18.s.e.pinse I

Mark.2,18-28

Presentasjonsgudsteneste/Konfirmantjubileum

“Er det sant at Jesus ermin broder?”

Der jeg var prest i begynnelsen, i Bud i Romsdal bodde det en mannsom hette Broder til fornavn. Jeg syntes Broder var en ganske festlig fyr, medmange påfunn og morsomme historier, -og en god del skrøner.

Han var en velkjent skikkelse for alle i fiskeværet vi bodde i, enriktig bygdeoriginal, som det alltid var artig å møte. Men det var ikke baretøys og moro med ham.

En dag på butikken sa han til meg: “Præst, I he tænkt på ta her mæBuakjerkå. Ho sær ut som ho smile tæ oss på søndan!”

Jeg ante jo at at Broder som mange andre både her og der knapt vågetå sette sine ben i kirke og bedehus. Jeg hadde skjønt at det lå et tungt lokkover bygden, for mange trodde at det å være en kristen er å oppfylle en massekrav, leve i et bestemt livsmønster. Og så kunne det se ut som Jesu frigjørendeevangelium ikke fikk nå ut og inn i hjertene.

Så dette måtte jeg høre mer om. Jeg spurte Broder hva han mente medde fine ordene. Jo, når det var gudstjeneste kunne han se hjemmefra at gluggenefra tårnet var åpne, slik at det så ut som om kirken smilte til ham! Og medåpne glugger i tårnet kunne lyden av kirkeklokkene understreke det hele: For detonte ut over været og kalte folk sammen om Guds Ord og Sakramentene. Men detvar det med å gi seg på kirkevei da…

Og motsatt: På en hverdag med lukkede glugger-og låst kirke-ellersble nok Broders og mange andres inntrykk av kirken-og Gud befestet: Jeg er låstute.

II

I teksten i dag møter viJesus i begynnelsen av sin gjerning. I sin andre hjemby Kapernaum kaller hantolleren Levi til læresvein:

«Fylg meg!» Då reiste hanseg og fylgde Jesus.” Så “varJesus gjest heime hjå Levi, og mange tollarar og syndarar sat til bords samanmed Jesus og læresveinane hans. Det var no mange som fylgde han.” Menfariseerne og de skriftlærde, altså “kirkelederne” klaget på at Jesus spistesammen med tollerne og synderne. Men Jesus hadde svar til dem: «Det er ikkjedei friske som treng lækjar, men dei sjuke. Eg er ikkje komen for å kallarettferdige, men syndarar.» (fra Mark.2,14-17)

Det var skikkelig vanskelige forhold mellom de skriftlærde og folket.Fariseerne kalte andre enn dem selv for pøbel. De hadde en svært spesiellbibeltolkning: Mens Moses hadde gitt 10 bud, noe som Jesus bekreftet, påstod deskriftlærde at Bibelen inneholdt 613 bud, 365 forbud, ett for hver dag i året,og så 248 påbud.

Men i tillegg til dette hadde de bygget opp et lovverk som etterhvertble like viktig som selve budene. Og særlig helligdagsbudet med forskjelligetillegg var litt av en slagmark. Forskjellige retninger kunne krangle i fulltalvor om det var lov å spise egg som var verpet på sabbaten!

III

Vi skal stoppe ved to setninger fra teksten, den siste et spørsmål:

Menneskesonen er herre overheilagdagen(sabbaten).»(2.28) Og:

«Kanbryllaupsgjestene fasta medan brudgomen er hjå dei?» (2.19).

Gud har skapt universet og verden. Blomstene på marken, grønnsakene pååkeren, fuglene under himmelen, fiskene i havet, dyrene i skogen, allemennesker, ja, både deg og meg.

Gud skapte ved tidenes morgen. Men Han holder også oppe det Han harskapt.

Gud har gitt oss et land å bo i, et sted å bo på. Hus og hjem ogfamilie. I dag morges har Han latt oss våkne til en ny dag. Gitt oss mat ogdrikke. Og ført oss hit til kirken.

Gud er en levende Gud! Gud er stadig på jobb! Og likevel står det iBibelen at da Han hadde skapt himmelen og jorden, så hvilte Han “på densjuande dagen etter at han hadde gjort alt dette..”(1.Mos.2,2b)

IV

Hvis vi regner fra mandag, slik de fleste kalenderne gjør nå, blir densjuende dagen søndag. men egentlig er søndagen den første dagen i uken oglørdagen den sjuende.

Jesus lærer oss nemlig i dag at Søndagen er annerledes enn alle andredager!

Han sier: Menneskesonen er herre over heilagdagen(sabbaten).»(2.28) Det er fordiHerren sto opp fra de døde “fyrste dagen i veka”(Matt.28,1) at Kirken feirersøndagen som Helligdag.

Påskebudskapet forteller at en Herrens engel steg ned fra himmelen,rullet steinen foran Jesu grav til side, og satte seg på den. Han var kledd ihvitt, og var “som lynet å sjåtil.” Vaktene skalv og falt om som døde, mens engelen ropte ut det som haddeskjedd:

“Eg veit at de leitar etter Jesus, han som vart krossfest. Han er ikkjeher; han er oppstaden, som han sa.” (Matt 28,5b-6a)

Derfor er søndagen en festdag. Fremdeles er den hviledag, men også endag for jubel og glede, “stor lovsang”! Det skal vi få gjøre i kirke og ibedehus. Sammen med alle dem som gjerne vil tro på Jesus som sto opp fra dedøde og lever i dag.

V

Derfor handler det om mer enn å ta helligdagen alvorlig. Vi må ta Hamalvorlig! «Kan bryllaupsgjestene fasta medan brudgomen er hjå dei?» (2.19).

Dette ordet betyr at når Jesus er tilstede og kaller på oss, imenighet, gudstjeneste, møte,søndagsskole, og hjem, da gjelder det å benytte anledningen!

I dag har vi konfirmantpresentasjon. Og konfirmantjubileum. Både jeg somprest, staben i prestegjeldet og soknerådet ønsker dere varmt velkommen oggratulerer dere. Og dere fra ungdomsskoleleiren er her også!

Men utfordringen fra Herren gjelder oss alle. Og derfor et bilde:

Tenk at du står på en smal, svingete vei. Du vet jo også at Himmelveiener den smale Vei. Men ikke bare det: Jesus er Veien! Og  tror du på Ham hører du til Veien!

Det går et gjerde langs veikanten. For eksempel et slikt gårdsgjerde avnetting vet du, og så står det påler med jevne mellomrom for å holde gjerdetoppe. For at vi skal se hvor veien går. Og vi ikke skal gå eller kjøre utfor.

Nå vil jeg be deg tenke på gjerdepålene som veimerker. De skal minne osspå å holde rett kurs mot Himmelen, akkurat som postene i et orienteringsløphenger med jevne mellomrom i skogen og viser oss veien videre.

Fariseerne og de Skriftlærde på Jesu tid hadde laget mange menneskeligepåfunn. Og dessverre har kristne mennesker like til i dag gjort det samme. Slikat det å bli, og være en kristen er blitt urimelig vanskelig for mange. Såvanskelig at de ikke tør, eller orker å gå i den kristne forsamlingen. Om dealdri så mye skulle ønske å ha med Jesus å gjøre.

Likevel er ikke Guds 10 Bud opphevet. Nei, de er slike veimerker som kanfå oss til å holde rett kurs på veien til Himmelen. ”Du skal ikkje ha andregudar attåt meg.” “Kom kviledagen i hug, så du held han heilag!”(2.Mos.20,3+8) Slik lyder detførste og tredje budet. Det er gode veimerker det!

VI

Men tenk også på gjerdepålene som “huskestaurer.” De skal minne osspå å spise på veien. Ved matstasjonene på Himmelveien. Og bildet omgjerdepålene og nettinggjerdet i mellom er flott også for å lære oss om dette.

Noen matstasjoner skal være der hver eneste dag, søndag som hverdag. Vikan sammenlikne dem med frokost, middag og kveldsmat. Gud vil minne oss på å brukehans Ord hjemme, be kveldsbønn, og bordbønn.

Kanskje går det an å sette av 5 minutter til lesning fra en andaktsbokhver dag?

Jeg har samtaler med mangeforeldre før dåpen. Det viser seg gjerne at aftenbønnen står svært sterkt i defleste hjem. Hos over 90% vil jeg påstå. Mange bruker: “Kjære Gud, jeg har detgodt”. Andre kan kanskje “Nålukker seg mitt øye”, Salme 31: “Idine hender”, eller Simeons Lovsang. Den som begynner: “Herre, no lèt du tenarendin fara herifrå i fred, etter ditt ord.”(Luk.2,25 flg.) Alle tre står isalmeboken. Fader Vår bør vi i allefall kunne, og bruke.

Bordbønnen bruker kanskje færre. Men slik må det ikke være! Derfortenkte jeg at vi skulle mine hverandre på en fin bordbønn i dag, selv om mangekan “ O du som metter”, og “Gledens Herre”, eller de tradisjonelle “I Jesu navngår vi til bords”, og “Gud signe maten på vårt bord.”

VII

Husker du bildet? Du står på en smal, svingete vei med gjerdepåler somveimerker. For-tror du på Hamhører du til Han som er Veien!

Andre veimerker er gudstjenesten og de kristne høytidene.

Nå gjelder det at søndagen blir søndag ! Alle dåpsbarn påsøndagskole! Og gudstjenesten måbli hele familiens gudstjeneste!

Og nettinggjerdet mellom pålene er et bilde på den bønnen vi liksomstadig holder på med. Den som mor og far, de hjemme, fadrene dine og menighetengjør for deg. Men nettinggjerdet er også et bilde på at vi kan be til Jesushvor vi er. Med egne ord, eller med en bønn du har lært hjemme, påsøndagsskolen, i barnehagen, på skole og i kirken. Du kan be til Ham på skolen,på bussen, hjemme, om du sitter, står eller går, høyt eller stille.

Ved disse veimerkene styrker Herren oss på Veien. Helt frem tilHimmelens Land. For dit vil Jesus ha oss alle!

VIII

Vi hørte om Broder fra Bud i dag. Som syntes kirken i Bud smilte til hamnår det var gudstjeneste.

Gud har gitt sin Kirke plass i sin frelsesplan. Bibelen sier tydelig atfor å være kristne må vi leve av Guds Ord og Sakramentene. Men Bibelenforteller oss også om en røver på et kors:

«Jesus,» sa han, «kom meg i hug når du kjem i ditt rike!» Jesussvara: «Sanneleg, det seier eg deg: I dag skal du vera med meg i Paradis.»(Luk.23,42-43)

Er det santat Jesus er min broder og at himlens arv meg hører til?

Å, så bort med alletåre floder, bort med alt som enn meg engste vil!

Gud, min broder, underover under! Å, hva større er vel sagt på jord!

Skjønt jeg ei kan tro det alle stunder, det er dog hans eget sanneord.

(Lina Sandell/Christian Dick/Oscar Ahnfelt)

“Difor måtte Jesus verta brørne sine lik i alle ting, så han kunnevera ein miskunnsam og trufast øvsteprest i tenesta for Gud og sona syndene åtfolket. Fordi han sjølv har lide og vorte freista, kan han hjelpa dei som vertfreista.”(Hebr.2,17-18)

I Jesus Kristus smiler Gud til deg. Han som er “født som bror blantbrødre” (Per Lønning, NoS 98 v.1, original form)

Jesus er Storebroren til alle “Brodere.” Og

Han har satt foran deg en “glugge”. en dør som ingen kan stenge.(Åp.3,8)

Også du er invitert!

Gå inn da vel!

Til Ære for Faderen, og Sonen, og Den Heilage Ande, som var, er, ogvere skal, EIN Sann Gud, høglova frå Æve til Æve! Amen.

svennam@hotmail.com