2.s.iadvent/II

Luk.12,35-40

Høgmesse

HerrensDag.

I

DET VAR NATTEN TIL 22.OKTOBER 1844. Vi er i PortGibson, i nærheten av Rochester, New York, i hjemmet til Hiram Edson.

Mennesker har samlet seg for å vente på Jesugjenkomst. Noen har regnet ut at den skal inntreffe denne dagen som akkurat erbegynt.

Det er andre gangen de samler seg.

-William Miller hadde blitt omvendt til Kristus en 30år før. Etter to års bibelstudier hadde han kommet til at Jesu gjenkomst villeinntreffe mellom 21.mars 1843, og samme dato året etter.

Fra 1831 prekte Miller om dette offentlig, og fra 1840utgav han en avis i Boston som het: “Tidens tegn.”

Men til de vaktes store skuffelse kom og gikk densiste mulige dag, 21.mars 1844, uten at man hadde sett noe til gjenkomsten.

Folk hadde solgt alt de hadde og gitt det til defattige. Mange hadde sydd seg hvite klær, og klatret opp på flate tak og påforhøyninger i landskapet for å få glimt av den store begivenhet.

Men “Kristi hvitkledte brud” måtte vandre tilbake til hverdagen,omgitt av spottende menneskemasser. I Boston kunne en lese i avisen: “Billige,hvite klær for himmelfart, til salgs.”

En av Millers medarbeidere var det så som kom opp medidéen om at det forelå en regnefeil, og slik var forventningen igjen på topp ethalvår etter.

Men det ble en ny nedtur. Ingen Jesus så ut til åkomme.

(Etter:E.Molland, Konfesjonskunnskap, kristenhetenes bekjennelser og kirkesamfunn,2.rev.utgave, Land og kirke, 1961, S. Anker-Goli, Sekter i søkelyset,Sambåndet, 1966, Olav Skjerpe, Adventistene, hva lærer de? Nomi 1971.)

II

Disse begivenhetene ble opprinnelsen tilAdventistkirken. Det er ikke for å hovere, eller for å fordømme at dissehendelsene danner preludiet til prekenen i dag.

Tvert i mot. Det må kunne gå an å ta tak i lengselenetter at Jesus skal komme igjen; i det eksemplet disse troende etterlater seg,uten at vi bryter med Jesu eget Ord: “Men den dagen og timen kjenner ingen, ikkjeenglane i himmelen og heller ikkje Sonen, berre Faderen. ” Mt.24,36

Og i dag handler det da nettopp om”den dag,” omHerrens Dag.

Hva er ditt forhold til denne dagen? Lengter du etterat Jesus skal komme igjen, eller er du av dem som må grue deg, fordi din sakmed Gud ikke er oppgjort?

III

Lukasevangeliet gir oss dagens prekentekst. La oss silitt om bakgrunnen for Ordet.

Teksten står i det teologene kaller for den lukanskereisebretningen. Jesus er på vei til Jerusalem for å lide og dø. Detteavsnittet fra 9,51-18,14 består av liknelser,Bergprekenstoff og taler om de siste ting.

Rett før teksten står nettopp stoff fra Bergprekenen,med overskrift: “Syt ikkje”, og det slutter også megetsigende: “For korskatten din er, vil óg hjarta ditt vera.”(12,34) Etterteksten kommer en liknelse om de siste ting.

La oss se på de enkelte vers:

35 Spenne beltet om livetbetyr å forberede seg for aktivitet, reise. Ready for action. Meningen bak Jesuformaning gis inn i vår daglige dont, det normale var å ha kappen hengendelost. Ellers er her mange interessante bibelske paraleller: “Når de et(påskelammet), skal de ha belte om livet…”(2.Mos.12,11flg.);“Stå då med sanninga som belte om livet”…Ef. 6,10-18;og “Spenn då beltet om livet, ver budde i hug og tanke og hald dykk vakne.”(1.Pet.1,13) Et apropos på denne dagen kan også være Jeremia1,17: “Men du, spenn beltet om livet og stå fram og tal til dei alt det eg byddeg! Ver ikkje redd dei, elles gjer eg deg redd dei!”

Lat lampene brenna Guds herlighet(hebr.kabod), (gr. flere ord: lychnos, timh, fws, doxa) som var med ved skapelsen(Sal.19,2)ermidt i menigheten:”Ei lampe som lyser for mitt åsyn iJerusalem.”(1.Kong.11,36).Guds demonstrasjon av sin herlighet og makt: “Reisdeg i stråleglans, for ljoset ditt kjem, og Herrens herlegdom renn opp overdeg.” (Jes.60,1, se også Sal.24,7) Lampen får sitt lys fra Guds herlighet.Plasseres lampen riktig, kommer virkningen av seg selv. Den brennende lampenopplyser mørket omkring fordi Jesu disipler lyser opp omgivelsene,jfr.Matt.6.22. Vi kan også tenke på Helligkrigstradisjonen, 2.Mos.13,21-22;14,14+17; Jes.7 og 30. (Eksilet Ez.10 og 43) Og Bergprekenen,“De er ljoset i verda.”(Matt.5,14-16). Joh. 1,9+14,8,12; 17,22. Den sanne kirke=Sju lysestaker. Åp.1. Åp.2,5(Ljosestakenvert teken bort om du ikkje vender om); 18,23; 21,23,22,5(Det Nye Jerusalemer opplyst av Guds herlegdom, som gjer alle lamper overflødig). Jfr. også ”Heilag, Heilag,Heilag er Herren Sebaot, all jorda er full av hans herlegdom.”(6,3)

36 ferdige til å lata opp/bankar påÅp.3,8+3,20

37 Sæl Det er grunn til ågratulere=lukkeleg. Jfr.også 38. Verset svarer på spørsmålet: Hvem skal få del I Guds Rike ogden frelse det bringer?

Føra dei til bords og sjølv gå fram og tena ”midt imellom ljosestakene ein som var lik einmenneskeson, kledd i fotsid kappe og med eit gullbelte om bringa.” Åp.1,15;3,20 Jesus vasker disiplenes føtter.Joh.13,4 flg.

38 Andrenattevakta eller i den tredje kl. 21&03.

39 Når tjuvenkjem=Jesu gjenkomst 1.Tess. 5,2, 2.Pet.3,10, Åp.3,3

40 Menneskesonenei kristologisk nemning(kristologi: Læra omKristus). Fra Alpha-kurset 25.september:

Dan. 7,13-14

a. den ringe

Mt.8,18ff; Mt 26, 45.

b. liding, død og oppstode

Mt. 9,6; Mt 16,13 flg.; Mt. 20,28; Luk 1,33;18,31-33;Luk.19,10; Joh.12,23; Hebr. 1,8; Åp.1,10-18.

c. dom, frelse og triumf

Mt.16,27; Mt.24,23 ff; 24,37 ff; 25,31; 26,63 ff;Joh.8,28; Apg. 7,56; Åp.1,7

IV

Evangelieteksten vår i dag beskriver tjenere somstadig må se ut av vinduet. For de venter på en som snart er i anmarsj. “Kommerikke sjefen snart?” Jesus beskriver i et seg selv som huseier. Mens han erborte i selskap, så må andre passe eiendommen.

Da må de være klare til å lukke opp med en gang Han erder!

Da må de være våkne, med tente lamper, og med beltetom livet slik at de ikke snubler i starten.

“Sæle er dei når han finn det så.”(12,38) “...ForMenneskesonen kjem i ein time de ikkje ventar det.”(12,40)

V

Hvordan skal vi vente rett på Jesus? Vente rett på atHan kommer i skyen?

La oss se på hva Jesus sa da displene spurte: “kva er teiknet på di atterkome ogverdsens ende?»”(Matt.24,3b)

# Da tar Jesus nettopp frem tegn i naturen ogtilværelsen: “Deskal høyra om krig, og det skal gå rykte om krig....”(24,6)Det handler om oppstander, sult ogjordskjelv. Og altså om en formørket sol og en måne som ikke lyser. “Stjernene skal falla ned fråhimmelen og kreftene i himmelrømda skakast.”(24,29c)Ikke minst “teiknetåt Menneskesonen skal syna seg på himmelen,,” og “Menneskesonen koma påhimmelskyene med stor makt og herlegdom.”(24,30ac)

#Det skal komme falske Messias’er, til og med slikesom gjør store tegn og under. Hva betyr dét? Jo, dette uttrykket står nærtAntikrist, som betyr “Mot-Kristus,” eller “Istedet-for Kristus.” Og det passergodt til det neste: Til og med skal Kirkens alter tilsvines: «den øydande styggedomen» skal da stå på den heilage staden -”(24,15)Jesus bruker her en traumatisk hendelse i Israels historie som bilde, da ensyrisk diktator vanæret templet i Jerusalem og satte opp sitt eget bilde der.Altså handler det om en falsk kristendom, og det til og med én som likner såmye på den sanne at det virkelig er fare for frafall, “så jamvel dei utvalde kan førastvilt, om det er råd.”(24,24b)

# ”evangeliet om riket skal forkynnast i heile verda til vitnemål for alle folkeslag.”(24,14)

#Jesu gjenkomst skal også skje svært brått: “Som det var i Noahs dagar, såskal det vera når Menneskesonen kjem…og ingen skjøna noko før flaumen kom ogtok dei alle, så skal det òg vera når Menneskesonen kjem. Då skal to menn veraute på marka; den eine vert henta, den andre vert att. To kvinner skal malasaman på kverna; den eine vert henta, den andre vert att..”(24,37+39-41)

# Det atHerren skal komme igjen, står klart: “For liksom lynet går ut frå aust og lyser radt tilvest, slik skal det vera når Menneskesonen kjem.(24,27)

Dette skal alle mennesker se. Ingen av oss kan kommeunna det.

Derfor kan de første adventisters eksempel være verdtå merke seg.

Utregninger skal ikke forekomme, men likevel må vivære forberedt.

Derfor gjelder det å feire Kristi advent, komme, medad-vent, å vente rett.

Der jeg fikk lov til å være sokneprest i så mange år,i Bud i Romsdal, hadde de et uttrykk i landbruket som var slik: “I fekk noberga slåtten i år au.” Og så lå detunder en dirrende takknemlighet for at Gud hadde halt i land en avling enda engang før det kom nordavindstørke i juli eller den første høststormen iseptember satte inn.

På Herrens Dag vil Jesus glede seg veldig både iRomsdal, i Øygarden, i Bergen, og i Norge når det viser seg at du var en av demsom lot deg berge: “I fekk no berga han/ho au.”

La oss be: “I dine hender, Herre Gud, overgir jegmin ånd, du forløser meg, Herre, du trofaste Gud.”(Etter Sal.31,6; Luk.23,46)

Til Ære for Faderen og Sonen og den HeilageAnde, som var, er og blir, ein sann Gud, frå æve og til æve. Amen.

svennam@hotmail.com