H¿gtidsgudsteneste
Pinsedag
Joh,14,23-29
ÒÉen mŒned pŒ kne.Ó
EXORDIUM
I Tay-fjorden i Skottland hadde frie norske styrkeretablert en skvadron oppsatt med Catalina flybŒter tidlig i 1942. Historien om denne333-skvadronen kan du lese i Arnfinn Hagas bok: ÒVi fl¿y Catalina.Ó
Det var den 1.mai 1942 at flybŒten ÒVingtorÓ tok avfra basen i Woodhaven for Œ fly til Vikna for Œ landsette to agenter fra SecretService. Utenom agentene var dikteren og journalisten Nordahl Grieg med flyet.Om dette toktet har han skrevet bl.a. dette i
ÒÉJegsto bak flyvernes plasser da jeg visste at vi mŒtte n¾rme oss kysten. Det vargrŒtt v¾r med drivende skyer; de formet sig til landskaper som lignet det jegskulle se, og ble borte. Til slutt steg sorte klipper opp av havet med hvittskum drivende om foten, trassig og majestetisk; men da vi kom n¾rmere, var detsom tr¾r med m¿rke, fine Œndeaktige grener stod og suste, f¿r alt l¿ste sig oppog drev som tŒkeflak omkring oss. SŒ med ett var vi ute av skyene. Sj¿en lŒ grŒog klar, og langt inne lŒ landet. Jeg sŒ Norge. Fjellene. De var sŒ blŒ. Farveni denne kystlinjen grep mig sŒ underlig om hjertet. Den var som blŒt¿i, bleketog skurt og slitt, men sŒ ren, sŒ stolt i sin renhet, som fra et strevsomthjem. SŒ kj¾rligblŒtt, sŒ m¿ysomt-blŒtt var landet der inne.
Vistr¿k innover, over de f¿rste grŒ skj¾rene, hvor sj¿fugl fl¿i op. Men det erbare oss! Tenkte jeg. Vi gikk ganske lavt over ¿yer og sund,noen meter over knauser og hus og brygger og bŒter og mennesker. Det var somflyverne ville vi skulle fŒ stryke hŒnden over landet vŒrt og leve blantmenneskene der nede, mens vi fl¿i forbi.
Jeggikk akterut til blistret for Œ se bedre. Glasskuplene var vrengt ned, sŒmaskingev¾rene sto fritt ut i den Œpne susende luften. Det er for lavt underkuppelen til Œ stŒ; en mŒ ned pŒ kne.
Maskingev¾rskytterenknelte alt. Hva var det han holdt i hŒnden? Det var et norsk flagg,-ikke ett¿iflagg, for det ville litt revet i filler ¿yeblikkelig; det var etblikkflagg, malt med kj¾rlighet hjemme pŒ stasjonen. Han viste det frem,ur¿rlig og stirrende, til landet der nede. Og menneskene reiste sig brŒtt opp ide smŒ fiskerbŒtene, eller de sprang bortetter svabergene, som for Œ f¿lge oss.
Aldrihar jeg sett noe skj¿nnere enn dette malte blikkflagget. Og dette lyset avlykke og smerte pŒ ansiktet hos den knelende mannen som holdt det, oggjenskj¾ret hos menneskene der nede, sŒ dyrebare hver eneste ukjent av dem, idet stenete, elskede landet vŒrt.Ó
Mannskapet pŒ ÒVingtorÓ forteller faktisk at det varGrieg selv som ville hilse sine landsmenn med flagget. Annentelegrafisten mŒtteholde dikteren i bena mens han b¿yde seg ut av den Œpne maskingev¾rkuppelen!
Det er pinse. Dikteren sto i blisteret pŒ Catalinaenmed det norske korsmerkede flagget som hilsen fra friheten i England og gav pŒden mŒten folk som sŒ hŒpet om redning fra nazismens Œk.
Pinsen er at Den Hellige �nd stŒr foran oss med
Her bringer Han oss denne meldingen fra vŒrtfrihetsland Himmelen. Jesus har sonet synden og skylden! Jesus har seiret overd¿den! Jesus har knust djevelens makt! Men sŒ sier HelligŒnden ogsŒ: Detgjelder jo Œ ta i mot det Jesus har gjort! Slik at det fŒr virkning inn i hverenkelts liv! La oss nŒ be om at dette mŒ skje hos oss. Derfor vil vi reise ossog synge vŒrt h¿ytidsvers, fra NoS nr.216: Du loge av Guds kj¾rleiks eld.
II
Det Hellige Pinseevangeliet, etter Johannes, i det14.kapitel:(les)
La oss fors¿ke Œ se pŒ noen av versene i teksten:
v.23. ÒDen som elsker meg, vilholde fast pŒ mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham ogta bolig hos ham.Ó
Vi er sammen med Jesus og disiplene pŒ ¯vresalen iJerusalem den siste kvelden f¿r Golgata. Jesus har allerede bekjentgjort at ÒTimener kommet da Menneskes¿nnen skal bli forherliget.Ó(Joh.12,23)
Judas, forr¾deren, har forlatt dem, og Peter, pŒ sinmŒte, har stŒtt imot Jesus ved Œ nekte Ham Œ vaske sine f¿tter. Likevel harJesus gjort dette etter at Han hadde fortalt Peter at i motsatt fall hadde deikke noe sammen.(13,8)
-Det var tydelig at noe skulle skje, selv om nokdisiplene forsto lite og ingenting.
SŒ hadde Jesus nettopp sagt at Han skulle gŒ bort fradem. Naturligvis tenkte de at de skulle bli alene i m¿rket, med anfektelsen. Ogute pŒ gaten ventet en ikke uvesentlig trussel fra j¿denes ledere. Kunne detbli verre?
Men vent. Hva har Jesus ogsŒ sagt? Rett nok betyr Jesuherliggj¿relse bŒde lidelse og d¿d, men ogsŒ oppstandelse og seier. Og, detbetyr at en Talsmann skal komme. En Jesu advokat, representant hos disiplene.
Rett f¿r teksten vŒr fŒr vi h¿re: ÒJeg skal ikke ladere bli igjen som foreldrel¿se barn, jeg kommertil dere.Ó(Joh,14,18)
Det f¿rste verset i Dagens Evangelium betyr det samme:Vi, og med dette mener Jesus Faderen og seg selv, ved
Men her mŒ tingene settes pŒ plass: For vŒr kj¾rlighettil Jesus, det Œ holde fast pŒ Hans Ord er ikke mulig uten den Lille Bibel:
ÒFor sŒ h¿yt har Gud elsket verden at han gav sinS¿nn, den enbŒrne, for at hver den som tror pŒ ham, ikke skal gŒ fortapt, menha evig liv.Ó(3,16)
La oss s¾rlig se pŒ ordet bolig
Her klinger hele bakgrunnen fra GT med. Gud fyltetabernaklet og templet med sin herlighet, i ¿rkenen og i Jerusalem. Og ettergjenoppbyggingen av templet etter fangenskapet i Babylon, skjedde det samme pŒnytt:
ÒLa demsŒ reise en helligdom for meg, og jeg vil bo midt iblant dem, eier Herren tilMoses i 2.Mos.(2.Mos.25,8)
Og tilSakarja:
ÓFryd oggled deg, Sions datter!
For se,jeg kommer og tar bolig hos deg,
lyder ordet fra Herren.Ó
(Se videre 2.Mos.26. Se ogsŒ 1.Kong.8,27 flg, 8,10-12,Esek.(40-42)43, Am.9,11)
Her er vi fremme ved det nye tempel Jesus, som skalreises opp igjen pŒ tre dager, der det skal tilbes i �nd og sannhet, som Jesussa til den Samaritanske kvinne. Det handler om en tilbedelse av Faderen, vedS¿nnen, i Den hellige �nd.(Joh.2+4).Og nŒr dŽt skjer, vitner teksten, da tarGud, og her stŒr det tydelig at Gud er tre personer, bolig hos oss.
III
ÒÉen mŒ ned pŒ kne.Ó
S¾rlig viktig er det n¾rmest uoversettelige ordet iJoh.14,2: monŽ, bliven, oversatt med ÒromÓ hos oss:
ÒI min Fars hus er det mange rom. Var det ikkeslik, hadde jeg sagt dere det. For jeg gŒr for Œ gj¿re i stand et sted fordere.Ó
Pinse er at Guds ÒblivenÓ,
ÒFor vi vet at om vŒrt jordiske hus, vŒrt telt,rives ned, sŒ har vi i himmelen en bygning som er av Gud, et evig hus, som ikkeer gjort med hender. Mens vi erher, sukker og lengter vi etter Œ bli kledd med vŒr bolig fra himmelen som enoverkledning. For nŒr vi er blitt kledd i den, blir vi ikke stŒendenakne. SŒ lenge vi bor i det jordiske telt, er vi nedtrykt og sukker.For vi vil ikke bli avkledd, men overkledd, sŒ dette d¿delige kan bli oppsluktav livet. Den som har gjort oss ferdige nettopp til dette, er Gud, forhan har gitt oss �nden som pant.Ó (2.Kor.5,1-4)
ÒGjennom ham har vi begge i Žn �nd adgang tilFaderen. AltsŒ er dere ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er dehelliges medborgere og tilh¿rer Guds familie. Dere er bygd opp pŒ apostlenes ogprofetenes grunnvoll, men hj¿rnesteinen er Kristus Jesus selv. Han holder helebygningen sammen, sŒ den i Herren vokser til et hellig tempel, og gjennom hamblir ogsŒ dere bygd opp til en bolig for Gud i �nden. Ò(Ef.2,18-22)
I �penbaringen m¿ter vi samme tanken, f¿rst om Òdenstore hvite flokk.Ó
ÒDerfor stŒr de nŒ for Guds trone og tjener ham dagog natt i hans tempel, og han som sitter pŒ tronen, skal reise sin bolig overdem.Ó(�p.7,15)
Og sŒ om Det Nye Jerusalem:
ÒFra tronen h¿rte jeg en h¿y r¿st som sa: ÇSe, Gudsbolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal v¾re hans folk, og Gudselv skal v¾re hos dem. Han skal t¿rke bort hver tŒre fra deres ¿yne, ogd¿den skal ikke v¾re mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For detsom f¿r var, er borte.È(�p21,3-4)
Meningen er : Guds n¾rv¾r er i Ham, og for Kristiskyld, ved �ndens verk, skal ogsŒ Guds n¾rv¾r v¾re i Kirken , i Jesu venner.Her er da Guds ÒblivenÓ, Guds evige rom
IV
ÒÉen mŒ ned pŒ kne.Ó
I v.25 fŒr vi h¿re mer om hvordanfrelsestilegnelsen skjer, nemlig ved Den Hellige �nd: ÒMen talsmannen, DenHellige �nd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal l¾re dere alt ogminne dere om alt det jeg har sagt dere.Ó
Dette verset er som et konsentrat av kap.17, og das¾rlig de tre viktige avsnittene i 17, 6, 11-12 og 26:
ÒJeg har Œpenbart ditt navn for de mennesker du gavmeg fra verden. De var dine, og du gav meg dem, og de har holdt fast pŒ dittord.Ó
ÒJeg blir ikke lenger i verden, men de er i verden,og jeg gŒr til deg. Hellige Far, bevar dem i ditt navn, det navn du har gittmeg, sŒ de kan v¾re ett, likesom vi er ett. Da jeg var hos dem, bevarte jeg demi ditt navn, det navn du har gitt meg. Jeg voktet dem, og ingen av dem gikkfortapt,ÉÓ
ÒJeg har kunngjort dem ditt navn og skal gj¿re detigjen, for at den kj¾rlighet du har hatt til meg, kan v¾re i dem, og jeg selvkan v¾re i dem.Ó
Jesus b¾rer Guds Navn, Guds Œpenbaring til menneskene.HelligŒndens oppgave er Œ b¾re Jesu Navn, som har Guds Navn i seg inn i Kirken.
I sted sa vi at HelligŒnden er Jesu advokat. Men vikan ogsŒ si at Han er en kelner som serverer det som er Guds. En guide somleder pŒ den veien som er Jesus selv.(Joh,14,6) Hans gjerning er Œ peke pŒKristus.
Talsmannen gir den fulle mening med Jesu Ord, men sieraldri MER enn det Jesus har sagt. Noen fortsatt Œpenbaring finnes ikke, sŒintet skal legges til eller omtolkes, ingenting skal Òvris tilÓ, sŒ det kanv¾re mere fancy i 2005, men �nden levendegj¿r det som ER Œpenbart.
V
ÒÉen mŒ ned pŒ kne.Ó
v.27: ÒFred etterlater jeg dere, min fred gir jegdere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst ogmotl¿shet.Ó
Selv om Jesu Òtime Ò er kommet, at han skal bliherliggjort, d¿, stŒ opp igjen og fare opp til Himmelen: Jesu venner skal ikkebli alene igjen. Gud skal nŒ komme pŒ en ny mŒte, som teksten i dag sier, medsin fred i all anfektelse og n¿d. ikke en fred pŒ verdens vis, men Guds shalom
Shalom pŒ hebraisk, salaam pŒ arabisk, den vakre ÒgoddagÓ, ÒheiÓ hilsenen vi finner i Israel og Midt-¯sten den dag i dag betyr ikkefrav¾r av krig, men en FRED som ikke kjenner mer krig, sannhet, lys, liv, mendyp og inderlig glede og latter, kvalitet, evig liv.
Blant mange ord vi kan nevne, peker julens budskap segut:
ÒFor etbarn er oss f¿dt,
en s¿nner oss gitt.
Herreveldeter lagt pŒ hans skulder,
og hansnavn skal v¾re:
UnderfullRŒdgiver, Veldig Gud,
Evig Far og Fredsfyrste.Ó(Jes.9,6)
Og, fra Joh.17:
ÒOg dette er det evige liv at de kjenner deg, deneneste sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus.Ó
Jesus bringer Guds shalom
Alt dette ved �ndens verkt¿y, som er Ordet. ÒÉmen
VI
ÒÉen mŒ ned pŒ kne.Ó
NŒr du i ditt liv, i din situasjon ikke ser noen annenl¿sning enn Jesus, nŒr du ikke forstŒr noe av Gud, men ikke vet av annet Œ gŒtil enn Guds ord, nŒr du i anfektelsens m¿rke kjenner deg alene og forlatt, menbare fŒr stammet fram Jesu navn, da blir det, da er det pinse i ditt liv, forda virker �nden! Da kommer han med Jesus til deg som i deg selv er syndig ogfortapt, men som i Ham skal fŒ bli og v¾re tilgitt alle dine synder, og v¾refrelst til et nytt liv med Ham.
Sitter du her i kirken i dag, og kjenner deg alene, sŒvit at du er nettopp ikke alene. for du har med Ham Œ gj¿re som lever i dag,for at du skal leve med Ham!
Det er pinse! Og Jesus selv, ved sin gode Hellige �nd,har gitt deg og meg n¿kkelen til et liv i hans frihet og tjeneste ogfrimodighet:
ÒLa ikke hjertet bli grepet av angst og motl¿shet.Ò(14,27b)
Hold fast pŒ Hans Ord! Det som aldri kan fare vill!Hold fast pŒ sakramentene! Der kommer Han til deg, Han som kommer med Jesus.Jesus sender oss sin Talsmann for at vi ved hans gjerning skal se at ÒÉvihar en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus den rettferdige. han som er ensoning ikke bare for vŒre synder, men for hele verdens.Ó(1.Joh,2,1)
VII
ÒÉen mŒ ned pŒ kne.Ó
Vi h¿rte i fortalen om Nordahl Grieg. Det var vedhalvsekstiden om morgenen pŒ det Catalina-toktet vi h¿rte om. I det agenteneble satt ut med sine gummibŒter hukte dikteren seg ned med et spann i neven ogduppet det i sj¿en. F¿rstetelegrafisten spurte hvorfor i all verden han gjordedet.
ÒDet er jo norsk vann,Ó sa han.
Grieg hadde v¾rt opptatt av vann f¿r. I diktet ÒVandÓsom foregŒr i det fjerne ¯sten, sier han:
ÒVand i Norge, vand av renhet,-
hvor en legger seg og drikker,
det er dŽt jeg tenker pŒ...Ó
Og han slutter:
ÒAlt er med i iskall renhet!
Hele vidden, hele luften
fosser vildt og stridt mot kj¾ften,
evig over al forstand.
Risler, fosser...Drikk, la v¾re!
b¾kken er der, er der, er der,
Jeg er sjuk av alt herute.
Herre Jesus-gi meg vand!Ó
Vanlig vann er livgivende. Og det kan symboliserefrihet og fred.
Vi snakket om �ndens verkt¿y, nŒdens midler i sted.DŒpen er et nŒdemiddel. Nattverden ogsŒ. Og Ordet.
Tilsammen er disse tre de hjelpemidler Den Hellige �ndbruker for Œ gi oss del i Guds nŒde, f¿re oss inn i troen, og bevare oss der.
Herre Jesus, gi meg vand!
I dŒpens bad gir Jesus oss mer enn vann. For vannet ogOrdet er tilsammen kristen dŒp, der mennesker blir tatt inni Guds evige Rike, og fŒr et nytt liv, evig liv i Gud. Der blir den frelsenJesus vant for oss pŒ Golgata, og syndenes forlatelse utdelt, med den fred Hanhar skapt mellom Gud og oss, bare av nŒde.
Men Gud gir ikke bare et nytt liv i dŒpens bad, menHan vil ogsŒ at vi skal vinne det i Himmelens land!
Derfor forbinder Han ved sin skapermakt Ordet medmarkens gr¿de. Vi fremb¾rer br¿det og vinen til alteret og gir elementene tilHam. Men Han Òsnur dem rundtÓ, ved sitt ubegripeelige mysterium og sin storenŒde. SŒ kommer Han til oss etter sitt l¿fte i nattverdens br¿d og vin og b¾rerpŒ den mŒten etter sitt l¿fte tilgivelse for alle vŒre synder ut til hver somtar i mot:
ÒDusender din �nd, og det skapes liv,
dufornyer jordens overflate.
Med gledeskal dere ¿se
vann av frelsens kilder.Ó(Sal,104,30; Jes.12,3)
VI
ÒÉen mŒ ned pŒ kne.Ó
Det fortelles fra to generasjoner f¿r oss omÒGamle-sturenÓ-ÒStura-NilsenÓ, han som flyttet med hele sitt hus fra Stura, sloseg til pŒ Landro, og ble en betydningsfull og markant kristenleder der, og varfarfar til Anna, som jeg fikk v¾re n¾r venn med, og som var en trofast forbederfor meg gjennom hele min prestetid pŒ Sotra. I fjor h¿st fikk jeg v¾re med minforgjenger sokneperst Henry Skogvoll og stede henne til hvile pŒ Landrokyrkjegard.
Som henne hadde farfaren sterkt og klart m¿tt Gudstale om syndens alvor. Han hadde sagt pŒ ¯ygardsdialekten:
ÒGud hev set meg pŒ litjekrakkjen som eins¿nnar.Ó(Misje: litleskammelen)
Ja, av egen kraft og egne forutsetninger sitter vialle der. PŒ litjekrakkjen. Men sŒ trenger vi til �ndens gjerning, som erbeskrevet i forklaringen til 3.artikkel:
ÒEgtrur at eg ikkje av eige vit eller kraft kan tru pŒ Jesus Kristus, min Herre,eller koma til Han. Men Den Heilage Ande har kalla meg ved Evangeliet, opplystmeg med gŒvene sine, helga meg, og halde meg fast i den rette trua...Ó
Til ®re for Faderen, og S¿nnen, og Den Hellige �nd,som var, er, og blir, EN Sann Gud, fra Evighet til Evighet! Amen.
svennam@hotmail.com
Her f¿ger tre avtrykk fra forarbeider til denneprekenen, det f¿rste skrevet i tidsn¿d(!) pŒ ÒbisperommetÓ i Bud PrestegŒrd imai 1989, det neste pŒ skrivemaskin pŒ heimekontoret, presteboligen pŒTj¿dnhaugen, Solsvik i mai 1991, og endelig det tredje samme sted i ClarisWorks pŒ en Mac LC 4/40 i 1994! Det h¿rer ogsŒ med til min prestehistorie atBj¿rgvin Bisped¿mmerŒds formann Knut Risnes var pŒ gudstjenesten i Fjell den22.mai 1994 og at den ble overf¿rt pŒ Radio Sotra 104,5 FM.