Grunnlovsdagen

Luk.1,50-53

Familiegudsteneste

 

Det var en gang en konge.

 

I

 

Ja, slik eroverskriften over Dikteren Inger Hagerups dikt om Kong Haakon VII:

 

DET VAR EN GANGEN KONGE

 

Uleselig varlivets

forvriddebilledbok

da verden sto iflammer

og helvete ikok.

 

Da ble den enkledr¿mmen

vŒr hemmeligevenn:

Det var en gangen konge

Snart kommer hanigjen.

 

Det var en gangen konge.

De gamle, slitteord

sprang ut aveventyret

og ned ihjertets jord.

 

Der levde de i m¿rke

og n¿d og ufredsŒr

hos barn medstore ¿yne

og barn med grŒnethŒr.

 

Vi eide landetsammen.

Han delte vŒre kŒr.

de gode og deonde,

i f¿rti lange Œr.

 

Vi eide sorgensammen.

men dr¿mmen erblitt sann.

det var en gangen konge

som fikk igjensitt land.

 

Og barn skal engang lese

og tyde som devil:

Det var en gangen konge

vi gav vŒrthjerte til.

 

I dag vil vienda en gang l¿fte frem Kong Haakon VIIs sterke og uredde holdning underkrigen. Han sa ÒNeiÓ til det tyske krav om Œ overgi seg i 1940, og sŒ kjennervi bildet: Konge og Kronprins stŒr h¿yreiste og ranke i skogen over Molde, menstyske fly bomber byen, og fors¿ker Œ finne de kongelige. Et bilde, og et bildepŒ noe mer og st¿rre. men mer om det senere.

 

II

 

Teksten pŒ17.mai i Œr er fra situasjonen omkring Marias Bebudelse, og har tyngdepunkt iden etterf¿lgende Marias Lovsang.

 

Den handler omen annen Konge, som Çdelte vŒre kŒr,È i den grad at Han ogsŒ gav alt for sittFolk!

 

Men f¿rst: Derehusker sikkert at Maria hadde fŒtt beskjed av engelen Gabriel om at hun skullebli Guds, og VŒr Herre Jesu Kristi Mor.

 

Guds Mor, uten utenmenneskelig medvirkning, bare ved Guds under!

 

ÒFrykt ikke,Maria! For du har funnet nŒde hos Gud.Du skal bli med barn og fŒ en s¿nn, og duskal gi Ham navnet Jesus...Ó(Luk.1,30-31)

 

Maria lurte joselvf¿lgelig sv¾rt pŒ hvordan dette kunne gŒ til. Hun hadde jo ikke v¾rt sammenmed noen mann! Men engelen forklarte at det skulle skje ved Den Hellige ndsverk!

 

ÓFor ingentinger umulig for Gud!Ó(1,37)

 

SŒ stilte Mariaseg inn under det store kallet hun hadde fŒtt.

 

ÒJeg erHerrens tjenerinne. La det skje med meg som du har sagt!Ó(1,38a)

 

III

 

La oss sŒ se pŒde fŒ, men viktige versene som vi har foran oss i dag:

 

v.50: Guds miskunn. Liknende uttrykk som vifinner i H¿ymesseliturgiens inngang, i Kyrie-leddet: ÒHerre, hjelp oss.Ó Sammeuttrykk ogsŒ som den blinde tiggeren Bartimeus ropte ut ved Jesu inntog iJeriko: ÒJesus, du Davids S¿nn, miskunn deg over meg!Ó (18,38-39) Herre, hjelp oss! Jesus, hjelp meg! Viber om, tar vŒr tilflukt til Guds trofasthet og barmhjertighet. Men det er bareden som frykter Gud som fŒr del i Hans miskunn!

 

v.51-53:Guds mektige arm blirsynlig nŒr Herren feller dom over mennesker som tenker hovmodstanker. Et stoltego, en kjepph¿y selvbevissthet er kjennetegnet. Blir satt opp mot Gud selv.

 

Slik tenkninghenger sammen med jordiske maktposisjoner og rikdom.

 

Men Gud sprerdem som gŒr med slike hovmodstanker, og st¿ter herskere ned fra tronen, senderde rike tomhendte bort. Avstandtagen fra politisk og sosial makt.

 

De smŒ opph¿yer han!

 

IV

 

La oss se littetter, sΠser vi at Bibelen viser at det er slik over hele linjen:

 

Vi finner Hanna,som ber i templet: ÒI sin hjertesorg bad hun til Herren og grŒt sŒrt. Hungav et l¿fte og sa: ÒHerre, Allh¾rs Gud! Dersom du vil se hvor vondt dintjenestekvinne har det, og komme meg i hu, og ikke glemme din tjenestekvinne,men la meg fŒ en s¿nn, sŒ vil jeg gi ham til Herren for hele livet.Ó(1.Sam.1,10-11)

 

Sara, Abrahamshustru opplevet vel situasjonen mer kynisk enn sorgfull:

 

Tre menn gjesterAbraham i Mamres eikelund. Det viser seg senere at det er Herren som er kommet.Han som er bŒde 3 og 1!

 

SŒ sp¿r de/hanetter Sara, og forteller: ÒJeg kommer igjen neste Œr pŒ denne tid, og daskal Sara ha en s¿nn.Ó

 

I de f¿lgendeversene males Abrahams og Saras h¿ye alder, og h¿ye odds anf¿res nŒr detgjelder deres sjanser til Œ fŒ noe avkom.

 

SŒ ler Sara avdet hele. ÒSkal jeg virkelig fŒ barn, sŒ gammel som jeg er?Ó

 

Men tekstensier: ÒEr det noe som er umulig for Herren?Ó ( Fra 1.Mos. 18, 9-15)

 

Utgangspunktetvar null, bŒde for Hanna og Sara, men begge ble ikke desto mindre glade m¿dretil store ledere for Herrens folk: Samuel og Isak.

 

V

 

Mange Œr senereskjedde det altsŒ i en landsby i fjellene i Galilea at en tenŒringsjente fikkenglebes¿k:

 

Matteusevangelietforklarer sammenhengen bak med Œ sitere Jesajas gamle profeti: ÒSe, jomfruenskal bli med barn og f¿de en s¿nn, og de skal gi ham navnet Immanuel-det betyrGud med oss.Ó(1,23)

 

Kan det tenkesnoe mer utenkelig og utrolig? Teksten og Maria er pŒ sett og vis enig: ÒHvordanskal dette gŒ til nŒr jeg ikke har v¾rt sammen med noen mann?Ó(Luk.1,34) Men forsikringen gis: ÒIngen ting erumulig for Gud!Ó(Luk.1,37) Akkurat som i Saras tilfelle.

VI

 

Gud gŒr ned derhvor det intet hŒp er, hvor alt er mistet og tapt. Der  er Hansmulighet og begynnelse.

 

Evangeliet i dagtar oppgj¿r med makten, som krever Œ fŒ rett i kraft av sin makt. Men Guds Rett ligger ikke her, men iGudsfrykt, ydmykhet og ringe kŒr.

 

En trend, sp¿r du meg, i hele Guds Ord, og i GudsrŒd. I Guds plan, og det med bŒde sitt folk, sin kirke, og med hver enkelt avoss.

VII

 

17.mai. Dagen ogŒrstiden f¿rer vel til at vi tenker pŒ helt andre ting enn Jesu f¿dsel og pŒJomfru Maria! I allefall blir det lett slik.

 

La gŒ med at detytre er vidt forskjellig. Engelen bes¿kte en fattig tenŒringsjente i Nasaret.Vi sitter her festpyntet pŒ Landro!

 

Men det er jo enforbindelseslinje dersom vi nŒ tenker pŒ at Jesus ikke bare skulle bli f¿dtgjennom Maria til et lite folk i Midt-¯sten, men ogsŒ at Han vil Òbli f¿dtÓ i vŒreliv, ta bolig i oss ved sin gode Hellige nd, slik at vŒrt land og folk kan seHans Herlighet, og slik at BlixÕ salmestrofe kunne bli alvor: ÒGuds Kyrkjalysa skulde, som h¿gt pŒ berg ein stad, med sumar utan kulde og utan solarglad.Ó(NoS765, v.3)

 

Og det er ogsŒen klar forbindelse der hvor Maria har fŒtt etterf¿lgere her i vŒrt land ogfolk: Alle som var lydige mot Guds Kall, misjon¾rer, predikanter, prester, menf¿rst og fremst om hver og en som har tatt i mot Guds kall til frelse!

 

VIII

 

Vi begynte denneprekenen med Kong Haakons ÒNeiÓ og rettskaffenhet, og med Inger Hagerupsmesterlige dikt.

 

ÇDet var en gangen konge

som fikk igjensitt land.È

 

Et nydelig bildepΠdet som skjedde med Jesus.

 

Han er Den StoreKongen, Herren over Himmel og jord som Ç... delte vŒre kŒr.È

 

Han kom inn iverden for vŒr skyld, levde, d¿de og sto opp igjen. Sonet synden, seiret over d¿denog den ondes makt. Han gav oss alt!

Og sŒ vil Han v¾reKonge i Landet, Konge i Kirken, og Konge i hver enkelts liv. Her er mangeprekentema. Men ett skal vi stoppe ved:

 

Konge i Landet.DŽt stŒr i sentrum pŒ 17.Mai. Det betyr at:

 

Guds viljeskulle v¾re vŒrt lands lov.

 

PŒ en 17.Mai mŒvi bare tale om kampen for menneskets verd, om den h¿ye stilling som Gud hargitt sin ypperste skapning: Mennesket. Derfor mŒ vi vel tale om mennesketsverdi fra barnet i mors liv av til de grŒ hŒr.

 

Alle vet at detkan gŒ riktig galt pŒveien om vi bilister vil v¾re sŒkalt t¿ffe, og bryte fartsgrensen. Det er jo engrunn til  bŒde 50, 60 og 80-soner!

 

Alle vet atforbikj¿ringer pŒ bakketopper, f¿r dumper eller i svinger er livsfarlig. Allevet at den som ikke overholder vikeplikten utsetter seg selv og andre for storfare.

 

Alle vet at rusav alkohol og narkotiske stoffer ikke er tilrŒdelig, skulle vite det i allefall. Det er ogsŒ galt iforhold til Guds Ord!(Luk.21,34) Enda verre blir det om rus og bilkj¿ringkobles sammen. Da kan en skade bŒde seg selv og andre.

 

Men vet vi atdet gŒr galt om vi bryter Guds Bud?

 

IX

 

Guds Bud erTrafikkregler for livet!

 

1.Du skalikke ha andre guder enn meg.

2.Du skalikke misbruke Herren din Guds Navn.

3.Du skalholde hviledagen hellig.

4.Du skalhedre din far og din mor.

5.Du skalikke slΠi hjel.

6.Du skalikke drive hor.

7.Du skalikke stjele.

8.Du skalikke si falsk vitnesbyrd mot din neste,

9/10.Du skalikke begj¾re din nestes hus, kone, arbeidsfolk, husdyr eller noe som er hans.

 

Det er godt forvŒrt land og vi som bor her at vi lar disse Guds Bud styre vŒre liv. Ikke godtblir det der en slŒr i hjel, der ekteskapet ikke blir holdt h¿yt i akt og ¾re,stjeler, sier falsk vitnesbyrd, lar v¾re Œ holde hviledagen hellig, der en harandre guder enn Den Eneste, Sanne og Tre-Ene Gud, guder som ikke er guder!

 

Et liv hvor duog jeg innretter oss mot det Gud har sagt kan ikke ha gode f¿lger.

 

ÒFor jeg,Herren din Gud, er en nidkj¾r Gud. Jeg lar straffen for fedrenes synd kommeover barn i tredje og fjerde ledd, nŒr de hater meg,...Ó( 2.Mos 20,5b)

 

Men h¿r for enkontrast:

 

Ò...menjeg viser miskunn i tusen ledd mot dem som elsker meg, og holder mine Bud!Ó(2.Mos.20,6.)

 

Synden, altsŒbruddet med Guds Lov er alvorlig nok. OgsŒ om det blir norsk lov. Og det er noeŒ tenke pŒ at dette har konsekvenser i flere ¾ttledd om den ikke blir oppgjortog tilgitt. Ikke akkurat noe Œ gi videre til vŒre barn og etterkommere!

 

Det Œ leve ioverenstemmelse med det Han har sagt har uendelig gode f¿lger. Tusen ¾ttledd!Tenk pŒ det: Et hav av velsignelse Œ gi videre! La Han v¾re Konge i Landet! DinKonge!

 

X

 

Inger Hagerup sadet sΠvakkert, ja nesten profetisk til slutt:

 

ÇDet var en gangen konge

vi gav vŒrthjerte til.È

 

Det var dettejomfru Maria ogsŒ skal l¾re oss: ÒJeg er Herrens tjenerinne. La det skje medmeg som du har sagt.Ó (Luk.1,38)

 

Si det samme duogsŒ. Gi ditt hjerte til Jesus. SŒ fŒr det stŒ til i Jesu Navn!

 

Til ®re forFaderen, og Sonen, og Den Heilage Ande, som var er, og vere skal, EIN SannGud,frŒ ®ve til ®ve!

 

svennam@hotmail.com