HM/Hj

4.S. I ADVENT I,

181205

Joh.3,26-30

 

Ikke noe nisset¿ys!

 

I

 

I mange hjem er det en adventskrans, eller en adventsstake. Det har vi ogsŒ her i kirken. NŒ er lyset for alle 4 adventss¿ndagene tent.

 

La oss fors¿ke Œ sette navn pŒ lysene!(Etter idŽ av Hans H¿ivik, Under regnbuen, Oslo 1974, s.111)

 

Lyset pŒ 1. s. i advent kan vi kalle: Lyset for Kongen. For Jesus Kristus Kongen red inn i Jerusalem, og vil ogsŒ ri inn til hver enkelt av oss. Han vil bo i vŒre hjerter og liv!

 

Lyset pŒ 2. s. i advent kan vi kalle: Lyset for Kongen som Kommer! For Jesus Kristus Kongen kommer igjen i sin herlighet, og sŒ skal Han sette alt som er vondt, og er gŒtt i stykker istand igjen.

 

Lyset pŒ 3. s. i advent kan vi kalle: Lyset for den rette Kongen. Han er den Messias som profetene hadde lovet skulle komme. Vi kan v¾re trygge pŒ det.

 

Lyset pŒ 4. s. i advent kan vi gi et litt annerledes navn: Klar bane for Kongen Jesus! For nŒ er det like f¿r Han kommer!

 

Det er det siste lyset vi skal snakke om i dag. Men f¿rst litt om- julenissen!

 

II

 

Og da om en julenisse som var glad i Jesus! Til og med en julenisse som var Biskop!

 

Men julenissen har vel ingen ting med kirken eller kristen jul Œ gj¿re-snarere tvert i mot!

 

Vel, det er mye sant i det. For nissen er pŒ mange mŒter selve symbolet pŒ den verdslige og materialistiske julen vi feirer her i landet. Og nissen kommer lett i veien for Jesus.

 

Men la oss nŒ se om vi tross alt kan finne noe ÒskikkeligÓ bak den skjeggete figuren som nikker til oss fra butikkvinduene og som kommer med pakker til mange pŒ julekvelden. 

 

Ordet ÒnisseÓ kommer av  navnet Nils, eller Niklas som igjen er en form av Nikolaus. Og Nikolaus var Biskop i Myra i det nŒv¾rende Tyrkia pŒ 300-tallet.

 

Legenden forteller mye merkelig om Nikolaus. Under det viktige kirkem¿tet i Nikea i 325, da  mange Biskoper var samlet for Œ forsvare Kirkens tro mot vrangl¾ren, forliste et skip utenfor kysten. Nikolaus, som var pŒ m¿tet, rykket ut for Œ redde mannskapet. Teologi,  Bekjennelsestroskap og kristendom hadde ogsŒ med Œ redde mennesker i n¿d Œ gj¿re!

 

En annen gang vekket han til live igjen to gutter som ble drept ved et mirakel. Sikkert er det at denne Biskopen var glad i alle barn.

 

Legenden forteller ogsŒ om tre unge s¿stre som var sŒ fattige at de ikke kunne gifte seg. Om natten gikk Nikolaus forbi huset deres, og la igjen gull og penger, slik at de ble like rike som de f¿r hadde v¾rt fattige. Og gifte ble de.

 

Knappe 500 Œr etter at han d¿de i 350, ble Nikolaus helgenkŒret, og fikk et kjent navn over hele verden. Mange kirker i hele Europa ble for eksempel oppkalt etter ham. Og han fikk sin egen kirkeŒrsdag, Nilsmesse, den 6.desember.

 

Men i Norge ble St.Nikolaus blandet sammen med fedredyrkelse og tro pŒ underjordiske fra hedensk tid. Denslags overtro som Margit Sandemo fors¿kte Œ vekke tillive i sine b¿ker. Den gamle skikken med Œ sette ut gr¿t til de underjordiske, ble hos oss overf¿rt pŒ den snille helgenen. Dette var nok mus og rotter mest glad for. Eller katten!

 

Folk trodde at nissen var en skummel og farlig fyr som man mŒtte stelle godt med. Ellers kunne han sette ulykke pŒ folk!

 

Men butikknissene da? Ja, de er vel en ulykksalig blanding av St.Nikolaus, den norske ÒhaugnissenÓ, og en amerikansk gammelonkel. For det var en amerikansk maler som hette Washington Irving, som f¿rste gang tegnet Santa Claus slik han ofte stŒr i butikkvinduet. SŒ var det en dansk bokhandler som s¿rget for Œ gj¿re ÒSantaÓ popul¾r her. For han begynte Œ selge julekort med smŒnisser, gr¿t, gaver, juletre og stjerner. Det Œ gj¿re penger pŒ julen er det sannelig ikke blitt mindre av!

 

NŒ har det har v¾rt kokt fet nissegr¿t i mange Œr pŒ denne blandingen av materialisme, overtro og kristen fromhet!(Etter Kyrkjeblad for Nordm¿re, 1989)

 

Her mŒ det nye ingredienser til! Bort med ÒPŒ lŒven sitter nissenÓ eller Santa Claus. Men av den hellige Nikolaus kan vi nok l¾re endel. Og blant annet dette: 

 

v¾re glad i Jesus, og peke pŒ Ham.

 

AltsŒ: Klar bane for Jesus!

 

III

 

En ting er om nissen kan stŒ i veien for Jesus og kristen jul. En annen sak er om du og jeg selv kan skygge for Herren. Vi er jamen noen nisser om vi gj¿r det!

 

Mange Œr f¿r St.Nikolaus levde D¿peren Johannes. Og pŒ de siste to adventss¿ndagene er han en sentral skikkelse.

 

Han mŒtte til slutt d¿ fordi han vitnet om Jesus.

 

PŒ den tiden Kong Herodes den store var konge, hadde det skjedd noe merkelig i en landsby i Judeas fjell. En dag hadde den gamle presten Sakarja fŒtt bes¿k av engelen Gabriel. Sakarja og Elisabet skal bli foreldre, og barnet skulle hete Johannes, det betyr: Gud er nŒdig!  Ja, for Gud hadde viktige ting han ville utrette gjennom gutten som skulle bli f¿dt, for Johannes skulle v¾re forl¿peren for Herren.

 

Fram pŒ historiens scene fremstŒr sŒ slik forrige s¿ndags evangelium forteller ÇJohannes, Sakarjas s¿nnÈ, ved at ÇGuds OrdÈ kommer til ham Çute i ¿demarken.È ÇOg han drog rundt i landet omkring elven Jordan og forkynte at folk skulle vende om og bli d¿pt for Œ fŒ tilgivelse for sine synder.È(Luk.3,3-4)

 

Forrige s¿ndags tekst sier oss ogsŒ at D¿peren var den r¿sten som Jesaja hadde profetert om mange hundre Œr pŒ forhŒnd: ÇRydd vei for Herren, gj¿r hans stier rette!È(Luk.3,4b, Jes. 40,3) SŒ hadde  folk i skarer tatt ut fra bŒde Jerusalem og landet omkring for Œ h¿re, og ta den omvendelsesdŒpen som JohannesdŒpen var.

 

Men det var kraftig kost Johannes hadde budt pŒ, s¾rlig for den religi¿se eliten. ÇOrmeyngel!È(3,7) fikk de som karakteristikk. Men her var ogsŒ altsŒ et kall til omvendelse og til Œ b¾re frukt, og en ydmyk henvisning til Han som skulle komme:

 

ÇJeg er ikke en gang verdig til Œ l¿se sandalremmen hans. Han skal d¿pe dere med Hellig nd og ild.È(3,16b)

 

AltsŒ: Klar bane for Jesus!

 

IV

 

I gammel tid sendte kongene utropere i forveien nŒr de skulle ut og reise. De skulle rope at nŒ kom kongen. NŒ mŒtte folk rydde vei for ham!

 

Johannes er en slik veirydder, en plog for Jesus.

 

Den vanlige evangelieteksten pŒ forrige s¿ndag, fra Mt.11, viser oss D¿peren sittende i dyp anfektelse i fangehullets m¿rke pŒ MachŽrus-festningen ¿st for D¿dehavet.

 

Lukas 3 forteller oss hvorfor han var kastet i fangehullet:

 

ÇMen da han refset landsfyrsten Herodes fordi han levde med sin brors hustru Herodias og gjorde mye annet vondt, f¿yde Herodes en ny misgjerning til alle de andre: Han kastet Johannes i fengsel.È(Luk.3, 19)

 

Senere ble da ogsŒ D¿peren henrettet pŒ grunn av dette vitnesbyrdet.(9,9)

 

St.Johannes ble bŒde profet og martyr pŒ en gang.

 

Et sant vitne om Herren:

 

Messias kommer! Det gjelder Πrydde veien for Ham!

 

Det 4.adventslyset handler om det!

 

AltsŒ: Klar bane for Jesus!

 

V

 

I dag m¿ter vi Johannes i byen Ainon ved Salim. Det ser av tekstsammenhengen ut som dette mŒ v¾re i Judea, men som vi skal h¿re kan det ogsŒ dreie seg om Samaria.

 

Jesus har v¾rt pŒ sitt f¿rste bes¿k i Jerusalem, og pŒ veien nordover blir det som en liten konfrontasjon mellom D¿perens og Jesu Disipler. Vi aner at det klassiske sp¿rsmŒlet om ÇHvem som er bestÈ, ligger under, men utad sett handler det om dŒp. Ikke den kristne dŒp, som formidler Den Hellige nd, for den er enda ikke innstiftet. Striden gjelder renselsen, stŒr det, og derfor mŒ vi slutte at det gjelder JohannesdŒpen, som var en dŒp som forberedte folk pŒ Œ ta i mot Messias.

 

Men her er virkelig en ikke helt lett sak i teksten. Hva for dŒp ble praktisert av Jesu f¿lge? Her stŒr det jo f¿rst at Jesus d¿pte, og sŒ blir dette i begynnelsen av kap.4 presisert til Œ gjelde hans disipler! Ja, dette er det ikke godt Œ svare pŒ. Det er mulig at Herren lar sine disipler praktisere en slags forberedende dŒp, for sŒ senere la dem fŒ nden. Vi har en antydning om dette i Apostelgjerningene:

 

ÇApostlene i Jerusalem fikk nŒ h¿re at Samaria hadde tatt imot Guds ord...Peter og Johannes kom dit...og bad for dem at de skulle fŒ Den Hellige nd. For nden var ennŒ ikke kommet over dem, de var bare d¿pt til Herren Jesu Navn. NŒ la de hendene pŒ dem, og de fikk den Hellige nd.È(Apg. 8,14-17)

 

Vi skal ikke av dette tro at den kristne dŒp ikke formidler nden, og at vi ikke etter Mesterens forbilde skal d¿pe i Den Tre-Ene, Faderens, S¿nnens og den Hellige nds Navn. For begge deler stŒr klart i Guds Ord, og ligger i Guds instruksjon til sin menighet.

 

Med dette vil jeg holde fram for deg at du kan ha tillit til Guds Ord, selv om du m¿ter vanskelige sp¿rsmŒl der.

 

Under denne konfrontasjonen tar D¿peren klart stilling. Og sŒ blir han et eksempel for sine disipler og for Jesu disipler. Ikke ved Œ stille seg i veien for Jesus, men ved klart Œ gŒ til side for Herren:

 

ÇJeg er ikke Messias, men jeg er sendt i forveien for Ham. Den som har bruden, han er brudgom. Men brudgommens venn, som stŒr og h¿rer pŒ ham, gleder seg over Œ h¿re brudgommens stemme. Denne glede er nŒ blitt min, helt og fullt. Han skal vokse, jeg skal avta.È(3,28b-30)

 

AltsŒ: Klar bane for Jesus!

 

VI

 

ÇHan skal vokse, jeg skal avta.È Et veldig ord. En veldig bekjennelse! Vi har i Kirkens hellige Œr en dag som er lite pŒaktet kristelig sett. Det er St.Hansdag, 24.juni. Selvsagt er St.Hansaften 23.juni sterkt aktet pŒ, men nok mer som folkefest enn som forberedelse til feiringen av D¿perens f¿dsel dagen etter.

 

JohannesÕ f¿dselsdagsfest har Guds Folk ned gjennom slektene sett flere viktige sider ved. En av dem er at dagene jo blir kortere fra 24.juni av. Slik sŒ man en oppfyllelse av ordet i dagens tekst:

 

ÇJeg skal avta.È

 

Mens fra tiden rundt Jesu f¿dselsdag blir dagene igjen lengre og lysere:

 

ÇHan skal vokse.È

 

Men Žn ting er KirkeŒret og dets poenger. Mye dypere gŒr det nŒr dette ordet skal gjelde den enkelte av oss.

 

Johannes b¿yer seg for Kongen, Hans Majestet Kristus Messias. Det skal vi ogsŒ gj¿re.

 

Han som er Konge. BŒde da Han lŒ i Marias mage, og da Han lŒ i krybben blant eslene og oksene. Han var Konge da det sŒ ut som om Han tapte pŒ korset, for Han sto jo opp igjen! Han er Konge selv om det ser ut for at det Han stŒr for, og de som f¿lger Ham taper.

 

Jesus kom ikke pŒ noen storslagen ytre mŒte. Den siste sangen om Herrens Tjener hos Jesaja, sier det som skal sies:

 

Ç..mange ble forferdet ved synet av ham-han var verre tilredt enn noen mann...Ó Og, ÒHan ble mishandlet, men bar det ydmykt; han Œpnet ikke sin munn, lik lammet som f¿res bort for Œ slaktes,...(52,14, 53,7)

 

Jesus seirer ved Πtape:

 

ÇEtter all sin m¿ye og sjelen¿d skal han se lys og mettes. Min rettferdige tjener skal gj¿re de mange rettferdige nŒr de kjenner ham; For han har bŒret deres synder.È(53,11)

 

Her er Guds vei:

 

ÇHan ble lydig til d¿den, ja, korsets d¿d. Derfor har Gud h¿yt opph¿yet Ham og gitt Ham navnet over alle navn, for at hvert kne skal b¿ye seg i Jesu Navn,..È (Fil.2,9-10)

 

Jesus kom for Œ tilgi bŒde deg og meg det gale vi har gjort, i tanker, ord, gjerninger og fors¿mmelser. Derfor vil Han mest av alt at du og jeg skal komme til Ham med vŒre synder. Til Kongen og Frelseren.

 

AltsŒ: Klar bane for Jesus!

 

VII

 

Vi  skal ogsŒ seire ved Œ tape.

 

Gud i Jesus Kristus kommer til alle som er smΠi seg selv. Alle som har mistet alt av ytre makt og prakt. Til den menighet og den kirke som har sin storhet i Ham. Og Ham alene. Den som er stolt og stor i seg selv mΠHan gΠutenom. Der slipper Han ikke til.

 

Jesus kommer til de nedb¿yede og s¿rgende, til de som har spilt fallitt, til de som er utenfor det gode selskap, som noen gjetere utenfor smŒbyen Betlehem, i et lite land okkupert av en stormakt.

 

Der l¿d englebudskapet! Gledesbudet, som Jerusalem den gang ikke ville kjennes ved. Om ikke Œ frykte, for det er f¿dt dere en Frelser!

 

Og sŒ handlet de pŒ grunnlag av l¿ftet. Og fant Ham,

 

Çsom all verden er for trang, liggende pŒ moders fang,È

 

Han , Çden Gud som lar oss opphold fŒ,È

 

for Œ si det med Luthers store julesalme,(NoS 34, v.3) ble forvist til en stall og en krybbe, til skitten. Men nettopp derfor skal vi fŒ bringe Ham vŒr skitt, vŒre synder! SŒ tar Han skitten, vi fŒr del i Hans herlighet! N¿den i verden og i kirken er stor. Men Han har enda st¿rre forl¿sning i vente.

 

Han som alle mennesker en gang skal mŒtte bekjenne som Herre: Jesus Kristus er Herre!

 

AltsŒ: Klar bane for Jesus!

 

VIII

 

I det siste har det v¾rt veldig isete og glatt. Det har sn¿dd en god del. Og sannelig har vi ikke behov for at br¿ytebilene skal komme, med plogen, og salte og str¿ veiene vŒre.

 

Johannes var en slik plog, en veirydder for Jesus.

 

ÇHan skal vokse, jeg skal avta.È

 

Den samme teksten husker dere nok nΠat jeg fikk av Biskopen, da jeg ble ordinert til prest, siden jeg har sagt det til dere noen ganger.

 

Men derfor stŒr jeg her i dag med samme oppdrag som Johannes.

 

Jeg vil peke pΠJesus, og si:

 

ÇSe, der er Guds Lam, som b¾rer verdens synd.È (Joh.1,29)

 

Han som sier om seg selv:

 

ÇJeg er Veien, Sannheten, og Livet, ingen kommer til Faderen uten gjennom meg.È(Johs.14,6)

 

NΠmΠdu rydde vei for Jesus like inn til hjertet ditt.

 

Han skal vokse, du skal avta.

 

Egenkj¾rlighet, misunnelse, selvrettferdighet, harde hjerter og mye annet kan stenge! Alt dette mŒ ryddes bort. Det er umulig for oss selv! Guds plog mŒ til! Ellers ender vi i gr¿ften pŒ glattisen eller kj¿rer oss fast i fonnene som stenger.

 

Jeg ¿nsker i dag ogsŒ Œ l¿fte fram Hans store Navn, og jeg ¿nsker Œ vitne om at hans plan og vei er den beste. Selv om det kan svi og sŒre. Men sŒ skal Han ogsŒ hele og lege. Som bare Han kan.

 

Han kom, for at du og jeg skulle v¾re og leve som Guds Barn.  Slike som b¿yer seg for Ham. Som St.Johannes. Som St.Nikolaus. Som gjeterne og de vise menn.

Du som satser livet ditt pŒ Ham, og forlater deg pŒ Hans Navn, du skal ogsŒ seire, selv om det ikke ser slik ut mange ganger, selv om det ikke ser ut til ŒÓ gŒ veienÓ, sŒ gŒr du nettopp pŒ Veien hjem, for du er hos Han som ER Veien!

 

Det kan godt hende at vi da blir ÇnisserÈ i verdens ¿yne. La gŒ med det! For da blir vi ordentlige nisser! Ikke som underjordiske halv-guder eller en Santa Claus med en Rudolf som er r¿d pŒ nesen, men som St.NikolausÕer. Helgen-nissen, som l¾rer oss Œ gŒ omkring og gj¿re vel i Jesu Navn! Slike nisser som er glade i Jesus, som trer til side for Ham og sier, og Œnder og lever for at det mŒ bli

 

Klar bane for Jesus!

 

IX

 

Han skal vokse, vi skal avta.

 

Jeg har funnet en velsignelsesb¿nn fra oldkirken, som forteller oss hvordan vi kan la dette bli virkelighet denne adventen, julen og det nye tusenŒret:

 

HERREN gΠforan deg for Πvise deg veien.

 

HERREN gŒ ved siden av deg for Œ st¿tte deg og omslutte deg i sine armer.

 

HERREN  bak deg for Œ beskytte deg mot bakhold fra onde mennesker.

 

HERREN v¾re under deg for Œ fange deg oppnŒr du faller og rive deg ut av snarene.

 

HERREN v¾re i deg for Œ tr¿ste deg nŒr du er bedr¿vet.

 

HERREN v¾re omkring deg for Œ forsvare deg mot Satans angrep.

 

HERREN v¾re over deg for Œ velsigne deg.

Slik velsigner den gode Gud. (VELSIGNELSESB¯NN FRA DET 4. RHUNDRE.)

 

X

 

Derfor: Ikke noe Nisset¿ys! 

 

La det v¾re slik som det 4. adventslyset sier:

 

Klar bane for Jesus!

 

TIL ®RE FOR FADEREN, OG SONEN, OG DEN HEILAGE ANDE, SOM VAR, ER OG VERE SKAL, EIN SANN GUD, FR ®VE OG TIL ®VE!

 

svennam@hotmail.com