Juledagane

Joh.1, 1-14

Hgmesse/Blomvg og Hjelme kyrkjer

251207 og 261207

 

Men eg kan ta henne, eg![1]

 

I

 

Mamma, elskar du han pappa?

 

Kanskje var eg seks r gammal. I s fall var rstalet 1955. Eg hadde oppdaga at det var noko som heitte elske, og eg tenkte p kva det kunne vera. Nr eg endeleg vga fritte ut mor, var eg spent, for eg visste ikkje om ho ville bli sint. Men eg ville vite kva som lg i eit s rart ord, og eg ville sj p ansiktet hennar nr eg spurde.

 

Eg stilte sprsmlet om kjrleiken til mor med eit flautt smil, og eg var budd p at svaret ville bli knapt. Nr kveldsstellet var over, tenkte ho berre p stupe i seng, for ho sto grytidleg opp kvar morgon. Eg var ikke ute etter f eit endeleg svar, eg ville sj korleis mor tok det.[2]

 

Disse vakre ordene fra forfatteren Edvard Hoems bok: Mors og fars historie fr pne juleprekenen i r.

 

Edvards far, emissren Knut Hoem hadde odelsrett til grden Bakken p Hoem i Ytre Romsdal. Den upraktiske mannen var ikke glad for dette, for odelen var som en vond skjebne for ham. Det var nemlig forkynner han ville vre. Til denne tjenesten fikk han tidlig kall, og drog hsten 1941 ut p sin frste reise som emissr for Indremisjonsselskapet med Gudbrandsdalen som arbeidsomrde, 24 r gammel.

 

Edvards mor, Kristine f.Nylund mtte i 1944 som 19-rig kokke p et aldershjem p Lillehammer kjrligheten for frste gang. Han var tysk offiser og forsvant s fort han hrte at Kristine var blitt gravid. Med tre brdre i hjemmefronten og sm forhold i hjembygda skulle det sterk rygg til for komme hjem med en tyskerunge. Men Kristine hadde sterk rygg, det s den unge Knut frste gang han traff henne i januar 1945. Nr han blir fortalt om ulykken som hadde rammet henne, utbryter han:

 

II

 

Men eg kan ta henne, eg![3] [4]

 

Edvard Hoems bok har berrt mange sterkt siden den kom i 2005, ikke minst meg selv.

Da han var med i motstandskampen fikk min far og kameratene et fristed p Bibelskolen i Staffeldtsgate. Her var Knut i 1941 en av flere som hjalp med mat og hvile. Og grden Hoem ligger i naboprestegjeldet til der jeg selv var prest(Bud og Hustad, 1979-1990) de frste rene av tjenesten. Jeg vikarierte alltid i Frna prestegjeld i ferier og p fridager for presten der, og nr det var gudstjeneste i den store Vgykirken var Knut og Kristine Hoem alltid p plass i benk og ved nattverdbord, akkurat som jeg ogs fikk treffe p dem p samlinger i prostiet og p forskjellige bedehus i glanstiden da Hkon Fred.Breen var Domprost p 80-tallet.

 

Hoemene var milde mennesker, men med sterke erfaringer, det kunne man se.

 

III

 

Men eg kan ta henne, eg![5]

 

Jeg ble frst provosert av Knuts bemerkning om Kristine, som skulle ha barn med en tysker.

 

Ogs jeg er p vakt mot at noen blir diskriminert. For bruke et bilde fra travsporten er jeg opptatt av at ingen skal starte i noe felt med handicap.

 

I forholdet mellom kjnnene er det i bde samfunn og kirke et kristent kall holde fram bde mannens og kvinnens verdi. Det skal f.eks. vre lik lnn for likt arbeid. Og like muligheter.

 

N er det forskjell p kjnnene. S stor at vi stundom m tale om tverrkulturell kommunikasjon. Men p mange felt er det nok kvinnene som er best.

 

Tenk p den ufattelig harde, og avgjrende tjenesten Kystkvinna gjorde her hos oss i Herdla og Hjelma nr mennene var p fiske, p kvalfangst og til sjs, slik Arne Mlands skulptur minner oss om p Tednebakkane.

 

S Knut Hoems bemerkning frasttte meg frst. Men i likhet med mye annet i Edvard Hoems fascinerende bok gikk ordene etterhvert under huden p meg:

 

IV

 

Men eg kan ta henne, eg![6]

 

Det er Juleevangeliet etter Johannes vi mediterer over de to Juledagene i r.

 

Jesus har mange navn og benevnelser i Bibelen. Noen husker vi fra Lukasevangeliets juleberetning:

 

Det(er) fdd dykk ein frelsar i Davids by. Han er Messias, Herren.(Luk.2,11)

 

Et annet kjent bibelord gir oss en annen:

 

Menneskesonen er ikkje komen for la seg tena, men for sjlv tena og gje livet sitt til lysepenge for mange.(Matt.20,28)

 

(En kjent gammeltestamentlig profeti gir oss en tredje, Herrens tjener, prestekongen. Teksten profeterer kanskje ogs om at Evangeliet bl.a. skulle komme til ygarden! Hr bare:)

 

Sj, min tenar som eg str,
min utvalde som eg har hugnad i!
Eg har lagt min Ande p han,
retten skal han fra ut til folka.
Han skal ikkje skrika og ikkje ropa
og ikkje bruka mlet p gata. Han skal ikkje bryta eit broste sev
og ikkje slkkja ein rykande veik.
Med truskap skal han fra retten ut.
Han skal ikkje trytna
og ikkje bryta saman
fr han har breitt ut retten p jorda. yar og strender ventar p hans lre.(Jes.42,1-4)

 

Vi kan tenke oss at Johannes i hy alder ble kalt til biskop over de 7 menighetene som fikk sendebrevene i begynnelsen av penbaringen. Vi blir ved hans preken en eller annen gang mellom r 95 og 103 deltakere ikke bare i vr egen julefeiring, men ogs i feiringen av Jesu fdsel i Johannes domkirke i Efesos. Her preker Kjrlighetens Apostel nylig hjemkommet fra kristenforflgelse og slavearbeid p Patmos om at Gud er blitt menneske i Jesus Kristus i det vi ofte kaller for Johannesprologen.

 

La oss se p hva Han har si, den gang, som i dag, konsentrert om det frste, det 12. og det 14.verset i teksten.

 

Nr Johannes under Helligndens inspirasjon kaller Jesus for Ordet vil han si at det er Jesus som er Guds kommunikasjonsmiddel til oss mennesker. Gjennom ham taler Gud til oss. Bde gjennom det Jesus har sagt, og ikke mindre gjennom sitt frelsesverk.

 

Paralellteksten i Hebreerbrevet utdyper saken:

 

Mange gonger og p mange mtar har Gud i tidlegare tider tala til fedrane gjennom profetane. Men no, i desse siste dagar, har han tala til oss gjennom Sonen. Han har Gud sett til arving over alle ting, for ved han skapte han verda. Han er utstrlinga av Guds

herlegdom og biletet av hans vesen, og han ber alt med sitt mektige ord. D han hadde fullfrt reinsinga for syndene vre, sette han seg ved hgre handa t Majesteten i det hge. (Hebr.1,1-3)

 

Verden er full av ord. Ogs ord, tanker, meninger, forestillinger om Gud, Jesus og kirken. Slik er det i de forskjellige media, i samfunnet. Ogs i kirken er det slik. Hvordan skal vi finne fram i denne vrimmelen av ord og meninger? Og det er kanskje for mange ord. Hva er sant? Hva er rett?

 

Det er Jesus som er Ordet roper den store apostel; yenvitne og sendebud som ordet betyr!

 

Han mener ikke bare et ord blant mange. Men Ordet. I bestemt form. Det autoritative, det avgjrende, det eneste helt riktige ord om Gud-hvem Han er, og hvordan Han er.

 

Derfor er det-kanskje er det Barnabas ord-Hebreerbrevet kaller Jesus bildet av Guds vesen. Ikke ett blant mange, ikke et utilstrekkelig et, men det virkelige, det sanne bildet av Gud.

 

Det er som om Gud selv sier til oss:

 

-Ikke la alle ordene i verden om meg f all din oppmerksomhet. Lytt frst og fremst til Ordet Jesus. Det er Han og bare Han som viser hvem jeg er. Ordet var Gud! Og nr ditt sinn formrkes og du ikke klarer tro p meg, da fest blikket ditt p Jesus.

 

Her ligger det en stor trst for alle trette vandrere p Himmelveien: Jesu tale til oss er fullt ut plitelig. Og Hans gjerning for oss, Hans menneskevorden og soningsverk er fullt ut tilstrekkelig[7]. Alt fortalt i Evangeliet, foregrepet av profetene, og bevitnet av de hellige apostler, ogs av ham som var bare en ungdom p Jesu tid, han som med sin bror Jakob ble kalt for Tordensnnene.

 

V

 

Men eg kan ta henne, eg![8]

 

Men alle som tok imot han, dei gav han rett til bli Guds born, dei som trur p namnet hans. (Joh.1,12)


 

I det stille gr det ikke s rent f mellom oss som strever med dette sprsmlet: Hva skal det til for at jeg tr kalle meg en kristen? Hva m til for at jeg skal kunne regne meg som Guds barn?

 

Det er edle mennesker som spr slik. Ofte stiller de hye krav bde til seg selv og andre. Og tenker kanskje at da m Gud stille enda hyere krav. Men saken blir ikke enklere av den grunn.

 

Dersom du sliter i dette terrenget vil jeg be deg hre godt etter:

 

Her str jo det helt tydelig, i selveste Juleevangeliet i hundre at Han, Ordet Jesus gir alle som tar imot Ham rett til bli Guds barn. Det ordet som her er gjengitt med rett kan ogs bety myndighet, autoritet, fullmakt.

 

Meningen er denne: Nr Jesus gir et menneske rett til bli et Guds barn, skjer det med fullmakt av selveste Guds Snn. Han som bde er barnet i krybben, Frelseren p korset, og seierherren over dden og djevelen.

 

ta imot betyr bare det: ta imot. Her er ingen ytelser, prestasjoner og kvalifikasjoner mulige.

 

Et hjelpelst barn kan ta imot. Den uverdigste kan ta imot. Hva kreves? En tom, pen hnd!

 

Rekk ut din tomme hnd mot Jesus-nettopp det er tro p Ham. Og s gir Han deg den strste av alle gaver, seg selv.

 

Tar du imot Jesus, er det absolutt ingen som kan ta fra deg retten til vre Guds barn, vre en kristen[9]!

 

VI

 

Men eg kan ta henne, eg![10]

 

Og Ordet vart menneske
og tok bustad mellom oss.(Joh.1,14a)

 

Det er inkarnasjonen, i-kjtinga som det treffende heter p nynorsk det handler om. Den gode biskop Bjarne Skard(1896-1941), (han som som skrev den gedigne populrteologiske boken Inkarnasjonen) var smkirkeprest i St.Jakob i Bergen, og senere biskop av Tunsberg 1948-1961, la ikke skjul p at han hadde vrt liberalteolog. Han innrmmet at han da hadde fornektet de fleste ledd i den kristne tro.

 

Det eneste vantroen ikke fikk tatt fra meg, var at jeg var en synder! Det stod alltid fast, sa Skard under et nordisk student-og gymnasiastmte i Danmark. S skildret han den lange og gripende veien tilbake til troen p den inkarnerte, korsfestede og oppstandne Kristus.

 

Han hadde ikke kunnet tro p Jesu under, men, det som avgjr saken, blir vr holdning til selve sentral-underet: at den sanne Gud blir et sant menneske! Tror man frst det og byer seg for dette strste av alle mysterier, ja, da blir det nrmest en selvflge at Jesus kunne g p vannet eller gjre et brdunder. Men byer man seg ikke for sentral-underet, godtar man naturligvis heller ikke andre undere.

 

En liten snn av Davids rot, som og er Gud til like,

For vre synders skyld forlot sitt hye himmerike.

Det var ham tungt tenke p at verden skulle under g,

Det skar ham i hans hjerte; i slik en hjertens kjrlighet

Han kom til oss p jorden ned lindre all vr smerte.

(I denne ste juletid, Biskop Hans Adolph Brorson, 1732)[11]

 

VII

 

Men eg kan ta henne, eg![12]

 

Og vi sg hans herlegdom,
ein herlegdom som den einborne Sonen
har fr Far sin, full av nde og sanning. (Joh.1,14b)

 

I en annen preken av Johannes, gjengitt i hans 1.brev uttrykker han det slik:

 

Det som var fr opphavet, det vi har hyrt, det vi har sett med vre eigne auge, det vi sg og det hendene vre rrte ved, sjlve livsens ord, det forkynner vi. Og livet vart openberra, vi har sett det og vitnar om det og forkynner for dykk det evige livet. Det var hos Far og vart openberra for oss. Det vi har sett og hyrt, forkynner vi g for dykk, s de skal ha fellesskap med oss, vi som har fellesskap med Far og med hans Son, Jesus Kristus.  Og dette skriv vi s gleda vr skal vera fullkomen.(1.Joh.1,1-4)

 

Vi s. Vi hrte. Vi rrte ved. Det apostoliske vitnesbyrd str Biskopen i Efesos ikke alene om. Han str sammen om saken med de andre 11 i Jesu flge, og en ikke ukjent Paulus, tidligere nidkjr forflger av de kristne.

 

Det greske ordet som brukes for se, betyr egentlig dvele ved, se nye p. Apostlene har sett Jesu herlighet! Visst har de sett Hans jordiske ringhet. De s nr Han var trett, trstet og led. Men over alt annet str at de har sett Faderens herlighet gjennom Snnen, ved nden.

 

Vantroen ser bare en kontroversiell snn av en snekker fra Nasaret. Men apostlene og hele kirkens tradisjon brer med seg vitnesbyrdet om, ja, jubelen over Han som kom, og kommer med nde og sannhet. Med nde-ikke straff, men tilgivelse-for alle slags synder og alle slags syndere! For de fineste og de sjofleste, for de syndige og for de skjulte synder. For Han er full av nde. Hans ndekar blir aldri tomt! Han har et uutmmelig hav av nde ta av!

 

Men Han er ogs full av sannhet. Det Han sier, kan du stole p. Bibelen er en troverdig og forpliktende penbaring.

 

Det var ikke s rart at de frste kristne satte alt til side for flge den inkarnerte og oppstadne Kristus.

 

Og takket vre deres kallstroskap har vi ogs ftt evangeliet til vre kyster. Og skal f sende Evangeliet videre ut i Kirke og misjon.

 

VIII

 

Men eg kan ta henne, eg![13]

 

Emissr Knut Hoems bemerkning p en predikantreise i Gudbrandsdalsbygda Nordre l tidlig i 1945 griper oss. Frst ryster den. For det handler om s vanvittig srbare saker. S kjenner vi den milde tonen som ligger under:

 

D han t kveldsmat med vertsfolket, spurde han kvifor den unge kvinna som budde hos dei, var s ulykkeleg, og dei sg p kvarandre og sa det var meir enn ulykke. Ho skulle ha barn med ein tysk soldat som var forsvunnen same hausten.

Jas?

Ja, slik hang det alts saman.

Da sa han:

 

Men eg kan ta henne, eg![14]

 

Vi treffes av de 5 ordene, med et ekstra eg til slutt. Det er slikt et vakkert bilde p Det Hellige Evangeliet i en sum dette. Det er juleevangeliet, men ogs pske og pinse p n gang!

 

Gud sende ikkje Son sin til verda for at han skulle dmma verda, men for at verda skulle bli frelst ved han. (Joh.3,17)

 

IX

 

Men eg kan ta henne, eg![15]

 

Den 18. oktober 1947 sto et ungt brudepar foran sokneprest Ingvaldstad i den store hvitmalte kirken p srsiden av Frnafjorden. Ikke av forelskelse, mer av gjensidig behov. Men fra fattige kr vokste kjrligheten langsomt fram.

 

Da Edvard Hoem som barn hadde tatt mot til seg og spurt moren Kristine om foreldrenes forhold, svarer hun:

 

... med ei ryst som var ukjenneleg, det som skulle ligge p meg i femti r:

Eg var ikkje s glad i far din da eg kom saman med han, men eg vart glad i han, for han var trufast, og truskap er like viktig som kjrleik.[16]

 

Ogs Kristine vitner om det dypeste i Evangeliet:

 

For hans miskunn mot oss er stor. Herrens truskap varer evig. Halleluja! (Sal.117,2)

 

X

 

Men eg kan ta henne, eg![17]

 

Edvard Hoems harde historie skildrer hverdagsliv og kristenliv blant smkrsfolk.[18] Og tilgivelsens makt i menneskelivet blir skildret med svrt smertefulle erfaringer som bakteppe. Jeg synes det passer godt bde p en Juledag og p Kirkens minnedager for St.Stefanus og smbarna i Bethlehem(28.desember)[19] holde frem at inkarnasjonen og vrt kristenkall, ja, endatil martyra som levd kristent liv hrer sammen:

 

Hvordan kunne Knut og Kristines prosjekt g? Hvordan kunne de holde ut?

 

For si det med min forgjenger Arnfinn Haram i en bokanmeldelse i Dag og Tid: For Knut Hoem var den egentlige odelen ikke jorda og tta, men Guds Ord og Guds vener....Mennesket skal vere Guds ven og like, koste kva det koste vil. Sterkast kjem kanskje dette til uttrykk... - nr Hoemen vert pkyrd av ein trikk i Trondheim og vert liggjande p sjukehuset; halvt i uvit og rske, ropande p Gud med dei einaste orda som held: Fadervr.., gjenteke og gjenteke som eit litani av fortviling og von p same tid. Nr s nokre indremisjonsvener kjem p vitjing og ser den sjuke, fell dei straks p kne i rommet - og vi er nesten inne i Bibelen eller i alle hve i eit...landskap det ikkje er lett finne att i dagens Noreg.  Det er kanskjedenne hendinga som fr Kristine, til skjne korleis ho hadde kome til elske denne mannen. dei be hadde overvunne skam og fordming og vendt veikskapen og det srbare til styrke, ...ein styrke som toler vere veik og avkledd.

 

...(Hoem-) histori(a) er ein traktat om det menneskelege,...(men nett)der hyrer det kontemplative heime: dei lange synene, fordjupinga, det uforklrlege, tolmodet. Og der har askesen sin plass: Dei strenge kra, disiplinen, det harde arbeidet. Berre slik blir mennesket til. Og Kristine hata alltid "den ustanselege vinden"...p Hoem. Men (der)...laga (ho)seg ein heim.[20].

 

Etter mer enn 40 r som omreisende predikant sluttet Knut Hoem reise.

 

Han fryda seg over vera heime, vera der mor var. Ho var gladare enn eg nokon gong hadde sett henne. Eg sg at ho strauk han kjrleg over nakken medan ho skjenkte kaffe i koppen hans. Det kjrteiknet eg hadde sett etter i min barndom sg eg da eg hadde fylt tretti r.[21]

 

Hvordan kunne det g? Hvordan kunne de holde ut? Og, hvordan kan vi n mlet hjemme hos Jesus?

 

Edvard Hoem sier om faren at

 

Han hadde oppdaga at andre menneske tok den milde og veike veremten han som ei oppmoding til legge press p han.[22]

 

Det m ha vrt tft for Knut.

 

I en telefonandakt fra 1970 sier han:

 

Om det kjennest som om Gud er borte for deg, s hyr kva han seier, din far i himmelen. Eg kan ikkje glyme deg, sj i begge mine hender har eg teikna deg.[23]

 

Og p Knut og Kristines graver p Vgy kyrkjegard ved Julsundet str siden Kristines gravferd i januar 2001 et gravmotto hun valgte:

 

Ave crux, spes unica.

(Ver helsa, kross, vr einaste von).[24]

 

Til re for Faderen og Sonen og Den Heilage Ande, som var og er, og vera skal, ein Sann Gud, fr ve og til ve!

 

svennam@hotmail.com

 

 

 

 

 

 

 


[1] Edvard Hoem: Mors og fars historie, s.5-6. Forlaget Oktober, 2005. ISBN 82-495-0365-1

[2] Edvard Hoem: Mors og fars historie, s.138. Forlaget Oktober, 2005. ISBN 82-495-0365-1

[3] Rune Larsstuvold 25.09.2006 p

http://www.bokklubben.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=1641507

[4] Edvard Hoem: Mors og fars historie, s.138. Forlaget Oktober, 2005. ISBN 82-495-0365-1

[5] Edvard Hoem: Mors og fars historie, s.138. Forlaget Oktober, 2005. ISBN 82-495-0365-1

[6] Edvard Hoem: Mors og fars historie, s.138. Forlaget Oktober, 2005. ISBN 82-495-0365-1

[7] Etter Sokneprest George Johnsen, Vgsbygd: Veien, sannheten og livet. Luther forlag, 1976, s.9-10. ISBN 82-531-7167-6.

[8] Edvard Hoem: Mors og fars historie, s.138. Forlaget Oktober, 2005. ISBN 82-495-0365-1

[9] Etter Sokneprest George Johnsen, Vgsbygd: Veien, sannheten og livet. Luther forlag, 1976, s.13-14. ISBN 82-531-7167-6.

[10] Edvard Hoem: Mors og fars historie, s.138. Forlaget Oktober, 2005. ISBN 82-495-0365-1

[11] Etter Sokneprest George Johnsen, Vgsbygd: Veien, sannheten og livet. Luther forlag, 1976, s.16-17. ISBN 82-531-7167-6.

[12] Edvard Hoem: Mors og fars historie, s.138. Forlaget Oktober, 2005. ISBN 82-495-0365-1

[13] Edvard Hoem: Mors og fars historie, s.138. Forlaget Oktober, 2005. ISBN 82-495-0365-1

[14] Edvard Hoem: Mors og fars historie, s.138. Forlaget Oktober, 2005. ISBN 82-495-0365-1

[15] Edvard Hoem: Mors og fars historie, s.138. Forlaget Oktober, 2005. ISBN 82-495-0365-1

[16] Edvard Hoem: Mors og fars historie, s.6. Forlaget Oktober, 2005. ISBN 82-495-0365-1

[17] Edvard Hoem: Mors og fars historie, s.138. Forlaget Oktober, 2005. ISBN 82-495-0365-1

[18] Rune Larsstuvold 25.09.2006 p

http://www.bokklubben.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=1641507

[19] Juletiden: 24. desember (ettermiddag) til og med 12. januar. Det er 3 hytidsdager og 7 festdager i juletiden:

Herrens Fdsel (hytid, 25. desember)

Den hellige Stefanus, Kirkens frste martyr (fest, 26. desember)

Apostelen og evangelisten Johannes (fest, 27. desember)

De uskyldige barn i Bethlehem (fest, 28. desember)

Den hellige familie - Jesus, Maria og Josef (fest, 29. desember)

6. dag i juleoktaven (fest, 30. desember)

7. dag i juleoktaven (fest, 31. desember)

Guds Hellige Mor Maria (hytid, 1. januar)

Herrens penbaring, Epifania (hytid, 5. januar)

Herrens Dp (fest, 12. januar)

(kilde: www.katolsk.no )

[20] Bokanmeldelse av Pater Arnfinn Haram O.P. 10.12.05 i Dag og Tid. Edvard Hoem: Mors og fars historie, s.198. Forlaget Oktober, 2005. ISBN 82-495-0365-1

[21] Edvard Hoem: Mors og fars historie, s.203-204. Forlaget Oktober, 2005. ISBN 82-495-0365-1  

[22] Edvard Hoem: Mors og fars historie, s.170. Forlaget Oktober, 2005. ISBN 82-495-0365-1

[23] Edvard Hoem: Mors og fars historie, s.197. Forlaget Oktober, 2005. ISBN 82-495-0365-1

[24] [24] Edvard Hoem: Mors og fars historie, s.207. Forlaget Oktober, 2005. ISBN 82-495-0365-1