H¿gtidsmesse

Pinsedag

Apg.2,36-41

 

I Faderens,S¿nnens og Den Hellige nds Navn.

 

I

 

Bakgrunnen for Prekenteksten pŒ Pinsedag i Œr er velkjent.

 

Peter var uten tvil lederen i apostelkollegiet. Og han pleide Œv¾re sterk i uttalelsene. Men han hadde falt. Det var et forr¾deri som hosJudas. Peter ville redde sitt eget skinn ved Œ banne pŒ at han ikke kjenteJesus. Og han hadde v¾rt pŒ vei bort fra Jerusalem da Maria Magdalena kom, ogfortalte at graven var tom.

 

Men til forskjell fra Judas lar Peter seg hente inn, Han lar segredde av Jesus. Noen dager senere stŒr Den Oppstadne Jesus plutselig pŒstranden. Peter og de andre forstŒr ikke hvem det er. Han sp¿r: ÇHar de fŒtt noko,borna mine?È(Joh.21,5) Det stemtesŒ altfor godt.

 

Det var Johannes som f¿rst skj¿nte hvem det var som sto pŒstranden, og sa til Peter: ÇDet er Herren.È(Joh.21,7)  Da kastet Peter seg i sj¿en, ogsv¿mte de 20 meterne inn til land.

 

III

 

I Faderens, S¿nnens og Den Hellige nds Navn.

 

Vihar h¿rt teksten mange ganger. Likevel er den ikke enkel, sŒ vi fŒr f¿rstfors¿ke Œ forklare bakgrunnen for Pinsen og det som hendte pŒ Pinsedag:

 

Ikap.1 har Apostelgjerningene fortalt om valget av ny apostel istedetfor Judas. "Latein annan fŒ tilsynstenesta hans!" heter det.(1,20) "Bispeembete" stŒr det til og med pŒgrunnteksten! Lenger nede kalles den tjeneste som den nye apostelen Mattiasfikk, ogsŒ for et apostelembete. Judas har jo forlatt denne tjenesten for Œ gŒtil sitt sted, dvs. gŒ fortapt.(1,25) Vi legger merke til den umak Lukas gj¿r seg medŒ fortelle at det 12 mann store apostelkollegiet igjen var intakt f¿rPinsefesten.

 

Pinsedagenble i Israel bare feiret 1 dag, til forskjell fra bŒde de usyrede br¿dsh¿ytid(altsŒ pŒsken), og l¿vhyttefesten. Den har flere navn, og kalles bŒdeukefesten, festen for kornh¿sten, og f¿rstegr¿dens dag. Etter hvert fikk denogsŒ navnet den 50.dag. For sŒ langt skulle man telle etter pŒske, f¿r mankunne b¾re frem de forskjellige offer pŒ pinsedag: "DŒ skal du haldasjuvekehelga for Herren din Gud og bera fram dei friviljuge gŒvene dine, altetter som Herren din Gud velsignar deg.Ó (2.Mos. 23,16, 3.Mos. 23,15f, 4.Mos.28,26, 5.Mos. 16,9-10+16)

 

Def¿rste 13 versene i Apostelgjerningene 2 forteller at pŒ Pinsedag oppfyllesl¿ftet om HelligŒndens komme. (Luk. 24,49 Apg.1,4-5, 8.) Deretter fortelles omPeters store pinsetale som tar for seg betydningen av Pinsen. Men det har sannelig v¾rt en lang prosess f¿r han ettervind, og ildunderet i Jerusalem nŒ kunne stŒ fram sammen med de andre 11gjenv¾rende apostlene og tale til folket om HelligŒndens komme og frelsen iJesus:

 

ÓIdei siste dagar  skal det henda,seier Gud, at eg auser ut min Ande over alle menneske....kvar den som kallar pŒHerrens namn, skal bli frelst.Ó (Apg.2,17a+21)

 

Motslutten av kapitlet f¿lger sŒ vŒr tekst med virkningene av talen, ogkjennetegnene pŒ den f¿rste kristne kirken, i form av de velkjente Ó4 BÕeneÓ,men faktisk ogsŒ to BÕer til! Men mer om det senere.

 

Hvavar det som skjedde?

Detroende er pŒ Pinsedag Óalle samla pŒ Žin stadÓ.(2,1) sannsynligvis i "Salomoss¿ylehall" itemplet, 3,11, 5,12.

 

Plutseligkommer der fra himmelen en lyd, som minner om bruset av en sterk storm. Ogsamtidig tunger som av ild: De fordeler seg pŒ de tilstedev¾rende, Žn pŒ hverenkelt. Ca. 120 "br¿dre" hadde v¾rt tilstede da den 13.apostelen blevalgt.(1,15) If¿lge Peters pinsetale mŒ vi ogsŒ regne med kvinner og barn, og lander derforsikkert pŒ minst 300 flammer!

 

Lydenfra himmelen er en oppfyllelse av profetien i Esek.37, om den veldige vinden,som gjorde de d¿de ben i dalen levende. For "Œnd" pŒ hebraisk kanbety bŒde nd og vind. Vi kan ogsŒ tenke pŒ 1.Mos.2,7, og da profeten Elia varpŒ Horeb og Herren talte til ham gjennom "lyden av ei linnsusing." (1.Kg, 19.12) Og pinsen hos Johannes. ÇSŒ anda han pŒ deiog sa: ÇTa imot Den heilage ande!...È (Joh.20,22, jfr. 3,5-6, 14,26, 15,26,16,7) 

 

Detser altsŒ ut som ildtungene f¿rst var et tegn bare for de troende, pŒ linje meddet synet Peter senere fikk i Kornelius' hus i Jaffa,(10,17+19) men lyden siktervidere: "fromme j¿dar frŒ alle folkeslag" samler seg, der flokkener.

 

Menf¿r det blir hver enkelt pŒ gudstjenesten fylt med Den Hellige nd. Det betyrat nden har kommet sŒ n¾r at Han helt gjennomtrenger og behersker livet. Hantar styringen, rett og slett. Det ser vi senere uttrykt veldig tydelig ikap.4,f.eks. da Peter og Johannes stŒr for Det H¿ye RŒd, og urkirken deretter samlesi b¿nn, og vi ser det i kap.9 da Paulus blir omvendt utenfor Damaskus.

 

SŒtales det h¿yt og tydelig pŒ mange fremmede sprŒk!. Men ikke "babelskforvirring". Og ikke nŒdegaven tungetale, som ellers er tydelig bibelskbegrunnet i 1.Kor.12. Og alle gjenkjente sprŒkene som sitt eget morsmŒl! TalenpŒ de fremmede sprŒk kom fra Den Hellige nd, fra Gud selv, og bestod i enlovprisning av Gud for Hans store og underfulle gjerninger til frelse.

 

Deter tankevekkende at landene som er representert i disse versene i dag heter:Azerbajdsjan, Armenia, Iran, Irak, Israel, Tyrkia, Egypt, Libya, Kreta(Hellas)Italia. Flere av dem har nΠmuslims religion. Uansett etnisk bakgrunn:Budskapet gikk rett inn!

 

Gudvil vise oss at Kirken skal omfatte alle nasjoner og folk, og at nden vilkalle disippelskaren til Œ virke blant alle folk og pŒ alle sprŒk under himmelen.Tungene som setter seg pŒ dem skal vise at Kirken skal virke ved tale ogvitnesbyrd, og at de var av ild kan peke pŒ at Kirken skal renses og lutres avnden til Œ utf¿re denne tjenesten.(Jes. 6, 5-8, Jer. 1,9, Mk.9,49)

 

PŒj¿disk mark har vi et talende apropos: Man tenker seg der at mens man studererGuds Lov blir man svidd av flammer fra teksten!

 

IV

 

IFaderens, S¿nnens og Den Hellige nds Navn.

 

Teksten vŒr begynner med slutten av Peters Pinsetale:

 

ÒSŒskal (de) vita for visst: Denne Jesus som de krossfeste, han har Gud gjort tilbŒde Herre og Messias.È(2,36)

 

SŒ f¿lger en oversikt over den f¿rste kristne Kirkens kjennetegn.Her er faktisk 6 BÕer!

 

I Jesu Kristi Navn(2,37-38)

Boten.(2,37-38)

Tilgivelse for syndene.(2,37-38)[1]

Badet.(2,37-38)

HelligŒndens gave.(2,37)

L¿ftet.(2,39)

Bibelen.(2,39;42)

(Apostlenes l¾re)! Les Ordet,og h¿r Ordet ofte i kirken i din egenmenighet!Ta gjerne med Bibelen til kirke, slŒ opp tekstene, noter,og fortvilikke om du ikke forstŒr.Slik har vi det alle av og til. Grav og sp¿r!

Brorskapet.(Samfunnet):S¿k detkristne fellesskapet i kirke, bedehus og sammen med familie, venner og naboer!Kommer det vanskelige dager, da det blir tungt Œ leve som en kristen, sŒ mŒ duikke n¿le med Œ s¿ke hjelp, hos medkristne, hos presten!

 (2,42)

Br¿dsbrytelsen. (Nattverden)  Der finnes Han, og ved nattverdbordet mŒogsŒ de finnes, som vil tilh¿re, og tilh¿rer Ham. Du ogsŒ! (2,42)

B¿nnene.(2,42)

Be ofte for deg selv, men minst like ofte sammen med kristnevenner, og delta i b¿nnene i gudstjenesten! Gjerne ved Œ be h¿yt!

Gudsfrykt.(2,43)

Under og tegn.(2,42)

Kj¾rlighet.(2,44-46)

Nye vinnes.(2,36; 41; 47)[2]

V

 

IFaderens, S¿nnens og Den Hellige nds Navn.

 

Itiden fram til pinse har vi hatt som et pinsens preludium, der vi har h¿rt omTalsmannen, som skulle overbevise om synd, rett, og dom.(Joh. 16,8-10) Men Han skulleogsŒ  herliggj¿re Kristus(16,14), og gi visshet om at duog jeg fŒr v¾re barn av Gud, vŒr Far i Himmelen.(Rom.8,14-16) Og sŒ skulle Han gib¿nnens sprŒk pŒ vŒr tunge: Pinse er at du og jeg fŒr virkelig kalle Gud Far! (8,26)

 

VimΠstreke under tre punkt:

 

 

Menvi kan ikke tro av oss selv.

 

ÇIngenkan seia: ÇJesus er Herre!È utan i Den heilage ande.È(1.Kor.12,3)

 

"Forvedkjenner du med munnen din at Jesus er Herre, og trur du i hjartet ditt atGud reiste han opp frŒ dei d¿de, dŒ skal du bli frelst. È(Rom.10,9)

 

"Vedhan, Kristus, har bŒde de og vi tilgang til Far i Žin Ande."(Ef.2,18)

 

Forat du og jeg skal finne Far trenger vi ndens gjerning. Han kommer i Ordet ogved Bordet til hver den som vil h¿re og ta i mot Guds gave: Din syndeskyld ersonet. Syndene dine er tilgitt, og d¿den overvunnet i Jesu Navn! I Jesus har duen Œpen himmel og gratis adgang til vŒr Far i Himmelen.

 

 

Undertruvedkjenninga i dag skal vi bekjenne vŒr tro pŒ Den Tre-Ene Gud, den Ene ogSanne Gud, og de tre personer i Gud: Faderen, S¿nnen og Den Hellige nd.

 

Menvi kan ikke bekjenne av oss selv.

 

OrdetBEKJENNELSE har tre betydninger. F¿rst er det den l¾remessigetilretteleggelsen av det Skriften sier. Men det betyr ogsŒ Œ bekjenne sin synd for Gud. Og sŒ betyr det Œ betil, og lovsynge Ham som tilgir synderen og Frelser oss for Jesu skyld. Alle disse tre:syndsbekjennelse, b¿nn og lovsang, skulle klinge med nŒr vi framsier vŒrHellige Tro.

 

Daer det godt at disse tre svarer til den Hellige nds gjerning.

 

HelligŒndener den store tr¿ster og hjelper. Vi skj¿nner ikke hvordan Han fŒr det til. Deter et mysterium, en hemmelighet.

 

 

Menvi klarer ikke Πbygge Kirke av oss selv.

 

Iforklaringen til 3. trosartikkel i den Apostoliske Trosbekjennelsen iKatekismen har Luther pŒ en genial mŒte formulert hva Pinsen er og betyr. Hertales det slik om ndens gjerning:

 

Ç Eg trur at eg ikkje av eige vit eller eiga kraft kan trupŒ Jesus Kristus min Herre, eller koma til Han. men den heilage Ande har kallameg ved Evangeliet, opplyst meg med sine gŒver, helga meg og halda meg fast iden sanne trua. PŒ same mŒten kallar og samlar, opplyser  og helgar Han heile den kristne kyrkjapŒ jorda og held henne oppe hjŒ Jesus Kristus i den eine, sanne trua.I dennekristne kyrkja gjev Han meg og alle truande dagleg forlating for alle synder.È

 

VedDet Hellige Evangeliet, Guds Ord, ndens redskap, kalles vi sammen. Deropplyses vi, der blir vi gjort hellige, og der blir vi fastholdt i den sannekristne tro.

 

Medhele Den Hellige Kristne Kirken, som er ndens verksted som ramme tilgir Handaglig meg og alle troende rikelig all synd. Og den er ogsŒ ramme for ditt ogmitt hŒp om Himmelen. Heller ikke slik kan vi tro av oss selv.

 

Tilslutt sier Katekismen:

 

ÓPŒ den siste dagen skal Han vekkja opp meg og alle d¿de og gjemeg og alle som trur pŒ Kristus evig liv.Ó

 

Herligger ogsΠkallet til misjon:

 

Demange sprŒkene som ble forstŒtt i Jerusalem pŒ Pinsedag betyr at Kirken skalomfatte alle nasjoner og folk, og at nden vil kalle disippelskaren til Œ virkeblant alle folk og pŒ alle sprŒk under himmelen.

 

Ja,for det er et evig liv i Kristus som kan vinnes eller tapes. Og det kommer en ytterste,en siste dag, da posisjonene ikke lenger kan endres.

 

Deeforgjelder det Œ holde fast pŒ  "dentrua som ein gong for alle er overgjeven til dei heilage." (Jud. 3), som vi deler medkristne rundt hele jorden og som er alle menneskers og hele verdens enestemulighet til frelse og evig liv.

 

VI

 

IFaderens, S¿nnens og Den Hellige nds Navn.

 

Apostelen Peters tjeneste for Kristus og Kirken var og erspesiell. Han ble den f¿rste Biskop av Roma, men ogsŒ Biskop for Gudsmenighet, en oppgave som til slutt skulle f¿re ham i d¿den for Jesu skyld.Likevel kan ogsŒ vi kjenne oss igjen i Peters liv sammen med Jesus.

 

Vi kan v¾re klare og avgjorte i vŒre uttalelser. NŒr det kommertil stykket kan det likevel gŒ galt. OgsŒ vi kan komme til Œ pŒstŒ at vi ikkekjenner Jesus. OgsŒ vi kan komme til Œ ikke ville kjennes ved Hans Ord, ikkeville kjennes ved kallet til Œ leve i etterf¿lgelse av Ham i et hellig liv. NŒromkostningene bare blir store nok. NŒr vŒr egen ¾re og  eksistens blir truet.

 

Peter fikk en gang et vanskelig sp¿rsmŒl:

 

ÇVil ogsŒ dere gŒ bort?È(Joh.6,66)

 

Jesus stiller oss alle det samme sp¿rsmŒlet. Om vi er biskoper,prester, diakoner eller leke. Sp¿rsmŒlet henger over benkeradene, overalterringen, ja, over prekestolen ogsŒ, og foran hver hjerted¿r. Det er denlevende Herre og Frelser, som sonet alle verdens synder og seiret over d¿densom sp¿r.  Fordi Han-elsker oss! SŒh¿y, sŒ dypt, som ingen kan forstŒ.

 

Til tross for all sin svikt var Peters svar: ÇHerre, hvemskulle vi gŒ til? Du har det evige livs Ord...È(Joh.6,68)

 

VII

 

IFaderens, S¿nnens og Den Hellige nds Navn.

 

Gud elsker oss i Jesus Kristus! Til tross for at vi som Peter allesom Žn mange ganger har fornektet Ham, forrŒdt ham, med det vi har sagt, det vihar tenkt og det vi har gjort. Derfor fikk Jesus  lidelse, d¿d og grav. Mens vi vant plass i Hans evige Rike,i himmelen, ja, retten til Œ v¾re Guds elskede barn! Mennesker kan gj¿remange synder. Men heldigvis kan alt tilgis ved Jesu Navn og Blod!

 

I nattverdens hellige Sakrament er Herren selv tilstede, med sinfullf¿rte lidelse, d¿d og oppstandelse. Her blir alt Han vant for deg pŒGolgata utdelt til deg som vil ta imot. Her blir vi Óomgitt, og gjennomtrengt av Kristusog Hans kj¾rlighetÓ.

 

La oss derfor si med Peter:

 

Ó...hvem skulle vi gŒ til? Du har det evige livsOrd...È(Joh.6,68)

 

Til ®re for Faderen, og S¿nnen, og Den Hellige nd, som var,er, og blir, EN Sann Gud, fra Evighet til Evighet!

 

svennam@hotmail.com

 

 

 

 

 



[1] http://www.kyrkja.net/skrifte.htm

[2] SŒf¿rer beretningen fra slutten av kap.2 tankevekkende nok rett over i at Kirkenblir en kjempende kirke, ecclesia militans, men det er en annen historie.