HELGEMESSESUNDAG/ALLEHELGENS DAG II

Matt.5,13-16

Denskj¿nnhet som ¿ynene ikke kan se.

 

 

I

 

ÒDet var en storterracotta-figur malt i sŒ gyselige farger at det gjorde vondt i ¿ynene, overto meter h¿y og tung som bly...

 

Folk kalte henne ÒDen styggemadonnaenÓ. En slik betegnelse kunne jo fŒ hŒret til Œ reise seg pŒ hodet...,men nŒr folk sa ÒDen stygge madonnaenÓ, var det ikke (pŒ grunn av)... manglenderespekt for Guds Mor. Folk gav bare ...uttrykk for det eneste som var Œ si omden beryktede figuren som var blitt en torn i don Camillos hjerte.Ó

 

-Avsnittet er hentet fra enav Giovanni Guareschis kostelige og morsomme noveller om den italienskelandsbypresten ÒDon CamilloÓ, Bakgrunnen er likevel ganske alvorlig: Hvilketland blir det neste som Stalin tar? SŒ gjelder det striden mellom Kirken ogkommunismen i Italia etter 2.verdenskrig.

 

Men i Don Camillos landsby blirstriden mellom ham og Òde r¿deÓ som er anf¿rt av borgermester Peppone ganske sŒgemyttlig og godhjertet, stort sett.

 

Mange ganger mŒ Kristus likevelstoppe presten, som ofte faller for fristelsen til Œ opptre som h¿yreorientertpolitiker, istedetfor prest.

 

I ÒDen stygge madonnaenÓ vilDon Camillo ikke kjennes ved en gammel statue av Jomfru Maria og Jesusbarnet,og han finner pŒ alt mulig-og umulig for Œ fŒ fjernet den fra kirken.

 

Jeg mŒ her forklare at en slikstatue er et bilde pŒ at Gud har Œpenbart seg i Kristus, at Han er f¿dt inn itiden av jomfru Maria, og at Han er Œ finne i den kristne kirkes favn. Og-atder mŒ ogsŒ vi finnes-om vi skal bli frelst.

 


Dette synger f.eks. Landstadom:

 

ÒKirken er til moder kŒret,

Har sin Gud og Herre bŒret

Mange s¿nner, d¿tre smŒ,

Som Guds ¿ie hviler pŒ.Ó

 

Gj¿re barneflokken fager,

SΠi fred den fremad drager,

Syngende til paradis

Herrens navn, lov, takk ogpris!Ó(LR 276, 1+6)


 

Men Don Camillo syntes nok atevangeliet fortjente en bedre billedbruk enn Òden stygge madonna.Ó

 

Ved en Œrlig kirkelig prosesjonser han derfor sitt snitt til Œ frakte figuren pŒ lastebil pŒ humpete vei.

 

Men da madonnaen til sluttknuses av belastningen, fŒr bŒde prest og menighet seg en stor overraskelse.

 

Don Camillo stŒr der somfjetret og glor, og sŒ kommer han til Œ tenke pŒ noe Kristus har prekt til hami kirken:

 

II

 

Ò... Den sanne skj¿nnhet erden som ¿ynene ikke kan se...Ó

 

Dette skal ogsŒ v¾re vŒrtprekentema i dag. Det er noen viktige vers fra Jesu Bergpreken som er tekstenvŒr.

 

Og f¿rste sak blir daadressaten for denne viktig delen av Guds Ord:

 

Det er den kristne menighet ogkirke. Det ser vi av innledningen: ÇDa Jesus sŒ folkemengden gikk han opp ifjellet. Der satte han seg, og disiplenesamlet seg om Ham. Han tok til orde og l¾rte dem.È(5,1-2)

 

Jesus underviser altsŒ sinedisipler pŒ det fjellet i Galilea som etter dagens tekst senere er blitt kaltSaligprisningenes Berg, Mount of Beautitudes for dere som har v¾rt der.

 

Det finnes et forbilde i GT somkan kaste lys over saken: I Salme 24 har vi en inngangsliturgi, enprosesjonssalme til tempelgudstjenesten. Der heter det:

 

ÇHvem kan gŒ opp til Herrensfjell, hvem fŒr stŒ pŒ Hans hellige sted? Den som har skyldfrie hender og etrent hjerte, den som ikke farer med svik og ikke sverger falsk ed, han fŒrvelsignelse fra Herren, og rettferd fra Gud, sin frelser.È ÇHer er det folk somsp¿r etter Herren, som s¿ker ditt Œsyn, Jakobs Gud.È(Sal.24,4-6)

 

Saligprisningene i begynnelsenav Matt.5 gir oss svar pŒ sp¿rsmŒlet: Hvem skal fŒ del i Himmelriket, iFrelsen?

 

Men Jesus vil ogsŒ l¾re sinevenner i dag hva det er Œ leve som en kristen. Du somvil f¿lge meg, vil leve slik jeg sier, om  du lever sammen med meg, vil Han si.

 

Adgangen til templet iJerusalem var Žn ting. NŒ gjelder det adgangen til, og livet i det nye templet,som er Kristus selv. Kristi Hellige Kirke pŒ jord. Det dreier seg om porten tilGuds Rike, og livet pŒ Himmelveien. Og om hŒpet om forl¿sningen hjemme iHimmelen.

 

III

 

Den skj¿nnhet som ¿yneneikke kan se.

 

Den andre saken i dag gjelderforholdet mellom Lov og Evangelium.

 

Lenger ute i kapitlet vŒrt sierHan:

 

ÇTro ikke at jeg er kommetfor Œ oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for Œ oppheve, men forŒ oppfylle. Sannelig, jeg sier dere: F¿r himmel og jord forgŒr, skal ikke denminste bokstav eller en eneste t¿ddel i loven forgŒ-f¿r alt erskjedd.È(Matt.5,17-18)

 

Dette betyr at Jesus ikkeopphever Guds Bud. Snarere mŒ vi si at Han gj¿r dem strengere.

 

Mens det for vŒre fiskere erbegrensninger pŒ hvor liten fisk man kan ta, gjelder det i Himmelriket Œ fangeogsŒ den minste fisken. Herren bruker sŒ liten maskevidde i sin not at ikkeet eneste ord, en tanke, eller en handling som er mot Hans vilje, en enestesynd  kanslippe igjennom.

 

Jesu hensikt er Œ kalle oss tilfrihet i bundethet. Men dette er vanskelig for oss Œ skj¿nne dybden av.

 

Det er sŒ mye fangenskap ogslavekŒr,  undertrykkelse ogrŒskap, n¿d og sorg, i verden. Vi blir ofte stumme av fortvilelse over denvirkelighet som vŒr verden rommer.

 

Men Jesus er ikke ute for Œfange oss for Œ gj¿re oss vondt. Han er ingen dikator, men Frelser og Herre.VŒr kj¾re Gud og Bror, Jesus Kristus, som er inderlig glad i hver eneste  en av oss, vil Çta oss til fangeÈ pŒvŒre vonde veier, for at alle vŒre synder skal bli tilgitt og str¿ket ut. Ja,Han vil ogsŒ fylle oss med sin store kj¾rlighet! Frelse oss, og redde oss forHimmelen!

 

Og livet i Hans etterf¿lgelse,i lydighet, om enn i lidelse er et godt liv. ÇHans bud er ikketungeÈ,(1.Joh.5,3) sier apostelen, og det er sant. Det er frihet i Œ v¾rebundet til Herren!

 

ÇMen har dere gjort det somer rett, og sŒ holder ut nŒr dere mŒ lide, da er det godt i Guds ¿yne. Det varjo dette dere ble kalt til; for Kristus led for dere og etterlot dere eteksempel for at dere skulle f¿lge i Hans spor.È(1.Pet.2,20b-21)

 

I Hans spor hjem til Himmelen.Til

 

IV

 

Den skj¿nnhet som ¿yneneikke kan se.

 

La oss se litt pΠteksten, somvi kan gi overskriften: Jordens Salt og Verdens Lys. Merkelig nok handlerden nettopp om at det vi ikke kan se, lar seg se.

 

H¿r bare:

 

v.13. ÓDereer jordens salt! Men om saltet mister sin kraft, kan det da bli til salt igjen?Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og trŒkkes ned av menneskene.Ó

 

Saltet ble ansett som noe sv¾rt viktig pŒ Jesu tid.Jesus tenker her pŒ saltet i forbindelse med tilberedelse av mat, bŒde somkrydder, og som konserveringsmiddel. I overf¿rt betydning kan det derfor brukessom bilde pŒ noe som bevarer mot ¿deleggelse.

 

Slutten av verset blir forstŒelig nŒr vi vet at avfallshaugenelŒ like utenfor huset slik at mennesker trŒkket disse ned.

 

At saltet kan bli kraftl¿st eregentlig en umulighet. Men det kan blandes opp med sŒ mye annet at det kan bliuten virkning.

 

Jesu utsagn kan oppsummeresslik:

 

Enten gj¿r saltet sinvirkning, eller sŒ er det ingenting verd. Det er nok at saltet er der, dakommer virkningen.

 

v.14 ÒDere er verdens lys! En by som ligger pŒ et fjell,kan ikke skjules.Ó

 

En by pΠet fjell kan ikkeskjules. Ligger den der, blir den automatisk sett.

 

v.15 ÒOg nŒr en tenner et lys, setter en det ikke underet kar, men i en stake, sŒ det lyser for alle i huset.Ó

 

Oljelampen ble vanligvis sattpŒ et stativ, en stake. Motsetningen er Œ sette den under skjeppen. Det gŒrikke Œ sette et brennende lys stŒr under en b¿tte!

 

En lampe som plasseres slik atden ikke ses, er meningsl¿s. Det er samme sak som med saltet. Det gjelder Œ tadet rette grep fra begynnelsen. Plasseres lampen riktig, kommer virkningen avseg selv. Plasseres den feil, blir virkningen katastrofal.

 

v.16 ÒSlik skal ogsŒ deres lys skinne for menneskene, sŒde kan se de gode gjerninger dere gj¿r, og prise deres Far i himmelen!Ó

 

V

 

Den skj¿nnhet som ¿yneneikke kan se.

 

Men det vi ikke kan se, larseg se!

 

I GT finner vi den tanke at folkeslagene blirklar over at Guds lys finnes i Israel. Derfor lovpriser de Gud.

 

ÒIde siste dager skal det skje

atHerrens tempelberg skal stŒ

grunnfesteth¿yt over alle fjell

ogl¿fte seg opp over h¿ydene.

Ditskal alle folkeslag str¿mme.

Mangefolk drar av sted og sier:

ÇKom,la oss gŒ opp til Herrens fjell,

tilJakobs Guds hus,

sŒhan kan l¾re oss sine veier,

ogvi kan ferdes pŒ hans stier!È

ForHerrens lov skal gΠut fra Sion,

Herrensord fra Jerusalem.

Hanskal skifte rett mellom folkeslag,

felledom for mange folk.

Deskal smi sine sverd om til plogskj¾r

ogspydene til vingŒrdskniver.

Folkskal ikke mer l¿fte sverd mot folk

ogikke lenger l¾re Œ f¿re krig.

Kom,Jakobs ¾tt,

laoss vandre i Herrens lys!Ó Jes.2,2-5

ÒHerrensherlighet skal Œpenbares,

allemennesker skal se det.

Detteer ordet fra Herrens munn.Ó Jes.40,5

 

Men her er dette overf¿rt pŒdisiplene. Menneskene lovrpiser Gud som stŒr bak det lyset som disiplene harfŒtt.

 

Men hva og hvem er dette lyset?

 

ÒÉmintjener David skal (alltid) ha en lampe som lyser for mitt Œsyn i Jerusalem, denbyen jeg har utvalgt til bolig for mitt navn.Ó1.Kg.11,36

 

ÒIgjentalte Jesus til folket og sa: ÇJeg er verdens lys. Den som f¿lger meg, skalikke vandre i m¿rket, men ha livets lys.È Joh.8,12

 

Lyset viser til et sv¾rt viktigBibelsk begrep: Herlighet, og hellighet. Vi kan bŒde brenne oss og varme oss pŒGuds vesen. Det som blir sagt om Israel som stedet for Guds n¾rv¾r og verdenssentrum overf¿res pŒ Kristi Kirke. Som kjernen i Guds Folk har den sanne Kirkenlyset i seg, og er verdens lys. Guds n¾rv¾r skaper ogsŒ gode gjerninger hos demsom har lyset.

 

Tilsvarende med Œ v¾re salt:Det er et sentrum som er friskt i verden: Den apostoliske Kirken. Fordi denbevarer den fra forrŒtnelse, nemlig

disiplenes(apostlenes)vitnesbyrd. Menigheten mŒ s¿rge for Œ ha lyset i staken.

 

Hvordan la ditt lys skinne?

 

V¾re i templet, blant GudsFolk. Der er Guds n¾rv¾r. Derfor: V¾re hos Jesus: Dette f¿rer til godegjerninger innad og utad.

 

ÒJegvendte meg for Œ se ham som talte til meg. Da sŒ jeg sju lysestaker av gull, ogmidt mellom lysestakene en som var lik en menneskes¿nn, kledd i fotsid kjortelog med et belte av gull om brystet. Hans hode og hŒr var hvitt som hvit ulleller som sn¿, og ¿ynene som flammende ild; f¿ttene var som bronse gl¿det i enovn, og r¿sten l¿d som bruset av veldige vannmasser. I sin h¿yre hŒnd holdt hansju stjerner, og fra hans munn gikk det ut et skarpt, tveegget sverd. Ansiktetvar som solen, nŒr den skinner i all sin kraftÉÓ

 

ÒOgdette er hemmeligheten med de sju stjerner som du sŒ i min h¿yre hŒnd, og desju lysestaker av gull: De sju stjerner er englene for de sju menigheter, og desju lysestaker er menighetene selv.Ó p.1,12-16; 20

 

VI

 

Den skj¿nnhet som ¿yneneikke kan se.

 

NŒr Don Camillo i novellen ÒDenstygge madonnaÓ stŒr der som fjetret og glor, sŒ er det fordi dette skjedde:

 

Ò...idet bilen gjorde et endakraftigere byks enn f¿r, falt figuren sammen i bare smŒbiter.

 

...Men det hylet som oppl¿ftet segfra folkemassen var ikke for Òden stygge madonnaenÓ som var gŒtt i stykker.

 

Det var for ÒDen skj¿nnemadonnaenÓ!

 

Tilskuerne gjorde store ¿yne ogskrek og hujet, for (nŒ)Œpenbarte det seg...som en s¿lvglinsende frukt som varbefridd for sitt skall, en vidunderlig madonna, mindre enn den andre, men irent s¿lv.Ó

 

Den Òstygge madonnaÓ var bareen forkledning som skulle redde den egentlige statuen  fra krig og trengsler:

 

Jeg syntes bildet om den vakrefiguren som sto inne i den andre er slikt et skj¿nt bilde pŒ selve forsoningen:ÒDeres liv er skjult med Kristus i GudÓ, sier Paulus iKolosserbrevet 3. Men vi har ogsŒ for oss et flott bilde pŒ det hŒp bŒde Kristivenner, Kristi Kirke og den enkelte kristne kan fŒ ha hjemme i himmelen.

 

For plutselig skal alt v¾reforandret, sier apostelen Paulus:

 

ÒVi skal alle forvandles, iett nu, pŒ et ¿yeblikk, nŒr det lyder st¿t i den siste basun. For basunen skallyde, de d¿de skal stŒ opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet...Ó(1.Kor.15,52)

 

Ogapostelen Johannes  sier:

 

ÒMine kj¾re, nŒ er vi Gudsbarn, og det er ennŒ ikke Œpenbaret hva vi skal bli. Vi vet at nŒr HanŒpenbarer seg, skal vi bli Ham lik, for vi skal se Ham som Han er.Ó(1.Joh.3,2)

 

Men enn hvor vakker den skj¿nnemadonna sto Œpenbart pŒ lasteplanet, sŒ ÒsprengerÓ apostelordene den italienskenovellens bilde.

 

For: mens Òdet er ennŒ ikkeŒpenbaret hva vi(som er Guds barn) skal bliÓ, ervi tross alt Guds barn. Her og nŒ altsŒ. Om vi enn lever i en stygg tid. Omvi enn har gjort stygge synder. Bare de blir tilgitt i Jesu Navn.

 

Selv om vi Òlever i tro,uten Œ se.Ó(2.Kor.5,7)

 

 

VII

 

Den skj¿nnhet som ¿yneneikke kan se.

 

PŒ Alle Helgens Dag er det fintŒ tenke pŒ den sammenhengen vi fŒr lov Œ stŒ i nŒr vi holder fast pŒ troen og GudsOrd. Helt tilbake til apostlene og profetene, ja, til Jesus selv.

 

Hebreerbrevet 12 sier:

 

ÒDa vi har sŒ stor en sky avvitner omkring oss, sŒ la oss legge bort alt som tynger, og synden som sŒ letthenger seg pŒ oss, og holde ut i det l¿p som er lagt opp for oss, med blikketfestet pŒ Ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For Œ fŒ den gledehan hadde i vente. tŒlte han korset uten Œ bry seg om van¾ren, og nŒ har Hansatt seg pŒ h¿yre side av Guds trone. Ja, tenk pŒ Ham som holdt ut en slikmotstand fra syndere, sŒ dere ikke blir trette og motl¿se.Ó(Hebr.12,1-3)

 

I ÒtroskapitletÓ i kapitlet f¿rstŒr det et avsnitt om en av de virkelig store som er gŒtt foran. Det er Moses.Om han heter det:

 

ÒDet var som om han sŒ denusynlige, og derfor holdt han ut.Ó(Hebr.11,28)

 

VIII

 

Den skj¿nnhet som ¿yneneikke kan se.

 

Hvordan kan sΠvi se denusynlige?

 

Moses og Guds Folk ble holdtoppe ved at Gud sendte manna pŒ marken: Ò...et fint, kornet lag bortover¿rkenen.Ó (2.Mos.16,14)

 

ÒDette er det br¿det Herrenhar gitt dere til matÓ,(2.Mos.16,15c) sa Moses.

 

I dag er nattverdbordet dekket.

 

ÒDette er det br¿det Herrenhar gitt dere til matÓ

 

NŒr vi fŒr se inn i Guds vesen ogverden m¿ter vi selvsagt f¿rst Hans hellighet, og vŒre synder. Vi m¿ter Han somhar Det evige Liv, mens vi har d¿den i vŒr n¾rhet. SŒ mŒ vi slŒ vŒre ¿yne ned.Men i eukaristien tilsier Han alle vŒre synders nŒdige forlatelse pŒ det allermest konkrete og tydelige i br¿ds og vins skikkelse til de som er fattige i segselv. Her skjenker Han dem som s¿rger den tr¿st som holder i all evighet:Syndenes forlatelse, og hŒpet om full forl¿sning i Hans gjenkomst og iHimmelens Land.

 

Der vi fŒr se skj¿nnheten hosDen Evige, Treenige Gud som er sŒ stor at vi her ikke kan forstŒ, bare ane:

 

ÇDet intet ¿ye sŒ, og intet¿ye h¿rte, det som ikke kom opp i noe menneskes tanke, alt det Gud har gjortferdig for dem som elsker Ham, dette har Gud Œpenbart for oss ved sin nd.È(1.Kor.2,9-10.)

 

Til ®re for Faderen, og  Sonen, og Den Heilage Ande, som var,er, og vere skal, EIN Sann Gud, h¿glova frŒ ®ve til ®ve! Amen.

 

svennam@hotmail.com