HM/Hj

4.S. I ADVENT I,

181205

Joh.3,26-30

Ikke noe nissetøys!

I

I mange hjem er det en adventskrans, eller en adventsstake. Det har vi også her i kirken. Nå er lyset for alle 4 adventssøndagene tent.

La oss forsøke å sette navn på lysene!(Etter idé av Hans Høivik, Under regnbuen, Oslo 1974, s.111)

Lyset på 1. s. i advent kan vi kalle: Lyset for Kongen. For Jesus Kristus Kongen red inn i Jerusalem, og vil også ri inn til hver enkelt av oss. Han vil bo i våre hjerter og liv!

Lyset på 2. s. i advent kan vi kalle: Lyset for Kongen som Kommer! For Jesus Kristus Kongen kommer igjen i sin herlighet, og så skal Han sette alt som er vondt, og er gått i stykker istand igjen.

Lyset på 3. s. i advent kan vi kalle: Lyset for den rette Kongen. Han er den Messias som profetene hadde lovet skulle komme. Vi kan være trygge på det.

Lyset på 4. s. i advent kan vi gi et litt annerledes navn: Klar bane for Kongen Jesus! For nå er det like før Han kommer!

Det er det siste lyset vi skal snakke om i dag. Men først litt om- julenissen!

II

Og da om en julenisse som var glad i Jesus! Til og med en julenisse som var Biskop!

Men julenissen har vel ingen ting med kirken eller kristen jul å gjøre-snarere tvert i mot!

Vel, det er mye sant i det. For nissen er på mange måter selve symbolet på den verdslige og materialistiske julen vi feirer her i landet. Og nissen kommer lett i veien for Jesus.

Men la oss nå se om vi tross alt kan finne noe “skikkelig” bak den skjeggete figuren som nikker til oss fra butikkvinduene og som kommer med pakker til mange på julekvelden.

Ordet “nisse” kommer av navnet Nils, eller Niklas som igjen er en form av Nikolaus. Og Nikolaus var Biskop i Myra i det nåværende Tyrkia på 300-tallet.

Legenden forteller mye merkelig om Nikolaus. Under det viktige kirkemøtet i Nikea i 325, da mange Biskoper var samlet for å forsvare Kirkens tro mot vranglæren, forliste et skip utenfor kysten. Nikolaus, som var på møtet, rykket ut for å redde mannskapet. Teologi, Bekjennelsestroskap og kristendom hadde også med å redde mennesker i nød å gjøre!

En annen gang vekket han til live igjen to gutter som ble drept ved et mirakel. Sikkert er det at denne Biskopen var glad i alle barn.

Legenden forteller også om tre unge søstre som var så fattige at de ikke kunne gifte seg. Om natten gikk Nikolaus forbi huset deres, og la igjen gull og penger, slik at de ble like rike som de før hadde vært fattige. Og gifte ble de.

Knappe 500 år etter at han døde i 350, ble Nikolaus helgenkåret, og fikk et kjent navn over hele verden. Mange kirker i hele Europa ble for eksempel oppkalt etter ham. Og han fikk sin egen kirkeårsdag, Nilsmesse, den 6.desember.

Men i Norge ble St.Nikolaus blandet sammen med fedredyrkelse og tro på underjordiske fra hedensk tid. Denslags overtro som Margit Sandemo forsøkte å vekke tillive i sine bøker. Den gamle skikken med å sette ut grøt til de underjordiske, ble hos oss overført på den snille helgenen. Dette var nok mus og rotter mest glad for. Eller katten!

Folk trodde at nissen var en skummel og farlig fyr som man måtte stelle godt med. Ellers kunne han sette ulykke på folk!

Men butikknissene da? Ja, de er vel en ulykksalig blanding av St.Nikolaus, den norske “haugnissen”, og en amerikansk gammelonkel. For det var en amerikansk maler som hette Washington Irving, som første gang tegnet Santa Claus slik han ofte står i butikkvinduet. Så var det en dansk bokhandler som sørget for å gjøre “Santa” populær her. For han begynte å selge julekort med smånisser, grøt, gaver, juletre og stjerner. Det å gjøre penger på julen er det sannelig ikke blitt mindre av!

Nå har det har vært kokt fet nissegrøt i mange år på denne blandingen av materialisme, overtro og kristen fromhet!(Etter Kyrkjeblad for Nordmøre, 1989)

Her må det nye ingredienser til! Bort med “På låven sitter nissen” eller Santa Claus. Men av den hellige Nikolaus kan vi nok lære endel. Og blant annet dette:

Å være glad i Jesus, og peke på Ham.

Altså: Klar bane for Jesus!

III

En ting er om nissen kan stå i veien for Jesus og kristen jul. En annen sak er om du og jeg selv kan skygge for Herren. Vi er jamen noen nisser om vi gjør det!

Mange år før St.Nikolaus levde Døperen Johannes. Og på de siste to adventssøndagene er han en sentral skikkelse.

Han måtte til slutt dø fordi han vitnet om Jesus.

På den tiden Kong Herodes den store var konge, hadde det skjedd noe merkelig i en landsby i Judeas fjell. En dag hadde den gamle presten Sakarja fått besøk av engelen Gabriel. Sakarja og Elisabet skal bli foreldre, og barnet skulle hete Johannes, det betyr: Gud er nådig! Ja, for Gud hadde viktige ting han ville utrette gjennom gutten som skulle bli født, for Johannes skulle være forløperen for Herren.

Fram på historiens scene fremstår så slik forrige søndags evangelium forteller «Johannes, Sakarjas sønn», ved at «Guds Ord» kommer til ham «ute i ødemarken.» «Og han drog rundt i landet omkring elven Jordan og forkynte at folk skulle vende om og bli døpt for å få tilgivelse for sine synder.»(Luk.3,3-4)

Forrige søndags tekst sier oss også at Døperen var den røsten som Jesaja hadde profetert om mange hundre år på forhånd: «Rydd vei for Herren, gjør hans stier rette!»(Luk.3,4b, Jes. 40,3) Så hadde folk i skarer tatt ut fra både Jerusalem og landet omkring for å høre, og ta den omvendelsesdåpen som Johannesdåpen var.

Men det var kraftig kost Johannes hadde budt på, særlig for den religiøse eliten. «Ormeyngel!»(3,7) fikk de som karakteristikk. Men her var også altså et kall til omvendelse og til å bære frukt, og en ydmyk henvisning til Han som skulle komme:

«Jeg er ikke en gang verdig til å løse sandalremmen hans. Han skal døpe dere med Hellig Ånd og ild.»(3,16b)

Altså: Klar bane for Jesus!

IV

I gammel tid sendte kongene utropere i forveien når de skulle ut og reise. De skulle rope at nå kom kongen. Nå måtte folk rydde vei for ham!

Johannes er en slik veirydder, en plog for Jesus.

Den vanlige evangelieteksten på forrige søndag, fra Mt.11, viser oss Døperen sittende i dyp anfektelse i fangehullets mørke på Machérus-festningen øst for Dødehavet.

Lukas 3 forteller oss hvorfor han var kastet i fangehullet:

«Men da han refset landsfyrsten Herodes fordi han levde med sin brors hustru Herodias og gjorde mye annet vondt, føyde Herodes en ny misgjerning til alle de andre: Han kastet Johannes i fengsel.»(Luk.3, 19)

Senere ble da også Døperen henrettet på grunn av dette vitnesbyrdet.(9,9)

St.Johannes ble både profet og martyr på en gang.

Et sant vitne om Herren:

Messias kommer! Det gjelder å rydde veien for Ham!

Det 4.adventslyset handler om det!

Altså: Klar bane for Jesus!

V

I dag møter vi Johannes i byen Ainon ved Salim. Det ser av tekstsammenhengen ut som dette må være i Judea, men som vi skal høre kan det også dreie seg om Samaria.

Jesus har vært på sitt første besøk i Jerusalem, og på veien nordover blir det som en liten konfrontasjon mellom Døperens og Jesu Disipler. Vi aner at det klassiske spørsmålet om «Hvem som er best», ligger under, men utad sett handler det om dåp. Ikke den kristne dåp, som formidler Den Hellige Ånd, for den er enda ikke innstiftet. Striden gjelder renselsen, står det, og derfor må vi slutte at det gjelder Johannesdåpen, som var en dåp som forberedte folk på å ta i mot Messias.

Men her er virkelig en ikke helt lett sak i teksten. Hva for dåp ble praktisert av Jesu følge? Her står det jo først at Jesus døpte, og så blir dette i begynnelsen av kap.4 presisert til å gjelde hans disipler! Ja, dette er det ikke godt å svare på. Det er mulig at Herren lar sine disipler praktisere en slags forberedende dåp, for så senere la dem få Ånden. Vi har en antydning om dette i Apostelgjerningene:

«Apostlene i Jerusalem fikk nå høre at Samaria hadde tatt imot Guds ord...Peter og Johannes kom dit...og bad for dem at de skulle få Den Hellige Ånd. For Ånden var ennå ikke kommet over dem, de var bare døpt til Herren Jesu Navn. Nå la de hendene på dem, og de fikk den Hellige Ånd.»(Apg. 8,14-17)

Vi skal ikke av dette tro at den kristne dåp ikke formidler Ånden, og at vi ikke etter Mesterens forbilde skal døpe i Den Tre-Ene, Faderens, Sønnens og den Hellige Ånds Navn. For begge deler står klart i Guds Ord, og ligger i Guds instruksjon til sin menighet.

Med dette vil jeg holde fram for deg at du kan ha tillit til Guds Ord, selv om du møter vanskelige spørsmål der.

Under denne konfrontasjonen tar Døperen klart stilling. Og så blir han et eksempel for sine disipler og for Jesu disipler. Ikke ved å stille seg i veien for Jesus, men ved klart å gå til side for Herren:

«Jeg er ikke Messias, men jeg er sendt i forveien for Ham. Den som har bruden, han er brudgom. Men brudgommens venn, som står og hører på ham, gleder seg over å høre brudgommens stemme. Denne glede er nå blitt min, helt og fullt. Han skal vokse, jeg skal avta.»(3,28b-30)

Altså: Klar bane for Jesus!

VI

«Han skal vokse, jeg skal avta.» Et veldig ord. En veldig bekjennelse! Vi har i Kirkens hellige år en dag som er lite påaktet kristelig sett. Det er St.Hansdag, 24.juni. Selvsagt er St.Hansaften 23.juni sterkt aktet på, men nok mer som folkefest enn som forberedelse til feiringen av Døperens fødsel dagen etter.

Johannes’ fødselsdagsfest har Guds Folk ned gjennom slektene sett flere viktige sider ved. En av dem er at dagene jo blir kortere fra 24.juni av. Slik så man en oppfyllelse av ordet i dagens tekst:

«Jeg skal avta.»

Mens fra tiden rundt Jesu fødselsdag blir dagene igjen lengre og lysere:

«Han skal vokse.»

Men én ting er Kirkeåret og dets poenger. Mye dypere går det når dette ordet skal gjelde den enkelte av oss.

Johannes bøyer seg for Kongen, Hans Majestet Kristus Messias. Det skal vi også gjøre.

Han som er Konge. Både da Han lå i Marias mage, og da Han lå i krybben blant eslene og oksene. Han var Konge da det så ut som om Han tapte på korset, for Han sto jo opp igjen! Han er Konge selv om det ser ut for at det Han står for, og de som følger Ham taper.

Jesus kom ikke på noen storslagen ytre måte. Den siste sangen om Herrens Tjener hos Jesaja, sier det som skal sies:

«..mange ble forferdet ved synet av ham-han var verre tilredt enn noen mann...” Og, “Han ble mishandlet, men bar det ydmykt; han åpnet ikke sin munn, lik lammet som føres bort for å slaktes,....»(52,14, 53,7)

Jesus seirer ved å tape:

«Etter all sin møye og sjelenød skal han se lys og mettes. Min rettferdige tjener skal gjøre de mange rettferdige når de kjenner ham; For han har båret deres synder.»(53,11)

Her er Guds vei:

«Han ble lydig til døden, ja, korsets død. Derfor har Gud høyt opphøyet Ham og gitt Ham navnet over alle navn, for at hvert kne skal bøye seg i Jesu Navn,..» (Fil.2,9-10)

Jesus kom for å tilgi både deg og meg det gale vi har gjort, i tanker, ord, gjerninger og forsømmelser. Derfor vil Han mest av alt at du og jeg skal komme til Ham med våre synder. Til Kongen og Frelseren.

Altså: Klar bane for Jesus!

VII

Vi skal også seire ved å tape.

Gud i Jesus Kristus kommer til alle som er små i seg selv. Alle som har mistet alt av ytre makt og prakt. Til den menighet og den kirke som har sin storhet i Ham. Og Ham alene. Den som er stolt og stor i seg selv må Han gå utenom. Der slipper Han ikke til.

Jesus kommer til de nedbøyede og sørgende, til de som har spilt fallitt, til de som er utenfor det gode selskap, som noen gjetere utenfor småbyen Betlehem, i et lite land okkupert av en stormakt.

Der lød englebudskapet! Gledesbudet, som Jerusalem den gang ikke ville kjennes ved. Om ikke å frykte, for det er født dere en Frelser!

Og så handlet de på grunnlag av løftet. Og fant Ham,

«som all verden er for trang, liggende på moders fang,»

Han , «den Gud som lar oss opphold få,»

for å si det med Luthers store julesalme,(NoS 34, v.3) ble forvist til en stall og en krybbe, til skitten. Men nettopp derfor skal vi få bringe Ham vår skitt, våre synder! Så tar Han skitten, vi får del i Hans herlighet! Nøden i verden og i kirken er stor. Men Han har enda større forløsning i vente.

Han som alle mennesker en gang skal måtte bekjenne som Herre: Jesus Kristus er Herre!

Altså: Klar bane for Jesus!

VIII

I det siste har det vært veldig isete og glatt. Det har snødd en god del. Og sannelig har vi ikke behov for at brøytebilene skal komme, med plogen, og salte og strø veiene våre.

Johannes var en slik plog, en veirydder for Jesus.

«Han skal vokse, jeg skal avta.»

Den samme teksten husker dere nok nå at jeg fikk av Biskopen, da jeg ble ordinert til prest, siden jeg har sagt det til dere noen ganger.

Men derfor står jeg her i dag med samme oppdrag som Johannes.

Jeg vil peke på Jesus, og si:

«Se, der er Guds Lam, som bærer verdens synd.» (Joh.1,29)

Han som sier om seg selv:

«Jeg er Veien, Sannheten, og Livet, ingen kommer til Faderen uten gjennom meg.»(Johs.14,6)

Nå må du rydde vei for Jesus like inn til hjertet ditt.

Han skal vokse, du skal avta.

Egenkjærlighet, misunnelse, selvrettferdighet, harde hjerter og mye annet kan stenge! Alt dette må ryddes bort. Det er umulig for oss selv! Guds plog må til! Ellers ender vi i grøften på glattisen eller kjører oss fast i fonnene som stenger.

Jeg ønsker i dag også å løfte fram Hans store Navn, og jeg ønsker å vitne om at hans plan og vei er den beste. Selv om det kan svi og såre. Men så skal Han også hele og lege. Som bare Han kan.

Han kom, for at du og jeg skulle være og leve som Guds Barn. Slike som bøyer seg for Ham. Som St.Johannes. Som St.Nikolaus. Som gjeterne og de vise menn.

Du som satser livet ditt på Ham, og forlater deg på Hans Navn, du skal også seire, selv om det ikke ser slik ut mange ganger, selv om det ikke ser ut til å” gå veien”, så går du nettopp på Veien hjem, for du er hos Han som ER Veien!

Det kan godt hende at vi da blir «nisser» i verdens øyne. La gå med det! For da blir vi ordentlige nisser! Ikke som underjordiske halv-guder eller en Santa Claus med en Rudolf som er rød på nesen, men som St.Nikolaus’er. Helgen-nissen, som lærer oss å gå omkring og gjøre vel i Jesu Navn! Slike nisser som er glade i Jesus, som trer til side for Ham og sier, og ånder og lever for at det må bli

Klar bane for Jesus!

IX

Han skal vokse, vi skal avta.

Jeg har funnet en velsignelsesbønn fra oldkirken, som forteller oss hvordan vi kan la dette bli virkelighet denne adventen, julen og det nye tusenåret:

HERREN gå foran deg for å vise deg veien.

HERREN gå ved siden av deg for å støtte deg og omslutte deg i sine armer.

HERREN gå bak deg for å beskytte deg mot bakhold fra onde mennesker.

HERREN være under deg for å fange deg oppnår du faller og rive deg ut av snarene.

HERREN være i deg for å trøste deg når du er bedrøvet.

HERREN være omkring deg for å forsvare deg mot Satans angrep.

HERREN være over deg for å velsigne deg.

Slik velsigner den gode Gud. (VELSIGNELSESBØNN FRA DET 4. ÅRHUNDRE.)

X

Derfor: Ikke noe Nissetøys!

La det være slik som det 4. adventslyset sier:

Klar bane for Jesus!

TIL ÆRE FOR FADEREN, OG SONEN, OG DEN HEILAGE ANDE, SOM VAR, ER OG VERE SKAL, EIN SANN GUD, FRÅ ÆVE OG TIL ÆVE!

svennam@hotmail.com