Høgtidsgudsteneste

Pinsedag

Joh,14,23-29

“…en måned på kne.”

EXORDIUM

I Tay-fjorden i Skottland hadde frie norske styrkeretablert en skvadron oppsatt med Catalina flybåter tidlig i 1942. Historien om denne333-skvadronen kan du lese i Arnfinn Hagas bok: “Vi fløy Catalina.”

Det var den 1.mai 1942 at flybåten “Vingtor” tok avfra basen i Woodhaven for å fly til Vikna for å landsette to agenter fra SecretService. Utenom agentene var dikteren og journalisten Nordahl Grieg med flyet.Om dette toktet har han skrevet bl.a. dette i

”Med nordmenn overNorge:”

(“Aldri har jeg sett noeskjønnere enn dette …flagget…”)

“…Jegsto bak flyvernes plasser da jeg visste at vi måtte nærme oss kysten. Det vargrått vær med drivende skyer; de formet sig til landskaper som lignet det jegskulle se, og ble borte. Til slutt steg sorte klipper opp av havet med hvittskum drivende om foten, trassig og majestetisk; men da vi kom nærmere, var detsom trær med mørke, fine åndeaktige grener stod og suste, før alt løste sig oppog drev som tåkeflak omkring oss. Så med ett var vi ute av skyene. Sjøen lå gråog klar, og langt inne lå landet. Jeg så Norge. Fjellene. De var så blå. Farveni denne kystlinjen grep mig så underlig om hjertet. Den var som blåtøi, bleketog skurt og slitt, men så ren, så stolt i sin renhet, som fra et strevsomthjem. Så kjærligblått, så møysomt-blått var landet der inne.

Vistrøk innover, over de første grå skjærene, hvor sjøfugl fløi op. Men det erbare oss! Tenkte jeg. Vi gikk ganske lavt over øyer og sund,noen meter over knauser og hus og brygger og båter og mennesker. Det var somflyverne ville vi skulle få stryke hånden over landet vårt og leve blantmenneskene der nede, mens vi fløi forbi.

Jeggikk akterut til blistret for å se bedre. Glasskuplene var vrengt ned, såmaskingeværene sto fritt ut i den åpne susende luften. Det er for lavt underkuppelen til å stå; en må ned på kne.

Maskingeværskytterenknelte alt. Hva var det han holdt i hånden? Det var et norsk flagg,-ikke ettøiflagg, for det ville litt revet i filler øyeblikkelig; det var etblikkflagg, malt med kjærlighet hjemme på stasjonen. Han viste det frem,urørlig og stirrende, til landet der nede. Og menneskene reiste sig brått opp ide små fiskerbåtene, eller de sprang bortetter svabergene, som for å følge oss.

Aldrihar jeg sett noe skjønnere enn dette malte blikkflagget. Og dette lyset avlykke og smerte på ansiktet hos den knelende mannen som holdt det, oggjenskjæret hos menneskene der nede, så dyrebare hver eneste ukjent av dem, idet stenete, elskede landet vårt.”

Mannskapet på “Vingtor” forteller faktisk at det varGrieg selv som ville hilse sine landsmenn med flagget. Annentelegrafisten måtteholde dikteren i bena mens han bøyde seg ut av den åpne maskingeværkuppelen! (ArnfinnHaga: “Vi fløy Catalina.” S.40-41. J.W.Cappelens forlag, Oslo 1983.)

Det er pinse. Dikteren sto i blisteret på Catalinaenmed det norske korsmerkede flagget som hilsen fra friheten i England og gav påden måten folk som så håpet om redning fra nazismens åk.

Pinsen er at Den Hellige Ånd står foran oss med  Ordet, og i  Ordet, som Paulus sier, med “pantetpå vår arv i Himmelen.”(2.Kor.1,22)

Her bringer Han oss denne meldingen fra vårtfrihetsland Himmelen. Jesus har sonet synden og skylden! Jesus har seiret overdøden! Jesus har knust djevelens makt! Men så sier Helligånden også: Detgjelder jo å ta i mot det Jesus har gjort! Slik at det får virkning inn i hverenkelts liv! La oss nå be om at dette må skje hos oss. Derfor vil vi reise ossog synge vårt høytidsvers, fra NoS nr.216: Du loge av Guds kjærleiks eld.

II

Det Hellige Pinseevangeliet, etter Johannes, i det14.kapitel:(les)

“…en må ned på kne.”

La oss forsøke å se på noen av versene i teksten:

v.23. “Den som elsker meg, vilholde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham ogta bolig hos ham.”

Vi er sammen med Jesus og disiplene på Øvresalen iJerusalem den siste kvelden før Golgata. Jesus har allerede bekjentgjort at “Timener kommet da Menneskesønnen skal bli forherliget.”(Joh.12,23)

Judas, forræderen, har forlatt dem, og Peter, på sinmåte, har stått imot Jesus ved å nekte Ham å vaske sine føtter. Likevel harJesus gjort dette etter at Han hadde fortalt Peter at i motsatt fall hadde deikke noe sammen.(13,8)

-Det var tydelig at noe skulle skje, selv om nokdisiplene forsto lite og ingenting.

Så hadde Jesus nettopp sagt at Han skulle gå bort fradem. Naturligvis tenkte de at de skulle bli alene i mørket, med anfektelsen. Ogute på gaten ventet en ikke uvesentlig trussel fra jødenes ledere. Kunne detbli verre?

Men vent. Hva har Jesus også sagt? Rett nok betyr Jesuherliggjørelse både lidelse og død, men også oppstandelse og seier. Og, detbetyr at en Talsmann skal komme. En Jesu advokat, representant hos disiplene.

Rett før teksten vår får vi høre: “Jeg skal ikke ladere bli igjen som foreldreløse barn, jeg kommertil dere.”(Joh,14,18)

Det første verset i Dagens Evangelium betyr det samme:Vi, og med dette mener Jesus Faderen og seg selv, vedHelligånden, skal komme til den som holder fast på Jesu Ord, Helligåndensverktøy. Den som holder fast på Jesu Ord, er samtidig den som elsker Jesus. OmJesu venner elsker Jesus, holder fast på Hans Ord, vil Faderen og Sønnen kommetil disiplene, og ta bolig i dem.

Men her må tingene settes på plass: For vår kjærlighettil Jesus, det å holde fast på Hans Ord er ikke mulig uten den Lille Bibel:

“For så høyt har Gud elsket verden at han gav sinSønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, menha evig liv.”(3,16)

La oss særlig se på ordet bolig.Det er viktig, for selv om det er utfordrende, lærer det oss at Gud er slettingen tilbaketrukket vag “gud” som bor bakom “berg og blåne.”

Her klinger hele bakgrunnen fra GT med. Gud fyltetabernaklet og templet med sin herlighet, i ørkenen og i Jerusalem. Og ettergjenoppbyggingen av templet etter fangenskapet i Babylon, skjedde det samme pånytt:

“La demså reise en helligdom for meg, og jeg vil bo midt iblant dem, eier Herren tilMoses i 2.Mos.(2.Mos.25,8)

Og tilSakarja:

”Fryd oggled deg, Sions datter!

For se,jeg kommer og tar bolig hos deg,

lyder ordet fra Herren.”

(Se videre 2.Mos.26. Se også 1.Kong.8,27 flg, 8,10-12,Esek.(40-42)43, Am.9,11)

Her er vi fremme ved det nye tempel Jesus, som skalreises opp igjen på tre dager, der det skal tilbes i Ånd og sannhet, som Jesussa til den Samaritanske kvinne. Det handler om en tilbedelse av Faderen, vedSønnen, i Den hellige Ånd.(Joh.2+4).Og når dét skjer, vitner teksten, da tarGud, og her står det tydelig at Gud er tre personer, bolig hos oss.

III

“…en må ned på kne.”

Særlig viktig er det nærmest uoversettelige ordet iJoh.14,2: moné, bliven, oversatt med “rom” hos oss:

“I min Fars hus er det mange rom. Var det ikkeslik, hadde jeg sagt dere det. For jeg går for å gjøre i stand et sted fordere.”

Pinse er at Guds “bliven”,Guds evige rom, Guds Tre-Ene evige dimensjongjør sin invasjon på jorden, i Guds Kirke ogmenighet. Og Fonten, Ordet og Bordet er frontavsnittene hvor det skjer. NårÅndens verktøy, nådens midler blir rett forkynt og brukt, da er Gud tilstede,for Kristi skyld. Samme sak taler Paulus om både i 2.Kor.5 og Ef.2:

“For vi vet at om vårt jordiske hus, vårt telt,rives ned, så har vi i himmelen en bygning som er av Gud, et evig hus, som ikkeer gjort med hender. Mens vi erher, sukker og lengter vi etter å bli kledd med vår bolig fra himmelen som enoverkledning.   For når vi er blitt kledd i den, blir vi ikke ståendenakne.   Så lenge vi bor i det jordiske telt, er vi nedtrykt og sukker.For vi vil ikke bli avkledd, men overkledd, så dette dødelige kan bli oppsluktav livet.   Den som har gjort oss ferdige nettopp til dette, er Gud, forhan har gitt oss Ånden som pant.” (2.Kor.5,1-4)

“Gjennom ham har vi begge i én Ånd adgang tilFaderen. Altså er dere ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er dehelliges medborgere og tilhører Guds familie. Dere er bygd opp på apostlenes ogprofetenes grunnvoll, men hjørnesteinen er Kristus Jesus selv. Han holder helebygningen sammen, så den i Herren vokser til et hellig tempel, og gjennom hamblir også dere bygd opp til en bolig for Gud i Ånden. “(Ef.2,18-22)

I Åpenbaringen møter vi samme tanken, først om “denstore hvite flokk.”

“Derfor står de nå for Guds trone og tjener ham dagog natt i hans tempel, og han som sitter på tronen, skal reise sin bolig overdem.”(Åp.7,15)

Og så om Det Nye Jerusalem:

“Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: «Se, Gudsbolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gudselv skal være hos dem.   Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, ogdøden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For detsom før var, er borte.»(Åp21,3-4)

Meningen er : Guds nærvær er i Ham, og for Kristiskyld, ved Åndens verk, skal også Guds nærvær være i Kirken , i Jesu venner.Her er da Guds “bliven”, Guds evige rom,Guds Tre-Ene evige dimensjon.

IV

“…en må ned på kne.”

I v.25 får vi høre mer om hvordanfrelsestilegnelsen skjer, nemlig ved Den Hellige Ånd: “Men talsmannen, DenHellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alt ogminne dere om alt det jeg har sagt dere.”

Dette verset er som et konsentrat av kap.17, og dasærlig de tre viktige avsnittene i 17, 6, 11-12 og 26:

“Jeg har åpenbart ditt navn for de mennesker du gavmeg fra verden. De var dine, og du gav meg dem, og de har holdt fast på dittord.”

“Jeg blir ikke lenger i verden, men de er i verden,og jeg går til deg. Hellige Far, bevar dem i ditt navn, det navn du har gittmeg, så de kan være ett, likesom vi er ett. Da jeg var hos dem, bevarte jeg demi ditt navn, det navn du har gitt meg. Jeg voktet dem, og ingen av dem gikkfortapt,…”

“Jeg har kunngjort dem ditt navn og skal gjøre detigjen, for at den kjærlighet du har hatt til meg, kan være i dem, og jeg selvkan være i dem.”

Jesus bærer Guds Navn, Guds åpenbaring til menneskene.Helligåndens oppgave er å bære Jesu Navn, som har Guds Navn i seg inn i Kirken.

I sted sa vi at Helligånden er Jesu advokat. Men vikan også si at Han er en kelner som serverer det som er Guds. En guide somleder på den veien som er Jesus selv.(Joh,14,6) Hans gjerning er å peke påKristus.

Talsmannen gir den fulle mening med Jesu Ord, men sieraldri MER enn det Jesus har sagt. Noen fortsatt åpenbaring finnes ikke, såintet skal legges til eller omtolkes, ingenting skal “vris til”, så det kanvære mere fancy i 2005, men Ånden levendegjør det som ER åpenbart.

V

“…en må ned på kne.”

v.27: “Fred etterlater jeg dere, min fred gir jegdere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst ogmotløshet.”

Selv om Jesu “time “ er kommet, at han skal bliherliggjort, dø, stå opp igjen og fare opp til Himmelen: Jesu venner skal ikkebli alene igjen. Gud skal nå komme på en ny måte, som teksten i dag sier, medsin fred i all anfektelse og nød. ikke en fred på verdens vis, men Guds shalom:Fred med Gud i Jesu navn.

Shalom på hebraisk, salaam på arabisk, den vakre “goddag”, “hei” hilsenen vi finner i Israel og Midt-Østen den dag i dag betyr ikkefravær av krig, men en FRED som ikke kjenner mer krig, sannhet, lys, liv, mendyp og inderlig glede og latter, kvalitet, evig liv.

Blant mange ord vi kan nevne, peker julens budskap segut:

“For etbarn er oss født,

en sønner oss gitt.

Herreveldeter lagt på hans skulder,

og hansnavn skal være:

UnderfullRådgiver, Veldig Gud,

Evig Far og Fredsfyrste.”(Jes.9,6)

Og, fra Joh.17:

“Og dette er det evige liv at de kjenner deg, deneneste sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus.”

Jesus bringer Guds shalom,som overgår all forstand! Det evige Liv er etter Kristen forståelse ikke skuttut i en fjern framtid, men er her og nå der hvor mennesker tar imot Jesus.

Alt dette ved Åndens verktøy, som er Ordet. “…men den heilage Ande har kalla megved Evangeliet.”

VI

“…en må ned på kne.”

Når du i ditt liv, i din situasjon ikke ser noen annenløsning enn Jesus, når du ikke forstår noe av Gud, men ikke vet av annet å gåtil enn Guds ord, når du i anfektelsens mørke kjenner deg alene og forlatt, menbare får stammet fram Jesu navn, da blir det, da er det pinse i ditt liv, forda virker Ånden! Da kommer han med Jesus til deg som i deg selv er syndig ogfortapt, men som i Ham skal få bli og være tilgitt alle dine synder, og værefrelst til et nytt liv med Ham.

Sitter du her i kirken i dag, og kjenner deg alene, såvit at du er nettopp ikke alene. for du har med Ham å gjøre som lever i dag,for at du skal leve med Ham!

Det er pinse! Og Jesus selv, ved sin gode Hellige Ånd,har gitt deg og meg nøkkelen til et liv i hans frihet og tjeneste ogfrimodighet:

“La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.“(14,27b)

Hold fast på Hans Ord! Det som aldri kan fare vill!Hold fast på sakramentene! Der kommer Han til deg, Han som kommer med Jesus.Jesus sender oss sin Talsmann for at vi ved hans gjerning skal se at “…vihar en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus den rettferdige. han som er ensoning ikke bare for våre synder, men for hele verdens.”(1.Joh,2,1)

VII

“…en må ned på kne.”

Vi hørte i fortalen om Nordahl Grieg. Det var vedhalvsekstiden om morgenen på det Catalina-toktet vi hørte om. I det agenteneble satt ut med sine gummibåter hukte dikteren seg ned med et spann i neven ogduppet det i sjøen. Førstetelegrafisten spurte hvorfor i all verden han gjordedet.

“Det er jo norsk vann,” sa han. (ArnfinnHaga: “Vi fløy Catalina.” S.40-41. J.W.Cappelens forlag, Oslo 1983.)

Grieg hadde vært opptatt av vann før. I diktet “Vand”som foregår i det fjerne Østen, sier han:

“Vand i Norge, vand av renhet,-

hvor en legger seg og drikker,

det er dét jeg tenker på...”

Og han slutter:

“Alt er med i iskall renhet!

Hele vidden, hele luften

fosser vildt og stridt mot kjæften,

evig over al forstand.

Risler, fosser...Drikk, la være!

bækken er der, er der, er der,

Jeg er sjuk av alt herute.

Herre Jesus-gi meg vand!”

Vanlig vann er livgivende. Og det kan symboliserefrihet og fred.

Vi snakket om Åndens verktøy, nådens midler i sted.Dåpen er et nådemiddel. Nattverden også. Og Ordet.

Tilsammen er disse tre de hjelpemidler Den Hellige Åndbruker for å gi oss del i Guds nåde, føre oss inn i troen, og bevare oss der.

Herre Jesus, gi meg vand!

I dåpens bad gir Jesus oss mer enn vann. For vannet ogOrdet er tilsammen kristen dåp, der mennesker blir tatt inni Guds evige Rike, og får et nytt liv, evig liv i Gud. Der blir den frelsenJesus vant for oss på Golgata, og syndenes forlatelse utdelt, med den fred Hanhar skapt mellom Gud og oss, bare av nåde.

Men Gud gir ikke bare et nytt liv i dåpens bad, menHan vil også at vi skal vinne det i Himmelens land!

Derfor forbinder Han ved sin skapermakt Ordet medmarkens grøde. Vi frembærer brødet og vinen til alteret og gir elementene tilHam. Men Han “snur dem rundt”, ved sitt ubegripeelige mysterium og sin storenåde. Så kommer Han til oss etter sitt løfte i nattverdens brød og vin og bærerpå den måten etter sitt løfte tilgivelse for alle våre synder ut til hver somtar i mot:

“Dusender din Ånd, og det skapes liv,

dufornyer jordens overflate.

Med gledeskal dere øse

vann av frelsens kilder.”(Sal,104,30; Jes.12,3)

VI

“…en må ned på kne.”

Det fortelles fra to generasjoner før oss om“Gamle-sturen”-“Stura-Nilsen”, han som flyttet med hele sitt hus fra Stura, sloseg til på Landro, og ble en betydningsfull og markant kristenleder der, og varfarfar til Anna, som jeg fikk være nær venn med, og som var en trofast forbederfor meg gjennom hele min prestetid på Sotra. I fjor høst fikk jeg være med minforgjenger sokneperst Henry Skogvoll og stede henne til hvile på Landrokyrkjegard.

Som henne hadde farfaren sterkt og klart møtt Gudstale om syndens alvor. Han hadde sagt på Øygardsdialekten:

“Gud hev set meg på litjekrakkjen som einsønnar.”(Misje: litleskammelen)

Ja, av egen kraft og egne forutsetninger sitter vialle der. På litjekrakkjen. Men så trenger vi til Åndens gjerning, som erbeskrevet i forklaringen til 3.artikkel:

“Egtrur at eg ikkje av eige vit eller kraft kan tru på Jesus Kristus, min Herre,eller koma til Han. Men Den Heilage Ande har kalla meg ved Evangeliet, opplystmeg med gåvene sine, helga meg, og halde meg fast i den rette trua...”

Til Ære for Faderen, og Sønnen, og Den Hellige Ånd,som var, er, og blir, EN Sann Gud, fra Evighet til Evighet! Amen.

svennam@hotmail.com

Her føger tre avtrykk fra forarbeider til denneprekenen, det første skrevet i tidsnød(!) på “bisperommet” i Bud Prestegård imai 1989, det neste på skrivemaskin på heimekontoret, presteboligen påTjødnhaugen, Solsvik i mai 1991, og endelig det tredje samme sted i ClarisWorks på en Mac LC 4/40 i 1994! Det hører også med til min prestehistorie atBjørgvin Bispedømmeråds formann Knut Risnes var på gudstjenesten i Fjell den22.mai 1994 og at den ble overført på Radio Sotra 104,5 FM.