S.f.Faste.

Luk.18,31-43

Familiemesse

 

ÓHjelpe meg!...Ó

 

I

 

ÓHjelpemeg!...Ó

 

Vi kjenneruttrykket.

 

Det passergodt i dag.

 

For Jesus harnoe viktig Œ si disiplene:

 

ÒSe, vi gŒropp til Jerusalem, og alt det profetene har skrevet om Menneskes¿nnen, skal gŒi oppfyllelse.È(18, 31b)

 

Disiplene stŒrder som noen sp¿rsmŒlstegn.

 

ÇMen deskj¿nte ikke noe av dette. Det var skjult for dem, og de forsto ikke hva hanmente.È (18,34)

 

Det at Jesusskal lide, d¿ og stŒ opp igjen gŒr over deres forstand til de grader atevangelisten mŒ beskrive det pŒ 3 forskjellige mŒter.

 

Disipleneskj¿nner ikke,

 

det erskjult,

 

de forstŒrikke.

 

GŒr viframover til Markus-evangeliet stŒr det endatil at

 

ÇDe var nŒpŒ vei opp til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem. Disiplene var oppskaket, og de som fulgte med var redde.È(Mk.10,32a)

 

ÓHjelpemeg!...Ó

 

II

 

Lidelsen pŒjorden er stor.

 

Men det erulykker, sorg og d¿d ogsŒ hos oss. Og katastrofer skjer ogsŒ nŒr en familiemister en av sine.

 

En kj¾r far,en kj¾r mor, et barn, et s¿sken-en ektefelle.

 

� ja! OgsŒ vivet noe om

 

� ikkeskj¿nne, og ikke forstŒ.

 

Kanskje er detflere i kirken som har erfart at ord mange ganger aldri kan finnes for smertenved Œ miste.

 

Hvorfor skulleJesus DA si dette som var sŒ vondt Œ h¿re? Dette om at Han skulle Çbli hŒnetog mishandlet og spyttet pŒ,È og om at Çde skal piske ham og slŒ ham i hjel?È Og fremdeles i dag: Hvorfor sier Hansitt:

 

ÒSe, vi gŒropp til Jerusalem,...?È

 

ÓHjelpemeg!...Ó

 

 

III

 

Teksten svarermed Œ gjengi en hendelse ved utkanten av en liten appelsinby ved det D¿de Hav.Jesus Ç...n¾rmet seg Jeriko,...È(18,35) stŒr det. Det sitter en blind tigger ved veikanten. Hanh¿rer at mye folk kommer forbi, og sŒ sp¿r han hva som er pŒ ferde.

 

Ç...Bartimeus,s¿nn av  Timeus,...È var dette, det vet vi fraMarkusevangeliet, (Mk.10,46-52) Han fŒr h¿re at Jesus fra Nasaret gŒr forbi og sŒ setter han i Œrope pŒ Jesus.

 

Til tross formasse tilsnakk og skjenn roper han h¿yere og h¿yere, og igjen og igjen:

 

ÇDu DavidsS¿nn, miskunn deg over meg!È(18,38)

 

I messensynger vi vŒrt B¿nerop, som er hentet nettopp fra Bartimeus-ropet i dagensEvangelium:

 

ÇKyrieEleison Gud Fader, miskunna oss!

KristeEleison Herre Krist, miskunna oss!

KyrieEleison Heilag Ande, miskunna oss!È

 

SŒ KyrieEleison, det var nettopp dŽt Bartimeus ropte!

 

ÓHjelpemeg!...Ó

 

 

IV

 

Og sŒ stopperJesus opp og sp¿r:

 

ÒHva vil dujeg skal gj¿re for deg?Ó(10,41)

 

Lidelse kjenteogsŒ Bartimeus godt til, sŒ det var jo ikke tvil om hva svaret mŒtte bli:

 

ÇHerre, lameg fŒ synet!È(18,41b)

 

SŒ kommer Jesusvar:

 

ÇBliseende! Din tro har frelst deg.È(18,42)

 

Jesus tarBartimeus inn i sitt Rike nŒr Han sier: ÒDin tro har frelst deg.Ó Apostelen sier at Gud vil at allemennesker skal bli frelst og nŒ fram til Œ kjenne sannheten.(1.Tim.2,4)

 

Vi har ikke ettilsvarende l¿fte nŒr det gjelder helbredelse fra sykdom og legemlig svakhet.

 

OgsŒ i dag ermange syke, mange d¿r, mens tilsynelatende fŒ blir helbredet. Hvorfor skj¿nnervi ikke, og forstŒr vi ikke. Og selvsagt gj¿r det oss oppskaket og redde.

 

- Guds Ordog troen l¿ser ikke det ondes problem.

 

-Men GudsOrd og troen peker ut en vei i det onde.

 

Guds Ord tiloss i dag kaller til Œ rope pŒ Jesus i n¿den.

 

Derfor er detvi ogsŒ fŒ rope ut, ja vi mŒ stadig pŒ nytt og pŒ nytt mŒ ¿ves opp til Œ gj¿redet:

 

Kyrie Eleison!

Kriste Eleison!

KyrieEleison!

 

Jesus,miskunn deg over meg!

 

Vi vet likevelat Herren er mektig til pŒ gj¿re under, nŒr, hvor og hvordan han vil.

 

Jeg vil minnedere pŒ ÓPresten har ordetÓ i siste ¯ynytt, der jeg skriver om sykesalvingen:

 

http://www.kyrkja.net/salv.htm

 

Helbredelserog mirakler kan skje. Men vi mŒ huske at det er et under ogsŒ om en helbredelseskjer i det stille. Men st¿rst er det under som gj¿r at fattige BartimeusÕer,blinde som seende, fŒr og beholder det rette syn pŒ Jesus. Og det st¿rstemirakel av alle er at du fŒr se Ham som din Frelser og Herre!

 

ÓHjelpemeg!...Ó

 

ÓHjelpmeg Jesus, i all n¿d!Ó

 

V

 

Da Bartimeusvar blitt helbredet stŒr det:

 

ÇStrakskunne han se, og han gav seg i f¿lge med Jesus og lovet Gud.È(18,43a)

 

I eventuellhelbredelse som i lidelse, i lovprisning som i sorg er dette det avgj¿rende:

 

� gŒ Veieni Lammets spor.

 

Veien er etsentralt begrep i Lukasevangeliet. Hele det lange avsnittet midt i detteEvangeliet(9,51-19,28)handler om Veien Jesus mŒtte gŒ.

 

Det viktigsteav alt for oss er Œ v¾re med pŒ Veien, Veien til Det Nye Jerusalem, Veien tilHimmelen.

 

Sp¿rsmŒletteksten vil stille oss til slutt er dette: ÒEr du og  jeg pŒ veien?Ó

 

Det gjelder ŒnŒ mŒlet! Det gjelder Œ v¾re pŒ Veien! Alle veier har det ved seg at det gŒr anŒ la v¾re Œ f¿lge dem.

 

NŒ vil jeginvitere deg til Œ gj¿re alvor av Œ f¿lge Jesus, til Œ bli med pŒ Veien! Blimed Jesus, slik som Bartimeus!

 

ÒRansakmeg, Gud, og kjenn mitt hjerte, pr¿v meg og kjenn mine tanker. Se om jeg er pŒden onde vei, og led meg pŒ evighetens vei.Ó(Sal.139,23-24)

 

Det handlerom to veier...

 

Hvilken veier du pŒ?

 

Jesus gŒrforbi her hos oss i dag. Vi mŒ inn pŒ Hans vei, inn i Hans f¿lge. Hos mange gŒrHan kanskje forbi, fordi de ikke roper pŒ Ham. Men Han stopper opp der Han blirropt pŒ, slik som Jerikos blinde tigger gjorde. SŒ gir Han sin Frelse og sinFred til den som ber Ham.

 

ÒHan gŒrved min side,

Han ledermin gang,

Han blirikke trett Han som  jeg.

Og nŒdigHan vokter meg livsdagen lang,

Han svikerei, svikter meg ei.Ó

(Frykman,SB 350, v.1)

 

Han sp¿r degsom roper pŒ Ham:

 

ÒHva vil dujeg skal gj¿re for deg?Ó(18,41)

 

Si det tilHam.

 

ÓHjelpmeg Jesus, i all n¿d!

 

ÓHjelpe meg!...Ó

 

Til ®re forFaderen, og Sonen, og Den Heilage Ande, som var er, og vera skal, EIN SannGud,frŒ ®ve til ®ve!

 

svennam@hotmail.com