Marimesse

Luk. 1, 39-45

Familiegudsteneste

 

Ave Maria[1]!

 

F¿rst idag skal vi tenke oss at vi er oppe i himmelen. Der er det godt Œ v¾re. For derbor vŒr kj¾re Gud og Far! Der er det ikke noe vondt, ingen krig, og ingen d¿d.NŒr vi blir d¿pt til Œ tilh¿re Jesus, og tror pŒ Ham er mŒlet vŒrt klart i livet.Da gjelder det Œ komme til himmelen, og vi skal fŒ v¾re trygge pŒ at Jesus villede oss trygt hjem dit, hva som enn skjer med oss.

 

I

 

NŒ skaldu fŒ h¿re noe som skjedde i Himmelen en dag for lenge siden.

 

VŒrHimmelske Far ropte pŒ erkeengelen Gabriel. ÓGabriel! Kom hit litt! Jeg har enjobb til deg!Ó

 

(Vet derenavnene pΠerkeenglene? Riktig! Det er Gabriel. Mikael og Rafael.)

 

Gabrielskyndte seg bort til Gud. NŒr Han ropte var det best Œ adlyde med en gang.

 

Gud satteGabriel inn i saken: Du vet at jeg er sΠglad i menneskene at jeg vil frelsedem!? Det visste Gabriel. Han kjente jo Bibelen.

 

Gudfortsatte: Husker du at jeg lot Jesaja si til kong Akas om hvordan jeg vilfrelse menneskene? Jo, Gabriel visste det ogsŒ, og sa: ÓSjŒ, ei m¿y skalverta med barn og f¿da ein son, og ho skal kalla han Immanuel.Ó (Jes.7,14) Gud med oss betyr det, la han til.

 

NŒ skaldet skje, sa Gud. Og sŒ gav han erkeengelen sin beskjed om at han skulle reiselangt avsted for Œ treffe et menneske. Og det mennesket skulle Gud bruke pŒ ethelt spesiell mŒte.

 

RettetterpŒ f—r erkeengelen Gabriel, Guds hellige budb¾rer avsted som Óet olja lynÓ.Han skulle til den lille byen Nasaret langt nord i Israel. Her stoppet hanutenfor et lite hus.

 

II

 

I dethuset bodde den unge fattige jenta Maria sammen med familien sin. Det varganske lite, og hadde bare ett rom. Golvet var laget av hardtrampet jord, ogoppΠlΠdet smΠtepper.

 

Mariaholdt pŒ med Œ gj¿re rent. Hun ristet teppene og kostet golvet. Men tankene varopptatt med noe helt annet. Snart skulle hun gifte seg med Josef, en mann sombodde i n¾rheten. Han var snekker. NŒr h¿sten kom, skulle bryllupet stŒ. Mariagledet seg.

 

MenJomfru Maria var egentlig en prinsesse, en som h¿rte til den gamlekongefamilien som de aller fleste i landet hadde glemt. En annen og slem konge,Herodes, satt nŒ pŒ kong Davids kongestol i Jerusalem. Og sŒ var de mektigeromerne der. Det var egentlig de som styrte. De var heller ikke snille.

 

III

 

Maria varalene i huset da engelen kom.

 

Da h¿rtehun plutselig en stemme som fylte rommet. Den lignet lyden fra gulltrompetenesom ble brukt i templet under gudstjenesten. "Ave Maria! V¾r hilset!" SŒ underlig detl¿d, det var som om Maria var en dronning!

 

SŒ sŒ hunden fremmede som sto i d¿ra. Hun skvatt opp, og stirret overveldet og redd pŒengelen Gabriel. Et forskrekket rop slapp ut av henne. Hun kjente seg heltfortumlet. I hendene holdt hun en av de slitte golvmattene, og hun kjente segplutselig helt mo i kn¾rne. For han som snakket kunne ikke v¾re et alminneligmenneske. Lyset strŒlte jo rundt ham. Men han sŒ pŒ henne med inderlig godhet.

 

SŒ sahan: ÇVer ikkje redd, Maria! For du har funnenŒde hjŒ Gud. Du skal verta med barn og fŒ ein son, og du skal gje han namnetJesus. Han skal vera stor og kallast Son Œt Den H¿gste, og Herren Gud skal gjehan kongsstolen Œt David, ¾ttefar hans. Han skal vera konge over Jakobs¾tta tilevig tid, og det skal ikkje vera ende pŒ konged¿met hans.È(Luk.1,32-33)

 

Vet derehva navnet Jesus betyr? Det betyr at Gud, eller Herren frelser.

 

En evigkonge pŒ Davids trone? Oi! Det kunne ikke v¾re noen annen enn Messias,Frelseren som folket hadde ventet pŒ i mange hundre Œr! Og sŒ kom Maria pŒunderne som hadde skjedd da Sara f¿dte Isak, og Hanna f¿dte Samuel.

 

MenJomfru Maria var overveldet. Dette var ufattelig! Skulle hun bli mor til ham?Men hun sa ikke: ÇDet er umulig!È For hun hadde l¾rt av Bibelen at Gud kangripe inn, og gj¿re under. Og hun husket hva Jesaja hadde sagt. Derfor spurtehun: ÇHvordan skal dette gŒ til, jeg er jo ikke gift ennŒ. Jeg skal gifte megmed Josef til h¿sten. Er det da Gud vil gi meg barnet?"

 

Engelensvarte: "Gud vil la barnet begynne Œ vokse i deg fra denne dag. For Guds nd,som svevde over vannene da Gud skapte verden, skal komme over deg, og den H¿yesteskraft skal overskygge deg. Gud skal selv bli far til barnet ditt.Ó

 

ÇForingen ting er umogeleg for Gud.È Luk.1,37

 

Maria varglad i Gud. Hun trodde det engelen sa. ÇEg er Herrens tenestkvinne. Lat detgŒ meg som du har sagt.È sa hun enkelt. (Luk.1,38)

 

Det f¿rstevi skal l¾re i dag er at Jesus kan komme inn der hvor et menneske stiller segfram for Ham, og overgir seg til Ham.

 

-Gudkommer til den ydmyke, som vŒger skinnet for Ham.

 

IV

 

Mariaklarte nesten ikke Œ sitte stille. Hun syntes ikke hun hadde noen Œ fortelledet til. Ikke de hjemme, selv ikke Josef, som hun fortalte alt mulig, kunne hunsi dette til. Han ville ikke forstŒ det, det var for stort og rart. Han kunnejo tro hun hadde v¾rt sammen med en annen mann enn ham.

 

SŒ huskethun hva Gabriel hadde sagt: ÒElisabet, slektningen din, ventar ein son, ho ˜g,pŒ sine gamle dagar. Dei sa at ho ikkje kunne fŒ born, men no er ho alt isjette mŒnaden.Ó(Luk.1,36)

 

Hun mŒttedra til Elisabet! OgsŒ hun hadde jo opplevd et under. Og skulle bli mor til D¿perenJohannes. Det tok Maria flere dager Œ dra gjennom hele landet til Judea.

 

Da Mariagikk inn gjennom d¿ren, kom Elisabet l¿pende imot henne. Maria hilste pŒElisabet. Gud hadde alt fortalt henne at Maria skulle bli mor til Frelseren somskulle komme.

 

ÇVelsignaer du mellom kvinner, og velsigna er barnet du ber. Korleis kan det ha seg atmor Œt Herren min kjem til meg? For dŒ di helsing nŒdde ¿yra mitt, hoppa barneti meg av fryd. Ja, s¾l er ho som trudde at det skulle oppfyllast, det Herrenhadde sagt til henne.È

 

Kanskjenoen av dere har sett at magen til mamma beveget seg nŒr lillebror eller lilles¿sterlŒ der inne? NŒ h¿rte vi at Johannes liksom sa ÓHei, Maria og JesusÓ innefraElisabeths mage! Og Elisabeth sa at Maria er Mor til Gud!

 

V

 

Bibelenhar mange andre beretninger om hvordan Gud m¿ter mennesker med en bestemtoppgave.

 

Dette eret m¿nster, som har v¾rt f¿r Maria, og etter henne:

 

Foreksempel da Jesaja ble kalt til profet: ÒI det Œret dŒ kong Ussia d¿ydde, sŒgeg Herren sitja pŒ ein h¿g, h¿g kongsstol, og slepet pŒ kappa hans fyltetemplet.Ó(Jes.6,1) SŒfortsetter beretningen om engler som tjener Gud og roper: ÇHeilag, heilag,heilag er Herren Sebaot. All jorda er full av hans herlegdom.È (Jes.6,3)  (Akkurat som nŒr vi synger forberedelsen til nattverden,eukaristien her i kirken.)

 

MenJesaja blir redd. Han er uren og syndig, sier han, og tŒler ikke synet av Gud.

 

En avenglene kommer med en glo fra alteret og sier: ÇSjŒ, denne har r¿rt vedlippene dine. Di skuld er borte, di synd er sona.È (Jes.6,7)

 

SŒ skjerdet at Gud kaller Jesaja til tjeneste! Og han svarer: ÇSjŒ, her er eg, sendmeg!È(Jes. 6,8.)

 

Det andrevi skal l¾re i dag er:

 

-Gudkommer til syndere.

 

Og slikgikk det til da Jeremia ble kalt til profet:

ÒHerrensord kom til meg,Ó(Jer. 1,4) forteller han. Men han hadde ikke mye lyst:

Ó,Herre Gud, eg duger ikkje til Œ tala; eg er sŒ ung!È 

DŒ saHerrenÉ

ÇSeiikkje: Eg er sŒ ung!

Alleeg sender deg til, skal du gΠtil,

og altdet eg byd deg, skal du tala.

Verikkje redd dei,

for egvil vera med deg og berga deg,È(Jer.1, 6-9.)

 

Dettredje vi skal l¾re i dag er:

 

-Gudkommer til unge. Gud kommer til den redde.

 

VI

 

Gud m¿tteogsŒ Paulus, og kalte ham til apostel.

 

Han sieri Romerbrevet som vi har h¿rt det flere ganger i det siste:

 

Tilkonfirmantane og ungdommene vŒre: (Vet dere hvor det stŒr? Riktig! Det stŒrrett etter Apostelgjerningane og f¿r 1.Kor. Se pŒ innholdsoversikten!)

 

 ÒSŒ legg eg dykk pŒ hjarta, br¿r, vedGuds miskunn, at de mŒ bera fram lekamen dykkar til eit levande og heilagtoffer som er til hugnad for Gud. Det skal vera dykkar Œndelege gudsteneste.  Og skikka dykk ikkje likt med denne verda, men lat dykk omskapa ved at de fŒreit nytt sinn og kan d¿ma om kva som er Guds vilje: det gode, det hugnadlege,det fullkomne.Ò(Rom.12,1-2.)

 

-Jesus kommer til den som kommer fram for Ham!

 

Til konfirmantane og ungdommene vŒre:

 

Den amerikanske kristen-rockgruppen Petra har en sang om dette: Iam available. Jeg er tilgjengelig! Du kan fΠbruke meg, Herre!

 

Til tross for at det sΠhelt umulig ut tok Maria, Jesaja, Jeremia.Paulus, imot Guds kall. They were available!

 

Detfjerde vi skal l¾re i dag er at:

 

En ting er viktigere enn alt annet i livet: Det Πlyde Gud oghans kall.

 

VII

 

Maria,Guds Mor gjorde dette.  Vi kan ikke fylle hennes oppgave,men enten vi er barn eller voksne, kvinner og menn, jenter eller gutter skal visom henne si:

 

ÇLatdet gŒ meg som du har sagt.È(Luk.1,38)

 

Dette ersŒ viktig at over hele verden har kirker, skoler og steder fŒtt navn etter Sta.Maria. Det er VŒr Frue, det er Mariakirker. Og kirkekunsten og kunsten er fullav Mariabilder, og madonnaer. Og rundt i alle kristne land har vi smŒ jenter,voksne damer og gamle kvinner som heter Maria.

 

(Ibryllupet i Kana sier Maria mer om hvordan vi kan f¿lge Guds kall: (De har ikkemer vin!) Det Jesus sier skal dere gj¿re!

 

PŒGolgata stŒr Maria under Jesu Kors. Hun har fulgt Ham like til slutt. Joh.2,og19)

 

Detviktigste vi skal l¾re i dag er:

 

Mariaer verdt Œ likne. MŒtte bŒde du og jeg og vŒr kyrkjelyd si som Jomfru Mariagjorde nŒr Gud m¿tte henne:

 

ÓMisjel h¿glovar Herren, og mi Œnd frydar seg over Gud, min frelsar. For han harsett til si ringe tenestkvinne.

FrŒ noav skal alle ¾tter prisa meg s¾l,

forstore ting har han gjort mot meg,

han, denmektige, heilagt er hans namn.

Hansmiskunn varer frŒ ¾tt til ¾tt

fordei som har age for han.Ó (Luk.1.46b-50)

 

Til ®refor Faderen, og S¿nnen, og Den Hellige nd, som var, er, og blir, EN Sann Gud,fra Evighet til Evighet! Amen.

 

svennam@hotmail.com

 

 

 

 

 



[1]Etter ÒBarnas BibelbokÓ(ÒTheencyclopedia of Bible StoriesÓ) Jenny Robertson/Gordon King, Scripture Union,London, til n. v. Karin Reitan, Lunde forlag, s.128-131 ISBN 82-520-4088-8, ogÒBibelen fortellerÓ Bind 2, s.9,11-12. Anne de Vries, Filadelfiaforlaget, Oslo1964.