13 s.e. e.pinse

Mt.12,33-37

Familiegudsteneste[1]

 

 

I

 

Det fortelles ien legende om en mann som gikk seg vill i ¿rkenen. Solen skinte, og varmen varikke til Œ holde ut. SŒ mannen holdt Œ segne om av utmattelse.

 

Plutselig sŒ hanen oase i det fjerne. Det mŒ v¾re en luftspeiling, et fata morgana som bedrarmeg, tenkte han.  Han gikk n¾rmereoasen, men den forsvant ikke. Han sŒ et tre, et fikentre, han sŒ gras, og hansŒ vannkilden. Men han trodde det var sulten og t¿rsten som gjorde hamforvirret. Han h¿rte vannet som rislet, men han mente det mŒtte v¾re¿nsketenkning.

 

Litt senere blehan funnet av to beduiner. Da var han d¿d. ÇKan du forstŒ,È spurte den enebeduinen, ÇFiknene vokser nesten i munnen pŒ ham og kilden er like ved: Og herligger han, d¿d av sult og t¿rst?È Da sa den andre beduinen: ÇHan mŒ ha v¾rt etmoderne menneske.È

 

II

 

I begynnelsen avSalmene i Bibelen stŒr det:

 

ÇSalig erden...(som)...har sin glede i Herrens lov og grunner pŒ den dag og natt!

 

Han er lik ettre plantet ved bekker med rennende vann: det gir sin frukt i rette tid, ogl¿vet visner ikke pŒ det.È(Sal.1,2-3a)

 

Jesus taler idag om dŒrlige tr¾r og dŒrlig frukt, men ogsŒ om gode tr¾r og god frukt.

 

Det er bilder pŒoss, og aller mest oss innvendig. StŒr det bra til her inne, taler vi gode ord.StŒr det dŒrlig til innvendig, ja da blir vi deretter i munnen.

 

Treet kjennes pŒfrukten!

 

Men derfor skalvi i dag tenke pŒ om vi er n¾r kilden, om vi stŒr plantet i god jord.

 

III

 

Og fra god jordog god n¾ring er ikke veien er ikke lang over til idrettsverdenen.

 

Hvem er denst¿rste norske idrettsut¿ver gjennom tidene? Er det Bj¿rn D¾hlie, Johann OlavKoss, eller Grethe Waitz? Mange andre forslag finnes.

 

Prestasjonenederes var strŒlende, og krevde masse trening og slit.

 

Det er et ord iHebreerbrevet som har idrett, trening og slit som bakgrunn:

 

ÇDa vi har sŒstor en sky av vitner omkring oss, sŒ la oss legge bort alt som tynger, ogsynden som sŒ lett henger seg pŒ oss, og holde ut i det l¿p som er lagt opp foross, med blikket festet pŒ ham som er troens opphavsmann og fullender,Jesus.È(Hebr.12,1-2a)

 

I den teksten ervi pΠet stadion.

 

Ikke som Bisletteller Brann Stadion. Eller som under EM i fri-idrett I MŸnchen nylig.

 

Nei, vi er iHellas, der Olympiadene begynte. Banen er nesten 200 meter lang. Rundt den ertribunene, de er fullsatte. Det er en mengde tilskuere.

 

Det er like f¿rstart.

 

L¿perne l¿per pŒindre bane. De jogger, t¿yer. Flere av oss har v¾rt med i, eller er med iidrett og kjenner denne situasjonen.

 

Jeg kjenner dengodt. Da jeg gikk i 6.og 7.klasse drev jeg med fri-idrett, i ÇGularÈ Jeg drevmest med sprint, 60 meter helst. En gang ble vi kretsmestre pŒ 4.60 meterstafett. Og pŒ 60 meter l¿p jeg pŒ 7,7. Er det noen som har bedre pers?

 

Det er spennendef¿r start. Av med overtrekksdrakten, ned i startblokkene, innta plassene,ferdig, sŒ smeller skuddet, og sŒ gjelder det Œ gi alt! Fighte, fighte, fighte.Utenom det vinner du ikke.

 

Bare en tingstŒr i hodet pŒ oss: Til mŒlet!

 

Fra tribuneneroper de: Heia, heia, heia!

 

IV

 

Et flott bildepŒ det Œ v¾re en kristen.

 

Kristenlivetsammenliknes flere steder i Bibelen med et l¿p. Som i denne teksten.

 

Det gjelder Œ fŒen god start!

 

Derfor mŒ vilegge av alt un¿dvendig. Som overtrekksdrakten.

 

Teksten vŒr sierat vi mŒ legge av synden. AltsŒ det vi tenker, sier og gj¿r galt mot Gud ogmennesker.

 

Synden mŒ leggesav bak startstreken. Ellers vil vi bli hindret i l¿pet!

 

Kanskje kan enbestemt synd hindre oss. Som at vi nasker. Tar noe som ikke er vŒrt. Fusker pŒskolen. Mobber andre. Og altsŒ som Jesus peker pŒ I dagens tekst: Vonde ord.Som at vi er store i munnen hjemme. Nei, av med det, sŒ det ikke hindrer oss il¿pet! Av med synden, som henger sŒ fast!

 

Jesus tilgir altdet gale vi har gjort nŒr vi ber Ham om tilgivelse. Han har Œpnet veien tilmŒlet for oss, Ja, Han er mŒlet! Hos Ham kan vi fŒ legge igjen syndene vŒre,slik at vi kan fŒ l¿pe lett og nŒ mŒlet.

 

V

 

SŒ er vi ikkealene i l¿pet.

 

Andre vil ogsŒsamme vei. Til himmelen.

 

Dette l¿pet erannerledes enn alle andre, fordi alle kan vinne det.

 

Det at vi vet vier sammen med de andre er godt Œ vite. Vi kan m¿te dem i kirken, pŒ bedehuset,i kristent barne-og ungdomsarbeid, i KRIK. NŒr vi holder sammen, har samme mŒl,er det lettere Œ nŒ fram.

 

SŒ stŒr det ogsŒom en sky av vitner.

 

Det er de somalt har nŒdd mŒlet, og er hjemme hos Gud. De heier oss fram, og forteller ossat vi ogsŒ skal nŒ fram om vi bare ser pŒ Jesus, om vi holder oss til Jesus somvŒr Frelser i liv og i d¿d.

 

VI

 

Jeg syneskanskje Grethe Waitz mŒ utropes til Norges st¿rste idrettsut¿ver gjennomtidene. Hun l¿p den klassiske distansen fra Hellas. Maraton. 42,1 km. Jegglemmer ikke da hun ble verdensmester under VM i Helsinki 1982.

 

Kanskje huskernoen hver nŒr hun feide inn til stasjonene for styrkedrikk, grep begeret, t¿mtedet i en fart, og suste videre.

 

Skal vi holde uti vŒrt l¿p er vi avhengige av n¾ring. Et godt tre, som Jesus taler om i dag erhelt avhengig av Œ drikke av Jesus-Livets Kilde.

 

 

 

VII

 

Men det henderat det vi h¿rer og leser om Gud, kan synes uvirkelig. Vi sier kan hende at vitror ikke lenger. T¿rsten og lengselen blir det eneste virkelige. Kanskje harvi ikke engang t¿rsten og lengselen? Vi kan tro Gud er et fata morgana, enluftspeiling.

 

Vi blir sommannen i ¿rkenen som satt ved siden av den livgivende kilden, n¾r ved Œ d¿ avutmattelse.

 

Men oasen medkilden er like foran oss. Jesus lever.

 

Vi beh¿ververken bli dŒrlige tr¾r med dŒrlig frukt, eller d¿ av t¿rst.

 

Hva gj¿r vi omdet gode blir borte for oss? NŒr Gud blir uvirkelig?

 

NŒr tvilenkommer mŒ vi fortsette Œ s¿ke kildene for det gode. ¯ve oss i Œ se, lete oglytte. Og vi mŒ drikke av kilden ogsŒ nŒr det synes Œ v¾re innbilning. Kildener der. Utenfor deg selv:

 

ÇHerre, hvordyrebar din miskunn er!

I skyggen avdine vinger, Gud,

s¿kermenneskebarna ly.

De fŒr spiseseg mette

av det bestei ditt hus,

du lar demdrikke

av din gledesbekk.

For hos deger livets kilde,

i ditt lysser vi lys.È(Sal. 36, 8-11.)

 

Kilden er JesusKristus. Vi m¿ter Ham i Bibelen, i B¿nnen. I brorskapet, Det Hellige samfunn. Ibr¿dsbrytelsen, nattverden. De 4 BÕer.

 

VIII

 

Det skjedde likeetter krigen. I Oslo samlet idrettsfolk fra hele Skandinavia for Œ delta i etnordisk KFUM-mesterskap i fri-idrett. Stevnet Œpnet i en av byens kirker mednattverdgudstjeneste, og det var et flott og gripende syn Œ se de ungeidrettsfolkene, gutter og jenter, gŒ fram og knele pŒ alterringen, finner,svensker, dansker, islendinger og nordmenn.

 

De var glade iidretten, og kunne prestere fine ting pŒ banen, men de hadde ogsŒ oppdaget atet menneske er mer enn kroppen. F¿rst og fremst gjaldt det Œ sette ÒGUD F¯RSTÓ. PŒ idrettsbanen,men ogsŒ i hele livet. Dette var mottoet, ikke bare for gudstjenesten, men forhele stevnet.

 

Slik ville Gud at det skulle v¾re hos oss ogsŒ. I ¯ygarden, blant dere som er5.klassinger, dere som snart skal v¾re konfirmanter, blant dere som erdŒpsfamilier, for oss alle: GUD F¯RST!

 

NŒr Jesus kallerdeg inn i sitt Rike, sŒ forlanger Han Œ v¾re nummer 1! Han vil ha oss helt og fullt-100 %-og ikke bare en del avoss.

 

IX

 

Jesus sier idag:

 

ÇEtter dineord skal du kjennes rettferdig, og etter dine ord skal du d¿mnmesskyldig.È(Mt.12,37)

 

Sto dette til oss selv,ville det ikke gŒ bra med noen av oss. Om vi er gode eller dŒrlige tr¾r, om vihar gode eller dŒrlige ord i munnen blir avgjort ved om vi kjenner Jesus-Gudseget Ord. Derfor er det viktig Œ nettopp ha Hans Ord i vŒr munn. Ha NavnetJesus pŒ vŒr tunge, i vŒrt hjerte, ha Navnet Jesus som overskrift over livet.

 

Jesus mŒ fŒ v¾renr.1. Vi mŒ sette Gud f¿rst. Legge bort alt som tynger. V¾re tr¾r som n¾rer segav levende vann. Ha blikket festet pŒ Jesus. Og drikke av Ham-Livets Kilde.

 

Til ®re forFaderen og Sonen og Den Heilage Ande, som var, er og vere skal, EIN Sann Gud,frŒ ®ve til ®ve.

 

svennam@hotmail.com

 

 

 

 



[1] Etter andakt avKirsten Fl¿istad, og ÒDe gav seg selv f¿rst til Herren,È Dahlen/Trondsen:Morgenvakten, s.109 flg. Lutherstiftelsen, Oslo 1956?)