Helgetorsdag

Apg.1,1-11

Messe

 

 

ÓMen nŒr Den Heilage Ande kjem over dykk...Ó

 

I

 

La oss be:

 

Kom, Hellig nd med skapermakt.

opprett hva synd har ¿delagt,

og glede i hvert hjerte giv

som du har f¿dt til evig liv!

(NoS 208, v.1)

 

Hvor mange b¿ker er det i Bibelen? Riktig, 66! Hvor mange av dem er i GT? Riktig, 39! SŒ NT bestŒr av 27 b¿ker.

 

La oss se om vi kan dem!

 

Evangeliet etter Matteus

Evangeliet etter Markus

Evangeliet etter Lukas

Evangeliet etter Johannes

Apostlenes gjerninger

Paulus' brev til romerne

Paulus' f¿rste brev til korinterne

Paulus' andre brev til korinterne

Paulus' brev til galaterne

Paulus' brev til efeserne

Paulus' brev til filipperne

Paulus' brev til kolosserne

Paulus' f¿rste brev til tessalonikerne

Paulus' andre brev til tessalonikerne

Paulus' f¿rste brev til Timoteus

Paulus' andre brev til Timoteus

Paulus' brev til Titus

Paulus' brev til Filemon

Brevet til hebreerne

Jakobs brev

Peters f¿rste brev

Peters andre brev

Johannes' f¿rste brev

Johannes' andre brev

Johannes' tredje brev

Judas' brev

Johannes' Œpenbaring

 

13 av skriftene er skrevet av Paulus, 5 av Johannes, 2 av Peter og-2 av Lukas!

 

Lukas er legen som skrev Lukasevangeliet, og var en n¾r medarbeider til Apostelen Paulus. Han var derfor tett pŒ hendelsene i den f¿rste kristne kirken, og dagens tekst er begynnelsen av det vi kan kalle bind 2 i ÓLukasÕ samlede verker!Ó

 

En sv¾rt spennende bok! Denne f¿rste delen av kirkehistorien er skrevet ned av en mann som gledet seg over Œ fortelle og vitne om de store tingene Gud gjorde etter at den oppstandne Kristus hadde tatt avskjed med sine venner.

 

Guds l¿fter om HelligŒnden gikk i oppfyllelse, og det gjorde hele forskjellen for de f¿rste kristne, akkurat som vi skal l¾re av ÓLukas, bind 2Ó at HelligŒnden gj¿r hele forskjellen for Kirken og enkeltkristne, oss iberegnet, til alle tider.

 

SŒ er det ndens tid vi lever i inntil Jesu gjenkomst. Og vi mŒ l¾re at et liv i nden er et liv i troskap mot det profetiske og apostoliske vitnesbyrdet i Skriften. Det er grunnvollen som den kristne kirke ble grunnlagt pŒ og alltid mŒ stŒ pŒ om den vil v¾re sann Kirke og b¾re rik frukt.

 

Men Apostelgjerningene l¾rer oss ogsŒ at det koster Œ v¾re sann Kirke. Lukas lar oss ikke i tvil om motstand, og forf¿lgelse, ja, endatil martyrium.

 

II

 

En grensesprengende hendelse-men...

 

La oss se pΠteksten:

 

Jesus er stŒtt opp fra de d¿de! Han lever! Det var den grensesprengende hendelsen disiplene og Jesu venner i det hele hadde fŒtt oppleve i dagene og ukene siden pŒske. Et salig budskap!

 

ÓEtter at han hadde lide og d¿ytt, steig han fram for dei og gav dei mange klŒre prov pŒ at han levde. I f¿rti dagar synte han seg for dei og tala om det som har med Guds rike Œ gjera.Ó(1,3)

 

Vi vet ogsŒ noe om anledningene da Han viste seg. Det var selvsagt PŒskemorgen, det var pŒ ¯vresalen gjennom stengte d¿rer. (Joh.20)Det var til Emmausvandrerne.(Luk.24) Og sŒ igjen til ¯vresalen:

 

ÓTomas, ein av dei tolv, han som vart kalla Tvillingen, var ikkje i lag med dei andre l¾resveinane dŒ Jesus kom. ÇVi har sett Herren!È sa dei til han. Men han svara: ÇDet trur eg ikkje f¿r eg fŒr sjŒ naglemerket i hendene hans og leggja fingeren i det og stikka handa i sida hans.È tte dagar etter var l¾resveinane hans atter samla, og Tomas var med dei. DŒ kom Jesus medan d¿rene var stengde; han stod midt imellom dei og sa: ÇFred vere med dykk!È SŒ seier han til Tomas: ÇKom med fingeren din, og sjŒ hendene mine. Kom med handa di og stikk henne i sida mi. Og ver ikkje vantruen, men truande!È(Joh.20,19-27)

 

Og i Galilea: ÓDŒ det tok til Œ dagast, stod Jesus pŒ stranda, men l¾resveinane visste ikkje at det var han.  Jesus sa til dei: ÇDe har vel ikkje noko fisk, born?È ÇNei,È svara dei.  ÇKast nota pŒ h¿gre sida av bŒten, sŒ fŒr de fisk,È sa han. Dei kasta nota, og dŒ greidde dei ikkje Œ dra henne opp, sŒ mykje fisk hadde dei fŒtt.  Den l¾resveinen som Jesus hadde kj¾r, sa til Peter: ÇDet er Herren.È(Joh.21,4-7)

 

Senere br¿d og fisk. Det store mysteriet.(Joh.21)

 

Fra Paulus vet vi at Kefas, altsŒ Peter-og Jakob fikk m¿te den oppstandne spesielt, vi h¿rer om at Ó500 br¿dreÓ pŒ en gang fikk se Ham.(1.Kor.15)

 

Den Œpenbaringen som disiplene nŒ fŒr del i, har mange vitner.

 

De er ÓPeter og Johannes, Jakob og Andreas, Filip og Tomas, Bartolomeus og Matteus, Jakob, son til Alfeus, Simon seloten og Judas, son til Jakob, i lag med nokre kvinner og Maria, mor til Jesus, og syskena hans.Ó(1,13-14)

 

Oljeberget er omtrent 850 meter over havet i h¿yde, sŒ de har en flott utsikt utover den hellige byen, slik alle husker det for alltid som har v¾rt der. I dag stŒr Himmelfartskirken, Church of the Ascension her.

 

Nede i byen lyser det fra templet, men glansen derfra var ingenting i forhold til synet av Den Oppstandne.

 

Men mer verdslige inntrykk trengte seg pŒ. Landet var okkupert av romerne, de var presset av sine egne landsmenn:

 

Ó...nŒr vil du atterreisa riket for Israel?È(1,6)  

 

De r¿per at ennŒ er det mye de ikke forstŒr. Kanskje kjenner vi oss selv igjen? De s¿ker egen ¾re og oppreisning. Her er det store ¿yeblikk, og sŒ holder det pŒ Œ gŒ forbi dem. De fristes til Œ la v¾re Œ v¾re i Jesu n¾rv¾r. ja, vi kjenner oss igjen alle sammen. Alt for godt.

 

Vi sp¿r kanskje ikke Jesus etter bel¿nning for arbeidet i Guds Rike. Men kanskje vi venter av Herren at Han skal gi oss rett, vise for all verden at det var Hans folk som gikk den rette vei. Men vi mŒ ikke tro at Gud gir oss noe feiende og flott bevis. NŒ har du lidd nok, Jesus, det har vi ogsŒ kan vi bli fristet til Œ legge til.

 

Jesus kommenterer ikke deres ¿nske om makt og herlighet for Israel.  Han er mild og sv¾rt h¿flig over disiplenes villfarelse:

 

ÇDet er ikkje dykkar sak Œ kjenna tider og stunder som Faderen har fastsett i si eiga makt. Ó(1,7)


Men Han er opptatt av en eneste ting:

 

Ó...de skal d¿ypast med Den Heilage Ande om nokre fŒ dagar.ÈÓ ... nŒr Den Heilage Ande kjem over dykk, fŒr de kraft, og de skal vera mine vitne i Jerusalem og heile Judea, i Samaria og alt til heimsens endar.È(1,5+1,8)

 

HelligŒnden er svaret Jesus gir disiplene, og oss, i all vŒr manglende forstand. I all vŒr maktesl¿shet, all vŒr manglende tro, alt det vi mangler av kraft i vŒre liv som kristne.

 

III

 

ÓMen nŒr Den Heilage Ande kjem over dykk, ...Ó

 

Kristi l¿fte til apostlene var et l¿fte som de virkelig trengte. De skulle gŒ ut og forkynne evangeliet. Selv hadde de ingen ressurser for en sŒ umulig oppgave. De var et lite mindretall i sitt folk. De hadde ingen politisk innflytelse og ingen mektige velgj¿rere. Av sine landsmenn var de hatet, romerne foraktet dem, og for grekerne var de noe latterlig. Hvordan skulle de kunne fŒ geh¿r for det urimelige budskapet som de nŒ skulle forkynne?

 

Men det er alltid noe urimelig i Œ v¾re en kristen ogsŒ i dag. Vi er utsendte til Œ forkynne om en virkelighet som vi aldri kan bevise at eksisterer pŒ samme mŒte som en beviser matematikk og fysikk. Vi skal forkynne hendelser som aldri tidligere eller senere har skjedd pŒ jorden, noe absolutt enestŒende, som gŒr ut over all hverdagslig erfaring. Vi kan ikke gj¿re det mer sant gjennom appell til forstand eller erfaring. Det kan synes noksŒ vŒgalt Œ si sŒ veldige ting og komme med et budskap som krever Œ bli h¿rt og mottatt ogsŒ av andre som kanskje har langt st¿rre kunnskaper og mer erfaring pŒ andre omrŒder. Vi mŒ vel si at oppgaven menneskelig talt er umulig.

 

Ingen visste bedre enn Jesus hvilken vanskelig oppgave han la pŒ apostlene sine. Han gjorde aldri noen hemmelighet av at de skulle m¿te vantro, fiendskap og motstand. Men likevel befalte han dem Œ gŒ av sted og lovet dem kraft til Œ v¾re hans vitner. For Han skulle sende dem det som Faderen hadde lovet.

 

Jesus tenker pŒ Den Hellige nd. Det er Hans eget l¿fte. For apostlene betydde det at Kristus med nd skulle lede dem fram til hele sannheten, minne dem om hva han hadde sagt, l¾re dem Œ forstŒ Ordet rett og forkynne det rett, gi dem de rette tankene og de rette ordene, sŒ budskapet ikke ble forvansket, men nŒdde menneskene som et ord fra Kristi egne lepper.

 

For oss betyr det at vi eier dette ordet og dette budskapet i de apostoliske skriftene. Vi er befridd fra all tvil og hva vi egentlig skal vitne om, hva som er sannhet, hva som virkelig har hendt, hvem Kristus var, og hva hans liv, d¿d og oppstandelse betyr for oss i dag.

Men det betyr ogsŒ at vi har l¿fte om Guds hjelp til Œ forstŒ dette rett, Œ anvende det rett pŒ oss selv og vitne rett om det  for andre.

 

Vi trenger Kristi l¿fte om nden! Ingen ting kan gi oss mer tr¿st og frimodighet. Og nŒr Kristus lover oss dette, da kan vi vŒge Œ si ja til det kall Han legger pŒ den enkelte av oss. I den andre teksten for dagen, den fra Luk. 24 er uttrykket ÓEg sender over dykk det som Far min har lova.Ó(24,49) Men det som i vŒr oversettelse gjengis med ordene Çdet som Far min har lovaÈ, heter pŒ gresk egentlig Çmin Fars l¿fteÈ. Faderens l¿fte - det er altsŒ et navn pŒ Den Hellige nd. Det er et underfullt navn pŒ Ham som ogsŒ kalles Tr¿steren og Talsmannen.

Han er ikke bare kraften, men den kraften som vi har l¿fte om. Han er ikke bare sannhetens nd, men den nd som if¿lge Guds l¿fte skal lede oss til hele sannheten. Han er ikke bare Talsmannen, men min Talsmann, den som jeg har fŒtt l¿fte om. Han som er Faderens

l¿fte, gitt av vŒr Herres Jesu Kristi Gud og Fader, han er min trygghet. Fordi jeg har dette l¿ftet, kan jeg v¾re en kristen og lille meg skal fŒ v¾re et lite vitne om den H¿yeste!

 

Vi kan derfor alle fŒ be b¿nnen biskopen ber ved en klassisk presteordinasjon:

 

ÓKom, hellige nd, Herre Gud! Gyd dine nŒdegaver ut!Ó

 

Den b¿nnen mŒ forbli i vŒrt hjerte om vi rett skal kunne fullf¿re vŒr tjeneste. For dette menneskelig talt umulige oppdraget kan jo bare fullf¿res i ndens kraft. (Bo Giertz: Da falt ilden fra Herren, s.90-93)

 

IV

 

ÓDenne Jesus, ... skal koma att pŒ same mŒten.Ó (1,11)

 

NŒ skulle Jesus bli usynlig pŒ en slik mŒte at de visste at nŒ hadde de sett ham for siste gang. Det kom en sky og tok ham bort fra deres ansikt. Dette betyr selvsagt ikke at Guds rike ligger et eller annet sted ovenfor oss i rom. Men da Gud skapte himmelen som hvelver seg over oss; ga han den noe av det veldige og majestetiske som minner oss om hans rike; om lyset og

klarheten Çder oppeÈ. Det er derfor naturlig for oss Œ rette blikket oppover nŒr vi l¿fter vŒre hjerter til Gud. Gud er jo opph¿yd. Han troner ÇoverÈ oss. Alt dette er bilder men det er bilder som sier sannheten; bilder som Gud har risset inn i skaperverket med egen hŒnd. Derfor valgte ogsŒ Kristus; nŒr han nŒ siste gang forsvant fra disiplene; Œ gj¿re det pŒ en slik mŒte at alle kunne forstŒ at han hadde vendt tilbake til sin Far i himmelen.

 

Himmelfarten er en milepel i verdenshistorien. Kristus setter seg ved Faderens h¿yre side, slik profetien hadde sagt:

 

ÓHerren seier til min herre:

ÇSet deg ved mi h¿gre hand

til eg fŒr lagt dine fiendar

til skammel for dine f¿ter!È(Sal.110,1)

 

Han fŒr igjen sin fulle bruk av sine guddommelige egenskaper. Han er nŒ den alle-steds-n¾rv¾rende Frelseren, som kan gripe inn overalt gjennom sitt frelsende n¾rv¾r. Han leder sin kirke pŒ jorden og har gitt sine vitner kraft til Œ vitne ÇbŒde i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til ¯ygardenÈ. Det som skjedde denne dagen pŒ Oljeberget mellom Betania og Jerusalem er Œrsaken til at vi nŒ i dag kjenner vŒr Frelser Jesus Kristus og kan tilbe ham og tilh¿re ham. (Bo Giertz, tro pŒ Kristus, s.279-280)

 

V

 

HelligŒnden gir oss vissheten: Vi har Œ gj¿re med Den seirende Menneskes¿nnen!

 

Hvem er Jesus? Den seirende Menneskes¿nnen! Vi har l¾rt f¿r at Menneskes¿nnsnavnet til Jesus forteller bŒde om den ringe, om forsoneren, men ogsŒ om Seierherren! Jeg vil ta med to steder til slutt som forteller om den tr¿st du kan ha du som tror pŒ Jesus, i tid og evighet. F¿rst fra profeten Daniel og sŒ fra penbaringen:

 

SŒ sŒg eg i nattsynene mine:

SjŒ, med himmelens skyer

kom det ein som var lik ein menneskeson.

Han gjekk bort mot den gamle av dagar

og vart f¿rt fram for han.

Han fekk herred¿me, ¾re og rike;

folk og ¾tter med ulike sprŒk,

alle folkeslag skal tena han.

Hans velde er eit evig velde,

det skal ikkje forgŒ;

hans rike gŒr aldri til grunne. (Dan.7,13-14)

 

Johannes helsar dei sju kyrkjelydane i provinsen Asia: NŒde vere med dykk og fred frŒ han som er og som var og som kjem, og frŒ dei sju Œndene som stŒr framfor hans kongsstol,   og frŒ Jesus Kristus, det truverdige vitnet, den fyrstef¿dde av dei d¿de og herren over kongane pŒ jorda. Han som elskar oss og har fria oss frŒ syndene vŒre med sitt blod, og har gjort oss til eit kongerike, til prestar for Gud, sin Far, han skal ha ¾ra og makta i all ¾ve. Amen.

SjŒ, han kjem med skyene! Kvart auga skal sjŒ han, ogsŒ dei som har gjennomstunge han, og alle folk pŒ jorda skal grŒta sŒrt over han. Ja, sanneleg, amen! Eg er Alfa og Omega, seier Gud Herren, han som er og som var og som kjem, Den Allmektige.(p.1,4-8)

 

La oss be:

 

SŒ hyller jeg deg; Herre; himmelske konge; du som troner over oss alle; du som hersker i ditt rike; du som prises av alle himmelens h¾rskarer - og som samtidig senker deg ned og vandrer iblant oss for Œ s¿ke opp detsom er fortapt. Jeg takker deg for din makt og din herlighet; den som bare er et stykke av din store kj¾rlighet; den som du ikke beholder for deg selv; men deler ut i overflod. Det gj¿r du for at ogsŒ vi skal fŒ glede oss med deg og fŒ del i den gleden Œ leve i din Fars n¾rhet. Amen. (Bo Giertz, tro pŒ Kristus, s.280)

 

Til ®re for Faderen og Sonen og Den Heilage Ande, som var, er og vere skal, EIN Sann Gud, frŒ ®ve til ®ve.

 

svennam@hotmail.com