9 s e pinse I

Matt.7,15-20

Høgmesse

Om å komme i samklang med Guds hjerte.

Vi er ikke barefremdeles i Bergprekenen, men også i det samme området av Israel som vi harvært de siste ukene. Vi ser ned på Tabgha, der brødunderet skjedde, og videreutover den asurblå Genesaretsjøen, med Peters fiskefangst i friskt minne. Etvakkert skue, det vet alle som har vært der. I det varme og idylliske Galileaskulle man jo i det hele tro det var lutter idyll, men med Jesu tale i Guds Ordi dag får vi en ganske annen beskjed.

I

Bergprekenen begynner iMatteus 5. Karakteristisk er at denne viktige talen av Jesus er rettet først ogsist til de troende. Den er en lang preken om at den enkelte kristne og Kirkenskal bli det vi er i Jesus.

Jesus tar opp flere emner idette siste kapittel av Bergprekenen. Rett før dagens tekst kaller Jesus sinevenner til å gå gjennom den trange port og gå den smale vei til det evige liv.For Jesus advarer: "...vid er en port, og bred er den vei som fører tilfortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. Men trang er den port ogsmal er den vei som fører til livet, og få er de som finnerden."(7,14b-15) Det å gåfortapt er å tilbringe evigheten borte fra Guds kjærlighet, nåde og fred, utensjanse til lenger å søke Ham til frelse.

Etter teksten vår får vihøre om de falske disipler, som til og med kan si: "Herre, herre" tilJesus, ja endatil har de profetert, drevet ut onde ånder og gjort mirakler iJesu navn. Men man kommer ikke inn i himmelen på grunn av at man har gjortunder, det "gjør bare den som gjør vår Himmelske Farsvilje".(7,21)

Så Jesus slutter detfølgende avsnittet med at Han på den siste dag må si til disse: "Jeghar aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett."(7,23)

Bare rundt teksten vår blirvi altså møtt av heller kraftig kost. Den er omkranset av advarsler mot å gåfortapt, og falske disipler.

Dagens tekst står ikke noetilbake i alvor. Når det advares mot de falske profeter, så er meningen ganskeklar. Det gjelder å bevare evangeliet rent og rett. Uten bæres det ikke frukt.Uten blir frelsen satt på spill: "Hvert tre som ikke bærer god frukt,blir hogd ned og kastet på ilden."(7,19)

Jesus vil derfor i dag gisine venner hjelp til å gå den smale vei, men da må vi ta alvorlig advarselenmot de falske profeter! For de leder oss bort fra frelsens vei.

II

Hva er så en falsk profet?Ordrett betyr uttrykket løgnprofet, én som gir seg ut for å være profet, menikke er det. Vi ser av teksten at det dreier seg om en fordekt gjerning: "Dekommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver."(7,15b) Altså om ulver kledt som sauer. Egentlig et noksåumulig foretak! Men sauer i Bibelen er bilde på Guds barn. Og bak ligger tankenom Guds hjord: "...som en hjord i ørkenen førte handem."(Sal.78.52) I Johannes 10sier Jesus.

"Jeg er den godehyrde. Den gode hyrde gir sitt liv for sauene".(Joh.10,11)

Han vet beskjed, ogbeskriver ulvens agenda:

"Ulven kaster segover dem og sprer flokken."(Joh.10,12)

Vi har altså med mennesker ågjøre som opptrer som kristne mennesker, som tar seg ut som og ter seg somforskjellige slags veiledere i den kristne forsamling og kirke. De kan ogsåkomme til å ha embeter og tjenester vi også kjenner: Biskop, prest, sekretær,evangelist.

Men bildet om den falskesauehamen går enda dypere: Mennesker vil bli oppfattet som kristne, men nettoppslik er de falske profeter. For å bruke et uttrykk fra spionbransjen:"Undercover agents"-Hemmelige agenter.

III

Hvordan skal vi kunneskjelne mellom sant og falsk? La oss først se på noen trekk fra det GT'sforkynnelse om denne saken.

a. Dere husker vel den åndelige fighten som var påKarmel mellom profeten Elia og Baalsprofetene, slik vi kan lese i 1.Kg.18.

450 Baals-profeter, og 400Asjeraprofeter sto mot den ene, Elia, som kalte til troskap mot Herren!Avgudsprofetene forsøkte å påkalle sin gud, ved rop, ja, de rispet seg medblod, og det står også at de kom i profetisk henrykkelse.

"Men det kom ikke enlyd; det var ingen som svarte."(1.Kong.18,26)

Et apropos: Fra Moses langepreken til Israel før inngangen i Kanaan:

"Når en profet taleri Herrens navn, og det han sier ikke skjer og ikke går i oppfyllelse, da er detikke et ord fra Herren. Det er profeten selv som har vært frekk nok til å tale,og da skal du ikke være redd for ham." (5.Mos.18,22.)

Men Herren så til Eliasoffer:

"Da fór Herrens ildned og fortærte både offeret og veden, steinene og jorden, og slikket oppvannet som var i grøften."(1.Kong.18,38)

b. Profeten Esekiels-én av de 4 store profeter-13.kap.utfyller bildet. Her møter vi lykkeprofetene som sa: Fred! Fred! og ikke talteom noen fare enda Guds Dom hang over folket og dets gudsdyrkelse:

"Synene deres erfalske, og spådommene er løgn. de sier: "Så lyder ordet fra Herren."Men det er ikke Herren som har sendt dem. Enda venter de at han skal la ordetslå til. For de har sannelig ført mitt folk på villspor ved å forkynne fredenda det ikke er noen fred..." (13,6-7+10).

c.Men her er det viktig å legge til at Herren kunne tilog med prøve sitt folk med å tillate at det skjedde tegn og under somfrafallsprofetene hadde varslet! "Det kan hende at det står fram hosdeg en profet eller en som har syner i drømme, og lover deg et tegn ellerunder. Hvis det tegn eller under han forutsier virkelig skjer, og han samtidigsier: "Kom, la oss holde oss til andre guder, som dere ikke kjenner, ogdyrke dem, da skal du ikke høre på det som en slik profet eller drømmeseersier. For da er det Herren deres Gud som vil sette dere på prøve og se om dereelsker Herren deres Gud av hele deres hjerte og hele deres sjel. Herren deresGud skal dere følge, og ham skal dere frykte. Hans bud skal dere holde, og hansord skal dere lyde, han skal dere tjene og holde fast ved." (5.Mos.13,1-4)

Det er lojaliteten og lydighetenmot den éne, Tre-Ene Gud som er det viktige!

d. På den andre siden: Det er ikke sikkert at den sanneprofetien på sin side går i oppfyllelse. Vi ser dette i det viktige kapittel 18hos Jeremia-enda én av de 4 store-, der Gud sier Han kan endre sin plan: "Snarttruer jeg et folk og rike ved å rykke opp og rive ned og legge øde. Men dersomdet folket jeg har truet, vender om fra sin ondskap, da endrer jeg mitt forsettog sparer det for det onde som jeg hadde tenkt å gjøre mot det." (18,7-8).

Samlende sett:

Jeg tror tidligere prof. iGT I.P.Seierstad ved MF har gitt oss en nøkkel til å skjelne sanne profeter frafalske:

”Herrens sendebudkunne kjennes på botstonen og på den alvorlige bestrebelse på å bringe folketshjerte i samklang med Guds hjerte."

IV

a.I det NT har på mange måter apostlene profetenesplass, Profetene var budbringere om Guds løfter, mens apostlene er vitner om atGuds løfter er oppfylt i Kristus. Derfor er de begge sendebud til oss, ogderfor er det Paulus i Efeserbrevet taler om at den sanne Kirken "erbygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, men hjørnesteinen er KristusJesus selv. Han holder hele bygningen sammen, så den i Herren vokser til ethellig tempel, og gjennom ham blir også dere bygd opp til en bolig for Gud i ånden."(Ef.2,20)

b.Guds Ord er derfor et profetisk ord og derfor må allforkynnelse som holder seg til Guds Ord i høyeste grad kunne kalles profetisk,ja, sies å være profetisk tale. Likefullt går det fram av det NT at Guds Ordkan tale direkte inn i en bestemt situasjon.

Jeg får bare her vise degtil Apg.11, nærmere bestemt slutten av kapitlet. (11,27) Her står det om enprofet, Agabus fra Antokia, som profeterte om en hungersnød. Den kom, og detstår da også at Agabus profeterte ved Ånden.

Her likner jo situasjonen påden som var i det GT. Gud sender et menneske for å varsle om noe bestemt.

Dette er nok en av denådegaver som Paulus taler om i 1.Kor., og som vi der kalles til å strebe etterå få, kanskje nettopp gaven til å tale profetisk.(12,10; 14,1)

c.Men urkirken visste at det er farlig å akseptere etbudskap bare fordi det kommer i profetisk form. For ulven kan altså komme isaueham, og vi får et sterkt inntrykk av dét i 1.Johs. Her formaner apostelende troende til å prøve åndene om de er av Gud. For, sier han, det er gått mangefalske profeter ut i verden. Og så kommer det: "Guds Ånd kjenner derepå dette: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, erav Gud. Men enhver Ånd som ikke bekjenner Jesus er ikke av Gud. Det er AntikristensÅnd som dere har hørt skal komme. Og den er allerede nå i verden." (1.Joh.4,2-3)

Paulus sier det på liknendemåte:

"Men jeg sier dereat ingen som taler i Guds Ånd, kan si: "Forbannet er Jesus", og ingenkan si: "Jesus er Herre, uten i Den Hellige Ånd." (1.Kor.12,3)

d. Vi skal også la Paulus utfylle bildet: I menighetenei Galatia opptrådte der vranglærere. De er blitt kalt judaister, siden det varet særtrekk i deres forkynnelse at de nok kunne forkynne Guds barns frihet iJesus Kristus, om vel og merke man bare ville holde fast på den jødiske skikkmed omskjærelse og den jødiske festkalender. Det var til denne vranglæren, somtilla evangeliet betingelser, at Paulus uttalte seg så krasst som i dagensepisteltekst:

"Vi har sagt detfør, og jeg gjentar det nå: Hvis noen forkynner dere et annet evangelium enndet dere har mottatt, skal han være forbannet!"(1,9)

e. Endelig, med dagens tekst: "På fruktene skaldere kjenne dem."(7,16, 20) Detgår jo ikke an å få druer av tornebusker eller fiken av tistler. Det erenten-eller: "Et godt tre bærer god frukt, et dårlig tre bærer dårligfrukt."(7,17) Det motsatte erikke mulig.

Her er Paulus undervisningom de ni Åndens frukter i slutningen av Galaterbrevet viktig:

"Men Åndens frukt erkjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet,tålsomhet og selvbeherskelse."(Gal.5,22)

Men det motsatte, altså detsom ikke er Åndens frukt, må også frem:

"Det er klart hvasom kommer fra vår onde natur: "hor, umoral, utskeielser, avgudsdyrkelseog trolldom, fiendskap, strid, rivalisering, sinne, selvhevdelse, stridigheter,partier og misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag."(5,19-21)

Mens de som gjør slikt, ikkeskal arve Guds rike, har de som hører Kristus til, korsfestet sin onde naturmed dens lidenskaper og lyster.(Gal.5,21+24)

V

Vi har spurt: Hvordan skalvi kunne skjelne mellom sant og falsk? Guds Ord har vist oss svaret, både fraGT og NT. Her er tre punkt til oppsummering:

-De falske profetene iden gamle pakt kunne være religiøse og åndelige. Men deres forkynnelse var hulog uten innhold. Deres syner holdt ikke stikk.

-Det samme kan vi si omsituasjonen i den nye pakt, Falske profeter har dessuten en vrang lære omKristus. Antikrist og djevelen vil jo at en annen Kristus forkynnes enn Han somer sann Gud og sant menneske i personen Jesus Kristus. Han som ble ofret forvåre synder på Golgata og sto opp fra de døde. Derfor henger kristologien,læren om Kristus, på det aller nøyeste sammen om læren om frelsen. Kommer en avdelene i ulag, blir det galt.

-Viktig er også at densamme profeti bygger først og sist på Guds profetiske og apostoliske ord, denhellige Skrift. Ingen ting kan legges til eller trekkes fra her. Det er bareett grunnlag som holder: Skriften alene, Jesus alene, nåden alene og troenalene. Om forkynnelsen holder seg til dette ordet, så er den altså profetisk.Likevel taler altså Guds Ord, om det vi i mangel av noe bedre kan kalleprofetien i profetien: Altså at Gud gjennom et budskap går inn i en helt bestemtsituasjon.

Slike budskap må prøves påom de holder stikk og har de, som prof.Seierstad treffende sa: Botstonen i seg?

"Herrens sendebudkunne kjennes på botstonen og på den alvorlige bestrebelse på å bringe folketshjerte i samklang med Guds hjerte."

Er siktemålet atenkeltpersoners, menighetens, kirkens hjerte skal bringes i samklang medHerrens eget hjerte?

Når dette skjer er det godefrukter, for å holde oss til bildet i teksten!

Og legg også nøye merke tildet kriteriet vi vår av Paulus, igjen fra Gal.:

"Har vi fått livetved Ånden, så la oss også leve ved Ånden."(Gal.5,25)

Så langt om forskjellen påvrangt og rett, på Guds tale og-ulvens tale i fåreklær.

VI

Det er en falsk lære ikirken i dag som jeg særlig vil advare mot til sist.

Den finnes i flere former,og kan spores både i vedtak på høyt plan og i tenkning på det lokale plan rundtom.

Vi kaller den antinomismenetter en strid på reformasjonstiden omkring presten Johannes Agricolasforkynnelse i 1537.

Han mente at kirken ikketrengte å forkynne loven, altså Guds vilje med livet, hva Guds Ord anviser somet rett kristent liv, men bare evangeliet.

Man skulle begynne med åforkynne nåden, så kunne loven komme etterpå.

Men Luther gikk til kraftigmotangrep. Han fremholdt at angeren over synden bare kan oppstå ved at lovenforkynnes. For loven avslører synden. Og det er viktig at loven ikke bareavslører synden, men også at syndens lønn er døden, og at man blir overgitt tilGuds vrede.

Og fordi den kristnefremdeles er en synder, må han daglig vende seg om fra sine synder til Kristus,og ta alle sine egne tanker om hva som er Guds vilje med livet til fange, og laGuds Ord få rett.

Agricolas lære fikk egentliglite å si, men har med jevne mellomrom dukket opp igjen.

Vær på vakt der det siesog arbeides slik i kirkelig sammenheng at Guds lov og krav blir utydelige.

VII

Til sist: Det er godt om vialle kan være levende lemmer på Kristi legeme, prester på det almenneprestedømme, og "kjempe for den tro som én gang for alle er overgitttil de hellige."(Judas, 3)

Enhver predikant må finneseg i at forkynnelsen blir prøvet. Hør særlig etter om noe av Guds Råd holdestilbake.

Men her er også en personligdimensjon. Det kristne fellesskapet, vennesamfunnet, skal virke slik at enkristen bror eller søster som er i ferd med å komme bort fra troen, både kan ogskal formanes til å holde fast på Kristus.

I dag kaller Gud både deg ogmeg til omvendelse og nytt liv!

"Skap et renthjerte i meg, Gud, gi meg en ny ogstø ånd! Kast meg ikke bort fra ditt åsyn, ta ikke fra meg din Hellige Ånd!(Sal. 51,12-13.)

Slik ba den store kongDavid. La også oss bruke denne bønnen.

Det er viktig å kjempe motinnflytelse fra falske profeter blant oss. Men viktigst er det å omvende segfra sin egen falskhet, slik at ditt og mitt hjerte er i samklang med Gudshjerte, får være omvendt til Herren.Bare slik kan du og jeg bære god frukt!

I eukaristien, i nattverdenhar vår levende Herre og Frelser, lovet å komme under brødets og vinensskikkelse med sitt legeme og blod til alle våre synders nådige forlatelse tilhver den som tror. Gud signe din nattverdgang i dag!

Til Ære for Faderen ogSonen og Den Heilage Ande, som var, er og vere skal, EIN Sann Gud, frå Æve tilÆve.

svennam@hotmail.com