VingardssundagenT/

SåmannssundagenT

Rom.12,1-2

Høgmesse

 

“OJesus i din stall å gå…”

 

La oss be:

 

Her kommer dine arme små,

O Jesus i din stall å gå.

Opplys enhver i sjel og sinn

Å finne veien til deg inn!

 

Vi løper deg med sang imot

Og kysser støvet for din fot,

Å salig stund, å søte natt

Da du ble født, vår sjeleskatt!

(Brorson, NoS 42, 1-2)

 

I

 

På biskopens nyttårsmottakelse 1.januar sa han bl.adette:

 

“..Jeg har en uro i meg, etter at jeg har værtrundt og visitert nesten alle menighetene i Bjørgvin:  Jeg spør meg selv og dere om de bevisste og aktive imenighetene får næring nok til å vokse og modnes som kristne. Hvor får de enbibelundervisning som går i dybden? Hvor får de hjelp til de vanskelige valgenesom vi alle utfordres av? Katekismeundervisningen er borte. Bibellesningen erspinkel hos de fleste. Bibel- og samtalegrupper blir det færre og færre av.Tradisjonelle husbesøk hos syke og gamle er nesten kommet bort mange steder…”

 

“Vi blir for spinkle i trosopplæringen og bibelundervisningen.Åndelig grovbrød serveres veldig sjelden i gudstjenestene. Jeg ber ikke omtungt tilgjengelige teologiske foredrag. Men jeg merker hvor glad jeg blir nårnoen forteller meg om hvordan de syv underfortellingene i Johannesevangeliet hengersammen og bygger opp mot påskefortellingen. Eller gir meg innblikk i Jeremias’fortettede liv. Eller om hva i all verden Paulus mener når han i Romerbrevetskriver om dåpen til døden og det nye livet i lydighet mot Kristus.

 

Dette får vi alt for lite plass til, klemt som vier mellom familiegudstjenester og konfirmantpresentasjoner. Særlig på landet,der det kan være gudstjeneste bare en eller to ganger i måneden.

 

Jeg har før fra dette sted slått til lyd for søndagsskolefor voksne. Jeg har også sagt at det vil være ønskelig med noengudstjenester…der forkynnelsen kan gå i dybden.

 

Bibeltimene, slik de stadig banker som hjerteslag,for eksempel i Johannes menighet, de kan tjene som forbilder. Likeså … doble gudstjenesterslik (noen av dere) har prøvd. Det er alt sammen eksempler på samlinger somhjelper modne kristne videre.”

 

Og utenfor manuskriptet antydet biskopen endatilat prekenen kunne ha form som bibeltime eller tekstgjennomgåelse.

 

(Biskop Ole D.Hagesæther, tale på nyttårsmottakelse i Åsane nyekirke, 010107.

http://www.kirken.no/bjorgvin/dokumentarkiv.cfm )

 

II

 

Viktige, og oppmuntrende ord fra biskopen. Selv harjeg i lang tid tenkt at det noen ganger måtte gå an å kombinere den verdifulletekstrekketradisjonen med de to 2 eller 3 lesninger fra GT, brevene og DetHellige Evangeliet, med tema-prekener, og nettopp bibeltimer, gjerne i serier.

 

Og etter å ha hørt sokneråda, har jeg tenkt at 2007kunne være en god tid å sette i gang med det vi kan kalle “fleksibleprekentema”, kanskje en naturlig følge av at vi alt fra i fjor har vedtatt åinnføre “fleksibel bruk av gudstjenesteboken” og “fleksibel bruk avtilgjengelige salmebøker”.

 

På de to førfastesøndagene Vingårds-ogSåmannssøndagene, da vi særlig stopper ved kallet og tjenesten med Ordet i GudsRike passer dette godt. Men tjenesten har en basis: Menigheten og samlingenher. Det passer da godt å si litt om hva gudstjenesten er, og i den sammenhengenogså litt om hvordan vi feirer gudstjeneste.

 

Jeg tror det er viktig, for mange oppfattergudstjenesten i dag som statisk, de skjønner ikke hva den er, kjenner ikke”koden.”

 

Men gudstjenesten (5 deler-5 fingre på én hånd) er isitt vesen dynamisk, og har både blitt kalt for ”et stort bønnemøte”, og ”denbortkomne sønns liturgi”. Og jeg vil absolutt forsvare å bruke Den HelligeApostels om den i dagens tekst: ”…eit levande og heilagt offer som er tilhugnad for Gud… (Rom.12,1)

 

Romerbrevets inndeling kjenner dere kanskje? Slik kanvi nemlig samle det viktige brevet apostelen Paulus skrev til menigheten i Romca. år 56:

 

1,1-8,39: Lærende hoveddel.

9-11: Frelseshistorisk del.

12-15,13: Formanende del. Livet som en kristen.

15,14-16,27 Slutning.

 

III

 

Et levende og hellig offer-en bibelsk formaning.

 

Teksten vår har altså form som en bibelsk formaning:Det å betyr en oppfordring til bruk av en kostelig skatt! Sagt med et modernebilde: Det å være kristen er å ta ut pengene fra kontoog sette dem i omløp!

 

En annen måte å si det på er denne: Å være kristen erer å bli hva du er i Kristus, bli hva du ble i dåpen!

 

Et godt eksempel finnes i Galaterbrevet: “Eg seierdykk: Lev eit liv i Anden! Då følgjer de ikkje lystene idykkar kjøt og blod. Lever vi ved Anden, så lat oss òg vandra iAnden.” (Gal. 5,16; 5,25)

 

Det handler om å vandre i samsvar medkristenkallet. 24 timers kristendom!

 

Vi blir lagt på hjertet…”vedGuds miskunn, at (vi) må bera fram kroppen (vår) som eit levande ogheilagt offer, til glede for Gud. Det skal vera dykkar åndelege gudsteneste.”

 

“ved Guds miskunn”! Barmhjertighet,medfølelse betyr det. Hør også om bakteppet slik apostelenPeter triumferende beskriver det:

 

“Men de er ei utvald ætt, eit kongeleg presteskap,eit heilagt folk, eit folk som Gud har vunne, så de skal forkynna  hans storverk, han som kalla dykk fråmørkret og inn i sitt underfulle lys.

De som før ikkje var eit folk,

er no Guds folk.

De som før ikkje fann miskunn,

har no funne miskunn.”(1. Pet. 2  9-10)

 

Uttrykket bere fram betyregentlig å bære fram slakt som offer til Herren.Betydningen blir åndeliggjort i den nye pakt. Vi ser det i evangeliet på søndagetter jul fra Luk.2,22 flg. om Jesus som ble båret fram i templet: “…dei(tok) han med seg opp til Jerusalem. (Maria og Josef) ville bera han fram forHerren.”(2,22) Vi på vår side bæres fram til detnye tempel som er Kristus selv, i dåpens bad: ”For det står skrive i Herrenslov:  Alt…skal helgast tilHerren.”(2,23) (Se ellers Rom. 6,1-4; 11-13, 1.Kor.3,16-17; 6,19-20Jes. 6,1 flg.)

 

Det norske uttrykket å by seg fram er godt, menkanskje for svakt. For et tenkes på vår framtreden for Gud i gudstjenesten, menogså på kjøkken, kontor, skole, i båt og bil, fra sport til soverom.

 

Latreia=gudstjeneste. Beslektede ord:leitourgia=liturgi og diakonia=tjeneste. Dette går dypt! Hør apostelen virkeligpå dypet:

 

“…om så eg sjølv skal ofrast når eg gjeraltarteneste og ber dykkar tru fram som offer, er eg likevel glad og gleder megsaman med dykk alle.” (Fil. 2 ,17)

 

Å tro er komme til Jesus, og å være der Han er. Jegsynes det er fint å se det slik: I gudstjenesten sitter alle som tror “på Jesufang.” (Mark.10,16) Hvordan dette skjer skjønner ingen av oss,for det er et mysterium:

 

“Gud ville kunngjera for dei kor rikt på herlegdomdette mysteriet er for folkeslaga: Kristus er mellom dykk,håpet om herlegdomen!”(Kol.1,27)

 

Fra messeliturgiens BØN OM Å KOMA I HUG KRISTIVERK(Anamnese)[1]:

 

Anten

P:Stort er trua sittmysterium.

SKG 1999

 

Eller

Kristus mellom oss, vona omherlegdom!

KOL.1,27B

 

Kristus døydde. Kristus stodopp. Kristus skal koma att.

JOHANNESLITURGIEN II.1

GUDSTENESTEBOKA AV 1983

 

Gudstjenesten er derfor de troende sin samling ommysteriet, om Kristus. For oss som står i en luthersk tradisjon, ligger detogså nær å beskrive gudstjenesten med ordene i Augustana 7 om den sanne kirken:”..der evangeliet vert lært rett og sakramenta brukt rett…” Detskulle da være god grunn til at dette ble høydepunktet hver søndag.

 

Alle kristne har en offerprestetjeneste i Kirken oggudstjenesten som kommer til uttrykk i syndsbekjennelse, lovsang,trosbekjennelse, bønn, takkoffer, m.m.

 

Det er verdifullt at det er mange som deltar i gudstjenesten,og medvirker i den. Og jeg håper at flere og flere vil gjøre det, barn,ungdommer og voksne. Men på dypet er vår aller mest meningsfulle deltakelse igudstjenesten at her er startpunktet for vår prestetjeneste som troende. Og herer vår prestetjeneste for Guds trone i Himmelen foregrepet.

 

Derfor er det viktig å vokse inn i liturgien(“dykkaråndelege gudsteneste”) for både barn og voksne.

 

For her blir vi alle kalt inn til å følge Jesus, blirholdt fast i troen, kalt til omvendelse om vi er på gale veier, og får hjelp påtroens vei, hjem til Himmelen.

 

“…Innrett dykk ikkje etter denne verda…”

 

Apostelen sier at de kristne ikke må ta form av dennåværende verden. Menigheten skal være en motkultur, der vi som troende harhjertet i himmelen, bena på jorden. På datamaskinen: “Save as”/”Arkiver som” eren meget viktig funksjon i tekstbehandlerne. Men hva for inntrykk blir arkiverti vårt sinn? Du, Gud ønsker en indre, gjennomgripende endring, der vi preges avHam og Hans Ord.

 

“Dei han på førehand vedkjende seg, har han òg påførehand sett til å bli forma etter biletet av Son sin, så han skulle vera denførstefødde mellom mange sysken.” (Rom. 8,29)

 

“…lat dykk omskapa ved at de får eit nytt sinn ogkan dømma om kva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, detfullkomne…”

 

Om noen lurer på hva som er Gud vilje med oss ispørsmål vi ikke har direkte svar på i Skriften er svaret her: Gå fram for Gudi bønn og overgi deg selv til Ham. Jeg opplevde at dette holdt bokstavelig talten gang jeg søkte en stilling og fikk den, men lurte på om jeg skulle ta den.En kollega gav meg da dette ordet, og det var virkelig et ord i rett tid!

 

Vi skal være ikoner, bilder av Kristus:  “Han er utstrålinga av Gudsherlegdom og biletet av hans vesen, og han ber alt med sitt mektigeord...”(Hebr.1,3). Tenk om vi fikk være bilder av Ham i vår hverdag!)

 

IV

 

Menigheten-ett legeme i Kristus.

 

Et rett syn på gudstjenesten henger sammen med etrett syn på menigheten. I Rom.12 taler Paulus om at de kristne er og skal væreett legeme i Kristus:

 

“Vi har éin kropp, men mange lemer, og alle lemenehar kvar sine oppgåver. På same måten er vi alle éin kropp i Kristus, men kvarfor oss er vi lemer for kvarandre.”(Rom.12,4-5)  

 

La oss se litt på denne saken ut fra et par andrePaulus-brev. Først Efeserbrevet:

 

“Så legg eg dykk på hjartet, eg som er fange forHerrens skuld, at de må leva eit liv som er verdig det kallet de har fått:  mildt, audmjukt og tolmodig, så de ber over med kvarandre i kjærleik. Gjeralt de kan for å ta vare på einskapen i Anden, i den fred som bind saman:

éin kropp og éin Ande,

liksom de fekk éi von då de vart kalla,

éin Herre, éi tru, éin dåp,

éin Gud og Far for alle,

han som er over alle og gjennom alle og ialle.”(Ef.4,1-6)

 

Og fra 1.Korinterbrev:

 

“Velsigningsbegeret som vi velsignar, gjev detikkje del i Kristi blod? Brødet som vi bryt, gjev det ikkje del i Kristi kropp?Fordi det er eitt brød, er vi alle éin kropp. For vi har alle del i det einebrødet.”(1.Kor.10,16-17)

 

Altså: I Kristus har vi Én Gud som er alles Far. ÉnHelligånd skaper ett legeme: Én Herre, derfor har vi ett håp. Det er én tro ogén dåp. Og ett legeme og ett brød.

 

Et vakkert uttrykk for dette er nattverdprefasjonenetter offertoriet i gudstjenesten:

 

P: Herren vere med dykk. SALUTATIO

K: Og med deg vere Herren.

P: Lyft dykkar hjarto. SURSUM CORDA

K: Vi lyfter våre hjarto til Herren.

P: La oss takka Herren vår Gud.

K: Det er verdig og rett.

P: I sanning, verdig og rett er det,

vår skyldnad og vår frelse,

at vi alltid og alle stader takkar deg,

heilage Herre, allmektige Far, evige Gud,

ved Jesus Kristus, vår Herre,…

 

Og nattverdbønnen som følger gir oss et glimt oggjenklang av lovsangen i Himmelen:

 

“Du har gjort dei til eit kongerike,

til prestar for vår Gud,

Dei eldste ropa med høg røyst:

Verdig er Lammet som vart slakta,

verdig til å få all makt og rikdom, visdom ogstyrke,

ære og pris og takk.”(Åp.5,10+12)

 

Den store Lovsongen heter gudstjenesteprosjektetvårt. Skjønner du?

www.kyrkja.net/euky.htm

www.kyrkja.net/eukp.htm

V

 

Til slutt: Hvordan feirer vi gudstjeneste?

 

Det er mye å si, og vi får komme tilbake til detflere ganger.

 

Men det viktigste er det Paulus skriver til sinlæresvein Timoteus:

 

“…eg (vil)du skal vita korleis ein skal ferdast iGuds hus, som er den levande Guds forsamling, søyle og grunnvoll forsanninga.(1.Tim.3,15.)

 

Dette bibelordet kaller til bønn!

 

Alt.I

 

Den gamle formaningen i våpenhuset i Hjelme GamleKyrkje var en fin “oversettelse” av dette ordet:

 

Du som kjem inn her

gløym ikkje

at dette er Guds hus,

her er heilag stad.

Ver still

i vyrdnad for Gud

og for dei som høgtidar gudstenesta her.

Lytt med andakt til det frelsande Ordet

frå Jesus Kristus.

Vert sjølv ein levande stein

i Guds kyrkja på jord.

Gå ikkje frå kyrkja

før du har bede for deg sjølv

for dei som dyrker Gud her

og for dei som gjer teneste her

Gud signe

din inngang og

din utgang!

 PLAKAT FRÅ DØRATIL KYRKJESKIPET, HJELME GAMLE KYRKJE

Herren skal vara dinutgang og din inngang

frå no og til evigtid.

SAL.121,8

 

Alt.II

 

Men dét gjaldt også den gamleklokkerbønnen i 1920-liturgien:

 

Herre! Eg er komen inn i detteheilage huset ditt

og vil høyra det som du talartil meg,

du Gud Fader, skaparen min,

du Herre Jesus, Frelsaren min,

du Heilage Ande, trøystarenmin i liv og død.

Herre! Lat no opp hjarta mittmed din Heilage Ande,

så eg kan læra av ordet ditt åsørgja over syndene mine,

og tru på Jesus i liv og død,

og betra meg kvar dag i eitheilag liv.

Høyr og bønhøyr meg ved Jesus Kristus! Amen.

ALTARBOKA 1920

 

Disse to kan lære oss om rett gudstjenestefromhet.Men også i vår menighet er vi forskjellige. Den kristne frihet gjelder. Førstog sist gjelder ordet:

 

“Til fridom har Kristus frigjort oss.”(Gal.5,1)

 

Vi får derfor alle tre fram for Herren slik vi hartro for. Han tar i mot oss slik vi kommer til Ham, om vi bøyer oss, korser oss,kneler, sitter eller står. Evangeliet om Kristus ogfriheten Han har vunnet oss samler oss, også om vi har en stor eller litenBibel, om vi holder den opp eller bærer den ved siden. Det avgjørende er åholde Guds Ord høyt i akt og ære og holde det for sant. For der er Kristus!Ordet er Hans. Og Han er selv Guds Ord. Derfor er det viktig å tenke at vi skalære Ham, vår store Herre og Frelser.

 

Mitt eget vitnesbyrd om gudstjenesten er dette: Jeghar mange ganger kjent meg liten i møte med Ordet og kallet som prest. Jeg ersom prest kalt til å bære fram Hans Ord "slik det står" tilomvendelse og trøst. Og sakramentforvaltningen skal være på Kristi vegne etterHans innstiftelse. For alteret, ved døpefonten og på prekestolen står jeg joikke bare foran menigheten på vegne av Den Hellige Gud,men óg på vegne av menigheten foran Herren. Dersom noen tenker at dette er”katolsk”, så får de tro om igjen, for det er sagt av prof.Carl Fr.Wisløff[2]!Alle skjønner at et slikt presteideal i dag er sterkt angrepet, og nok på veiut mange steder. Jeg trenger derfor masse forbønn i tjenesten!

 

Til slutt et liknende ord fra apostelen Peter som dethans kollega Paulus sa i dagens prekentekst:

 

“Ver de òg levande steinar. Bli oppbygde til eitåndeleg hus, til eit heilagt presteskap, og ber fram åndelege offer, som Gudtek imot med glede, ved Jesus Kristus.”(1.Pet.2,5)

 

La oss be:

 

 “Laverden ei med all sin makt

oss rokke fra vår dåpes pakt,

men gi at all vår lengsel må

til deg, til deg alene stå.

 

Så skal det skje at vi engang

blant alle helgners frydesang

i himlens glade paradis

skal prise deg på englevis.”

(Brorson, NoS 42, 8-9)

 

Til Ære for Faderen og Sonen og Den Heilage Ande,som var og er, og vera skal, ein Sann Gud, frå Æve og til Æve!

 

svennam@hotmail.com



[1] Fra “Denstore Lovsongen” www.kyrkja.net/eukp.htm

[2]PF-samling, Molde Domkirke, 1982.