒ Paulus, ber oss stige pŒ.

 

Inne i stuen blir vibedt om Œ sette oss til bords, mens soldaten roper: ÓPaulus, her er noengjester til! De kommer fra et sted som heter ¯ygarden i det kalde Norden!Ó

 

Pauluskommer. Han gjesper, men smiler til oss.

 

ÓUnnskyldat jeg er litt trett, men jeg har akkurat skrevet ferdig et brev til de somtror pŒ Jesus i en stor by som heter Efesus i det landet dere kallerTyrkia.Ó(AltsŒ det brevet som Ole har lest fra igudstjenesten i dag: Ef.4,1-6.)

 

Kan dufortelle oss om livet ditt, Paulus, sp¿r vi.

 

ÓJeg varveldig i mot Jesus til Œ begynne medÓ, sier Paulus.

 

Jeg erf¿dt i Tarsus, en vakker by s¿r¿st i Lilleasia. Egentlig hette jeg Saulus etterkong Saul. Jeg l¾rte Œ lage telt, men siden pappa var fariseer, ble jeg ogsŒstrengt oppl¾rt i Moseloven og alt om Israel, for jeg skulle bli skriftl¾rd. Ogsom ungdom kom jeg til Gamaliel i Jerusalem for Œ l¾re mer. Derfor ble jeg enveldig ivrig og streng fariseer, og jeg trodde at bare om vi mennesker oppfylteGuds Lov kunne Han v¾re glad i oss.

 

Mens jegbodde i Jerusalem sŒ jeg Jesus, og h¿rte Mesteren tale. Men jeg trodde ikke pŒham. Jeg mente at Jesus var farlig for Gud, Israel, og at han var den verste bedragerensom noensinne hadde levd.

 

Og detble ikke annerledes etter at Jesus d¿de pŒ korset i Jerusalem, og folk begynteŒ snakke om at Han var stŒtt opp fra de d¿de.

 

Da Kirkenbegynte Œ vokse, ble jeg dens st¿rste motstander. Jeg sŒ det som min jobb Œmobbe de som fulgte Jesus. Mange ble pisket i synagogene til de bad ombarmhjertighet og i sin n¿d sa at de ikke lenger trodde pŒ Jesus, eller led ensmertefull d¿d. Navnet Jesus Kristus mŒtte utryddes. Men inne i meg hadde jegdet ikke godt. Det var som om en stemme hvisket til meg:

 

ÇSaulus,slutt med dette! Jesus var virkelig Messias!È

 

SŒ fikkjeg h¿re at det var blitt en kristen menighet i Damaskus i Syria. Jeg bestemtemeg straks for Œ reise dit for Œ ¿delegge for dem. Jeg reiste sammen med enflokk soldater.

 

Jeg red ispissen for karavanen. Det var midt pŒ dagen da vi n¾rmet oss Damaskus. Det varkjempevarmt. Solen strŒlte fra en klar himmel.

 

Daskjedde med ett det underet som pŒ et ¿yeblikk gjorde slutt pŒ alt mitt hat, ogsnudde livet mitt helt om. Det var Jesus selv som grep inn og bad meg stansedet vonde livet jeg f¿rte.

 

Det komet kraftig lys fra himmelen og omsluttet oss, et lys som var sŒ hvitt og sterktat solen bleknet, enda sŒ varmt det var. Redde slo vi hendene for ¿ynene, falttil jorden og gjemte ansiktene vŒre i hendene.

 

Mens jeglŒ pŒ marken i stor redsel, h¿rte jeg en stemme som ropte: Saul,

Saul!Hvorfor forf¿lger du meg?

 

Jeg vŒgetikke Œ se opp, men stammet bare fram: Hvem er du; Herre? Da skal jeg si jegfikk svar: Jeg er Jesus, han som du forf¿lger!

 

Jeg skalvover hele kroppen, og kunne ikke gj¿re annet enn Œ krype sammen pŒ jorden mensjeg hviskende spurte: ÇHerre, hva skal jeg gj¿re?È

 

ÓReis degog reis inn til Damaskus; sŒ skal jeg si deg det du skal gj¿reÓ; svarte Herren.

 

Skjelvendereiste jeg meg, men selv om jeg Œpnet ¿ynene, kunne jeg ikke

se noe.Jeg famlet omkring i m¿rke. Lyset fra himmelen hadde gjort meg

blind.

 

Soldatenegrep meg ved hŒnden og ledet meg inn i byen. De ville gi mat og drikke til meg,men jeg klarte ikke Œ spise pŒ tre dager. Jeg satt i m¿rke, og var veldig leimeg. Jeg tenkte bare pŒ Jesus, Messias, og hans venner, og hvor slem jag haddev¾rt mot dem. Jeg forsto at jeg hadde kjempet imot Gud. Skammen, smerten, ogskylden brant inne i meg. Til slutt ropte jeg: ÇGud, v¾r meg synder nŒdig!È JegmŒtte tenke pŒ den gamle salmen jeg l¾rte bŒde av pappa hjemme i Tarsus og avGamaliel i Jerusalem:

ÓJegl¿fter mine ¿yne opp til fjellene. Hvor skal min hjelp komme fra? Min hjelpkommer fra Herren, himmelens og jordens skaper.Ó(Salme 121)

 

Plutseligvar det som en tr¿stende hŒnd ble lagt pŒ hodet mitt, og m¿rket forsvant. JegsŒ bildet av en mann som het Ananias. Men straks etter var det m¿rkt igjen.

IDamaskus bodde det virkelig en mann som het Ananias, en mann som mange sΠopptil, en som var en sann Jesu disippel.

 

Tredjedagen etter at jeg var kommet til byen, h¿rte Ananias Jesus tale: Ananias! GŒbort i den gaten som kalles ÓDen retteÓ og sp¿r etter en som heter Saulus fraTarsus, for nŒ ber han!

 

Ananiasble redd naturligvis, for han var jo redd for meg som var kjent for Œ stelle istand sŒ mye vondt. Men Jesus sa: ÓGŒ! Han er et redskap jeg har valgt meg ut;til Œ forkynne mitt navn til jordens ender.Ó

 

Ananiasgjorde som Jesus sa og gikk til huset der jeg var. Da Ananias kom inn til meg,sa han: Saul, bror! Jesus, han som viste seg for deg pŒ veien har sendt meg. NŒskal du fŒ synet igjen og bli fylt med den Hellige nd.

 

Da f¿ltejeg det med ett som om det falt et lokk fra ¿ynene. Jeg kunne se igjen, og sŒvar det jo den samme mannen jeg hadde sett i synet. Jeg ble fylt av en dypglede.

 

Ananiasfortalte meg ogsŒ hva Herren hadde sagt til ham: Gud har utvalgt deg til Œkjenne hans vilje og se den Rettferdige og h¿re r¿sten fra hans munn! PŒkallJesu navn og fŒ dine synder vasket bort i dŒpens bad!

 

Jeg bled¿pt, og slik ble altsŒ Saulus, Jesu fiende, til meg Paulus, Jesu disippel.

NŒ villejeg bli sendebud, apostel for Jesus, men for Œ forberede meg til denne storeoppgaven mŒtte jeg gj¿re som d¿peren Johannes hadde gjort f¿r meg, s¿keensomheten i ¿rkenen. Lenge bodde jeg derfor i Arabia, alene med Gud. SŒ drojeg tilbake til Damaskus og Œ forkynne budskapet om Jesus.

 

Jeg taltetil j¿dene om at Jesus var Messias. Men da ble de som sp¿rsmŒlstegn! De stirretpŒ meg og sa: Er ikke dette han som pr¿vde Œ utrydde alle i Jerusalem somkaller pŒ Jesu navn?

 

Jeg blederfor ikke lenge i Damaskus, for jeg ble lagt for hat etter at jeg var blittomvendt, og noen pr¿vde Œ drepe meg. Dag og natt stod det vakt ved byporten, sŒjeg ikke skulle slippe ut. Men de som trodde pŒ Jesus gjemte meg i et hus likeved bymuren, og en natt firte de meg ned i en korg. PŒ den mŒten slapp jeg utav byen, og vendte tilbake til Jerusalem.

 

Der m¿ttejeg f¿rst Barnabas, sŒ Peter, og de andre kirkelederne.(Etter Anne De Vries: Bibelenforteller II, Filadelfiaforlaget Oslo, 1964, s. 248-252)

 

Og sidenda har jeg reist pŒ 3 lange misjonsreiser f¿r jeg reiste hit til Roma.

 

Mangeganger har jeg v¾rt I fengsel. Jeg er blitt pisket 5 ganger, Žn gang er jegblitt steinet, tre ganger har jeg forlist med bŒt. Jeg har drevet omkring utepŒ havet, v¾rt i livsfare pŒ elver, blant r¿vere, i byer, og i ¿rkenen. Jeg harfrosset i fjellene, blitt frosset ut av falske venner, Jeg har arbeidet ogslitt, ofte vŒket, v¾rt sulten og t¿rstet, frosset, og sŒ har jeg det dagligepresset, for jeg mŒ tenke pŒ Kirken, alle menighetene som tror pŒ Jesus. (Fra2.Kor.11.23 flg.)

 

Etter denlange talen ser Paulus pΠoss og smiler:

 

Jeg visstejo ikke at budskapet om Jesus skulle nŒ sŒ langt som til dere fra ¯ygarden iNorge!

 

(SŒ trorjeg vi mŒ sp¿rre Paulus om noe!)

 

Har du enhilsen til oss, Paulus?

 

I tekstendere har h¿rt i kirken deres i BlomvŒg i dag sier jeg at dere mŒ stole pŒ detjeg og de andre apostlene forteller om Jesus. Og sŒ mŒ dere stole pŒ Jesus, ogla Ham v¾re Frelser og Herre for dere, leve som kristne, og v¾re glade i Hamsom vil f¿re dere hjem til Himmelen!

 

V¾rvillig til Œ tjene hverandre og tilgi hverandre. Alle gj¿r vi feil og trengerde andres barmhjertighet. Jeg kan aldri glemme at Jesus elsket meg som levdemot det Han sa. Det er det samme for dere. Jesus var barmhjertig mot dere, nŒmŒ dere v¾re barmhjertige mot hverandre.

 

Og sŒ vil Han la dere h¿re sammen som ett legeme, med den samme ogrette kristne tro, og det samme kristne hŒp om Himmelen. Dere er d¿pt med densamme dŒp som jeg fikk, dere har vi del i det samme nattverdbr¿det. For det erjo bare Žn Gud, Žn Far i Himmelen, Žn Herre, Žn Hellige nd, Han som er overalle, gjennom alle, og i alle som tror.

 

ÓFor jeg skammer megikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for alle som tror, j¿def¿rst og sŒ dere i ¯ygarden. For i det Œpenbares Guds rettferdighet av tro ogtil tro, for Den rettferdige skal leve ved tro.Ó(Rom.1,16-17)

 

SΠsier vi takk til Paulus, spenner fast sikkerhetsbeltene, ogflyr hjem igjen mens vi husker det han sa.

 

Vi samler det i det vi har l¾rt i kirken i dag. Vi vil leve

 

til ®re for (+) Namnet Œt Faderen, Sonen og Den Heilage Ande som var, er ogvera skal, ein Sann Gud, frŒ ¾ve og til ¾ve.

 

svennam@hotmail.com