Grunnlovsdagen

Sal.127,1-2

Familiegudsteneste

Hvis ikke Herren bygger huset.

I

Tokontraster til innledning i prekenen i dag:

Først:

Deter på slutten av 2100-nyhetene på TV. Etter alle triste nyheter om krig,drap ogran måvi ha med oss det siste innslaget, det som alltid er litt spesielt, sært ellerkoselig.

“Ankerkvinnen”Siri Lill fyrer av et uventet spørsmål til Davy, som ikke sjelden parerer ivelkjent stil.

Gjettom vi sitter over til sportsnyhetene har vært, så vi får med oss Davys sistevits!

Menførdet må vi igjennom reklamen. Før vi fikk reklame i TV var det noen som mente atdet måtte være bra med slikt noe, for da slapp en å sitte foran skjermen heletiden. En kunne f.eks. gå på kjøkkenet for å lage seg mat, og så parkeretidsnok i sofaen til neste del av det en ville se begynte.

Erdet slik det er gått?

Nei,vi sitter nok gjerne og lar oss oversvømme av reklameblokkenes sterke lyd, ogbåde klare og mer skjulte budskap i billedspråket.

Shampoo,biler, jakker, dresser, tyggegummi. Alt skal selges. Alt kan kjøpes. Budskapet,varemerkene, vår tids ikoner skal brennes inn i våre sinn.

Slikat når vi står i butikken, velger vi bare den varen.

II

Ja,dette er ikke et innlegg verken mot næringsvirksomhet, reklame i media,TV-stjerner eller bergensk humor.

Mensynes du ikke kontrasten er stor over til dette utsagnet fra 1600 år siden?

«Duskapte oss til deg, og urolig er vårt hjerte, inntil vi finner hvile i deg!»

Detvar en av våre store kirkefedre Augustin som sa dette. Han hadde en kristenmor, men kom i begynnelsen til å leve et helt verdslig liv. Gjennom filosofikom han til å lengte etter meningen med livet og senere sier han om dennetiden:

«Osannhet, hvor inderlig sukket ikke min sjels innerste etter deg!»

Augustinsluttet seg til en sekt, men innså at det man lærte og levet der var både usantog usunt. Han kom så under påvirkning av en annen av de store kirkefedrene,nemlig Biskop Ambrosius av Milano, og så får Gud bruke både Biskopen ogfortsatte studier til å føre Augustin til seg:

«Jegfikk tro, at du virkelig var den, som alltid er én og den samme...»

Ogsenere sier han at det gjelder å «ikke bare se veien, som leder inn til detsalige fedreland, men også tre inn på den.»

Såble Augustin døpt, og noen år senere innviet til Biskop i Hippo i Nord-Afrika.

III

Teksten.

Salme127 består av to deler, v-1-2, og v.3-5. Men bare første delen er17.mai-teksten vår.

v.1Ordetfor å «arbeide» har en undertone. Det betyr egentlig «å gjøre seg møye, streve».«Forgjeves» har den samme undertonen. Det betyr nærmest: «Hva nytter detegentlig?»(Jfr. Mal. 3,14) Disse sterke uttrykkene er brukt for å avverge deninnstillingen at man kan arbeide uten å tenke på Gud.

Deter ikke galt å arbeide. Men arbeider en slik at en glemmer Gud, er altforgjeves, er meningen. Det samme gjelder i arbeidet med å «vokte byen.» Såverken i arbeidslivet, næringslivet, det politiske livet eller i media nytterdet, om en glemmer Gud!

v.2.Hergjentas med sterke ord at det hele er «forgjeves». Dette sies ikke for åfordømme vårt arbeid, eller for at vi skal slutte med det og i stedet overgioss bare til bønn, og et uvirksomt liv. Nei, dette er et sterkt uttrykk for atalt avhenger av det Gud gjør og gir. Her understrekes tanken om Gudsvidunderlige omsorg for sine. Selv om en sliter natt og dag, gir Gud sinevenner dette «mens de sover.» Skulle jeg da arbeide og streve i landet Gud hargitt meg uten å tenke på Hans omsorg for meg og mine? Dét blir bare «strevog uro med mange ting.» (Luk.10,41)

Tekstentegner en situasjon som vi i dag kjenner meget godt, det er sikkert. Grensenmellom fritid og arbeid utviskes. Vi kan egentlig arbeide alltid. IT-samfunnetgjør at arbeidet “kan tas med hjem.” Det er “sjekking av mail” og SMS. Så blirlett Gud satt på siden i den daglige agenda. Men det har følger. For detrastløse strev og arbeid uten Herren bærer galt avsted. Vi sliter oss ut fysiskog enda mere psykisk. Så blir vi engstelige og rastløse, fordi vi mangler detsamlende sentrum i vårt liv.

Deter en uendelig fattigdom ved det å ikke ha Guds vidunderlige omsorg med seg isin tanke og sin tro. De virkelige verdier blir borte. For:

«Deter Herrens velsignelse som gir rikdom, eget strev legger ingen ting til.»(Ordspr 10,22)

IV

Herer flagget.

Ikkebare et fint symbol. Det betyr noe!

Flaggetminner oss på

Grunnloven-1814

Unionsoppløsningen-1905

Frigjøringen-1945.

Menogså på korsmerket i flagget.

Derformå vi aldri glemme ordene både i fedrelandssalmen og i dagens tekst:

“Hvis ikkeHerren bygger huset,

arbeiderbygningsmennene forgjeves.

Hvis ikkeHerren vokter byen,

våker vaktmannen forgjeves.”(Sal.127,1)

“VilGud ikkje vera bygningsmann, me fåfengt på huset byggja.»

V

Nårvi spør hvordan vi skal unngå å bygge forgjeves, i arbeid, i politikk, imenighet og kirke, i vårt daglige kall, er svaret å la Gud være byggmesteren.

«Duskapte oss til deg, og urolig er vårt hjerte, inntil vi finner hvile i deg!»

Detvar altså en av våre store kirkefedre Augustin som sa dette. Og senere sier hanat det gjelder å «ikke bare se veien, som leder inn til det saligefedreland, men også tre inn på den.»

Vilar Gud være byggmester ved å ta i mot Jesus.

Forda Augustin sa disse ordene, bar han videre Jesu egne Ord. Siste kvelden Jesusog disiplene var samlet, sa Herren til sine:

Jsussier: «La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg….Jeg erVeien, Sannheten og Livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.»(Joh.14,1+5b-6)

TilÆre for Faderen, og Sonen, og Den Heilage Ande, som var er, og vere skal, EINSann Gud,frå Æve til Æve!