Under enferietur til England ble det anledning til Œ ta mange av Londonsundergrunnsbaner.
Etter Œha bes¿kt Sherlock Holmes og Dr.Watson i Baker Street, og forsert billettsperre,rulletrapper og fotgjengertunneler, entret vi endelig perrongen dypt nede underjorden.
FolkelivetpŒ ÇThe tubeÈ er noe for seg selv. All verdens sprŒk og hudfarger, yrker oglivsskjebner ristes sammen pŒ ferden forbi Bond Street, Green Park,og
Vi boddei Greenwich, sŒ vŒrt vertskap hadde en dag anbefalt den nyeste banen hjem igjenistedetfor toget, nemlig ÇJubileeÈ-Line.
Og fortog greit fraktet de nye s¿lvgrŒ vognene oss ¿stover, under Themsen, forbisentrale bydeler som Waterloo, Southwark, og London Bridge.
Men denmest fascinerende delen av turen ble den nyeste delen av linjen, gjennom EastEnd, gjennom Docklands til Canary Wharf.
¯stasiadamperne,sjauerne og kineserkvarterene var borte for lenge siden, avl¿st av dyre boligerog business.
Og sammehvilken stasjon vi stoppet pŒ: Hver gang l¿d kommandoen fra f¿rersetet f¿rd¿rene Œpnet seg og folk fikk stige ut og inn:
ÇMind theGap.È
ÇPass oppfor avstandenÈ
SŒ en segikke for, kunne en falle ned i Œpningen mellom banen og perrongen.
Sporvognerog skinnegŒende trafikk kan v¾re fascinerende, synes jeg. Jeg har rett nok ikkenoe greie pŒ sporvidder, motorer eller antall sitteplasser. Slikt vet f.eks.medlemmene av Norsk Jernbaneklubb mye om.
Men deter morsomt Œ gŒ opp bŒde nye og gamle spor. Som i London. Men ogsŒ Œ studerehistorien om Bergens trikker eller Nesttun-Osbanen. � f.eks. tenke tilbake pŒtrikketurer med mor og far fra Fridalen(30¿res r¿d barnebillett) til Bergensgamle Posthus. Og videre med Sandvikstrikken til morfar og mormor.
Der varvi den gangen. De og de var med. Ved den linjen, n¾r den stasjonen bodde vi da.Og sŒ kan gode minner dukke opp. Eller: Slik var det den gangen, da trikkeneller toget gikk der. Jeg har oppdaget at slike erfaringer sitter dypere i folkenn en ofte tror. Og for en prest er kjennskap til historien, og n¾rmerebestemt folks historie av uvurderlig verdi. For en kan fŒ stor inngang om enkan ha noe av den egenskapen at en kjenner eller vil sette seg inn i personerseller sakers bakgrunn.
I dag vilJesus fortelle oss at det gjelder Œ v¾re vŒken nŒr Han kommer igjen! En sv¾rtviktig sak! Derfor forteller Han oss en lignelse om ti brudepiker, jomfruer somventet pŒ at brudgommen skulle komme.
Littf¿rst om bakgrunnen for Bibelordet til oss i dag.
EvangelietekstenpŒ Siste s¿ndag i kirkeŒret er hentet fra et st¿rre avsnitt iMatteusevangeliets kap. 24-25, som handler om Jesu gjenkomst og de siste ting.Mens kap. 24 f¿rst og fremst taler om tegn som skal skje f¿r Jesus kommer, ogmed advarsler knyttet til dette, gir kap. 25 oss tre lignelser som pŒ hver sinmŒte taler om n¿dvendigheten av Œ vŒke for Œ v¾re klar nŒr Herren kommer. VŒrlignelse er Žn av disse.
ÇDa skalhimmelriket v¾re likt ti brudepiker som tok lampene sine og gikk ut for Œ m¿tebrudgommen.È(25,1)
ÇHimmelriketÈer et uttrykk som brukes sv¾rt ofte hos Matteus. Det stŒr for det samme som"Guds rike" hos de andre evangelistene.ÇHimmelriketÈ er n¾r der hvorGud er, der Frelsen i Jesus Kristus er: Kristi Menighet og Kirke.
Her blirMenigheten sammenlignet med en prosesjon av brudepiker som gŒr brudgommen im¿te.
Det erfest nŒr det er bryllup!
Menhvordan skjer det nŒr noen skal gifte seg?
To som erglade i hverandre finner ut at de vil dele livet sammen. De tar kontakt medpresten, ordner med papirer, avtaler dag og tid i kirken, leier kanskje et stedŒ ha selskap, bestiller mat, invitere gjester, finner forlovere.
Og sŒ:Den store dagen!
Det er noket stort alvor, men ogsŒ ofte en sitrende glede og forventning nŒr brud ogbrudgom blir stilt hver sine to sp¿rsmŒl, de svarer to ganger to ÇJAÈ, girhverandre hŒnden, og presten proklamerer dem til rette ektefolk:
ÇFor GudsŒsyn og i n¾rvere av desse vitna har de no lova kvarandre at de vil leva samani ekteskap og har gjeve kvarandre handa pŒ det. Difor gjer eg kunnig at de errette ektefolk I Namnet Œt Faderen, Sonen, og Den HeilageAnde.È(Vigselsritualet, s.98flg. i:Gudstenesteboka I/II, (Verbum forlag, Oslo1991/1996.))
Men deter to andre framme i koret i kirken nŒr noen gifter seg. Det er naturligvisforloverne, de som skal v¾re vitner om at brudeparet er gift.
Vi kunnegodt si at de ti brudepikene vi h¿rer om i dag, er en slags forlovere.
Men egentlighar de en enda viktigere rolle i teksten.
Forbrudepikene har her n¾rmest tatt brudens plass!
Skikkenvar at brudepikene i teksten skulle f¿re bruden til brudgommens hjem. NŒ var deblitt sendt ut for Œ gjenta operasjonen. Han skulle f¿res til henne.
Men henneh¿rer vi ikke noe om.
Istedetlegges all vekt pŒ deres venting pŒ brudgommen.
Men detvar m¿rkt ute, og derfor hadde de brennende oljelamper med seg.
De gledetseg alle: Bare han kom, sŒ skulle festen ta til, og den pleide pŒ de trakter Œvare opp mot en hel uke! Det var ikke rart om de var forventningsfulle, det erjo vi ogsŒ om vi blir bedt til bryllup!
Det Œvente pŒ at Herren kommer igjen, h¿rer med som en grunnleggende side ved troen:
ÇMen vihar vŒr borgerrett i himmelen, og derfra venter vi Herre, Jesus Kristus, somfrelser.È(Fil. 3,20; jfr. ogsŒ 1.Tess 1,10f.)
Ventendebrudepiker er et bilde pŒ kirken.
Og blantdisse altsŒ fem kloke, og fem uforstandige.
Det er jodypt alvorlig at Jesus sier fem, og ikke bare Žn eller to.
Med dettegj¿r Han det klart at mange av dem som h¿rer med til den ytre kristenheten,egentlig kan vise seg Œ leve i selvbedrag.
ÇDa skalhimmelriket v¾re likt ti brudepiker...È(25,1)
Jesussier "da" og mener nŒr Han kommer igjen.
Den sistetid, altsŒ.
Detteblir en s¿vnens tid i kirken. Det var nemlig ikke bare de uforstandige somsovnet, men ogsŒ de kloke.
ÇDa det trakkut f¿r brudgommen kom, ble de s¿vnige og sovnet alle sammen.È(25,5)
Det ersv¾rt menneskelig at nŒr det blir lenge Œ vente, gŒr en tr¿tt. Og havner idr¿mmeland.
Men atdet er s¿vnens tid, betyr at menigheten ikke lenger skj¿nner hva som virkelig skjer.
ÇFred ogingen fareÈ, (1Tess 5,3) blir melodien. I forkynnelse, i kirkedebatt, ifromhetsliv.
Det mŒ hav¾rt litt av et syn med de 10 brudepikene, som sto der i m¿rket, med tentelamper. Da tiden gikk, kom ogsŒ nok irritasjonen hos noen: Dette var da sv¾rt!Han sa at han skulle komme! Vi kan ikke stŒ her pŒ denne mŒten! Men etter at dehar sovnet lyder ropet:
ÇBrudgommenkommer! GŒ og m¿t ham!È Da vŒknet alle brudepikene og gjorde lampene sine istand.È(25,7)
Det varnoe som skilte de kloke fra de uforstandige: Oljen pŒ lampen.
At de varspente, og ventet pŒ brudgommen, ser vi av at alle hadde olje pŒ lampene sine.
Men bare5 hadde v¾rt sŒ fornuftige Œ ta med reservekanne, i tilfelle av at det skulledra ut f¿r brudgommen kom.
ÇDavŒknet alle brudepikene og gjorde lampene sine i stand. Men de uforstandige satil de kloke: ÇLa oss fŒ litt av oljen deres, for lampene vŒre slokner!È ÇNei,Èsvarte de kloke, Çdet blir ikkebli nok bŒde til oss og til dere. GŒ heller til kj¿pmannen og kj¿p selv!È Mensde var borte for Œ kj¿pe, kom brudgommen,...È(25,7-10)
De 5 somer borte er for sent ute, Han kommer mens de er vekke!
Idetbrudgommen kommer, og de uforstandige blir klar over at de ikke er forberedt ogderfor pr¿ver Œ fŒ seg olje fra sine venninner, fŒr de h¿re at Çdet blir ikkenok bŒde til oss og til dere.È(25,9) Dette betyr i klartekst at ingen kan blifrelst pŒ en annens kristentro. En mŒ selv leve for Guds ansikt i sannhet. Deter ikke nok Œ v¾re med i et kristent milj¿, et kristent arbeid, et kristentforsamlingsliv.
Hverenkelt mŒ selv s¿rge for Œ ha olje pŒ lampen.
Dette erf¿rste hoveddel av det lignelsen vil si.
Den andrehoveddel av budskapet er:
Det erfor sent Œ begynne Œ tenke pŒ dette nŒr Herren kommer.
Den retteklokskap bestŒr i Œ ha forberedt seg i god tid. Da er det ikke farlig entenHerren kommer tidlig eller sent. Denne klokskap kaller Jesus for ÇŒ vŒkeÈ,(25,13).
� vŒke erhelt n¿dvendig, fordi ingen vet dagen eller timen:
ÇSŒ vŒkda! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer. Men det skal dere vite:dersom husbonden visste nŒr pŒ natten tyven kommer, ville han vŒke og ikke laham bryte inn i huset sitt.
V¾rderfor ogsŒ dere beredt! For Menneskes¿nnen kommer i den time dere ikke venterdet.È(Matt 24,42-44) (Jfr. Mark 13,36; 1.Pet 2,1; �p 2,5)
Dette erpŒ den ene siden pussig, for Jesus taler mye om tegnene forut for sitt komme.Likevel ser det ut til at de fleste ikke oppfatter hva som skjer, og derfor altfor lett blir "tatt pŒ sengen" nŒr Han kommer.
Jesuskritiserer ikke at de sovnet. Detsom var feil hos de 5 som ikke hadde olje nok, var at de ikke hadde tenkt pŒ atdet kunne dra ut. De hadde ikke olje nok, fordi de ikke hadde mer enn det somvar pŒ lampen. Ingen reservekanne. Derfor fŒr de ikke v¾re med i selskapet!Selv om de banket pŒ d¿ren til festhuset alt de kunne. De hadde kommet forsent, fordi de ikke hadde nok brennstoff. SŒ begynte festen uten dem.
EtÇHerre, herre, lukk opp for oss!È nyttet ikke.
Vibegynte i dag pŒ Londons T-Bane.
ÇMind theGap.È
ÇPass oppfor avstandenÈ
SŒ en segikke for, kunne en falle ned i Œpningen mellom banen og perrongen.
Men OsloSporveier har en liknende melding:
ÇPass ford¿rene, d¿rene lukkes.È
I mangeŒr var de ¿stlige bydelene rundt Groruddalen forbeholdt denne meldingen hvergang de r¿de T-banevognene skulle sette seg i bevegelse fra en stasjon, entendet var pŒ Grorud-, Furuset-, ¯stensj¿- eller Lambertseterbanen.
Ettersammenkoblingen mellom T-banen og de vestlige banene til B¾rum, Holmenkollen ogSognsvatn for noen Œr siden lyder nŒ ogsŒ budskapet
ÇPass ford¿rene, d¿rene lukkes.È
helt tilKolsŒs og Frognerseteren.
Det erlite kjekt Œ v¾re for sent ute til T-banen. � bli klemt i d¿ren aller minst.Likevel hender det. Men hver dag mŒ aller mest mange stŒ igjen pŒ perrongene ihovedstaden.
ÇPass ford¿rene, d¿rene lukkes.È
SŒ bled¿rene lukket, banen gikk. Man var for sent ute.
Irriterende.Men det er enda dummere Œ ikke v¾re
ÇferdigeÈ,og i tide gŒ Çsammen med Ham inn til bryllupetÈ f¿r Çd¿ren ble stengt.È(25,10)
Det Œikke v¾re en klok brudepike, jomfru, Œ v¾re klar nŒr Jesus kommer igjen!
Det Jesusaller mest vil legge oss pŒ hjertet i dag er dette:
ÇVŒk derfor;for dere kjenner ikke dagen eller timen!È(25,11b-13)
Du ser,Han vil ikke at du skal v¾re for sent ute! Han vil at du skal fŒ v¾re med nŒr
Çd¿renelukkesÈ og festen i Himmelen begynner!
Derforgjelder det Œ v¾re klok,
ÇMind theGapÈ
slik somde 5 forstandige brudepikene. Hva var det de s¿rget for? Nok olje til lampenesine, slik at de klarte Œ v¾re pŒ post nŒr ropet l¿d: Han kommer!
Hvordanskal vi v¾re klare til Œ ta imot Jesus nŒr Han kommer! Ja, vi mŒ ha olje pŒlampene vŒre. Nok olje! Men hva mener Jesus nŒr Han snakker om olje?
Denbrennende oljen, lampen, og det brennende lyset er i Bibelen et bilde pŒ atJesus er n¾r.
I det GTbeskrives Guds n¾rv¾r i templet i Jerusalem pŒ denne mŒten:
ÇEn lampesom lyser for mitt Œsyn i Jerusalem, den byen jeg har utvalgt til bolig formitt navn.È(1.Kong.11,36b)
Og lengerframme i Matteusevangeliet skildres Guds n¾rv¾r i menigheten slik:
ÇDere erverdens lys! En by som ligger pŒ et fjell, kan ikke skjules.È(Matt.5,14)
IJohannesevangeliet er bildet speilvendt. Der sier Jesus:
ÇJeg erverdens lys. Den som f¿lger meg, skal ikke vandre i m¿rket, men ha livetslys!È(Joh.8,12)
� hatente lamper er Œ v¾re n¾r Jesus!
Ç...desom var ferdige, gikk sammen med ham inn til bryllupet...È(25,10b)
SŒ skjerdet at d¿rene lukkes, og brudgommen sier: ÇSannelig, jeg sier dere: Jeg kjennerdere ikke!
� kjenneJesus og Œ v¾re kjent av ham, er to sider av samme sak. � kjenne Faderen ogS¿nnen er uttrykk for et sant forhold til Gud:
ÇOg detteer det evige liv at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og Ham du harutsendt, Jesus Kristus.È (Joh. 17,3) (Jfr. Joh. 10,14.27; Gal 4,9.)
ÇKjenneÈbrukes i Skriften for Œ betegne det dypeste personlige fellesskap, f.eks.nettopp fellesskapet mellom mann og hustru, brudgom og brud.
Nettopppersons- og livsfellesskapet som ordet ÇkjenneÈ peker pŒ, er poenget ilignelsen.
Han erbrudgommen!
Vi skullev¾re Kristi brud!
Medbrennende lamper!
Og oljenok!
Dettebetyr at du og jeg mŒ holde oss n¾r til Guds Ord! Til Jesus! La Han fŒ v¾re vŒrFrelser, og vŒr Herre i liv og i d¿d. Da er Han n¾r hos oss, og da har vi oljepŒ lampene vŒre, olje nok. Det betyr ogsŒ at Han vil hjelpe oss Œ vente pŒ Ham.Selv om vi blir trette, selv om vi blir mismodige. Han er med oss bare vi vilholde oss n¾r til Ham!
I dagsitter en trikkef¿rer i setet som vil holde ruten. Men Han vil ogsŒ at ingenskal komme for sent, og finne d¿rene lukket.
Og Han erselv d¿ren.
Og Han erogsŒ linjen, sporet til himmelen. Som fremdeles stŒr pŒ perrongen. Klar tilavgang. ÇJeg er d¿ren. Den som gŒr inn gjennom meg skal blifrelst,...È(Joh.10,9) ÇSe, jeg har satt foran deg en Œpnet d¿r, som ingen kanstenge.È(�p.3,8)
ÇPass ford¿rene, d¿rene lukkes.È
ÇMind theGapÈ
Olje pŒlampen!
For Jesuskommer igjen!
Detgjelder Œ vente pŒ at Han kommer!
D¿rene mŒikke bli stengt for noen av oss!
NŒravgangstiden kommer helt n¾r pŒ en flyplass stŒr det pŒ skjermen: ÇGateclosing!È ÇD¿ren er i ferd med Œ stenges!È
Det mŒikke skje at du kommer for sent!
Den rettemŒten Œ vente pŒ, er Œ leve livet sitt som Hans venn, la Han fŒ v¾re dinFrelser og din Herre!
Daslukker ikke lampen. Da venter du rett!
Til®re for Faderen og Sonen og Den Heilage Ande, som var, er og vere skal, EINSann Gud, frŒ ®ve til ®ve.
svennam@hotmail.com