Idet landet som i dag heter Irak bodde noen kloke og l¾rde menn. Legenden hargitt dem navnene Kasper, Melkior og Balthasar. Og det er sagt de var tre. GudsOrd sier i grunnen ikke mye om dem, men det sier det viktige:
Dekjente alle stjernene pŒ himmelen og mente at stjernene viste dem Guds tanker.De sa ogsŒ at nŒr det ble tent en ny stjerne pŒ himmelen, sŒ bet¿d det at Gudville fortelle menneskene at noe viktig holdt pŒ Œ skje i verden.
Ennatt satt de l¾rde og sŒ opp mot himmelen. Da-plutselig
ÇGudhar tent denne nye stjernen for Œ si oss at noe stort og merkelig har hendt,Èsa vismennene. ÇLa oss se etter i de store, tjukke b¿kene vŒre hvor det finnessŒ mye kunnskap. Det stŒr kanskje ogsŒ noe om hva denne nye stjernen skal bety.È
Delette og lette i alle b¿kene, og til slutt fant de en fortelling om en storkonge som skulle bli f¿dt. Han skulle bli j¿denes konge og herske over heleverden.
ÇDetser ut som stjernen stŒr over Israel, j¿denes land,È sa en av mennene. ÇDet mŒbety at den store kongen er f¿dt. La oss dra dit og hylle ham siden det stŒr ib¿kene at han skal bli den st¿rste av alle konger.È
ÇVimŒ ta med oss fine gaver til ham,È sa den andre. ÇDyre ting av gull. Og sŒ r¿kelseog myrra.È R¿kelse er krydder som dufter herligere enn den dyresteparfyme. Myrra er god og dyrsalve. De ville gi den nye kongen det beste og mest kostbare de eide.
ÇLaoss be tjenerne gj¿re i stand til reisen med en gang,È sa den tredje.
Etpar dager etter dro de av sted. De tok pŒ seg de fineste kl¾rne sine, og pyntetkamelene sine med flotte silketepper. Det var et langt tog av kameler, forvismennene var rike og mektige og hadde mange tjenere. Det var en lang ogvanskelig og farlig vei de hadde foran seg. Det lurte ville r¿vere bak knauserog steiner. Sultne l¿ver lusket omkring. Men r¿verne og dyrene vŒget ikke Œkomme n¾r, for stjernen lyste opp Kasper, Melchior og Balthasar og f¿lgetderes. De red mange dager og netter, og hver natt lyste stjernen like klart ogviste dem veien.
Tilslutt kom de fram til Israels land der Jesusbarnet var blitt f¿dt. De red tilJerusalem som var den byen hvor kongen bodde i. De trodde selvf¿lgelig at deville finne den nyf¿dte kongen pŒ slottet i Jerusalem.
Kongeni Israel hette Herodes, og han var en sint og vond mann.
Datjenerne hans kom og fortalte at det sto rike menn med fint utstyrte kameler ogen stor skare tjenere utenfor slottsporten, befalte Herodes at tjenerne hansskulle vise mennene inn.
Detre vismennene hilste pŒ Herodes. De sŒ selv ut som konger der de kom kledd ivakre turbaner og dyre kl¾r.
ÇHvorkan vi finne barnet som er f¿dt og som skal bli j¿denes konge?È spurte de. ÇStjernenhans har vist oss veien fra ¯sterland. Vi har med oss gaver til ham og vilgjerne hylle ham. Hvor er han?È Sp¿rsmŒlet de kom med gjorde Herodes bŒde reddog sint.
ÇDeter jeg som er j¿denes kongeÈ svarte Herodes. ÇHva er det for et barn deresnakker om? Og hva er det for en stjerne?È
Vismennenefortalte ham alt det de visste: ÇVi vet sikkert at en stor konge er blitt f¿dt,Èsa de, ÇOg vi mŒ finne ham. Si oss hvor han er.È Herodes tenkte seg om. Hvemkunne vel denne nyf¿dte kongen v¾re som de rike fremmede snakket om? Herodesvar helt sikker pŒ at de snakket sant. Han forsto at dette var l¾rde menn somvisste mye mer enn han selv.
ÇJegskal fŒ greie pŒ hvem denne nye kongen er og drepe ham,È tenkte Herodes. ÇMendet sier jeg ikke til de fremmede. De skal fŒ greie pŒ hvor barnet er for megog sŒ sender jeg soldater for Œ drepe ham.È
Derforsa den slue Herodes til vismennene: ÇJeg skal hjelpe dere med Œ fŒ vite hvorbarnet er. Her i hovedstaden er det l¾rde menn som kjenner til den gamleberetningen om en stor konge som skal bli f¿dt. Det er kanskje dŽt barnet deresnakker om.È
Herodessendte bud etter de l¾rde mennene og ga dem beskjed om Œ si hva de gamleskriftene sa om en stor konge som skulle bli f¿dt blant j¿dene.
Degamle l¾rde kunne skriftene utenat og svarte med en gang: ÇDet stŒr at denstore kongen skal bli f¿dt i Betlehem.È
ÇHvorligger den byen?È spurte vismennene. ÇDet er ikke sŒ langt dit,È sa Herodes. ÇBarenoen fŒ timer Œ reise!È
ÇLaoss komme av sted,È sa vismennene. ÇNŒr dere har funnet barnet, mŒ der kommetilbake hit og fortelle meg hvor det er slik at ogsŒ jeg kan hylle det,È baHerodes.
Davismennene ikke ante noe om Herodes sine tanker om Œ drepe barnet, lovet de Œkomme tilbake for Œ fortelle hvor barnet var. SŒ satte de seg opp pŒ kameleneog gav seg i vei mot Betlehem. Solen gikk snart ned og det ble m¿rkt. Men
Detlange toget av kameler beveget seg oppover bakkene mot byen. Det ringte i kamelbjelleneog juvelene i vismennenes turbaner glitret i det klare lyset fra stjerne. Snartvar de inne i Betlehem. De stanset for Œ sp¿rre en kvinne etter veien.
ÇVileter etter et lite nyf¿dt barn,È sa de. Kan du si oss hvor vi kan finne det?È
Kvinnenstirret forundret pŒ de rike fremmede. Hun forsto med en gang at det var Jesusde lette etter. Alle mennesker i byen hadde nemlig h¿rt snakk om hvordanenglene var kommet for Œ fortelle om hans f¿dsel.
ÇJada, sa hun, foreldrene hans bor i huset der borte. Han ble f¿dt i stallen bakvertshuset, for foreldrene kunne ikke fŒ tak i et annet husrom. Men nŒ harnesten alle andre reist hjem igjen, og de har fŒtt plass i det huset der.
DetsŒ ut som stjernen sto like over huset som kvinnen pekte pŒ. Vismennene varsikre pŒ at at hadde funnet fram, og red ivrige bortover mot huset pŒ destolte kamelene sine.
Mariable sv¾rt forundret sa hun fikk se de tre fornemme og rike fremmede b¿ye kneforan det lille barnet hennes. Det hadde hendt sŒ mye rart. Det hadde kommetengler for Œ fortelle menneskene at han var f¿dt, hyrdene hadde b¿yd kne forham og nŒ var det kommet tre stormenn til ham.
ÇVi har funnet barnet som skal bli en stor konge,Èsa den ene. ÇVi har tatt med oss gaver som passer til en konge. Jeg gir hamgull. ÇOg jeg gir ham velluktende r¿kelse,È sa den andre. Av meg fŒr han myrra,Èsa den tredje.
MariasŒ forundret pŒ de dyre presangene og trykket Jesusbarnet inn til seg. Han varhennes egen gutt, men det var som om han h¿rte til mange andre ogsŒ, tilenglene i himmelen, til de fattige hyrdene pŒ marken, og til de kloke ogfornemme fremmede fra ¯sterland.
Hanvar blitt f¿dt til hele verden, og ikke bare til henne. Maria tenkte pŒ det, oggjemte det inne i seg.
Davismennene hadde forlatt Maria og barnet, gikk de over til vertshuset hvor defikk husrom for natten.
ÇImorgen rir vi tilbake til Herodes og forteller han hvor den nyf¿dte kongen er,slik at han ogsŒ kan komme og hylle ham,È sa vismennene. Men om natten dr¿mtede at en engel sa til dem at de ikke skulle dra tilbake til Herodes, men dralike hjem til landet sitt annen vei.
Nestemorgen dro de derfor av gŒrde uten Œ vende tilbake til den vonde kongenHerodes.
Jeglurer pŒ om du kan klare Œ tegne et bilde av det vi har h¿rt om vismennene.Lurer pŒ hva slags farger du vil bruke stjernen f.eks. En gyllen farge mŒ detvel bli. For stor og lysende var den.
Menvismennenes drakter? De kan v¾re i r¿dt, blŒtt og gr¿nt. Kamelene kunne v¾rebrungrŒ. SŒ har vi Herodes. Du fŒr pr¿ve Œ fŒ ham med pŒ tegningen. Kanskjehadde han purpurr¿d kongekappe, men hjertet hans var ondt og m¿rkt.
Ondskapentil Herodes kunne ikke hindre at vismennene fikk se og tilbe Jesusbarnet somskulle vokse opp og bli en frelser for alle folkeslag, ogsŒ for hedningene.
SŒlurer jeg pŒ en ting til: Hva tror du r¿kelsen- slik som de vise menn hadde medtil Jesusbarnet. betyr?
Jo,Bibelboka forteller oss at r¿kelse skal v¾re et bilde pŒ b¿nn!(Ç...R¿kelse,det er de helliges b¿nner.È �p.5,8b)
SŒskal r¿kelsen ogsŒ minne oss pŒ Œ b¿ye oss for Jesusbarnet.
Knelefor Ham. ®re Ham. Slik som de vise menn.
Tenk,Han Den Store Kongen kom som et lite barn for Œ frelse oss!
Tenk,Han som var Rik ble Fattig, for at vi som er Fattige i oss selv skulle bli Rikeved Ham!
Fordet lille Jesusbarnet er Frelseren:
Engelensa det til hyrdene:
ÇIdag er det f¿dt dere en Frelser... Han er Kristus, Herren.È(Luk.2,11)
Viskal fŒ si det i dag:
Minneord:Han er Frelsaren!
TIL®RE FOR FADEREN OG SONEN OG DEN HEILAGE ANDE, SOM VAR, ER OG VERE SKAL, EINSANN GUD, FR� ®VE TIL ®VE!
svennam@hotmail.com
[1]