19 s e pinse II

Mk.10,17-27

H¿gmesse

 

ÓHappy ending?Ó

 

I

 

Liker dub¿ker eller filmer som ender s¿rgelig? Jeg tenker at du ikke gj¿r det. Ikke jegheller. Vi liker en god fortelling, men vil helst at historien skal ha en godslutt. At de gode menneskene skal seire. Men skurkene synes vi fortjenerstraff.

 

Denberetningen vi leste i dag, om den rike, unge mann, den ender dessverre sv¾rts¿rgelig. For her vinner skurken!

 

Men hvemer skurken her da? Ikke Jesus, men heller ikke den rike, unge mann.

 

Vet duhva et fiksŽrbilde er? Det er en tegning som vi mŒ snu og vende pŒ for Œ finneen person, eller kanskje en figur ikke viser med Žn gang. Et av vŒre ukebladhadde en gang en konkurranse som faktisk het: ÓHvor er skurken?Ó PŒ et sliktfikserbilde mŒtte du lete lenge f¿r du til slutt fant en skummel fyr som lurtei buskaset.

 

Det GudsOrd vil si oss i dag likner et slikt bilde. Vi mŒ se litt etter f¿r vi finnerskurken. Ett navn pŒ ham er materialisme! Havesyke kaltes det f¿r. Det ersvaret pŒ ÓoppgavenÓ om du vil. Men enda n¾rmere kommer vi om vi kaller skurkenfor synd og vantro.

 

II

 

Vi erikke vant de fleste av oss til Œ se pŒ oss selv som rike. Rankinglistene overde st¿rste formuene og inntektene nŒ i h¿st har vi kanskje tittet litt pŒ somvanlig, men selv om det tydeligvis blir flere og flere bŒde milliard¾rer ogmillion¾rer er deres verden fjern for de fleste. Likevel har vel mange av ossde siste Œrene fŒtt langt bedre rŒd enn f¿r. LŒnene kan betales ned i h¿yeretakt, vi kan unne oss flere forn¿yelser og reise mer. Et godt sp¿rsmŒl erlikevel om vi gir mer til Guds Rike, for Œ bygge Guds Kirke blant oss.

 

La oss sepΠteksten:

 

Den ungerikmannen var et prakteksemplar. God, snill, og enestŒende pŒ alle mŒter. SŒ vimŒ v¾re forsiktige med Œ bebreide ham.

 

ÓAltdette har jeg holdt fra min ungdom avÓ, sa han om Guds Bud. Det mŒtte vel v¾re glimrende om vialle kunne si det samme. Gud venter det faktisk. Ikke forat vi ved Œ holde De10 Bud kan bli frelst, men Han elsker vŒr neste. Det er ogsŒ utvilsomt godt omdu og jeg lar v¾re Œ hate, slŒ i hjel, drive hor, bryte inn i, eller ut avekteskapet. Og det er godt og rett Œ la v¾re Œ stjele, vitne falsk, baktale,bedra, snyte pŒ skatten. Bra er det ogsŒ at vi hedrer dem som er satt over oss.

 

Derfor mŒvi vokte oss for Œ v¾re for snare i tankegangen vŒr nŒr det gjelder den rikeunge mann.

 

For altdette hadde den rike unge mann gjort.

 

Og hanstiller Jesus det viktigste sp¿rsmŒlet som det gŒr an Œ stille: Hva skal jeggj¿re for Œ fŒ evig liv?

 

Har du stilt  Jesus dette sp¿rsmŒlet? Eller, nŒrspurte du Han om det er noe i ditt liv som kan hindre deg i Œ arve evig liv?

 

Er detikke nettopp slik i vŒr menighet, vŒrt kristne arbeid at det er lite av deth¿yverdige og ¾rbare livet til den rike unge mann?

 

Det erbest Œ b¿ye hodet, nŒr vi h¿rer beretningen om den rike unge mann. For om hanskar ut, er det nŒ i allefall lett for oss Œ gj¿re det.

 

III

 

Materialismener skurken, sa vi i begynnelsen av prekenen. Ja, Jesus har talt alvorlig om densaken i dag!

 

Oglikevel, ser vi n¾rmere etter pŒ bildet vi snakket om, ser vi at bak rikdommen,og, der stŒr  synden.

 

Hva ersynd? Apostelen Johannes sier: ÓKvar den som gjer synd, gjer oppr¿r motlova, ja, synd er oppr¿r mot lova.Ó (1.Johs.3,4)

 

Synd erderfor Πbryte de 10 Bud: Her er de:

 

Den Vesle Katekisma

 

F¿rste parten
BODA

(SjΠ2. Mos.20,1-17og 5.Mos.5,1-22)

F¿rste bodet
Duskal ikkje ha andre gudar attŒt meg.
Dettyder: Viskal ottast og elska Gud over alle ting og setja  all vŒr lit til Han.

Det opphavelege Andrebodet

Du skalikkje laga deg noko gudebilete eller noko slag bilete av det som er oppihimmelen eller nedpΠjorda eller i vatnet under jorda. Du skal ikkje tilbe deiog ikkje dyrka dei!

 

Andre bodet
Du skal ikkjemisbruka Guds namn.

Det tyder: Vi skal ottast og elska Gud, sŒ viikkje brukar namnet Hans til Œ banna og sverja, lyga og svika, men kallar pŒGud i all vŒr naud, ber lovar og takkar.

Tredje bodet

Du skal halda kviledagenheilag.

 

Det tyder: Vi skal ottast og elska Gud sŒvi ikkje vanv¿rder samlinga om Guds ord, men held Ordet heilagt, gjerne h¿yrerog l¾rer det.

 

Fjerde bodet

®ra far din og mor di.

 

Det tyder: Vi skal ottast og elske Gud sŒvi ikkje vanv¿rder eller sŒrar foreldra vŒre og andre som Gud har sett oveross, men tener og lyder dei, elskar og v¿rder dei.

 

Femte bodet

Du skal ikkje slΠi hel.

 

Det tyder: Vi skal ottast og elska Gud, sŒvi ikkje skader nesten vŒr pŒ kroppen eller gjer han noko vondt, men hjelper ogst¿r han i naud og fare.

 

Sjette bodet

Du skal ikkje bryta ekteskapet.(Duskal ikkje driva hor.)

 

Det tyder: Vi skal ottast og elska Gud, sŒvi lever eit reint og s¿meleg liv i ord og gjerningar. Ektefolk skal elska og¾ra kvarandre.

 

Sjuande bodet

Du skal ikkje stela.

 

Det tyder: Vi skal ottast og elska Gud, sŒvi ikkje tek noko frŒ nesten vŒr eller narrar det frŒ han, men hjelper han tilŒ verja det han eig, og betra sine kŒr.

 

ttande bodet

Du skal ikkje tala usant omnesten din.

 

Det tyder: Vi skal ottast og elska Gud, sŒvi ikkje svik nesten vŒr, ikkje baktalar han eller spreier vonde rykte om han,men orsaker han, taler vel om han og tek alt i beste meining.

 

Niande bodet

Du skal ikkje trŒ ettereigedomen Œt nesten din.

 

Det tyder: Vi skal ottast og elska Gud, sŒvi ikkje pr¿var Œ lura til oss arven Œt nesten vŒr eller huset hans, som om viskulle ha rett til det, men hjelper han, sŒ han fŒr ha sitt i fred.

 

Tiande bodet

Du skal ikkje trŒ etterektemaken Œt nesten din eller arbeidsfolket hans eller andre som h¿yrer til hjŒnesten din.

 

Det tyder: Vi skal ottast og elska Gud, sŒvi ikkje lokkar eller trugar nokon til Œ forlata nesten vŒr, men minner dei omŒ vera trufaste.

 

(Opphaveleg varNiande og Tiande Bodet saman Tiande Bodet)

 

Kva er summen avboda?

Du skal elska Herren din Gud avheile ditt hjarta og av heile di sjel og av alt ditt vit. Dette er det st¿rsteog fyrste bodet. Men det er eit anna som er like stort: Du skal elska nestendin som deg sj¿lv. PŒ desse to boda kviler heile lova og profetane. Matt 22,37-40

 

Kva seier Gud omdesse boda?

Eg,Herren din Gud, er ein brennhuga Gud, som lt straffa for synda Œt fedrane komaover born i tredje og fjerde ¾ttleden, nŒr dei hatar meg, men gjer vel i tusen¾ttleder mot dei som elskar meg og held boda mine.

 

Dengylne regelen:

 

Alt det de vil atandre skal gjera mot dykk, det skal de —g gjera mot dei...Ó(Matt.7,12)

 

Og: ÓDensom veit kva godt han burde gjera, men ikkje gjer det, han gjer seg skuldig isynd.Ó(Jak.4,17)

 

Men synder ogsŒ noe mer: Ó Synda er at dei ikkje trur pŒ meg.Ó(Joh.16,9)

 

Synd ertil 7.og sist Œ la v¾re Œ tro pŒ Jesus! la v¾re Œ f¿lge Ham! Der har viavdekket den rike unge mannens problem. Synden var skurken! Ulydigheten motJesu kall og ordre! Ulydigheten mot Œ f¿lge Jesus. Det som ogsŒ kalles vantro.

 

IV

 

Denstore, store tragedien, det som gj¿r at dette er en sŒ s¿rgelig beretning, deter jo at denne fine typen, som var slik han skulle v¾re mot mennesker, ikke varslik han mŒtte v¾re overfor Gud.

 

Ja, fordet er Gud selv Han sier nei til! Sp¿rsmŒlet hans var: Hvordan skal jeg arvedet evige liv? Og sŒ sa han ikke at det evige liv sto like ved siden av Ham!

 

ÓOgdette er det evige livet, at dei kjenner deg, den einaste sanne Gud, og han dusende, Jesus Kristus.Ó (Joh.17,3.)

 

Om han nŒmistet sin rikdom, som likevel ville ta slutt en dag ville han likevel vinneden rikdom som aldri tar slutt: Det evige liv, som Jesus har vunnet for oss!

 

Du har idag kommet like bort til Jesus i Ordet. Akkurat som den rike, unge mann. Jesushar noe Πtale med oss om. Du er kanskje ikke rik pΠrikdom, og likevel er detnok av hindringer hos deg som hindrer deg i Πbli rik i Jesus!

 

Detfinnes nok bŒde stolthet og egoisme i mange fasonger her i kirken i dag. Og hvaslags livsf¿rsel kan vi vel ikke prestere alle sammen? Baktalelse, hat, sinneog begj¾r? Hva kan jeg ha fordel av? Hva kan tjene mine planer best? Skulle viha satt opp liste kunne den nok ha blitt lang for oss alle.

 

Og mestav alt: Hvor er omvendelsen og troen pΠJesus blant oss? Det som altsΠbegynnermed-Πkomme til Ham?

 

Hvor ern¿den for Œ bli frelst i ditt liv? Hvordan skal du og jeg fŒ en nŒdig Gud? Deter det store sp¿rsmŒlet! NŒr sa du av hjertet: Herre, tilgi min synd? NŒropps¿kte du en medkristen eller presten til samtale og-skriftemŒl?

 

V

 

Han blefattig for at vi skulle bli rike ved Ham! Han tok vŒr fattigdom-vŒr synd pŒseg, da han sonet den pŒ Golgata. Han byttet med deg og meg. Vi fikk Hansrikdom, Han vŒr fattigdom! Vi fikk himmelen og frelsen, seieren over d¿d ogdjevel. Han fikk alt vŒrt skrap i tanker, ord og gjerninger. For vi er rike pŒdet som er galt, men fattige pŒ Ham.

 

SŒ stŒrdu ved Jesu side. Det gj¿r du fordi Han er sant og n¾rv¾rende tilstede i sittOrd.

 

Hvordanskal du arve evig liv?

 

VedŒ  gi deg selv, alt ditt, dinrikdom pŒ forskjellige mŒter over til Ham slik at Han fŒr ta hŒnd om det, ogbestemme over det. Og er det noe av det som direkte hindrer deg i Œ f¿lge Ham,fŒr du bli stille for det foran Herren. Du mŒ kvitte deg med det som hindrer.

 

Men dustŒr altsŒ hos Jesus! NŒ vil Han gi deg sin rikdom! I ordet. Vednattverdbordet. Evig Liv. Liv som varer. NŒ i tiden, i d¿den og i all evighet.

 

Ikke gŒbedr¿vet bort! La det bli en Óhappy endingÓ for din del!

 

HosJesus.

 

Om jegeide rikdom, makt og ¾re

 Og blant mennesker et ¾ret navn,

 Men ei noe hŒp for evigheten,

 For seilasen ingen sikker havn,

 - Om jeg eide alt, men ikke Jesus

 Og Hans kj¾rlighet til korsets d¿d,

 , hvorhen i hele vide verden

 Skulle jeg da fly i d¿dens n¿d?

 

Til®re for Faderen og Sonen og Den Heilage Ande, som var, er og vere skal, einSann Gud frŒ ¾ve til ¾ve.

 

svennam@hotmail.com