Aposteldagen/6. s. e. pinse

Matt.16,13-20

H¿gmesse

 

Kirkens Grunn.

 

I

 

I dag pŒ Aposteldagen handler det om Kirkens Grunn, Çapostlenes og profetenes grunnvoll, hvor hj¿rnesteinen er Kristus Jesus selv.È(Ef.2.20)

 

Kirkens Grunn var navnet pŒ Den norske kirkes bekjennelse som br¿t forholdet til staten i pŒsken 1942. Den har seks artikler, med innledning og oppsummering.

 

De handler om:

 

-Guds ords frihet og vŒr forpliktelse pŒ ordet,

-kirken og ordinasjonen,

- den hellige samh¿righet i kirken,

-foreldrenes og kirkens rett og plikt i barneopdragelsen,

-de kristnes og kirkens rette forhold til ¿vrigheten,

-statskirken.

 

Kirkens Grunn er et veldig sterkt dokument, som ikke bare var en tydelig preken og veiledning for samvittighetene i 1942. 62 Œr senere er det stadig en fin og aktuell utleggelse, av Skriften, Çen grunn Œ stŒ pŒ, en kurs Œ f¿lge,È for prest og menighet, i en tid som kanskje er annerledes, men hvor det fremdeles gjelder Œ lyde ÇGud mer enn mennesker,È(Apg.5,29) bŒde for prest og menighet.

 

II

 

Kirkens Grunn.

 

I dag h¿rer vi i Evangelieteksten om et viktig sp¿rsmŒl Jesus stilte til sine disipler i fjellene ved C¾sarea Filippi: ÒHvem sier folk at Menneskes¿nnen er?Ó(Matt.16,13)

 

Det kom f¿rst flere svar. De gikk pŒ det folk mente om Jesus. Kanskje var han D¿peren Johannes? En profet kanskje? SŒ fŒr disiplene et utfordrende og direkte sp¿rsmŒl.

 

ÒOg dere,Ó sp¿r Jesus. ÒHvem sier dere at jeg er?Ó(Matt.16,15)

 

Da er det at Simon Peter svarer:

 

ÒDu er Messias, den levende Guds S¿nn.Ó(Matt.16,16)

 

Jesus svarer tilbake at dette kunne bare Gud ha l¾rt Peter, og sŒ kommer det:

 

ÒDu er Peter, og pŒ denne klippe vil jeg bygge min kirke, og d¿dsrikets porter skal ikke fŒ makt over den.Ó(Matt.16,18)

 

Du er Peter. Du er klippen. Og der, pŒ Ham, det stŒr faktisk det, vil Jesus bygge sin menighet, til tjeneste i verden!

 

III

 

Kirkens Grunn:

 

Bakgrunnen finner vi i det gamle testamente, og f¿rst og fremst i 2.Mos.17:

 

ÇSŒ br¿t hele Israels-folket opp fra Sin-¿rkenen og drog dagsreise etter dagsreise som Herren b¿d dem. Siden slo de leir i Refidim. Men der fantes det ikke vann, sŒ folket kunne fŒ drikke.  2 Derfor trettet folket med Moses og sa: ÇGi oss vann, sŒ vi fŒr drikke!È Moses svarte: ÇHvorfor tretter dere med meg? Hvorfor setter dere Herren pŒ pr¿ve?È  3 Men folket t¿rstet etter vann. De murret mot Moses og sa: ÇHvorfor har du f¿rt oss opp fra Egypt? Vil du at vi og barna vŒre og feet vŒrt skal d¿ av t¿rst?È  4 Da ropte Moses til Herren og sa: ÇHva skal jeg gj¿re med dette folket? Det er ikke lenge f¿r de steiner meg!È  5 Herren sa til Moses: ÇGŒ foran folket sammen med noen av Israels eldste! Ta med deg staven som du slo pŒ elven med, og gŒ!  6 Da skal du fŒ se at jeg stŒr foran deg pŒ berget ved Horeb. NŒr du slŒr pŒ berget, skal det str¿mme fram vann, sŒ folket fŒr drikke.È Moses gjorde som Herren sa, mens Israels eldste sŒ pŒ.  7 Dette stedet kalte de siden Massa og Meriba. For der trettet israelittene med Moses, og der satte de Herren pŒ pr¿ve da de sa: ÇEr Herren iblant oss eller ikke?È (17,1-7)

 

Vi tar ogsŒ med et par andre belegg:

 

ÇHan er Klippen,

fullkomment er hans verk,

rettferdige er alle hans veier.

En trofast Gud, uten svik,

rettferdig og rettvis er han. È (5.Mos.32,4)

 

ÇBare Gud er mitt fjell og min frelse. Han er min borg, jeg skal ikke rokkes. Min frelse og min ¾re har sin grunn i Gud. Han er mitt faste fjell....Gud er vŒr tilflukt. È (Sal. 62,2+7-8)

 

ÇHvem har jeg ellers i himmelen?

NŒr jeg bare har deg,

¿nsker jeg ikke noe pŒ jorden.

Om kropp og sjel forgŒr,

er Gud for evig min klippe og min del. È (Sal.73,25-26)

 

IV

 

Kirkens Grunn.

 

Alt vi har h¿rt fra GT er pŒ grunn av Jesus. Jeg har allerede vist til apostelen PaulusÕ ord fra Efes.2. Men apostelkollegen Peter er ogsŒ bŒde stein-og Kristus-orientert, og

taler om ÒHam, den levende steinen,...Ó ja, det stŒr ogsŒ hos bŒde Paulus og Peter om hj¿rnesteinen Kristus Jesus,Ó(Ef.2,20b, 1.Pet.2,6) Og Han ble faktisk til Òsnublestein og en klippe til fall,Ó(2,8) for dem som ikke trodde og tok i mot Ham. For dem som forkastet Ham.

 

Men:  Ò...den som tror pŒ ham,  skal ikke bli til skamme.Ó(1.Pet.2,6)

 

For Gud Òhar lagt pŒ Sion en hj¿rnestein, utvalgt og dyrebar;...Ó(1.Pet.2,6a)

 

Forrige s¿ndag fikk vi i BlomvŒg kyrkje h¿re om Jesus bŒde i m¿te med en kvinne som skulle stenes og steinharde  steinkastere.

 

ÒHeller ikke jeg ford¿mmer deg,Ó l¿d det fra Herren til kvinnen da.(Joh.8,11)

 

SŒ kunne hun gŒ bort, frikjent, i fred.

 

Jesus sa dette fra tempelomrŒdet. PŒ Sion. Han skjenket tilgivelse, oppreisning og nytt liv. NŒde kunne gŒ for rett. Fordi Han senere d¿de pŒ korset fra Golgataklippen like ved.

 

ÇSe der er Guds Lam, som b¾rer verdens synd,È (Joh,1,29)sa D¿peren, og det

er Han som Profeten Jesaja taler om det:

 

ÇHan ble sŒret for vŒre overtredelser og knust for vŒre misgjerninger. Straffen lŒ pŒ Ham for at vi skulle ha fred, og ved Hans sŒr har vi fŒtt legedom. Vi for alle vill som sauer, vi vendte oss hver sin vei. Men skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham! Han ble mishandlet, men bar det ydmykt; han Œpnet ikke sin munn, lik lammet som f¿res bort for Œ slaktes, lik lammet som tier nŒr den klippes...È(Jes.53,5-7)

 

ÇEtter all sin m¿ye og sjelen¿d skal han se lys og mettes. Min rettferdige tjener skal gj¿re de mange rettferdige nŒr de kjenner Ham, for Han har bŒret deres synder.È (Jes.53,11)

 

Ç..Han har bŒret deres synder.È (Jes.53,11)

 

VI

 

Han er  Kirkens Grunn.

 

Vi er allerede dypt inne i Skriftens tankegang om offeret.

 

Offerinstitusjonen i GT var et forbilde pŒ det endegyldige offeret som kom med Jesus. Etter at ¿versteprestene hvert Œr bar fram Israels offer foran Herren, kommer Jesus som den siste, st¿rste, og avgj¿rende ¯versteprest, og blir selv det fullkomne offer, den ¿verstepresten som ofrer seg selv i ditt og mitt sted! 

 

I ditt og mitt sted! Ja, for bŒde du og jeg har krenket og sŒret Herren med vŒre synder;

 

Ç...Det er deres misgjerninger som skiller mellom dere og deres Gud. Deres synder skjuler hans ansikt, sŒ han ikke h¿rer dere.È(Jes. 59,2.)

 

Uten at Jesus hadde v¾rt villig til Œ ta pŒ seg Guds vrede over bŒde vŒre enkeltsynder og selve syndens grunn i oss, ville du og jeg v¾rt redningsl¿st fortapt.

 

Men Jesus, Guds Lam led en stedfortredende d¿d pŒ Golgata og sonet dine og mine synder. Og det betyr rett og slett at Han dekket dem til for Guds vrede med sitt eget blod!

 

ÇJa, en slik ¯versteprest var det vi mŒtte ha: Hellig, god og ren, skilt ut fra syndere og opph¿yd over himlene...Offeret har Han bŒret fram en gang for alle da han ofret seg selv.È (Hebr. 7,26a+27b)

 

ÇJesus har Œpenbart seg Žn gang for alle ved tidenes ende for Œ utslette synden ved sitt offer...Kristus er ofret Žn gang for alle for Œ ta bort manges synder...È(Hebr. 9, 26b+28a)

 

Apostelen Peter har sagt mer om det i sitt 1.brev:

 

ÇHan gjorde ingen synd, og det fantes ikke svik i hans munn. Han skjelte ikke igjen nŒr han ble utskjelt, han truet ikke nŒr han led, men overlot sin sak til han som d¿mmer rettferdig. Han bar vŒre synder pŒ sitt legeme opp pŒ korstreet, sŒ vi skulle d¿ bort fra synden og leve for rettferdigheten. ved hans sŒr har dere fŒtt legedom!È(1.Pet.2,22-24)

 

Og apostelen Paulus sier det slik:

 

ÇDet var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger...!È ÇDerfor, hvis noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!È (2. Kor.5,19a+17)

 

VI

 

Kirkens Grunn.

 

Men denne frelsesgrunnen vil Herren at alle mennesker skal vinnes for, og stŒ pŒ.

 

SŒ mŒ det vitnes og innbys. Det mŒ h¿res. Og det gjelder Œ sette seg i bevegelse.

 

ÇFor at vi skal komme til denne tro, er det innstiftet en tjeneste med Œ l¾re evangeliet og meddele sakramentene. For ved Ordet og sakramentene som midler blir Den Hellige �nd gitt, han som virker troen, hvor og nŒr Gud vil, i dem som h¿rer evangeliet, nemlig at Gud, ikke for vŒre fortjenesters skyld, men for Kristi skyld, rettferdiggj¿r dem som tror at de blir tatt til nŒde for Kristi skyld.È(Gal.3,14)

 

Slik taler Den augsburgske bekjennelse i 1530. I dag pŒ Aposteldagen vil vi minne hverandre om denne delen av vŒr tro. Gud har satt i gang en hellig stafett for at evangeliets frie l¿p skal sikres.

 

Og bekjennelsen Kirkens Grunn, artikkel II, utdyper i 1942:

 

ÇMed bibel og bekjennelse hevder vi at i sin kirke har Kristus selv innsatt tjenere med s¾rskilt kall...

 

Ordinasjonen i vŒr norske kirke gjennom 900 Œr er en i Skriften hjemlet og anordnet innvielse. Den er et selvstendig og uoppgivelig ledd i en rett kaldelse til tjeneste i kirken. Denne Œndelige myndighetsakt ut¿ves av kirkens tilsynsmann som dertil selv har fŒtt kirkens kall, fullmakt og innvielse, og den hellige handling utf¿res i gudstjenesten under b¿nn og hŒndspŒleggelse.

 

Etter sin art er ordinasjonen et kall for livet til Œ utf¿re Guds gjerning i menigheten sŒ langt evner og krefter rekker...

 

Vi bekjenner oss til menighetens klippe Jesus Kristus, og til den bibelske innvielses uavhengighet og rett... Hver prest mŒ v¾re tro mot sitt prestel¿fte, og i dette lyde Gud mer enn mennesker.È

 

VII

 

Kirkens Grunn.

 

Selvsagt betyr ikke dette at Kirken har et embete at leke kristne skal f¿le seg ÇutenforÈ, Çsett ned pŒÈ, og ikke medregnet. Slett ikke at noen av dere skal se opp til oss. Alt annet enn det!

 

Nei, mange ganger har vi jo nettopp herfra talt om det almenne prested¿mme, som det Œ nettopp stŒ pŒ frelsens grunn:

 

ÇGjennom Ham har vi begge i Žn �nd Œpen adgang til Faderen!È(Ef.2,18.)

 

Daglig, ja, hvor som helst: �pen adgang! For bŒde deg og meg som tror pŒ Ham, og dermed fŒr v¾re Çen utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk som er Guds eiendom, for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra m¿rket til sitt underfulle lys.È(1.Pet.2,9)

 

Likevel fŒr vi ikke glemme Skriftens l¾re om den Hellige Tjeneste. Som for eksempel at Kirkens embede er et tjener-embete.

 

Selv fikk jeg D¿perens ord: ÇHan skal vokse, jeg skal avta,È (3,30) pŒ min ordinasjonsdag, den 30.august 1978.

 

Det har jeg aldri fŒtt anledning til Œ glemme. For Œ v¾re prest, er Œ v¾re disippel av D¿peren Johannes. Han ble satt pŒ pr¿ve av de skriftl¾rde.

 

ÇHvem er du, Johannes? Er du Messias, som vi venter pŒ? Eller er du Elia? Eller er du profeten som Moses sa skulle komme til oss?È( Jfr.1,19-25)

 

Han m¿tte den klassiske prestefristelsen, som enhver prest m¿ter til alle tider: Fristelsen til Œ gj¿re seg selv til hovedsaken. Fristelsen til Œ bli den alt dreier seg om, bli noe stort og viktig. Til Œ selv bli stor, pŒ bekostning av Kristus, pŒ bekostning av menigheten, av Kristi legeme.

 

Ikke nok med at vi selv har en brennende trang til Œ bli noe stort og viktig. Gj¿re karriŽre. Bade oss i folks beundring og godord. Men folk og deres forventninger vil ogsŒ plassere presten i sentrum og gj¿re ham til hovedsaken.

 

Men Johannes fraskriver seg alle titler, alt som knytter oppmerksomhet til hans person. Han selv er ikke saken.

 

ÇJeg er en r¿st som roper i ¿demarken: Gj¿r veien rett for Herren,... Se der er Guds Lam, som b¾rer verdens synd.È (Joh,1,23a+29)

 

Denne bekjennelsen skal du teste oss prester pŒ. S¾rlig fordi, som  bekjennelsen Kirkens Grunn sier:

 

ÇTjenestens hellige kallsplikt kan nok brytes ved personlig svikt, utroskap eller annen synd...È

 

Kirkens embede er ogsŒ et vekter-embete. Test oss ogsŒ pŒ om tjenesten vŒr har dŽt kjennemerket. Profeten Esekiel, og nettopp Kirkens Grunn taler slik:

 

ÇMenneske, jeg setter deg til vaktmann for Israels ¾tt. NŒr du h¿rer et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg. Hvis du ikke advarer den ugudelige nŒr jeg sier til ham at han skal d¿, hvis du ikke taler til den ugudelige og advarer ham mot hans onde ferd, sŒ han kan berge livet, da skal han d¿ for sin misgjerning. Men deg vil jeg kreve til regnskap for hans blod. Men hvis du har advart den ugudelige og han likevel ikke vender om fra sin gudl¿shet og sin onde ferd, da skal han d¿ for sin misgjer-ning,  men du har berget livet.È(Esek. 3,17-19)

 

VIII

 

Kirkens Grunn.

 

Vi begynte prekenen i dag med mottakelsen av bekjennelsen Kirkens Grunn i aprildagene 1942.

 

Det er uendelig vakkert og viktig at prest og lek sto sammen i krisen, og slik ble en illustrasjon pŒ dokumentets tale om ÇDen hellige samh¿righet i kirken.È ÇVi bekjen-ner oss til fellesskapet av alle kirkens og Jesu Kristi lemmer.È

Og nettopp dit vil teksten lede oss i dag. Til fellesskapet mellom embedet og det almenne prested¿mme i tjeneste, vitnesbyrd og lidelse, i etterf¿lgelse av Den Herre Jesus Kristus i den uendelig vanskelige situasjon som Den norske kirke befinner seg i.

 

IX

 

Kirkens Grunn.

 

Nattverdbordet er dekket i dag.

 

Ved nattverdbordet fŒr du ta imot den frelsen Jesus har vunnet for deg.

 

ÇMen om noen synder, har vi en som taler vŒr sak hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. Han er en soning for vŒre synder, ja, ikke bare for vŒre, men for hele verdens.È (1.Joh.2.1b-2.)

 

Br¿det og vinen er midler som b¾rer til deg frelsens gave: At Han taler din sak, gŒr i forb¿nn for deg hos Faderen:

 

ÇJesus har et prested¿mme som ikke tar slutt, fordi Han er og blir til evig tid. Derfor kan Han ogsŒ fullt og helt frelse dem som kommer til Gud ved Ham, fordi Han alltid lever og gŒr i forb¿nn for dem.È (Hebr. 7,24-25.)

 

Dette vil jeg rope ut til deg i dag pŒ vegne av Gud Herren Jesus Kristus.

 

Til ®re for Faderen, ved Sonen, og Den Heilage Ande, som var er, og vera skal, EIN Sann Gud, frŒ ®ve til ®ve!

 

svennam@hotmail.com