S.f.faste/T

H¿gmesse

1.Tim.2,4-7

 

ÓHan har satt meg fri!Ó

 

ÓBritisk politi jakter pŒ flere v¾pnede ranere etter det som kan v¾re st¿rsteranet i britisk historie.

 

Ranere,utkledd som politifolk, fikk med seg rundt 500 millioner kroner fra entellesentral i Tonbridge, England, skrev den britiske nettavisen Times Online forleden.(22.02.2006)

 

Defikk med seg pengene etter Œ ha bortf¿rt sjefen for sentralen og hans familie.

 

At kriminelle vil bruke kidnapping for Œ rane til segpenger er et nytt alvorlig uttrykk for forrŒelsen av Vest-Europa.

 

Et ommulig enda verre tilfelle enn det store ranet i Stavanger for 2 Œr siden.

 

Monikke utviklingen henger sammen med gudsbildet vi har, eller ikke har.

 

Kanskjevi i dag kunne fŒ et viktig tilfang til et rett Gudsbilde. I dag skal vi fors¿ke Œ gripeen viktig side ved Jesu frelsesverk ut fra et uttrykk i dagens brevtekst fra1.Tim.:

 

ÒHanÉgav seg sj¿lv til l¿ysepeng for alle.Ó(2,6)

 

L¿sepengen som bilde var lett Œ forstŒ da Paulusskrev slik om Jesu verk, og det er ogsŒ lett Œ skj¿nne idag.

 

For her handler det jo om at Žn betaler for at enannen blir satt fri- nettopp fra ÒkidnappingÓ. Men f¿rst:

 

I

 

Paulusskriver til sin n¾re medarbeider Timoteus.

 

Hvem varhan?

 

Han var ilikhet med den Titus mottaker av Çde pastorale, altsŒ ÇprestebreveneÈ i Det nyeTestamentet.

 

Ettertradisjonen ble Timoteus f¿dt i Lystra i nŒv¾rende Tyrkia som s¿nn av enhedensk gresk far og j¿disk mor, Eunike, som senere ble en kristen. (2.Tim1,5). Paulus forteller at Timoteus som ung mann fikk undervisning i Skriften avmoren og bestemoren Lois (2.Tim 3,14-15), og ble omvendt til kristendommen avPaulus da han forkynte i Lystra pŒ sin f¿rste misjonsreise. Han ble enledsager, hjelper, god venn og n¾rmeste fortrolige av Paulus (Apgj 16,1-5). Enm¿nsterdisippel: lydig, diskret, aktiv og modig.

 

Timoteusfulgte Paulus pŒ hans andre misjonsreise i Œr 50, og selv da apostelen var n¿dttil Œ r¿mme fra Ber¿a pŒ grunn av fiendskapen han m¿tte der, ble han i byen enstund lenger. Han ble Paulus' utsending til menigheten i Thessaloniki, for Œoppmuntre de kristne som led forf¿lgelse der og rapportere om deres fremgang.

 

I 58 droTimoteus sammen med Erastus til Makedonia og bes¿kte Korint for Œ forsikre segom at kirken der husket og praktiserte den apostoliske l¾re. Derfra fulgte hanPaulus pŒ en reise for Œ forkynne i Makedonia og Akaia. Han var trolig fortsattsammen med Paulus under dennes f¿rste fangenskap i Caesarea og deretter i Roma.Han ble han satt fri og er et vitne om at Paulus ble martyr.

 

To avPaulus' brev i Det nye Testamentet er skrevet til Timoteus. Vi ser i det f¿rsteav dem(ca Œr 65) at Paulus overdro ham tilsynet med de kristne omkring Efesos,og i henhold til kirkehistorien betraktes han som byens f¿rste biskop. Ellersber Paulus ham om Œ korrigere de som l¾rte falsk l¾re, Œ utnevne ÇbiskoperÈ ogdiakoner og Œ trofast administrere kirken, til tross for sin ungdom.

 

Han bleselv martyr 22. januar 97 og gravlagt i Efesos[1].

 

II

 

F¿rst litt om noen av de stedene i Bibelen som stŒrbak og rundt dagens prekentekst:

 

GT:

 

1.Familierett:

 

(Goel)Enslektning som forsvarer den n¾rmeste familien under spesielle hendelser, f.eksnŒr en pŒr¿rende d¿r, tar han ansvar for den gjenlevende. Brukes i overf¿rtbetyrning pŒ Gud:

 

Eks:

ÒEger Herren. Eg vil f¿ra dykk bort frŒ tvangsarbeidet som egyptarane har lagt pŒdykk, fria dykk frŒ tr¾ldomen og l¿ysa dykk ut med fast arm og med veldigestraffedomar.Ó (2.Mos.6,6)

 

ISalmene m¿ter vi Gud som ÓHan(som) friar ditt liv frŒ grava og kronar degmed godleik og miskunn.Ó(Sal.103,4)

 

2.Handelsrett:

 

(Padah)Frikj¿peved Œ betale en tilsvarende sum penger. Kj¿pe slaver fri med l¿sepenger.

 

Eks:

 

ÓIdine hender gjev eg mi Œnd;

dul¿yser meg ut,

Herre,du trufaste Gud.Ó(Sal.31,6)

 

Ibegge tilfeller: NŒr Gud kj¿per fri koster det Ham mye.

 

3.Frikjennelse i stedet for straff:

 

(Kofar)I 2.Mos.21(28-36) ser vi at om et husdyr gj¿r skade pŒ et annen menneske mŒunder gitte omstendigheter ikke bare dyret, men ogsŒ eieren b¿te med livet. Meneieren kan kj¿pe seg fri fra straffen med en l¿sesum.

 

Ioverf¿rt betydning heter det med samme uttrykk i Jesaja om Guds befrielse avsitt folk i fangenskap:

 

Eks:

 

ÓForeg er Herren din Gud,

IsraelsHeilage, din frelsar.

Eggjev Egypt til l¿ysepeng for deg,ÉÓ(Jes.43,3)

 

Bakteppet:

 

Gudsfolk er i fangenskap. Men Gud forl¿ser sitt folk fra Faraos fangenskap bare avnŒde. Et enda st¿rre under er senere befrielsen fra det babylonske fangenskap.

 

(Nehemja:) ÓEg spurde dei dŒ korleis det stod til med dei j¿dane som hadde vorei fangenskap, men no var heimkomne, og korleis det stod til i Jerusalem. Deisvara: ÇDei som slapp ut or fangenskapet, og som no bur der i landet, lever istor naud og van¾re. Muren kring Jerusalem er nedriven, og portane er brende.ÈDŒ eg h¿yrde dette, sette eg meg ned og gret. Eg syrgde i fleire dagar og fastaog bad til Gud i himmelen.

    Eg sa: � Herre, Gud i himmelen, du store og agelege Gud, du som held dipakt og gjer vel mot dei som elskar deg og held dine bod!   Lat ¿yra dittvera grannh¿yrt og augo dine opne, sŒ du h¿yrer b¿na Œt tenaren din, den som egbed til deg bŒde dag og natt for israelittane, tenarane dine. Eg sannar deisynder som vi israelittar har gjort mot deg. BŒde eg og fars¾tta mi har synda.  Vi har bore oss ille Œt mot deg og ikkje halde dei bod og f¿resegner og loversom du gav Moses, tenaren din.   Kom i hug det ordet du tala til Moses,tenaren din, dŒ du sa: ÇEr de trulause, vil eg spreia dykk mellom folka.  Men vender de om til meg og held bodamine og lever etter dei, dŒ skal eg samla dykk, om de sŒ er bortdrivne tilverdsens ende, og f¿ra dykk til den staden eg har valt til bustad Œt namnetmitt.È Dei er dŒ tenarane dine og folket ditt, som du har fria ut med di store kraftog di sterke hand. � Herre, h¿yr b¿na Œt tenaren din og tenarane dine, somgjerne vil ottast namnet ditt.Ó(Neh.1,2-11b)

 

III

 

NT:

 

Det er l¿sepenge(lytron,antilytron), l¿se/forl¿se(lytroo, subst.apolytrosis), frihet/frelseog frikj¿pe(agoratso/exagoratso) det handler om.

 

VedKristi blod og verk:

 

ÒÉIkkje med blod av bukkar og kalvar, men medsitt eige blod gjekk han inn i heilagdomen Žin gong for alle og kj¿pte oss frifor evig.Ó(Hebr.9,12)

 

ÒFordu vart slakta,

ogmed ditt blod har du frikj¿pt for Gud

menneskeav alle ¾tter og tungemŒl,

av alle folk og folkeslag.Ó(�p.5,9;14,3-4)

 

ÇForikkje eingong Menneskesonen er komen for Œ la seg tena, men for sj¿lv Œ tena oggje livet sitt til l¿ysepenge for mange.È(Mk.10,45)

 

ÒMenKristus kj¿pte oss fri frŒ forbanninga under lova dŒ han kom under forbanning forvŒr skuld.Ó ÒHan skulle kj¿pa fri dei som var under lova, sŒ vi kunne fŒ rettentil Œ vera Guds born.Ó(Gal.3,13; 4,5)

 

Gjelderfolket og den enkeltes liv:

 

ÇLovavere Herren, Israels Gud,

for han sŒg til sitt folk og har l¿yst det.È(Luk.1,68)

 

 ÒÉ(Anna)fortalde om barnet til alle som venta pŒ fridom for Jerusalem.(Luk.2,38)

 

ÒDe er kj¿pte, og prisen er betalt. Difor skalde ¾ra Gud med kroppen!Ó(1.Kor.6,20;7,23)

 

IV

 

ÒÉHan som vil at alle menneske skal vertafrelste og l¾ra sanninga Œ kjenna.  For det er Žin Gud og Žin mellommannmellom Gud og menneske: mennesket Kristus Jesus,   han som gav seg sj¿lvtil l¿ysepeng for alle. Det var vitnemŒlet hans dŒ tida var komen;  og for det vart eg sett til herold ogapostel. Dette er sant, eg lyg ikkje. Eg er ein l¾rar for folkeslag i tru ogsanning.(1.Tim.2,4-7)

 

Et viktig avsnitt, som forteller om

 

 

Spesielt:

 

ÒHanÉgav seg sj¿lv til l¿ysepeng for alle.Ó(2,6)

 

Fra syndens skyld.

 

Eks. Den ubarmhjertige medtjener, Matt.18. 10000talenter. En enorm gjeld som ikke kan betales. Luk.15,13. Kastet bort arven iet vilt liv. Jesus ser pŒ menneskets sanne stilling som katastrofal. Det gŒrfortapt om det ikke blir frelst. Men det er ikke selvsagt at Jesus skal frelseoss. Uttrykket fra internett: Jeg kan ÒgŒ innÓ og se. Men forbindelsen er iutgangspunktet ikke Œpen: Ònettet er Ònede.Ó

 

ÒI korset er Guds d¿mmende rettferdighet og frelsendekj¾rlighet forent i en og samme handling. Korset er det sterkeste uttrykk forGuds ub¿nnh¿rlige reaksjon pŒ alt som strider mot Hans majestet. PŒ samme tider korset det sterkeste vitnesbyrd om den grensel¿se, forsonende, betingelsesl¿sttilgivende kj¾rligheten.Ó (Agne Nordlander, Korsetsmysterium.s.146)

 

PŒ korset er Gud bŒde mot meg og for meg pŒ en gang.Men den straff som skulle ramme meg, rammer Hans kj¾re S¿nn! Og istedet forstraff m¿ter jeg pŒ grunn av Jesus Guds tilgivelse. Den uakseptable blir forJesu skyld akseptert av Gud!

 

Fra syndens makt

 

Ó...Hanhar fria oss ut frŒ m¿rkrets makt og f¿rt oss over i riket til Sonen, som hanelskar. I han er vi frikj¿pte og har fŒtt tilgjeving for syndene.

 

Haner biletet av den usynlege Gud,

denf¿rstef¿dde f¿r alt det skapte.

Fori han vart alt skapt,

ihimmelen og pŒ jorda,

detsynlege og det usynlege,

tronerog herred¿me,

makterog Œndskrefter –

vedhan og til han er alt skapt.

Haner f¿r alt,

ogi han blir alt halde saman.

Haner hovudet for kroppen, som er kyrkja.

Haner opphavet,

denf¿rstef¿dde av dei d¿de,

sŒhan i eitt og alt skal vera den fremste.

Fori han ville Gud la heile sin fylde bu,

ogved han ville Gud forsona alt med seg,

detsom er i himmelen, og det som er pŒ jorda,

dŒhan skapte fred ved hans blod pŒ krossen.

De ˜gvar ein gong framande og fiendar av Gud i sinn og tanke med dei vondegjerningane dykkar. Men no har han forsona dykk med seg, dŒ Kristus leid d¿deni sin kropp av kj¿t og blod. Heilage, uklanderlege og utan feil ville hanstella dykk fram for seg, sŒ sant de blir stŒande i trua, grunnfeste og st¿e,og ikkje l�t dykk riva bort frŒ hŒpet i evangeliet, det som de har h¿yrt. Deter forkynt for alle skapningar under himmelen, og eg, Paulus, er ein tenar fordet.Ó(Kol.1,13 flg.)

 

Fra Syndefordervet

 

Luther:2.art.Forkl:

 

ÒEg trur at Jesus Kristus er min Herre, sannGud, f¿dd av Faderen frŒ ¾va, og sant menneske, f¿dd av Maria m¿y. Han haratterl¿yst meg, fortapte og ford¿mde menneske, kj¿pt meg fri, og frelst meg frŒalle synder, frŒ d¿den og djevelens makt, ikkje med gull eller s¿lv, men medsitt heilage og dyre blod og si skuldlause liding og sin d¿d. Dette har Hangjort sŒ eg skal vera Hans eigen, leva under Han i Hans rike og tena Han i evigrettferd, skuldl¿yse og s¾le, liksom Han er oppstanden frŒ dei d¿de, lever og rŒderi all ¾ve.Ó

(Ellersvet jeg ingen bedre utleggelse enn Bo Giertz i Steingrunnen, del 2, somanbefales lest!)

 

V

 

Tilslutt: Mange mennesker gŒr i dag omkring med en d¿mt samvittighet. Kanskje vetde ikke hva som er i veien. Det siste de ville tenke seg var at Gud skulle hanoe Œ gj¿re med uroen innerst inne. Til og med mange kristne gŒr rundt meddette gnaget i samvittigheten, de er usikre, uforl¿ste, tynget.

 

Psykologerog psykiatere kan gj¿re en flott jobb pŒ sine felt. Men det er verdt Œ overveieom det er forholdet til Gud som er problemet. For det er viktig Œ s¿ke klassiskkristen sjelesorg nŒr det gjelder forholdet til Gud!

 

Budskapetom at Kristus kj¿pte oss fri, har et spesielt ¾rend til deg. Du kan ikke selv l¿fteanklagene av din samvittighet. Din redning ligger i Œ fŒ h¿re at noen alleredehar stilt seg inn under dine anklager, slik at de derfor ikke lenger har noenrett til Œ angripe deg. Derfor trenger du om og om igjen Œ h¿re at Kristus harforl¿st deg, kj¿pt deg og vunnet deg over pŒ sin side..

 

Men ogsŒtil den troende som er kommet i fristelse, har budskapet om gjenl¿sningen iKristus en spesiell sjeles¿rgerisk tr¿st. Du er frikj¿pt fra Œ falle formenneskefrykt eller Œ la deg gli med av trykket fra omgivelsene. Kristus harfrikj¿pt deg fra Œ fortsette et liv i bitterhet, misunnelse, uforsonlighet,urenhet, prestisjejag og selvhevdelse. (Etter Agne Nordlander, Korsetsmysterium.s.156-157)

 

Les h¿ytfra Gal 5,1 for fristeren:

 

ÒTilfridom har Kristus frigjort oss.Ó

 

Tenk:Frigjort deg!

 

Ja,mellom ham og deg stŒr Ham som har l¿st deg for at du skal tjene ham og ikkedjevelen. Du skal tjene Kristus i Óevig rettferd,skuldl¿yse og s¾leÓ!

 

Til ®re for Faderen og Sonen og Den Heilage Ande, som var, erog vere skal, EIN Sann Gud, frŒ ®ve til ®ve.

 

svennam@hotmail.com

 

 

 

 

 

 



[1] Minnedag 26. januar sammen med Titus,  for Œ markere de to biskopenes tilknytning til Paulus, hvisomvendelse  feires24.januar.(katolsk.no)