18 s. e pinse II

Joh. 8,31-36

H¿gmesse

 

Barcelona!

 

I

 

Jeg er akkuratkommet hjem fra-

 

Barcelona!

 

Ordet gir ossmange assosiasjoner. F.eks. til

 

Vandring pŒhovedgaten Les Rambles, og Antoni Gaudis arkitektur, ikke minst ble vi imponertover Sagrada Familia,Óden hellige familiens kirkeÓ[1].

 

Og gudstjenestei Barcelonas flotte katedral. Alt foregikk pŒ det stolte lokalsprŒketkatalansk, men vi kjente jo gangen i messen herfra, og gjenkjente Navnet Jesus!

 

Og Olympiaden i1992 hvor operasangen ÇBarcelonaÈ ble sunget. Den er skrevet av Queensfrontfigur og vokalist Freddie Mercury, og innspilt av ham og operastjernenMontserrat CaballŽ.

 

Og vi var pŒMontjuic-h¿yden hvor OL-stadion ligger. Men ogsŒ pŒ FC Barcelona-ÓBarcasÓhjemmebane ÓNou CampÓ hvor jeg fikk tatt bilde av meg selv sammen med–ÓRonaldhinoÓ! (Tror dere pŒ meg nŒ?)

 

Det er merkeligmed det bildet. Der ser det ut som jeg stŒr sammen med en av verdens bestefotballspillere.

 

Men det var bareen pappfigur!

 

II

 

Tekstsammenhengenforteller at Jesus sto i templet i Jerusalem pŒ den store festdagen, det betyrpŒ L¿vhyttefestens siste dag.

 

L¿vhyttefestenskulle foregŒ i overgangen mellom vŒr september og oktober, i f¿lge 3. Mos.23.  Opprinnelig var den en h¿sttakkefest,og den ble feiret pŒ vinŒkrene, der man laget hytter av grener.

 

Men etterhvertble dette holdt sammen med at Gud hadde reddetIsraels folk fra fangenskapet i Egypt, f¿rt det gjennom Det R¿de Hav, ¿rkenen,og fram til  l¿ftets land.

 

PŒden lange, og farlige vandringen bodde Israelsfolket i telt  Men de hadde ogsŒ hatt med seg et hellig telt, Tabernaklet, der Herrensherlighet bodde.

 

Senere,da templet stod i Jerusalem, feiret Israels folk redningen fra fangenskapet vedŒ bygge telt, hytter av l¿v pŒ den tid av Œret da Gud hadde grepet inn.

 

III

 

En litenforklaring: L¿vhyttefesten(sukkot) var ogsŒ en av tre store pilgrimsh¿ytider idet gamle Israel. Hver eneste morgen de sju festdagene gikk man i h¿ytideligprosesjon til Gihon-kilden, som lŒ pŒ den s¿r¿stlige siden av tempelberget.Denne kilden var ogsŒ utgangspunktet forSiloa-dammen, der Jesus jo lar den helbreder den blindf¿dte slik Johannes 9 forteller om.

 

Hvermorgen fylte en prest fra templet vann i et gyllent  kar fra Gihon med vann, mens et kor sang Jes.12,3: ÒMed glede skal dere ¿se vann av frelsens levende kilder.Ó

 

Prosesjonen gikksŒ opp til templet gjennom det som ble kalt Òvannporten.Ó

 

Mengden barl¿vhyttesymbolene: I h¿yre hŒnd kvister av piletr¾r og myrteplanter som varbundet sammen med palmegrener. I venstre hŒnd en sitron, som skulle minne omh¿sten.

 

PŒ vandringentil templet sang man fra Sal.113-118: ÒDette er dagen som Herren har gjort.Ó

 

Da de kom tilalteret for ildoffer. gikk de rundt alteret mens de sang fra Sal.118,25: Ò Herre, gi frelse. Herre, la det lykkes,Ó mens de svingte med palmegrenene.

 

Presten gikk sŒopp til alteret for Œ t¿mme vannet fra kilden i en s¿lvskŒl. Derfra rant dettil jorden. PŒ den siste dagen i h¿ytiden, da vŒr tekst altsŒ foregŒr, haddeman gŒtt rundt alteret 7 ganger!

 

Men ikke baredette hadde skjedd. I kvinnenes hall i templet sto det 4 sv¾re gullfakler. PŒtoppen var det skŒler av gull med veker oppi, som var laget av deler avprestedrakten. Disse skŒlene nŒdde man opp i ved hjelp av stiger!

 

NŒr disse vartent, er det sagt at hele Jerusalem fikk lys fra faklene!

 

IV

 

Da vann-og lysprosesjonen  fraGihon-kilden kom opp til templet, stod Jesus og ropte foran vann-oglysseremoniene:

 

ÇDen som t¿rster, la ham komme til meg for Œ drikke! Den som trorpŒ meg, fra hans indre skal det, som Skriften har sagt, renne str¿mmer avlevende vann, Dette sa Han om den nd de som trodde pŒ Ham, skulle fŒ.È(Joh.7,37-39a)

 

ÒJeger verdens lys. Den som f¿lger meg, skal ikke vandre i m¿rket, men ha livetslys.Ó (Joh. 8,12).

 

Hanpeker bŒde tilbake til 1.Mosebok, der det stŒr om elven i Edens hage(1.Mos.2,10), ogprofeten Jesaja:

 

ÇMedglede skal dere ¿se vann av frelsens levende kilder.È(Jes. 12,3)

 

OgHan peker fremover til penbaringen:

 

Çndenog bruden sier: Kom! Og den som h¿rer det, la ham si: Kom! Og den som t¿rster,han fŒr komme! Og den som vil, han fŒr livets vann uforskyldt!È(p. 22,17)

 

Litt av enÒdemonstrasjonÓ, eller tramp i klaveret Den mŒ ha virket voldsomt: ÒNoen ville gripe ham, men det var ingensom la hŒnd pŒ ham.Ó (7,44, jfr. ogsŒ 7,46-47+52; 8,24; 6,60-66, 8,30-31; 33;59).

 

V

 

Vi kan da trygtsi at dagens tekst har en temmelig spent atmosf¾re som bakgrunn. Men hvor erforbindelseslinjene til i dag? Jo, Jesus kom til festen da, og han kommer tilgudstjenesten i dag.

 

Men det er noehan vil. Med gudstjenesten. Og med deg og meg som er her i kirken i dag. ForHan er mer enn en pappfigur. Noe mer enn staffasje.

 

Du husker at Hanstilte seg ved vann og lys-prosesjonen. Du husker at Han sa: ÓJeg er detlevende vann.Ó Ó Jeg er verdens lys.Ó

 

Han vil si: denegentlige grunnen til fest er meg! L¿vhyttefesten peker frem mot meg! Mot jul,mot pinse, mot HelligŒnden, mot vekkelse og nytt liv!

 

Han vil si: Jeger innholdet i gudstjenesten. Det er meg det handler om. Jeg kaller deg til Œtro pŒ meg og f¿lge meg gjennom livet.

 

For i dag harJesus ikke bare stilt seg ved siden av-men Han er i sitt Ord. Han har samletoss om det, og Han kaller deg og meg ved det til Œ bli v¾rende i det. Tilvirkelig Œ v¾re Hans disippel. Til Œ v¾re en kristen! Til Œ ha Jesus til Herre!

 

Problemet dengangen var at Jesus ikke fikk slippe til. De sΠbare pappen-ikke Han. Han somer en Levende Gud, selve innholdet i det som skjedde. Og likevel trodde de atalt var i orden.


Men alt er ikke sagt ved det. For noe av nerven i teksten er at Jesus her m¿ternoen ogsŒ som-ja det stŒr faktisk: var kommet til tro pŒ Ham! Og likevel anervi at alt ikke var som det skulle. 8,30-31; 36

 

Her aner vi en¿yeblikkets begeistring over Jesus. En positiv, men ytre holdning gjerne mednavn av troende, disippel, kristen. Og sŒ var virkeligheten en annen.

 

Et hjerte somikke hadde tatt imot. Eller, en holdning som bare vil f¿lge Jesus et stykke pŒvei.

 

Hvordan erdet med deg?

 

Du kom tilJesus, eller rettest: Han kom til deg i dŒpens hellige sakrament. Der-I dŒpens sakrament ble du kristnet, tatttil Guds barn for at du skulle h¿re ham til, i tid og evighet!

 

Men hvordan erdet blitt? Hvordan er det egentlig med deg i forholdet til Herren?

 

Gud er inderligglad i deg. Han elsker deg pŒ grunn av Jesus. Og Han vil at du skal komme tilHam. Og at det skal bli alvor. Han d¿de for dine synder.

 

Hanhar betalt din skyld. Med renter.

 

Narr ikke degselv. 8,31; 34b; 36. Han vil at du skal omvende deg. Holde deg til Jesus somdin Frelser og Herre.

 

Problemet i dager nok det samme som den gangen. Det at en tror at alt er i orden selv om Jesusikke fŒr slippe til! Men ingen ting er i orden til tross for alle h¿ytidenesformer og uttrykk hvis ikke Jesus fŒr v¾re sentrum!

 

Barcelona!

 

I byen finnes enlang, lang vakker gate som det var en opplevelse Œ kj¿re i toetasjes Óhopp-pŒÓÓhopp-avÓ buss.

 

Gaten heter: Passeig de Grˆcia -NŒdensgate.

 

I Barcelonaeller i ¯ygarden:

 

NŒdensgate skal vi fŒ reise. Med Jesus.

 

SŒ er Jesus her.Her i kirken. Fordi Ordet Hans blir lest, talt og forklart. Og Jesus kommer inni hvert hjerte, blir hos hver den som Œpner opp for Ham, og  holder fast pŒ Ham.

 

 

Gud har 4 KÕerdu mŒ huske i dag:

 

 

Til®re for Faderen og Sonen og Den Heilage Ande, som var, er og vere skal, EINSann Gud, frŒ ®ve til ®ve.

 

 

 

 

 

 

 

 

 



[1] Se videre http://www.kyrkja.net/sagrada.htm