S M A N N S S ¯ N D A G E N

Luk.8,4-15

Familiegudsteneste

 

Slik er det ogsΠmed GudsOrd.

 

 

-Jeg har med meg pŒ prekestolen noen smŒ fr¿ ien pose. )Tar litt fr¿ pŒ fingeren og blŒser det utover.

 

-Hva er dette? (Vente pŒ svar!) Her er bittesmŒfr¿. Hvordan gŒr det med disse fr¿ene? ... Visner, blir borte osv.  Fr¿ene i posen mŒ sŒs i hagen tilvŒren. Hvordan kan de vokse? ...

 

Bonden og sŒkornet[1].

 

Jesus var pΠen reise til alle byene og landsbyene iGalilea. Han tok de tolv disiplene med seg.

Det var andre med ogsŒ, som Maria Magdalena, Johanna,kona til Kusa, som var direkt¿r hos kong Herodes, det var Susanna og enda mangeandre. De hadde fŒtt hjelp av Jesus. Noen var blitt gjort friske av Ham, Flereav dem tok av sine egne penger for Œ hjelpe Jesus og disiplene hans.

 

En dag hadde en stor menneskeskare samlet seg rundtJesus nede vedGenesaretsj¿en. Hele stranden var tettpakket av folk. Men da Jesus skulle taletil folket, skj¿nte han snart at de som stod bakerst, ikke kom til Œ h¿re etord. "H¿r her! " sa han til disiplene sine. "De som stŒr deroppe, kan verken h¿re eller se. Jeg gŒr ut i denne bŒten. Skyv den et litestykke ut fra land. SŒnn ja! NŒ kan jeg se alle som er kommet, og sŒ kan deh¿re hva jeg har Œ si dem." Folk smilte og lo da de sŒ hva Jesus gjorde."Dette var en god idŽ! NŒ blir det ikke vanskelig Œ h¿re."

 

Jesus satt i bŒten og sŒ opp mot folkemengden. Han sŒstien som gikk langs stranda. Den var full av steiner. Litt lenger borte sŒ hannoe tornekratt som vokste langs Œkeren.

 

"H¿r! " sa han til folket. "Det var enbonde som gikk ut for Œ sŒ." Alle nikket. De sŒ bonden for seg. Han haddesikkert stŒtt opp f¿r soloppgang. Kornet bar han i en flat korg, og han bruktehŒnden til Œ kaste kornet utover.

 

"Hva slags jord tror dere han sŒdde kornet sitti?" spurte Jesus."I god jord, selvf¿lgelig! " Alle var enige derde ropte tilbake til Jesus.

 

"Ja, men nŒr bonden kaster ut kornet sitt,hender det at noe faller utenfor Œkeren, ikke sant? Noe faller pŒ den hardtrampede stien han gŒr pŒ, og snartkommer fuglene og spiser det opp. Ingenting kommer til Œ vokse opp av detkornet.

Noe av kornet faller der det er veldig mye stein i jorden. Der er det bare et tyntjordlag. Plantene vil nok vokse fort opp, men de fŒr ikke slŒtt rot. Nar sola kommer,vil disse plantene t¿rke bort og visne. De har ikke r¿tter som kan suge til segfuktighet. Noe av kornet faller helt ute i kanten av Œkeren. Her vokser dettornebusker. NŒr kornet vokser opp, vil det bli kvalt av tornekrattet. Det blirikke aks pŒ disse plantene. Heldigvisfalt noe av sŒkornet i den fruktbare jorden ogsŒ. Det vokste raskt. NŒr h¿sten kommer, gŒrbonden ut for Œ se til Œkeren. Han ser at plantene er blitt store og at de ertunge av aks. De gir mangedobbelt tilbake. En fin avling! "

 

Jesus sŒ rundt pŒ tilh¿rerne. "Skj¿nner dere hvajeg mener? " spurte han. "Den som har ¿rer, mŒ h¿re hva jeg vil si med denne fortellingen.

 

Da disiplene var blitt alene med Jesus, spurte deham: ÇHvorfor taler du til dem i med sŒnne historier? Hva mener du egentlig? Vi skj¿nner det ikke!Ó

 

Han svarte: ÇDere er det gitt Œ fŒ kjenne Guds Rikeshemmeligheter, men ikke de andre. Til dem taler jeg i liknelser, fordi de serog likevel ikke ser, og h¿rer og likevel ikke h¿rer eller skj¿nner. Slik sa faktisk profetene at det skullebli ogsŒ.  Men nŒ skal dere fŒ h¿re meningen med historien om bonden som sŒdde skalbety.Ó Det kornet bonden kaster ut, er er Guds ord. Det blir sendt ut til alle mennesker.

 

SŒmannen sŒr ordet. Noe falt pŒ veikanten, det er desom ordet blir sŒdd i, men sŒ snart de har h¿rt ordet, kommer Satan straks ogtar bort det som er sŒdd i dem, slik at de ikke kan tro og bli frelst. De glemmer det som er sŒdd i hjertene deres.Like ens med det som falt pŒ steingrunn. De tror det de h¿rer, men av en eller annen grunn fŒrikke ordet skikkelig feste hos dem. Det erde som tar imot Guds Ord med glede straks de fŒr h¿re det; men de lar det ikkeslŒ rot i seg, de holder ut bare en stund. De blir pŒ en mŒte spirer uten skikkelige r¿tter, ogsŒ vokser de ikke. SŒ snart det kommer trengsel og motgang for min skyld, glemmer de Gud.PŒ samme mŒte som de smŒ plantene ble ¿delagt av solvarmen, blir Guds ord bortefor dem.

 

SŒ har vi kornet som falt blant torner. Det er bilde pŒ alle demenneskene som tar imot ordet og gjerne vil tro pŒ det. De er bare sŒ altforopptatt av bekymringer, rikdom og nytelse, og derfor kveles det nye livet f¿rdet b¾rer frukt.

Til slutt har vi den gode jorden. Den er bilde pŒ alle de mennesker somtar imot ordet og virkelig pr¿ver Œ ta vare pŒ det. De h¿rer ordet og de pr¿verŒ gj¿re etter det. Disse menneskene vil alltid b¾re frukt.."

 

Jesus var ferdig med forklaringen sin, og disipleneskj¿nte hva han hadde ment. NŒ ville de alltid huske fortellingen om bonden ogsŒkornet hans.

 

SŒkornet og dŒpen.

 

Jesus vil i dag fortelle oss at det som skjer medfr¿et og kornet, ligner det som skjer i Guds rike. NŒr vi h¿rer det Gud vil sioss, det som stŒr i Bibelen, er det akkurat som fr¿ og sŒkorn som drysses inn ioss mennesker. Jeg kan tenke meg at det er slik nŒr noen blir d¿pt. NŒr prestenlager korstegnet(+) "I Namnet Œt Faderen, Sonen og Den Heilage Ande",da blir noe fra Gud sŒdd i oss. Husker dere forresten hvordan vi tegnet korsetstegn? tegne korsets tegn over oss minner oss pŒ at Han er Kongen vŒr. At Hanskal seire. At Hans Rike skal vokse. At det lille fr¿et kan bli til mye vekstogsŒ hos oss og i vŒre liv.

 

SŒkornet og oss

 

NŒr Jesus taler til mennesker, skjer det noe. Noenkan det se ut som ikke h¿rer pŒ Ham. Noen h¿rer nok, men gir seg pŒ det. Men mange tar i mot Jesus, de bliren Ógod jord.Ó. Noen syke blir friske, de som har gjort gale ting, kan blitilgitt. Noen som er redd, blir trygg.

Hva er grunnen? Bibelen/Guds ord er viktig for at Gudliksom skal vokse inni oss. Holde fram Bibelen.

 

Hvordan kan Jesus liksom ÓvokseÓ i oss? - F¿ttene kangŒ der Gud vil m¿te oss: I kirken, pŒ bedehuset, s¿ndagsskolen, til andremennesker for Œ oppmuntre, hjelpe. -Munnen kan begynne Œ synge om Jesus. -Hendene kan klappe, hjelpe noen som er lei seg eller trenger at vi gj¿r noe fordem. -Jesuslivet kan ogsŒ Òholde i sjakkÓ det som ikke er slik Gud vil.

 

Noen ord til ledere og foreldre. ÒSpede spira lyt fŒgroÓ. M.a.o.: Det er viktig ikke i uforstand eller utŒlmodighet Œ forstyrreveksten. Gud kan ha noe gŒende, en prosess som f¿lger sitt l¿p. Tenk pŒ hvorforstyrrende det er for veksten i hagen om vi spar i jorda for Œ se etterresultatene.

 

Vi kjenner alle smerten ved ikke Œ nŒ fram, bŒdeoverfor vŒre egne og i tjenesten. Derfor holder vi fram for hverandre Gudsl¿fter. Gud har et lengre perspektiv enn vi.

 

Ò10 Likesom regnet og sn¿en faller ned frahimmelen og ikke vender tilbake dit f¿r det har vannet jorden, gjort denfruktbar og latt det spire og gro pŒ den, gitt sŒkorn til den som skal sŒ, ogbr¿d til den som skal spise,

11 slik er det ogsŒ med mitt ord, det som gŒr utav min munn. Det vender ikke tomt tilbake til meg, men utf¿rer det jeg vil, ogfullf¿rer det jeg sender det til.Ó(Jes.55,10-11)

 

Oppsummering:

I dag harvi snakket om at Guds ord ligner sŒkornet. Jesus snakker i dag om om Œ sŒ og omŒ vokse og om Œ vente.  Hans Ord ogRike vokser selv om vi ikke kan se det.

 

Til ettertanke for de voksne:

 

En afrikansk kirkeleder har sagt at vi europeereproblematiserer Ordet i stedet for Œ virkeliggj¿re det. Kanskje er vi ogsŒ sŒlikegyldige overfor ordet  og hvadet sier at det ikke kan bli virkeliggjort i oss.

 

Vi mΠbe om at Guds Rike mΠvokse blant oss!

 

Noen smŒ fr¿ i en pose. Tar en gang til littfr¿ pŒ fingeren og blŒs det utover.

 

Minneord/b¿nn fra Fader VŒr!

Kj¾re Jesus!

 

Lat Riket ditt koma!

 

Til ¾re for Faderen, og Sonen, og Den HeilageAnde, som var er, og vera skal, EIN Sann Gud, frŒ ®ve til ®ve!

 

svennam@hotmail.com

 

 

 

         

 

 

 

 



[1] Etter  Bibelselskapetsgjennomgang av Mk.4,26-32(SŒm. s¿nd.1985), ÒEn mann gikk ut for Œ sŒÓ(BarnasBibelbok,s.153-154. J.Robertson/G.King/K.Reitan, Angus Hudson/Lunde forlag1983/1984, ISBN 82-520-4088-8.  og:Et lite avsnitt fra Hjemmenes Bibel i farger, bd.5, s.413.G.StŒlsett/A.Daasvand, Stabenfeldthus/Western Publishing Hachette, 1964. Fra Levande Bibelen: InternationalBible Society

http://www.gospelcom.net/bg_versions/bgclick.php?what=14