3.s. i faste

Ef.5,1-2;8-11

Familiegudsteneste

 

Hvordan skal vi leve nr vitror p Jesus?

 

Eg vender alltid mine augo mot Herren,

for han dreg mine fter ut orgarnet.(Sal.25,15)

 

Egvender alltid mine augo mot Herren...

Slik begynnerden gamle inngangssangen til gudstjenesten p 3.s.i faste. Det latinske navnet:Oculi har gittdenne sndagen dens felleskirkelige navn.

 

Det er enbekjennelse som passer godt som svar p bde dagens Evangelium og dagensprekentekst fra Efeserbrevet!

 

I

 

Sistsndag hrte vi om patriarken Jakob.(1.Mos.32,24-32)

 

Det er enfortelling Gud har gitt til alle som kjemper troens kamp. Slik som den blindetiggeren Bartimeus(Luk.18,35-43) som vi hrte om p Sndag for Faste, eller denkanaaneiske kvinnen(Matt.15,21-28), som evangelieteksten for forrige sndaghandlet om.

 

Beggeropte de til Jesus som vi gjr i gudstjenesten: Kyrie Eleison: Herre Krist,Miskunna deg over oss![1]

 

Mens Jakob,da han skjnte at han rett og slett slss med Gud, sa: Jeg slipper deg ikkefr du velsigner meg!(1.Mos.32,26)

 

Men vibegynte forrige ukes preken lenger tilbake i GT enn Jakob. Og det skal vi ogsgjre i dag.

 

II

 

For lenge, lenge siden var det en mann som hette Abraham. Hanbodde i et land langt borte, og eide mange dyr: kyr, sauer og geiter. Av dyrenefikk han nesten alt han trengte. Han fikk melk og kjtt til mat, skinn til sko,ull til klr og tepper.

 

Abraham bodde i et godt land. Her var det nok av vann og gras tildyrene, og her bodde alle de som han var glad i: Faren og moren, sstrene ogbrdrene og alle de andre i familien.

 

S en dag talte Gud til Abraham. Du skal dra bort fra landetditt, Abraham! sa Gud. Du skal reise fra hjemmet ditt til et land som jeg vilvise deg. Jeg vil velsigne deg der. Du skal f barn og barnebarn og bli til etstort folk.

 

Abraham sa Ja! Det var jo ikke kjekt reise fra familien. Menhan reiste likevel ikke helt alene. Han tok med seg konen sin, Sara, og en unggutt som hette Lot, som han var onkel til. Han tok ogs med seg folk som kunnehjelpe ham passe dyrene. De sa hadet og dro av grde med alt de eide. Detble et helt tog av mennesker og dyr. Tenk at dere vil reise fra dette landethvor dere har det s godt! sa folk. Men Abraham tenkte ikke p det. Det var joGud som hadde bedt ham reise! Gud ville nok hjelpe! Abraham stolte p Gud.

 

Det gikk langsomt framover. De skulle jo ha med seg alle dyrene,de sm lammene ogs. De reiste forbi hye fjell og gjennom store rkener. Dervar det bare sand, og det var vanskelig finne vann og mat. Men Gud hjalp dem.

 

Da de hadde reist lenge, kom de til en stor elv. Men det var ingenbro der. Gud hjalp dem finne et sted hvor de kunne vasse over. Endelig stodde alle p den andre siden. De var kommet til Kana'ans land. For et flott landdet var! N talte Gud igjen til Abraham. Dette er landet som jeg vil gi tildeg og familien din, sa han. S var de alts fremme!

 

Det frste Abraham tenkte p den dagen, var takke Gud. Hanbygget et alter og byde seg for Gud der. Han takket Gud for hjelp p veien ogfor det gode landet som Han hadde gitt dem bo i. 1.Mos.12.

 

Senere ble Abraham en rik mann. Men det var en ting han var leifor: Han hadde ingen barn.

 

Da Abraham hadde bodd en tid i Kana'ans land, talte Gud til hamigjen. Vr ikke redd, Abraham! sa Gud. Jeg er med deg. Du var lydig da jegbad deg reise hit. Derfor vil jeg gi deg stor lnn!

 

Herre, hva vil du gi meg? svarte Abraham. Det jeg mest av alt nskermeg, er en snn. Det har jeg ikke ftt enn. Nr jeg dr, blir det en avtjenerne mine som fr alt det jeg eier.

 

Men Gud sa: Nei, det blir ikke tjeneren din! For du skal f ensnn, og han skal arve etter deg.

 

Gud bad Abraham g utenfor, og der sa Gud til ham: Se opp mothimmelen, Abraham! Tell stjernene om du kan!

 

Det var mrkt ute. Abraham s opp. Himmelen var dryssende full avstjerner. For en vrimmel! Nei, det var nok umulig telle s mange stjerner!

 

Gud sa: S mange skal det bli i slekten din en gang. Du skal fbarn og barnebarn og bli til et stort folk.

 

Abraham trodde p Herren. Han spurte ikke hvordan det skulle gtil. Han tenkte: Nr Gud har sagt det, s er det sant![2] 1.Mos.15.

 

Gud holdtdet han hadde lovet. Abraham og konen Sara fikk en snn. Selv om det s aldelesumulig ut. Du kan lese mer om hvordan dette gikk til i 1.Mos.18.

 

Mange rsenere sitter det en teltmaker og teolog i en gresk sjfartsby og skriver etbrev. Det er han som en gang kalte seg for Saul fra Tarsus og forfulgte dekristne.

 

N er hanblitt kraftig omvendt som vi sier. Jesus har mtt Ham p landeveien tilDamaskus i Syria og spurt Saul, Saul, hvorfor forflger du meg?(Apg.9)

 

Mtet medJesus frer til at Saul skifter navn til Paulus, og blir Jesu utsending,apostel til hedningene, alts til alle som ikke fr har hrt om Jesus.

 

Derforsitter misjonren Paulus n i Korint og skriver til den menigheten han hargrunnlagt i Roma.

 

Derskriver han om Abraham:

 

Hvaskal vi da si om Abraham, vr stamfar?.. Dersom han ble rettferdig for Gud pgrunn av sine gjerninger, da hadde han jo noe rose seg av.Hva sier Skriften?Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig. Den som gjr etarbeid, fr lnn etter fortjeneste... Annerledes er det med den som ikke hargjerninger, men som tror p ham som erklrer den ugudelige rettferdig. Han frrettferdigheten tilregnet fordi han tror.(Rom.4,1-5)

 

II

 

Paulus ble tatt til fange p grunn av at han reiste rundtog forkynte evangeliet om Jesus. Etter en dramatisk btreise kom han til slutttil Roma, der han fikktillatelse til bo privat sammen med den soldatensom skulle overvke ham.(Apg.28,17)

 

Der fortsetter han vitne om Jesus,fra tidlig morgen til sent p kveld.(Apg.28,23b)

 

To hele r levde Paulus ihuset han hadde leid seg inn i, og han tok imot alle som kom til ham. Hanforkynte Guds rike og lrte frimodig om Herren Jesus Kristus uten at noen hindretham. (Apg.28,30-31)

 

Det er n Paulus skriverEfeserbrevet og Kolosserbrevet, de flotte brevene som sier s mye viktig omGuds menighet og Kirke, de kalles ofte nettopp for fangenskapsbrevene.

 

Enkelt sagt er er Efeserbrevetbygd opp som to hoveddeler: Kap.1-3 handler om frelsesgrunnlaget i Jesus, mensresten, kap. 4-6 handler om livet med Jesus.

 

Og da er vi inne i dagens tekst.

 

III

 

Hvordan skal vi leve nr vi trorp Jesus?

 

Det er det sprsmlet Paulusstiller i den siste delen av Efeserbrevet. Og dette er ogs tema for dagenstekst.

 

Det er formaningdet handler om.

 

Tidligere i vinter har vi blittmint p hva det er:

 

vre kristen er er bli hvadu er i Kristus, bli hva du ble i dpen!

 

Lev et liv i nden! Da flgerdere ikke begjret i vr syndige natur Har vi ftt livet ved nden, s la ossogs leve ved nden.(Gal.5,16+25)

 

Teksten pner slik:

 

Ha Gud som forbilde, dere somer hans elskede barn. Lev i kjrlighet, slik som ogs Kristus elsket oss og gavseg selv for oss som en offergave, et velluktende offer for Gud.(Ef.5.1-2)

 

Dersom vi n ikke frst i daghadde gtt tilbake til Abraham, var det ikke sikkert vi kunne forst s godthva Paulus mente.

 

Abraham sa Ja! savi.

 

Og Paulus har sagt mer om ham:

 

Selv om alt hp var ute, holdtAbraham fast p hpet og trodde.(Rom.4,18)

 

Trodde p hva? Paulus mener lftethan fikk egentlig er at han fikk ta i mot Jesus!

 

Og det skal ogs vi gjre!

 

vi ogs gr i vr farAbrahams fotspor og eier den tro han hadde(Rom.4,12)

 

Derfor vil Gud og Paulus i dag hadeg og meg til forst at det ha Gud som forbilde, det er si JA! tilJesus!

 

Det Han har gjort for oss, og detHan har sagt i sitt Ord.

 

Ved Guds barmhjertighetformaner jeg dere, brdre, til bre legemet fram som et levende og helligoffer som er til Guds behag. Det skal vre deres ndelige gudstjeneste.  Og la dere ikke lenger prege av den nvrende verden, men la dere forvandle vedat sinnet fornyes, s dere kan dmme om hva som er Guds vilje: det gode, detsom er til hans behag, det fullkomne.(Rom.12,1-2)

 

Eg vender alltid mine augo motHerren,

for han dreg mine fter ut orgarnet.(Sal.25,15)

 

Slik str det alts i den gamleinngangssangen til gudstjenesten i dag.

 

Dette er samtidig det eneste somkan hjelpe oss i kampen mot den onde, som vi hrer om ievanglieteksten.(Luk.11,14-28)

 

 

En gang var dere selv mrke,men n – i Herren – er dere lys. Lev da som lysets barn!  Lysets frukt er godhet, rettferd og sannhet. Prv hva som er til glede for Herren!Ta ikke del i mrkets gjerninger, for de er uten frukt, irettesettheller.(Ef.5,8-11)

 

N ifasten er det lurt lese et skriftespeil. Sl opp de 10 Bud i Bibelen dineller i katekismen og bli stille for det som str. Her leser jeg bare det1.budet med forklaring:

 

Den Vesle Katekisma

 

Frste parten
DEI10 BODA

Slik alle dypte itru og tillit skal hugsa dei og lra andre dei[3].

Frste bodet
Duskal ikkje ha andre gudar attt meg.
Kvatyder det?

Vi skal ottast og elskaGud over alle ting og setja all vr lit til Han.

Kva er summen avboda?[4]

Du skal elska Herren din Gud avheile ditt hjarta og av heile di sjel og av alt ditt vit. Dette er det strste ogfyrste bodet. Men det er eit anna som er like stort: Du skal elska nesten dinsom deg sjlv. P desse to boda kviler heile lova og profetane. Matt 22, 37-40

 

Og det ergodt f bekjent det slik vi gjr det i begynnelsen av gudstjenesten:

 

Heilage Gud, Himmelske Far.

Sj i nde til meg, arme, syndige menneske,

som har sra deg med tankar, ord og gjerningar

og kjenner den vonde hug i hjarta mitt.

For Jesu Kristi skuld, ha tol med meg.

Tilgjev meg alle mine synder,

og gjev at eg m ottast og elska einaste deg.Amen.

LUK.15,21.

ALTARBOKA 1920

 

Og i DenStore Lovsongen-ygardsliturgien fortsetter s presten til bde seg selv ogkyrkjelyden:

 

Herrensapostel seier:

Dersom vi sannar syndene vre, er han trufast ogrettferdig,

s han tilgjev oss syndene og reinsar oss forall urettferd.

1.JOH.1.9.

LITURGI FOR UNGDOMS-OG SKOLEGUDSTJENESTER,SALMER FOR UNGDOM 1968.

PRVEORDNING FOR HGMESSA1969[5].

 

 

ApostelenJohannes ord fra liturgien skal du ta med deg i dag. Lr det utenat.1.Joh.1.9!

 

Og sskal du ta med deg Jesajas profeti om ham som alt i forbindelse med Abraham, jahele GT peker fram mot:

 

Men Jesus vart sra for vre brot

ogsundbroten for vre synder.

Straffalg p han, s vi skulle ha fred,

og vedhans sr har vi ftt lkjedom.

Vi fralle vilt som sauer,

vivende oss kvar til sin veg.

MenHerren lt rka han

det vialle var skuld i. (Jes.53,5-6)

 

Derforr det faktisk sant: P grunn av Jesus, Guds Lam, kan Gud virkelig tilgi alt.

 

Til re for Faderen, Sonen, og Den Heilage Ande, somvar, er og vere skal, in sann Gud, fr ve til ve.

svennam@hotmail.com

 

 

 

 



[1] http://www.skg.no/euky.htm

http://www.skg.no/eukp.htm

[2] Barnas Sndagsblad, Land og Kirke, 196?

[3] Sj 2. Mos.20,1-17 og 5.Mos.5,1-22

[4] Seinare tillegg til Den Vesle Katekisma.

[5] http://www.skg.no/eukp.htm