VINGARDSSUNDAGEN I

Jer.9,23-24

H¿gmesse

 

LIVET ER MER enn ΠstΠderΠse!

 

I

 

Gud kaller! Gud kaller bŒde deg og meg til Œ f¿lge seg. Og: Til Œarbeide i Hans vingŒrd. Denne VingŒrdss¿ndagen vil vi stanse ved dette temaetut fra dagens GT-tekst. Kristin Solli Sch¿ien har sagt det pŒ denne mŒten:

 

ÒDu h¿rer de roper: Guds Rike er n¾r!

Han trenger arbeidere, Skaff Ham en h¾r!

Han skapte deg en gang, nΠkaller Han deg

til arbeid i VingŒrden, svar ikke nei!

 

Han trenger arbeidere! Noen skal gŒ

Som Herrens disipler pŒ jorden og sŒ,

mens andre skal stanse der sŒkornet gror.

Og  verne og l¾re Hanskirke pŒ jord.

 

LIVET ER MER enn ΠstΠder Πse!

Livet er det Œ fŒ v¾re med.

I Herrens vingŒrd nŒr h¿sten skal inn

Bruk oss! Bruk oss, Herre, i VingŒrden din!Ó

(skrevet til TT i Bergen 1972)

 

Gud kaller unge og eldre, voksne og barn til arbeid i sitt Rike. Menskal vi ta i mot kallet, og ikke minst bli stŒende i tjenesten for Jesus, sŒ mŒvi l¾re hvem Gud er, og hvor annerledes Han tenker enn vi gj¿r. Gud er ikke enfjern og diffus st¿rrelse, som det er opp til oss Œ inngŒ avtaler med. I Vestenog i vŒrt land tror vi at vi har Gud i lommen, som vi kan forholde oss tiletter som vi f¿ler, og synes er fornuftig til enhver tid. Men Gud er Gud, densuverene Majestet, som Ògjer med mittsom eg vil?.Ó(Mt.20,15) Slik stŒr det i evangelieteksten i dag. For arbeideter Hans. Og, Han bestemmer l¿nnen for arbeidet. Men, den l¿nnen Han har Œ gi,overgŒr alt annet. La oss se pŒ noen forskjellige sider av tekstens budskap:

 

II

 

I teksten fra profeten Jeremia h¿rer vi at mennesket ikke skal rose segav sin visdom, ikke av krigsmakt, og ikke av rikdom. Nei, vi skal rose oss avHerren Gud, og at vi kjenner Hans miskunn, rett og rettferd.

 

I Jerusalem hadde Josia v¾rt konge. Han trodde pŒ Herren, styrte landetetter Guds vilje, og kalte folket til Œ gŒ pŒ Guds veier.

 

Da Jeremia sa disse ordene, var det Jojakim som rŒdde, en f¾l konge.

 

Gud kalte nŒ Jeremia til Œ profetere mot kongen. Men han mŒtte ogsŒ talemot det som skjedde i templet, for det prestene sto for, var Gud imot. Prestenelikte ikke at Jeremia forkynte templets ¿deleggelse. Derfor ble han forfulgt,og flere ganger slapp han sŒvidt unna d¿den.

 

III

 

Inn i denne situasjonen skulle folket l¾re Œ rose seg av Herren, og detŒ kjenne Ham. Dette ordet rose er ganske viktig. Oftest brukes det om Œ rose, Œlovprise Gud! Gud skal lovprises fordi Han er den som har skapt mennesket ogholder det oppe!

 

PΠden andre siden skal vi ikke rose oss av oss selv.

 

Det teksten vil si oss er: Overfor Herren har du og jeg ikke annet Œgj¿re enn Œ sette all vŒr lit til Ham!

 

Dette har vi alt l¾rt i det1.Budet: ÒDU SKAL IKKJE HA ANDRE GUDAR ATTT  MEGÓ. Forklaringenfra Katekismen har l¾rt oss at det betyr: ÓVi skal ottast og elska Gud overalle ting og setja all vŒr lit til Han.Ó

 

I 1.trosartikkelen vet dereat det heter: ÓEg trur pŒ Gud Fader, den allmektige, som skapte himmel ogjord.Ó

 

Forklaringen husker deregjerne ogsŒ? ÒEg trur at Gud har skapt meg og alle andre skapningar. Han hargjeve meg kropp og sjel,lekam,vit og alle sansar og held alt dette ved lag. Hangjev meg klede og skor, mat og drikk, hus og heim, ektemake og born, Œker og feog alt det eg treng frŒ dag til dag. Han verner meg mot all fare og  vaktar meg mot alt vondt. Alt dettegjer Han berre av faderleg godhug og Guddommeleg miskunn, utan at eg harfortent det  eller er verdig tildet. For alt dette skuldar eg Œ takka og lova Han, tena og lyda Han.Ó

.

 

Og i Forklaringen til f¿rste del av Fader VŒr, stŒr det:Ó Gud innbedoss her til Œ tru at Han er vŒr rette Far, og vi dei rette borna Hans, sŒ vitrygge og med full tillit kan be til Ham, slik som gode born ber sine kj¾reforeldre om noko.Ó

 

Det Œ sette vŒr lit til oss selv, det f¿rer til en falsk tillit til egenkunnskap. Det f¿rer til at du og jeg ikke ser Gud og Hans gjerninger.

 

Dette er den store faren for de som er vise, sterke og rike i seg selv,vil Gud si gjennom Jeremia. Men all makt mennesket har, har det fŒtt av Gud!

 

Dette er stadig aktuelt. Hvor mange av oss dr¿mmer ikke om Œ vinne Òdetstore loddet!Ó Hvor mange av oss vil ikke v¾re ansett og sole oss i glansen avegen ber¿mmelse? Hvor mange av oss tror vel ikke om oss selv at vi selv erbortimot sentrum i universet, vet alt, og i allefall det vi tror vi trenger Œvite-om Gud?

 

Sann visdom er til 7.og sist bare hos Gud. I Jerusalem hadde man dengangen vismenn. det disse gj¿r er nettopp Œ forkynne dette: Gud er den sannevisdom.

 

Herre, kor mange dine gjerningar er!

Og alle har du gjort dei med visdom;

jorda er full av det du har skapt. (Sal.104,24)            

 

Et annet sted stŒr det slik:Ó

 

ÒKvar var du dŒ eg grunnlajorda?

Sei fram, om du har skj¿n!É

Kven stengde for havet med portar,

Hit kjem du, sa eg, ikkje lenger,

her skal dei stogga, dine byrge bylgjer. (Job.38,4+8a+11)

 

Gud er Gud! Han bestemmer. Han rŒr over alle ting. OgsŒ menneskene. degog meg. Og Han har satt grenser for alt han har skapt. OgsŒ oss mennesker. Han hargitt oss  De 10 Bud for Œ vise osssin visdom og vilje.

 

Men den mektige Gud har i sin visdom ogsΠtenkt Πvise, og fylle oss medsin visdom. La oss fΠkjenne ham. Personlig! Dette skal vi fΠrose oss av! DetΠvite at Han, Herren, er den eneste sanne Gud!

 

Men denne Gud er ikke en tilbaketrukket, diffus guddom bortenfor berg ogblŒne. Han er en aktiv, og en levende Gud. Han er Herren, viser miskunn, Gudsgodhet og trofasthet, og  ¿ver rettog rettferd pŒ jorden. Det betyr at Herren vil skape et samfunn medrettferdighet, der den rette ordning for menneskelivet rŒr.

 

IV

 

 

Det finnes nok likhetspunkter mellom Jojakims tid og vŒr.

 

Hans makt hvilte pŒ gunst fra stormaktene, f¿rst Egypt, og sidenBabylonia. For Œ holde stillingen, f¿rte han et hardt styre: ÓHan tok dŒ livet av sŒ mange skuldlause menn athan fylte Jerusalem med blod. Og det ville Herren ikkje tilgje.Ó(2.Kong.24,4)

 

I Jer.22 profeterer Jeremia direkte mot kongen, og anklager Ham for Œbygge sitt hus med urett, han lar folket trelle uten betaling. Han har ikkesans for annet enn egen vinning pŒ andres bekostning, uskyldiges blod flyter,det brukes vold og mishandling. (22,13-14;17)

 

I Jer.36 h¿rer vi at profeten hadde latt profetiene lese opp  i templet. MŒlet var at: Ò Kanskje dei dŒ vil be audmjukt til Herren og vendaom, kvar og ein frŒ si vonde ferd. For Herren har truga dette folket med Œ visastor vreide og harme.Ó36,7)

 

Men kongen ville ikke h¿re, og s¿rget for Œ brenne bokrullen medprofetiene.(36,23-24;27) SŒ kom Guds dom, og folket ble f¿rt bort til Babylon.

 

NŒr vi h¿rer dette, ligger det n¾r Œ tenke pŒ de diktaturene vi har setti Europa, som Hitlers Tyskland, og Stalins Sovjet.

 

Men til tross for nazismens og kommunismens fall, ser vi nŒ i vŒrverdensdel en kraftig oppblomstring av forakt for bŒde Gud Herren, HansSkaperverk, og selve menneskets h¿ye verdi for Ham. Og der Gud blir fors¿ktavsatt, kommer jaget etter penger og nytelse inn istedet. Det er mas, marked ogmafia.

 

Det gjelder de mest forsvarsl¿se av alle;  Barna i mors liv, det gjelder de eldre. Til og med defunksjonshemmede er blitt mŒl i vŒrt land sŒ vi av TV pŒ fredag. Det gjelderj¿der, enda en gang, det handler om etniske minoriteter, om flyktninger oginnvandrere. Men ogsŒ om alt liv pŒ jorden. Ozonlagets ¿deleggelse. Utslipp frafabrikker i elver og fjorder. Dumping av farlig avfall. Forsimpling av Gud,Skaperens Gode vilje for menneskene, av menneskeverdet i  video, internett og satelitt-TV, i voldog porno.

 

Men vi mŒ ogsŒ tenke pŒ vŒrt eget land og vŒr egen kirke helt konkret:Det er vondt nŒr ikke bare ledere i landet, men ogsŒ i kirken bryter med, ellerrelativiserer Guds vilje nŒr det gjelder ekteskapet, og det at det seksuellesamliv gjelder to forskjellige kj¿nn.

 

Men Gud har ikke trukket seg tilbake.Gud vŒker over sin skapning! Hanhar skapt alle, store og smŒ skapninger, ogsŒ det under mennesket er, fraunnfangelsen av, og holder oss oppe,gjennom f¿dsel, oppvekst, hele livet. OgHan vil holde regnskap med bŒde verden, landet og vŒr kirke for hvordan vi harstelt oss overfor hans vilje.

 

De som lider pŒ grunn av menneskenes manglende visdom og evne til Œ innrette seg etter hansvilje, har Ham pŒ sin side!

 

ÇGr¿da er stor, men onnefolka er fŒ. Bed dŒ han som eig gr¿da, at hanmŒ senda ut arbeidsfolk til Œ hausta inn gr¿da si.È(Matt.9,37-38) Og gr¿den somskal innh¿stes, det er de forkomne og hjelpel¿se. De skal inn til gleden iHimmelriket, men skal ogsŒ stelles med, slik Esekiel profeterer om: ÓDei bortkomne vil eg leita opp, og dei som erdrivne frŒ kvarandre, vil eg samla. Dei skadde vil eg binda om, og dei sjuke vil eg styrkja.Ó(34,16a)

 

V

 

Gud kaller oss i dag til tjeneste i sin VingŒrd. Til Œ vende oss fratillit til egen makt til Hans makt. Den kommer til syne der hvor Hansbarmhjertighet, rett og rettferd fŒr rŒde. Og det skjer hvor Jesus fŒr slippetil. ÓFor ordet om krossen er eindŒrskap for dei som gŒr fortapt, men for oss som vert frelste, er det ei GudskraftÉmen vi forkynner den krossfeste Kristus. J¿dar st¿yter seg pŒ det, ogheidningar held det for dŒrskap; men for dei som er kalla, bŒde j¿dar oggrekarar, er Kristus Guds kraft og Guds visdom. (1.Kor. 1,18+23b-24.)

 

Jeg tror Gud vil noe med oss alle. Vi kan kjenne oss svake og smŒ, menf¿lger vi Guds kall, kan alle smŒ soldater som er tro pŒ post forandre kirkenskurs! Om vi bare fŒr et klart syn pŒ hvem Gud er, og hvem vi er, i forhold tilHam.

 

Jeg tror vi nŒ stŒr overfor sŒ alvorlige sp¿rsmŒl bŒde i landet og ikirken, at vi mŒ be om et Guds inngrep. PŒ kne! Derfor er det at jeg vil kalledere til Œ be, der dere er til enhver tid, men ogsŒ sammen med hele menigheten.B¿nnegruppen kan anbefales. Men ogsŒ til ŒÒstreva etter ŒndsgŒveneÓ(1.Kor.14,1) etter nŒdegavene, slik at vŒrmenighet i den vanskelige tiden vi stŒr overfor, rett kan kjenne Guds vei ogplan med sitt folk.

 

Vi trenger en utgydelse av alle nŒdegavene, for alle h¿rer til Guds RŒd.Men vi trenger ikke minst det som kalles Visdoms tale.(1.Kor.12,8)

 

Det er gitt flere tolkninger av hva dette er. Men egentlig er det ikkesŒ vanskelig: Om denne nŒdegaven fŒr fungere, betyr det at Guds visdom fŒravsl¿re verdens uforstand, og at Guds visdom i den korsfestede Kristus kommerfram i forkynnelse og vitnesbyrd i menigheten. Og, Guds visdomstanke med sittfolk i denne tiden. Men om dette blir sagt slik Gud ved sin HelligŒnd hartenkt, vil det alltid  v¾re endŒrskap, en tŒpelighet for verden, som helt sikkert vil vite Œ reagere, imedia, i rykteflom,kanskje med forf¿lgelse. Men slik blir mennesker frelst,slik blir ledige pŒ torget hentet inn i vingŒrden! (1.Kor.1,21)

 

NŒr Jesus fŒr bli din og min visdom, da mŒ vi tenke nytt. Om Gud, om ossselv. Gud er ikke det h¿yeste i menneskelig klokskap. Han kommer ikke med enfilosofi, eller gode f¿lelser. Han er heller ikke den sterkes Gud. Ikke er hankapitalens  gud.

 

Han kaller oss til Πta Hans visdom pΠalvor. Den Han viser oss i JesusKristus. Det er en visdom i avmakt. Men det er en visdom til frelse. En visdomtil Πkjenne Gud. Vi kjenner vel alle godt et ordtak: GΠtil mauren Πbli vis!Her handler det om ΠgΠtil Gud Πbli vis!

 

Det handler om Œ kjenne Herren! Om Œ kjenne Hans vei! MŒtte bŒde du ogjeg fŒ si og se det  slik somPaulus ogsŒ sier: ÒDe er hans verk ved Kristus Jesus, han som har vorte vŒrvisdom frŒ Gud, vŒr rettferd, helging og utl¿ysing, sŒ det kan vera som detstŒr skrive: Den som rosar seg, skal rosa seg i Herren. (1.Kor.1,30-31.)

 

SŒ er nattverdbordet dekket i dag.Ó(I nattverdens innstiftelsesord) stŒrde vennlige og kj¾rlige ordene: ÒDette er mitt legeme som gis for dere. Dennekalken er den nye pakt i mitt blod som ut¿ses for dere til syndenesforlatelse.Ó Disse ordene er... ikke forkynt for stokk og stein, men for meg ogdeg, for ellers ville vel Kristus ha tidd og ikke innstiftet noe sakrament.Tenk derfor etter og inneslutt deg selv i dette ÒdereÓ, slik at han ikke talermed deg forgjeves. For her tilbyr han oss alle den skatten han f¿rte med tiloss fra himmelen, og som han ogsŒ pŒ andre mŒter pŒ det aller vennligste pr¿verŒ lokke oss til, som nŒr han sier: ÒKomtil meg, alle de som slit og har tungt Œ bera; eg vil gje dykk kvile!Ó.(Matt.11,28) Deter da synd og skam at vi er sŒ fremmede og holder oss unna sŒ lenge, nŒr han sŒhjertelig og trofast kaller og formaner oss til vŒrt h¿yeste og st¿rste gode...(Sakramentet er) et helt igjennom helsebringende og tr¿stefullt  legemiddel som hjelper deg, og gir degliv til kropp og sjel....For her skal du i sakramentet av Kristi munn ta imotsyndenes forlatelse som inneholder og f¿rer med seg Guds nŒde og nd med allehans gaver, beskyttelse, vern og kraft mot d¿den, djevelen og alt vondt.Ó(Fra:Formaning til vŒr Herres legemes og blods sakramentÓ(1530,Luther, sit. etter Luthers nattverdbok,1878/1894; Arkenserien nr.8,1980,s.36-37)

 

Til ®re for Faderen, og Sonen, og Den Heilage Ande, som var er, ogvera skal, EIN Sann Gud,frŒ ®ve til ®ve!

 

svennam@hotmail.com