Aposteldagen/6. s. e.
pinse
Matt.16,13-20
H¿gmesse
Kirkens Grunn.
I
I
dag pŒ Aposteldagen handler det om Kirkens Grunn, Çapostlenes og profetenes
grunnvoll, hvor hj¿rnesteinen er Kristus Jesus selv.È(Ef.2.20)
Kirkens
Grunn var
navnet pŒ Den norske kirkes bekjennelse som br¿t forholdet til staten i pŒsken
1942. Den har seks artikler, med innledning og oppsummering.
De
handler om:
-Guds
ords frihet og vŒr forpliktelse pŒ ordet,
-kirken
og ordinasjonen,
-
den hellige samh¿righet i kirken,
-foreldrenes
og kirkens rett og plikt i barneopdragelsen,
-de
kristnes og kirkens rette forhold til ¿vrigheten,
-statskirken.
Kirkens
Grunn er et veldig sterkt dokument, som ikke bare var en tydelig preken og
veiledning for samvittighetene i 1942. 62 Œr senere er det stadig en fin og
aktuell utleggelse, av Skriften, Çen grunn Œ stŒ pŒ, en kurs Œ f¿lge,È for
prest og menighet, i en tid som kanskje er annerledes, men hvor det fremdeles
gjelder Œ lyde ÇGud mer enn mennesker,È(Apg.5,29) bŒde for prest og
menighet.
II
Kirkens
Grunn.
I
dag h¿rer vi i Evangelieteksten om et viktig sp¿rsmŒl Jesus stilte til sine
disipler i fjellene ved C¾sarea Filippi: ÒHvem sier folk at Menneskes¿nnen
er?Ó(Matt.16,13)
Det
kom f¿rst flere svar. De gikk pŒ det folk mente om Jesus. Kanskje var han
D¿peren Johannes? En profet kanskje? SŒ fŒr disiplene et utfordrende og direkte
sp¿rsmŒl.
ÒOg
dere,Ó
sp¿r Jesus. ÒHvem sier dere at jeg er?Ó(Matt.16,15)
Da
er det at Simon Peter svarer:
ÒDu
er Messias, den levende Guds S¿nn.Ó(Matt.16,16)
Jesus
svarer tilbake at dette kunne bare Gud ha l¾rt Peter, og sŒ kommer det:
ÒDu
er Peter, og pŒ denne klippe vil jeg bygge min kirke, og d¿dsrikets porter skal
ikke fŒ makt over den.Ó(Matt.16,18)
Du
er Peter. Du er klippen. Og der, pŒ Ham, det stŒr faktisk det, vil Jesus bygge sin
menighet, til tjeneste i verden!
III
Kirkens
Grunn:
Bakgrunnen
finner vi i det gamle testamente, og f¿rst og fremst i 2.Mos.17:
ÇSŒ
br¿t hele Israels-folket opp fra Sin-¿rkenen og drog dagsreise etter dagsreise
som Herren b¿d dem. Siden slo de leir i Refidim. Men der fantes det ikke vann,
sŒ folket kunne fŒ drikke. 2 Derfor trettet folket med Moses og sa: ÇGi
oss vann, sŒ vi fŒr drikke!È Moses svarte: ÇHvorfor tretter dere med meg?
Hvorfor setter dere Herren pŒ pr¿ve?È 3 Men folket t¿rstet etter vann. De
murret mot Moses og sa: ÇHvorfor har du f¿rt oss opp fra Egypt? Vil du at vi og
barna vŒre og feet vŒrt skal d¿ av t¿rst?È 4 Da ropte Moses til
Herren og sa: ÇHva skal jeg gj¿re med dette folket? Det er ikke lenge f¿r de
steiner meg!È 5 Herren sa til Moses: ÇGŒ foran folket sammen med noen av
Israels eldste! Ta med deg staven som du slo pŒ elven med, og gŒ! 6 Da skal du fŒ se at
jeg stŒr foran deg pŒ berget ved Horeb. NŒr du slŒr pŒ berget, skal det str¿mme
fram vann, sŒ folket fŒr drikke.È Moses gjorde som Herren sa, mens Israels
eldste sŒ pŒ. 7 Dette stedet kalte de siden Massa og Meriba. For der trettet
israelittene med Moses, og der satte de Herren pŒ pr¿ve da de sa: ÇEr Herren
iblant oss eller ikke?È (17,1-7)
Vi
tar ogsŒ med et par andre belegg:
ÇHan
er Klippen,
fullkomment
er hans verk,
rettferdige
er alle hans veier.
En
trofast Gud, uten svik,
rettferdig
og rettvis er han. È (5.Mos.32,4)
ÇBare Gud er mitt fjell
og min frelse. Han er min borg, jeg skal ikke rokkes. Min frelse og min ¾re har
sin grunn i Gud. Han er mitt faste fjell....Gud er vŒr tilflukt. È (Sal. 62,2+7-8)
ÇHvem har jeg ellers i himmelen?
NŒr
jeg bare har deg,
¿nsker
jeg ikke noe pŒ jorden.
Om
kropp og sjel forgŒr,
er
Gud for evig min klippe og min del. È (Sal.73,25-26)
Kirkens
Grunn.
Alt vi har h¿rt fra GT er pŒ grunn av Jesus. Jeg har allerede vist til apostelen PaulusÕ ord fra Efes.2. Men apostelkollegen Peter er ogsŒ bŒde stein-og Kristus-orientert, og
taler
om ÒHam, den levende steinen,...Ó ja, det stŒr ogsŒ hos bŒde Paulus og Peter om hj¿rnesteinen
Kristus Jesus,Ó(Ef.2,20b, 1.Pet.2,6) Og Han ble faktisk til Òsnublestein og en
klippe til fall,Ó(2,8) for dem som ikke trodde og tok i mot Ham. For dem som
forkastet Ham.
Men: Ò...den som tror pŒ
ham, skal ikke bli til
skamme.Ó(1.Pet.2,6)
For
Gud Òhar lagt pŒ Sion en hj¿rnestein, utvalgt og dyrebar;...Ó(1.Pet.2,6a)
Forrige
s¿ndag fikk vi i BlomvŒg kyrkje h¿re om Jesus bŒde i m¿te med en kvinne som
skulle stenes og steinharde steinkastere.
ÒHeller
ikke jeg ford¿mmer deg,Ó l¿d det fra Herren til kvinnen da.(Joh.8,11)
SŒ
kunne hun gŒ bort, frikjent, i fred.
Jesus
sa dette fra tempelomrŒdet. PŒ Sion. Han skjenket tilgivelse, oppreisning og
nytt liv. NŒde kunne gŒ for rett. Fordi Han senere d¿de pŒ korset fra Golgataklippen like ved.
ÇSe
der er Guds Lam, som b¾rer verdens synd,È (Joh,1,29)sa D¿peren, og det
er
Han som Profeten Jesaja taler om det:
ÇHan
ble sŒret for vŒre overtredelser og knust for vŒre misgjerninger. Straffen lŒ
pŒ Ham for at vi skulle ha fred, og ved Hans sŒr har vi fŒtt legedom. Vi for
alle vill som sauer, vi vendte oss hver sin vei. Men skylden som vi alle hadde,
lot Herren ramme ham! Han ble mishandlet, men bar det ydmykt; han Œpnet ikke
sin munn, lik lammet som f¿res bort for Œ slaktes, lik lammet som tier nŒr den
klippes...È(Jes.53,5-7)
ÇEtter
all sin m¿ye og sjelen¿d skal han se lys og mettes. Min rettferdige tjener skal
gj¿re de mange rettferdige nŒr de kjenner Ham, for Han har bŒret deres synder.È
(Jes.53,11)
Ç..Han
har bŒret deres synder.È (Jes.53,11)
VI
Han
er Kirkens Grunn.
Vi
er allerede dypt inne i Skriftens tankegang om offeret.
Offerinstitusjonen
i GT var et forbilde pŒ det endegyldige offeret som kom med Jesus. Etter at
¿versteprestene hvert Œr bar fram Israels offer foran Herren, kommer Jesus som
den siste, st¿rste, og avgj¿rende ¯versteprest, og blir selv det fullkomne offer,
den ¿verstepresten som ofrer seg selv i ditt og mitt sted!
I
ditt og mitt sted! Ja, for bŒde du og jeg har krenket og sŒret Herren med vŒre
synder;
Ç...Det
er deres misgjerninger som skiller mellom dere og deres Gud. Deres synder
skjuler hans ansikt, sŒ han ikke h¿rer dere.È(Jes. 59,2.)
Uten
at Jesus hadde v¾rt villig til Œ ta pŒ seg Guds vrede over bŒde vŒre
enkeltsynder og selve syndens grunn i oss, ville du og jeg v¾rt redningsl¿st
fortapt.
Men
Jesus, Guds Lam led en stedfortredende d¿d pŒ Golgata og sonet dine og mine
synder. Og det betyr rett og slett at Han dekket dem til for Guds vrede med
sitt eget blod!
ÇJa,
en slik ¯versteprest var det vi mŒtte ha: Hellig, god og ren, skilt ut fra
syndere og opph¿yd over himlene...Offeret har Han bŒret fram en gang for alle
da han ofret seg selv.È (Hebr. 7,26a+27b)
ÇJesus
har Œpenbart seg Žn gang for alle ved tidenes ende for Œ utslette synden ved
sitt offer...Kristus er ofret Žn gang for alle for Œ ta bort manges
synder...È(Hebr. 9, 26b+28a)
Apostelen
Peter har sagt mer om det i sitt 1.brev:
ÇHan
gjorde ingen synd, og det fantes ikke svik i hans munn. Han skjelte ikke igjen
nŒr han ble utskjelt, han truet ikke nŒr han led, men overlot sin sak til han
som d¿mmer rettferdig. Han bar vŒre synder pŒ sitt legeme opp pŒ korstreet, sŒ
vi skulle d¿ bort fra synden og leve for rettferdigheten. ved hans sŒr har dere
fŒtt legedom!È(1.Pet.2,22-24)
Og
apostelen Paulus sier det slik:
ÇDet
var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner
dem deres misgjerninger...!È ÇDerfor, hvis noen er i Kristus, er han en ny
skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!È (2. Kor.5,19a+17)
VI
Kirkens
Grunn.
Men
denne frelsesgrunnen vil Herren at alle mennesker skal vinnes for, og stŒ pŒ.
SŒ
mŒ det vitnes og innbys. Det mŒ h¿res. Og det gjelder Œ sette seg i bevegelse.
ÇFor
at vi skal komme til denne tro, er det innstiftet en tjeneste med Œ l¾re
evangeliet og meddele sakramentene. For ved Ordet og sakramentene som midler
blir Den Hellige �nd gitt, han som virker troen, hvor og nŒr Gud vil, i dem som
h¿rer evangeliet, nemlig at Gud, ikke for vŒre fortjenesters skyld, men for
Kristi skyld, rettferdiggj¿r dem som tror at de blir tatt til nŒde for Kristi
skyld.È(Gal.3,14)
Slik
taler Den augsburgske bekjennelse i 1530. I dag pŒ Aposteldagen vil vi minne
hverandre om denne delen av vŒr tro. Gud har satt i gang en hellig stafett for
at evangeliets frie l¿p skal sikres.
Og
bekjennelsen Kirkens Grunn, artikkel II, utdyper i 1942:
ÇMed
bibel og bekjennelse hevder vi at i sin kirke har Kristus selv innsatt tjenere
med s¾rskilt kall...
Ordinasjonen
i vŒr norske kirke gjennom 900 Œr er en i Skriften hjemlet og anordnet
innvielse. Den er et selvstendig og uoppgivelig ledd i en rett kaldelse til
tjeneste i kirken. Denne Œndelige myndighetsakt ut¿ves av kirkens tilsynsmann
som dertil selv har fŒtt kirkens kall, fullmakt og innvielse, og den hellige
handling utf¿res i gudstjenesten under b¿nn og hŒndspŒleggelse.
Etter
sin art er ordinasjonen et kall for livet til Œ utf¿re Guds gjerning i
menigheten sŒ langt evner og krefter rekker...
Vi
bekjenner oss til menighetens klippe Jesus Kristus, og til den bibelske
innvielses uavhengighet og rett... Hver prest mŒ v¾re tro mot sitt prestel¿fte,
og i dette lyde Gud mer enn mennesker.È
VII
Kirkens
Grunn.
Selvsagt
betyr ikke dette at Kirken har et embete at leke kristne skal f¿le seg
ÇutenforÈ, Çsett ned pŒÈ, og ikke medregnet. Slett ikke at noen av dere skal se
opp til oss. Alt annet enn det!
Nei,
mange ganger har vi jo nettopp herfra talt om det almenne prested¿mme, som det
Œ nettopp stŒ pŒ frelsens grunn:
ÇGjennom
Ham har vi begge i Žn �nd Œpen adgang til Faderen!È(Ef.2,18.)
Daglig,
ja, hvor som helst: �pen adgang! For bŒde deg og meg som tror pŒ Ham, og dermed
fŒr v¾re Çen utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk som er
Guds eiendom, for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra
m¿rket til sitt underfulle lys.È(1.Pet.2,9)
Likevel
fŒr vi ikke glemme Skriftens l¾re om den Hellige Tjeneste. Som for eksempel at
Kirkens embede er et tjener-embete.
Selv
fikk jeg D¿perens ord: ÇHan skal vokse, jeg skal avta,È (3,30) pŒ min ordinasjonsdag,
den 30.august 1978.
Det
har jeg aldri fŒtt anledning til Œ glemme. For Œ v¾re prest, er Œ v¾re disippel
av D¿peren Johannes. Han ble satt pŒ pr¿ve av de skriftl¾rde.
ÇHvem
er du, Johannes? Er du Messias, som vi venter pŒ? Eller er du Elia? Eller er du
profeten som Moses sa skulle komme til oss?È( Jfr.1,19-25)
Han
m¿tte den klassiske prestefristelsen, som enhver prest m¿ter til alle tider:
Fristelsen til Œ gj¿re seg selv til hovedsaken. Fristelsen til Œ bli den alt
dreier seg om, bli noe stort og viktig. Til Œ selv bli stor, pŒ bekostning av
Kristus, pŒ bekostning av menigheten, av Kristi legeme.
Ikke
nok med at vi selv har en brennende trang til Œ bli noe stort og viktig. Gj¿re
karriŽre. Bade oss i folks beundring og godord. Men folk og deres forventninger
vil ogsŒ plassere presten i sentrum og gj¿re ham til hovedsaken.
Men
Johannes fraskriver seg alle titler, alt som knytter oppmerksomhet til hans
person. Han selv er ikke saken.
ÇJeg
er en r¿st som roper i ¿demarken: Gj¿r veien rett for Herren,... Se der er Guds
Lam, som b¾rer verdens synd.È (Joh,1,23a+29)
Denne
bekjennelsen skal du teste oss prester pŒ. S¾rlig fordi, som bekjennelsen Kirkens Grunn sier:
ÇTjenestens
hellige kallsplikt kan nok brytes ved personlig svikt, utroskap eller annen
synd...È
Kirkens
embede er ogsŒ et vekter-embete. Test oss ogsŒ pŒ om tjenesten vŒr har dŽt
kjennemerket. Profeten Esekiel, og nettopp Kirkens Grunn taler slik:
ÇMenneske,
jeg setter deg til vaktmann for Israels ¾tt. NŒr du h¿rer et ord fra min munn,
skal du advare dem fra meg. Hvis du ikke advarer den ugudelige nŒr jeg sier til
ham at han skal d¿, hvis du ikke taler til den ugudelige og advarer ham mot
hans onde ferd, sŒ han kan berge livet, da skal han d¿ for sin misgjerning. Men
deg vil jeg kreve til regnskap for hans blod. Men hvis du har advart den
ugudelige og han likevel ikke vender om fra sin gudl¿shet og sin onde ferd, da
skal han d¿ for sin misgjer-ning,
men du har berget livet.È(Esek. 3,17-19)
VIII
Kirkens
Grunn.
Vi
begynte prekenen i dag med mottakelsen av bekjennelsen Kirkens Grunn i
aprildagene 1942.
Det
er uendelig vakkert og viktig at prest og lek sto sammen i krisen, og slik ble
en illustrasjon pŒ dokumentets tale om ÇDen hellige samh¿righet i kirken.È
ÇVi bekjen-ner oss til fellesskapet av alle kirkens og Jesu Kristi lemmer.È
Og
nettopp dit vil teksten lede oss i dag. Til fellesskapet mellom embedet og det
almenne prested¿mme i tjeneste, vitnesbyrd og lidelse, i etterf¿lgelse av Den
Herre Jesus Kristus i den uendelig vanskelige situasjon som Den norske kirke
befinner seg i.
Kirkens
Grunn.
Nattverdbordet
er dekket i dag.
Ved
nattverdbordet fŒr du ta imot den frelsen Jesus har vunnet for deg.
ÇMen
om noen synder, har vi en som taler vŒr sak hos Faderen, Jesus Kristus, Den
Rettferdige. Han er en soning for vŒre synder, ja, ikke bare for vŒre, men for
hele verdens.È (1.Joh.2.1b-2.)
Br¿det
og vinen er midler som b¾rer til deg frelsens gave: At Han taler din sak, gŒr i
forb¿nn for deg hos Faderen:
ÇJesus
har et prested¿mme som ikke tar slutt, fordi Han er og blir til evig tid. Derfor
kan Han ogsŒ fullt og helt frelse dem som kommer til Gud ved Ham, fordi Han
alltid lever og gŒr i forb¿nn for dem.È (Hebr. 7,24-25.)
Dette
vil jeg rope ut til deg i dag pŒ vegne av Gud Herren Jesus Kristus.
Til
®re for Faderen, ved Sonen, og Den Heilage Ande, som var er, og vera skal, EIN
Sann Gud, frŒ ®ve til ®ve!
svennam@hotmail.com