S.f.Faste.

Luk.18,31-43

Familiemesse

 

Hjelpe meg!...

 

I

 

Hjelpemeg!...

 

Vi kjenneruttrykket.

 

Det passergodt i dag.

 

For Jesus harnoe viktig si disiplene:

 

Se, vi gropp til Jerusalem, og alt det profetene har skrevet om Menneskesnnen, skal gi oppfyllelse.(18, 31b)

 

Disiplene strder som noen sprsmlstegn.

 

Men deskjnte ikke noe av dette. Det var skjult for dem, og de forsto ikke hva hanmente. (18,34)

 

Det at Jesusskal lide, d og st opp igjen gr over deres forstand til de grader atevangelisten m beskrive det p 3 forskjellige mter.

 

Disipleneskjnner ikke,

 

det erskjult,

 

de forstrikke.

 

Gr viframover til Markus-evangeliet str det endatil at

 

De var np vei opp til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem. Disiplene var oppskaket, og de som fulgte med var redde.(Mk.10,32a)

 

Hjelpemeg!...

 

II

 

Lidelsen pjorden er stor.

 

Men det erulykker, sorg og dd ogs hos oss. Og katastrofer skjer ogs nr en familiemister en av sine.

 

En kjr far,en kjr mor, et barn, et ssken-en ektefelle.

 

ja! Ogs vivet noe om

 

ikkeskjnne, og ikke forst.

 

Kanskje er detflere i kirken som har erfart at ord mange ganger aldri kan finnes for smertenved miste.

 

Hvorfor skulleJesus DA si dette som var s vondt hre? Dette om at Han skulle bli hnetog mishandlet og spyttet p, og om at de skal piske ham og sl ham i hjel? Og fremdeles i dag: Hvorfor sier Hansitt:

 

Se, vi gropp til Jerusalem,...?

 

Hjelpemeg!...

 

 

III

 

Teksten svarermed gjengi en hendelse ved utkanten av en liten appelsinby ved det Dde Hav.Jesus ...nrmet seg Jeriko,...(18,35) str det. Det sitter en blind tigger ved veikanten. Hanhrer at mye folk kommer forbi, og s spr han hva som er p ferde.

 

...Bartimeus,snn av  Timeus,... var dette, det vet vi fraMarkusevangeliet, (Mk.10,46-52) Han fr hre at Jesus fra Nasaret gr forbi og s setter han i rope p Jesus.

 

Til tross formasse tilsnakk og skjenn roper han hyere og hyere, og igjen og igjen:

 

Du DavidsSnn, miskunn deg over meg!(18,38)

 

I messensynger vi vrt Bnerop, som er hentet nettopp fra Bartimeus-ropet i dagensEvangelium:

 

KyrieEleison Gud Fader, miskunna oss!

KristeEleison Herre Krist, miskunna oss!

KyrieEleison Heilag Ande, miskunna oss!

 

S KyrieEleison, det var nettopp dt Bartimeus ropte!

 

Hjelpemeg!...

 

 

IV

 

Og s stopperJesus opp og spr:

 

Hva vil dujeg skal gjre for deg?(10,41)

 

Lidelse kjenteogs Bartimeus godt til, s det var jo ikke tvil om hva svaret mtte bli:

 

Herre, lameg f synet!(18,41b)

 

S kommer Jesusvar:

 

Bliseende! Din tro har frelst deg.(18,42)

 

Jesus tarBartimeus inn i sitt Rike nr Han sier: Din tro har frelst deg. Apostelen sier at Gud vil at allemennesker skal bli frelst og n fram til kjenne sannheten.(1.Tim.2,4)

 

Vi har ikke ettilsvarende lfte nr det gjelder helbredelse fra sykdom og legemlig svakhet.

 

Ogs i dag ermange syke, mange dr, mens tilsynelatende f blir helbredet. Hvorfor skjnnervi ikke, og forstr vi ikke. Og selvsagt gjr det oss oppskaket og redde.

 

- Guds Ordog troen lser ikke det ondes problem.

 

-Men GudsOrd og troen peker ut en vei i det onde.

 

Guds Ord tiloss i dag kaller til rope p Jesus i nden.

 

Derfor er detvi ogs f rope ut, ja vi m stadig p nytt og p nytt m ves opp til gjredet:

 

Kyrie Eleison!

Kriste Eleison!

KyrieEleison!

 

Jesus,miskunn deg over meg!

 

Vi vet likevelat Herren er mektig til p gjre under, nr, hvor og hvordan han vil.

 

Jeg vil minnedere p Presten har ordet i siste ynytt, der jeg skriver om sykesalvingen:

 

http://www.kyrkja.net/salv.htm

 

Helbredelserog mirakler kan skje. Men vi m huske at det er et under ogs om en helbredelseskjer i det stille. Men strst er det under som gjr at fattige Bartimeuser,blinde som seende, fr og beholder det rette syn p Jesus. Og det strstemirakel av alle er at du fr se Ham som din Frelser og Herre!

 

Hjelpemeg!...

 

Hjelpmeg Jesus, i all nd!

 

V

 

Da Bartimeusvar blitt helbredet str det:

 

Strakskunne han se, og han gav seg i flge med Jesus og lovet Gud.(18,43a)

 

I eventuellhelbredelse som i lidelse, i lovprisning som i sorg er dette det avgjrende:

 

g Veieni Lammets spor.

 

Veien er etsentralt begrep i Lukasevangeliet. Hele det lange avsnittet midt i detteEvangeliet(9,51-19,28)handler om Veien Jesus mtte g.

 

Det viktigsteav alt for oss er vre med p Veien, Veien til Det Nye Jerusalem, Veien tilHimmelen.

 

Sprsmletteksten vil stille oss til slutt er dette: Er du og  jeg p veien?

 

Det gjelder n mlet! Det gjelder vre p Veien! Alle veier har det ved seg at det gr an la vre flge dem.

 

N vil jeginvitere deg til gjre alvor av flge Jesus, til bli med p Veien! Blimed Jesus, slik som Bartimeus!

 

Ransakmeg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prv meg og kjenn mine tanker. Se om jeg er pden onde vei, og led meg p evighetens vei.(Sal.139,23-24)

 

Det handlerom to veier...

 

Hvilken veier du p?

 

Jesus grforbi her hos oss i dag. Vi m inn p Hans vei, inn i Hans flge. Hos mange grHan kanskje forbi, fordi de ikke roper p Ham. Men Han stopper opp der Han blirropt p, slik som Jerikos blinde tigger gjorde. S gir Han sin Frelse og sinFred til den som ber Ham.

 

Han grved min side,

Han ledermin gang,

Han blirikke trett Han som  jeg.

Og ndigHan vokter meg livsdagen lang,

Han svikerei, svikter meg ei.

(Frykman,SB 350, v.1)

 

Han spr degsom roper p Ham:

 

Hva vil dujeg skal gjre for deg?(18,41)

 

Si det tilHam.

 

Hjelpmeg Jesus, i all nd!

 

Hjelpe meg!...

 

Til re forFaderen, og Sonen, og Den Heilage Ande, som var er, og vera skal, EIN SannGud,fr ve til ve!

 

svennam@hotmail.com