4.s.e.Pinse I

Luk.15,1-10

H¿gmesse

 

Hyrdensom leter.

 

I

 

Det var virkelig dypt provoserende!  For til Jesus kom alle tollere ogsyndere. Men alle fromme mennesker mŒtte jo vite at Gud er hellig ogrettferdig, og elsker den som gj¿r Hans vilje. Derfor var j¿dene sv¾rt n¿ye medhvem de var sammen med. Var det sŒ rart at Çfariseerne og de skriftl¾rde bleforarget... og sa: ÇDenne mannen tar imot syndere og spiser sammen meddemÈ?(Luk.15,2)

 

Vi kan jo tenke oss hvordan det ville tatt seg ut idag:

 

Hva ville folk si om alt som kunne finnes avtvilsomme mennesker begynte Πtrenge inn i kirkene og dukke opp vednattverdbordet? Alle samfunnets problembarn, mafia, svindlere, skattesnytere,alkoholikere, narkomane, horer.(Bo Giertz)

 

Jesus svarer pŒ forargelsen han var Œrsak til ved Œfortelle liknelsen om den bortkomne sauen. Men f¿rste delen av dagensevangelium handler ikke bare om en sau pŒ avveie, men ogsŒ om den gode hyrdesom er pŒ leting etter det bortkomne. Vi skal fors¿ke ogsŒ Œ fŒ med viktigesider av hyrdebildet i Skriften i dag. BŒde om Gud som hyrde. Om Jesus den godehyrde. Og sŒ skal vi l¾re om det "hjem" som hyrden kaller allebortkomne sauer hjem til og vil bevare alle "hjemmev¾rende" sauer i,ut fra-ett av Luthers 7 kjennetegn pŒ Kirken.

 

Og temaet blir:

 

II

 

Hyrden som leter.

 

Men la ogsŒ vi lete litt-i Skriften, for Œ unders¿kehyrdebildet pŒ to steder i GT.

 

La oss f¿rst se litt pŒ GT-teksten i dag, den fraprofeten Mika kapitel 7. 

 

Her lar Profeten Jerusalem tale: ÇHerrens vrede mŒjeg b¾re fordi jeg har syndet mot Ham, til Han igjen vil f¿re min sak...Han skalf¿re meg ut i lyset og jeg skal se Hans rettferd.È (7,9ac)

 

Det stŒr dŒrlig til i Jerusalem. Bymurene er ¿delagt,og folket er spredt for alle vinder. Men Çen dag skal dine murer byggesopp...È, og folket skal vende tilbake: ÇDen dagen skal dekomme til deg fra Assur og Egypterland, fra Egypt til Eufrat, fra hav til havog fra fjell til fjell.È (7,11-12)

 

Og sŒ m¿ter vi Gud som Israels Hyrde. En inderligb¿nn f¿lger om at Hyrden mŒ gripe inn: ÇVokt ditt folk med din stav, flokkensom er din eiendom...È(7,14).

 

Hos Mika er det Gud Herren selv som er hyrden. Gudsom sauegjeter! Gjennom profeten forteller Han sitt folk at Han vil ta hŒnd om,vokte og passe pŒ sine sauer.  Detbetyr at nŒ vil han gripe inn i sitt folks lidelse. PŒ grunn av sine synder erde blitt bortf¿rt, og lider stor n¿d under fangenskapet i Babylonia.

 

Dette mŒ vi si mer om. ÇHvem er en Gud som du, somtar bort skyld og tilgir synd?È(7,18)

 

Her stŒr egentlig tre uttrykk for synd. F¿rst er detselve skylden overfor Gud det handler om. den enkeltes, og vŒr alles skyld. Detbetyr at vi rett og slett ikke klarer Œ gŒ Guds Vei. At vi tvert i mot vil innpŒ avveier! Men her h¿rer ogsŒ konsekvensen av synden med: For synden har enbitter frukt, og den er en del av skylden.

 

SŒ handler det om synden som brudd pŒ Guds Lov, og sŒom synd som oppr¿r mot Gud. Dette er den ene siden av saken.

 

PŒ den andre siden m¿ter vi Gud som den som tar bortskylden, og gŒr forbi lovbruddet, som den som tilgir oppr¿ret mot Ham!

Men hvem er det som har syndet, hvem er det som nŒblir tilgitt?

 

Det er Israels Rest! AltsŒ den delen av folket som erblitt bevart gjennom trengsel. Dem som er igjen etter at Gud straffet folketssynd med bortf¿relsen til Babylon. Men ogsŒ disse har altsŒ syndet og trengertilgivelse!

 

Og tilgivelse fŒr de!

 

ÇHan holder ikke evig fast pŒ vreden, for han vilgjerne vise miskunn. Herren skal igjen vise barmhjertighet mot oss og trŒ vŒremisgjerninger under fot.È(7,18b-19)

 

Gud holder ikke fast pŒ vreden! Egentlig stŒr det:Gud gj¿r ikke sin vrede sterk, for Han har behag i sitt folk. Ha behag i, visemiskunn mot, det er samme sak. Her m¿ter vi Guds vedvarende kj¾rlighet, og Gudsgodhet til det folket Han har tatt seg ut. Han vil nŒdig tilgi alle detssynder.

 

Men Guds NŒde er rikere enn noen vet av: Han skaligjen vise sin barmhjertighet, det vil si: Han vil rett og slett ynkes oversitt folk. Og sŒ igjen kommer et uttrykk for syndstilgivelsen: Han skal trŒmisgjerningene under sin fot, og kaste syndene i havets dyp!

 

III

 

Hyrden som leter.

 

Til dagens evangelium:

 

ÇDenne mannen tar imot syndere og spiser sammenmed dem.È(Luk.15,2)

 

Vi har sett i dag at Gud er Israels hyrde. Men Jesuliknelse om den bortkomne sauen viser at det er Han som er denne hyrden. Og servi oss rundt i det NT leser vi:

 

ÇJeg er den gode hyrde. Den gode hyrde gir sittliv for sauene.È(Joh. 10,11)

 

ÇHva kj¾rlighet er, har vi l¾rt av at Jesus gavsitt liv for oss.È(1.Joh.3,16)

 

Men hyrdefunksjonen h¿rer i Skriften sammen medoffertanken:

 

Profeten Jesaja sier: ÇVi for alle vill som sauer,vi vendte oss hver sin vei.Men skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham!Han ble mishandlet, men bar det ydmykt; han Œpnet ikke sin munn, lik lammet somf¿res bort for Œ slaktes, lik sauen som tier nŒr den klippes...È(Jes.53,6-7)

 

Det var denne profetien D¿peren Johannes hadde itankene nŒr han vitnet: ÇSe der er Guds Lam, som b¾rer verdenssynd.È(Joh,1,29)

 

Og apostelen Peter talte om samme sak i sitt 1.brev:

 

ÇHan gjorde ingen synd, og det fantes ikke svik ihans munn. Han skjelte ikke igjen nŒr han ble utskjelt, han truet ikke nŒr hanled, men overlot sin sak til han som d¿mmer rettferdig. Han bar vŒre synder pŒsitt legeme opp pŒ korstreet, sŒ vi skulle d¿ bort fra synden og leve forrettferdigheten. ved hans sŒr har dere fŒtt legedom! Dere var som bortkomnesauer, men har nŒ vendt om til ham som er hyrde og tilsynsmann for deressjeler.È(1.Pet.2,22-25)

 

 

IV

 

Hyrden som leter.

 

I dag skal vi l¾re litt  om det "hjem" som hyrden kaller alle bortkomnesauer hjem til og vil bevare alle "hjemmev¾rende" sauer i.

 

Til dette bruker vi Martin Luthers pedagogiske7-punktsliste fra skriftet "Om konsilene og kirken" (1539).  Ordet "kirke" er et diffustbegrep, sier Luther. Det finnes mange ulike forsamlinger av mennesker, men densanne kirken er en ganske spesiell forsamling, ulik alle andre. Luther sier atKirken er Guds folk i verden - et hellig, utvalgt og kristent folk.

Og dette folket b¾rer 7 gjenkjennelige kjennetegn:

_       Guds Ord

_       DŒpens Sakrament

_       Nattverdens Sakrament

_       Binde-og L¿semakten

_       Embetet

_       Gudstjenesten og B¿nnen

_       Korset og Lidelsen

 

Hvert av disse er verd sin egen preken, og jeg vil omGud vil komme tilbake til dem flere ganger.

 

Her gjelder det kjennetegn nr.4: Embetet:

 

For Apostelen Paulus gj¿r kirkel¾re av hyrdetanken.

 

ÇGud satte i kirken noen til apostler, noen tilprofeter, noen til evangelister, noen til hyrder og l¾rere...for Œ utruste dehellige sŒ de kan utf¿re sin tjeneste og Kristi legeme kan byggesopp.È(Ef.4,11)

 

Jesu Kristi Kirke pΠjord har et hyrdeembete.

 

Det har naturligvis r¿tter hos Gud i Jesus Kristus,den gode hyrde, og i apostlenes tilsynstjeneste.

 

Dette betyr at en god menighetshyrde skal v¾re

 

a. sendt av Jesus, haHans oppdrag og v¾re innvidd av Kristus selv. I begynnelsen pŒ Johannes 10 blirhyrdetanken kombinert med bildet av Jesus som en d¿r. Derfor skal en rett hyrdegŒ gjennom den d¿r som heter Jesus. (Joh. 10,7.) Hanskal komme slik Jesus gjorde; for Œ s¿ke og frelse det som var fortapt-reddetollere og syndere for himmelen. Han skal kjenne sitt ansvar for sauene, elskedem, kjenne til dem, nevne dem ved navn, v¾re beredt til Œ arbeide dag og nattfor deres skyld, og om sŒ mŒtte v¾re; gi sitt liv i Tjenesten. Og fŒrene skalf¿lge ham. En slik hyrdes forsamling blir ikke sulteforet, men den Òskal gŒinn og ut og finne beite.Ó(Johs.10,8)(Etter Bo Giertz:Atttro pŒ Kristus,Sth.1973, No.overs. se Andersen Sagedal, Oslo 1976, s.237-242)

 

Men en god menighetshyrde skal ogsŒ

 

b. ta hŒnd om, vokte ogpasse pŒ Guds Folk, og kalle det til omvendelse. Det har hendt flere ganger ifrelseshistorien at Guds Folk er blitt straffet for sin ulydighet mot Gud. Dehavnet i fangenskap i Egypt og Babylonia. Men historien kan gjenta seg. rsakentil Den Norske Kirkes dypt alvorlige situasjon er jo uten tvil synd og frafallfra Gud. Men det er ikke rett kristelig tankegang Œ si at det er "deandres" feil. Vi mŒ alle n¿ye overveie overfor Den Hellige Gud om ikkevŒre egne synder i tanker, ord og gjerninger, og i fors¿mmelser er en del avbildet.

 

Gud vil sette sitt folk i stand! Som levende, kristenmenighet.

 

ÇDu er et hellig folk for Herren din Gud. Deg harHerren din Gud valgt ut blant alle folk pŒ jorden til Œ v¾re Hanseiendomsfolk.È(5.Mos.7,6)

 

Men skal det skje med oss, mΠvi som er troende bemed Mika i dag:

 

ÇHerrens vrede mŒ jeg b¾re fordi jeg har syndetmot Ham, til Han igjen vil f¿re min sak...Han skal f¿re meg ut i lyset og jegskal se Hans rettferd.È (7,9ac)

 

Og sŒ skal Den Gode Hyrde, Herren selv, ÇVoktesitt folk med sin stav, flokken som er din eiendom...È(7,14),pŒ rike beiter.

 

V

 

Hyrden som leter.

 

Gud godtar ikke vŒr synd og skyld. Men Han ¿nskervirkelig Œ forbarme seg over oss alle, og gi oss mulighet til Œ komme til Ham,for Œ komme l¿s fra alt det gale vi gj¿r og ikke beh¿ve Œ bli i det for alltid. Derfor er det Gud kaller syndere og ikke rettferdige.

 

Gud elsker syndere fordi de er hans barn som erkommet pŒ avveier, havnet i ulykke og trues av en evig og ubotelig ulykke-denevige fortapelse-om de ikke finner hjem. Fordi faren er sŒ stor, er det atgleden er sŒ jublende i himmelen nŒr noen fortapte finner veien hjem. Gudsengler vet hva det dreier seg om. De vet hva det vil si Œ forkaste Gud og havnei fortapelsen. Og de jubler nŒr Jesus vinner slik at noen av de fortapte blirfunnet igjen.

 

Du ble d¿pt til Œ tilh¿re Jesus Kristus, som dinFrelser og Herre i liv og i d¿d. I dŒpens bad ble du frelst fra syndens makt,d¿dens gru og djevelens vonde gjerning. Din egenvilje ble begravd, og meningenvar at du skulle stŒ opp slik som Kristus sto opp. BŒde til et kristent liv, etliv sammen med Herren hver dag, og sŒ, den siste dagen, til evigheten sammenmed Ham, i Himmelen.

 

Skulle du v¾re her i dag og v¾re borte fra Ham, sŒskal du vite: I dag er Han pŒ utkikk nettopp etter deg! Han vil deg bare godt,for bŒde livet og evigheten! Han vil v¾re din Gode Hyrde. Aldri vil Han sviktedeg, aldri la deg i stikken, Han vil verne deg mot alt vondt, v¾re hos deg inederlag og m¿rke, og tilgi all din synd og skyld.

 

ÇHvem er en Gud som du, som tar bort skyld ogtilgir synd?È(Mi. 7,18)

 

Det sa GT-teksten i dag. Gud kunne i sin hellighetlatt v¾re Œ bry seg om vŒre syndige liv.

 

Men her m¿ter vi Gud i Jesus Kristus, som den som tarbort skylden, og i Ham tilgir vŒre synder!

 

Og sŒ er Gud slik at Han har behag i, viser miskunnmot oss. Gud har ikke glemt oss, men m¿ter oss pŒny og pŒny med sin vedvarendekj¾rlighet, For i sin godhet, ved dŒpen og troen har Han har tatt oss ut til Œv¾re sitt eiendomsfolk, sin kirke, og nŒdig tilgi alle vŒre synder.

 

Det stŒr ikke pŒ Ham! Han er den som ynkes over sittfolk, som er pŒ vidvanke. Og Han skal trŒ vŒre misgjerninger under sin fot, ogkaste syndene i havets dyp!

 

For et bilde! Gud vil gj¿re syndene vŒre usynlig!

 

NŒ gjelder det virkelig  Œ la seg samle inn av Jesus, Den Gode Hyrde. Til Hansbeitemarker! Og i dag skal du fŒ komme til Jesus med ditt. Med det du slitermed. Stort eller lite. Gi dine synder til Ham. Han vil tilgi dine synder, ja, Çkastedem ned i havets dyp!È(Mi.7,19) Han omskifter dinesynder med sitt offer for alle synder. Ditt skrap resirkulerer han til dyrebareskatter!

 

VI

 

Hyrden som leter.

 

Til slutt litt mer om det "hjem" som hyrdenkaller alle bortkomne sauer hjem til og vil bevare alle"hjemmev¾rende" sauer i.

 

Her om to kjennetegn til pŒ kirken, f¿rst selvehelliggj¿relsesmidlet-Guds Ord som kjennetegn pŒ den sanne kirken.

 

"Der du nŒ ser og h¿rer dette ord bliforkynt, trodd, bekjent og etterlevd, skal du ikke tvile pŒ at der medsikkerhet finnes en sann Ecclesia sancta catholica, et kristent, hellig folk -selv om sv¾rt fŒ h¿rer til i det".

 

PŒ luthersk teologisk mark er det dessuten ofte taltom at det finnes tre nŒdemidler, Ordet, dŒpen og nattverden. Her skjenker Gudoss sin nŒde, derav navnet nŒdens midler.

 

Det er f¿rst og fremst ved Ordets nŒdemiddel at Gudskaper den rettferdiggj¿rende og helliggj¿rende tro, nŒr og hvor han vil (CA5).

Ordet som kjennetegn pŒ den sanne kirken er ikke bareBibelen i skriftlig form. Det er fremfor alt Ordet forkynt rett i forsamlingen- det levende ordet. For kirken blir til og kan bare bestŒ nŒr Gud taler sittord. Som Luther slŒr fast: "Guds ord kan ikke v¾re uten Guds folk. ogomvendt kan Guds folk ikke v¾re uten Guds ord. For hvem skulle ellers preke ogh¿re hvis det ikke fantes et Guds folk. Og hva skulle eller kunne Guds folk troog bekjenne, om det ikke fantes Guds ord".

 

Derfor mŒ Guds lov og Guds evangelium lyde tilomvendelse og tro. I Kristi sanne Kirke blir Ordet alltid pŒ nytt kj¿d gjennommennesker som forkynner det klart og rent, tar imot det, tror det og bekjennerdet.

Men det betyr at Kirken er dem som tar imot ordeti tro og skikker seg etter det i lydighet. 

 

Jeg stŒr her derfor i dag for Œ minne deg pŒSkriftens autoritet for l¾re og liv. PŒ at vi har en hel og ufeilbarlig bibel.Som er basis for troen og det kristne livet. H¿r ikke pŒ dem som vil omdefinerehva som er kristen livsf¿rsel.

 

Skriften er igjen "apostlenes og profetenesgrunnvoll" som er basisen for den sanne, apostoliske, hellige,katolske, dvs. almenne og kristne Kirken. Den som er alle troendes hjem. Bareder er Kristus hj¿rnesteinen. Bare Han kan holde bygningen sammen, sŒ den iHerren vokser til et hellig tempel. Bare gjennom Ham kan vi bygges opp til enbolig for Gud i nden, som ogsŒ kan ta imot sauer som er kommet bort.(Jfr. Ef.2,20-22)

 

Et annet, det tredje kirketegn er nattverden,eukjaristien, det store takksigelsesmŒltidet.

 

"der sakramentet utdeles, tros og mottas rettetter Kristi innstiftelse".

 

NŒr mine dager i tjenesten har v¾rt utfordrende ogtunge er det mitt vitnesbyrd at det er viktig Œ holde seg til kilden.

I Salme 23 blir vi presentert for Herren, som minhyrde. Han som "f¿rer meg til vann der jeg finnerhvile, og gir meg ny kraft." For Ham som "dekkerbord for meg like for ¿ynene pŒ mine fiender." Forham som "salver mitt hode med olje, mitt beger flyter over."

 

Derfor har jeg ikke kunnet gj¿re noe annet enn Œtviholde pŒ kalken og l¿fte frelsens beger og proklamere med Skriften Kristid¿d for mine synder inntil han kommer.(Sal.116,13;1 Kor 11,26; 1.Kor 16,22) Jegtror det er sv¾rt viktig at vi nŒ i menigheten prioriterer den regelmessigesamlingen om nattverden.

 

For Luther preker slik i 1530:

"(I nattverdens innstiftelsesord) stŒr devennlige og kj¾rlige ordene: ÒDette er mitt legeme som gis for dere. Dennekalken er den nye pakt i mitt blod som ut¿ses for dere til syndenesforlatelse.Ó Disse ordene er... ikke forkynt for stokk og stein, men for meg ogdeg, for ellers ville vel Kristus ha tidd og ikke innstiftet noe sakrament.Tenk derfor etter og inneslutt deg selv i dette ÒdereÓ, slik at han ikke talermed deg forgjeves. For her tilbyr han oss alle den skatten han f¿rte med tiloss fra himmelen, og som han ogsŒ pŒ andre mŒter pŒ det aller vennligste pr¿verŒ lokke oss til, som nŒr han sier: ÒKom til meg, alle dere som  strever og b¾rer tunge byrder, sŒ viljeg gi dere hvile.(Matt.11,28) Det er da synd ogskam at vi er sŒ fremmede og holder oss unna sŒ lenge, nŒr han sŒ hjertelig ogtrofast kaller og formaner oss til vŒrt h¿yeste og st¿rste gode... (Sakramenteter) et helt igjennom helsebringende og tr¿stefullt  legemiddel som hjelper deg, og gir deg liv til kropp ogsjel....For her skal du i sakramentet av Kristi munn ta imot syndenesforlatelse som inneholder og f¿rer med seg Guds nŒde og nd med alle hansgaver, beskyttelse, vern og kraft mot d¿den, djevelen og alt vondt.Ó(Fra:Formaning til vŒr Herres legemes og blods sakramentÓ(1530, Luther, sit. etterLuthers nattverdbok,1878/1894; Arkenserien nr.8,1980, s.36-37)

 

Takk og lov!

 

ÇDenne mannen tar imot syndere og spiser sammenmed dem!(Luk.15,2)

 

Til ¾re for Faderen, og Sonen, og Den HeilageAnde, som var er, og vere skal, EIN Sann Gud,frŒ ®ve til ®ve!

 

svennam@hotmail.com