3. s. ipsketiden
Joh.14,1-6
Konfirmasjon
Engeleni Sheffield.
I
Evangeliet i dag er hentet fra en preken Jesus holdtfor sine venner p Skjrtorsdag, kvelden fr Han dde p korset pGolgata.Disiplene var lei seg, for de skjnte at noe alvorlig skulle skje.
Derfor m det ha vrt godt hre Jesus si: Laikke hjertet bli grepet av angst. Tro p Gud og tro p meg!(Joh.14,1)
Han skal reise bort for gjre i stand et sted forsine venner. Nr dette er i orden vil Han komme tilbake og ta dem til seg, slikat de kan vre sammen med Ham. Og s kommer det: Dit jeg gr, vet dereveien.(Joh.14,4)
Men visste de det? Tomas sier til ham: Herre, vivet ikke hvor du gr hen. Hvordan kan vi da vite veien?(Joh.14,5)
Da er det Jesus sier: Jeg er Veien, Sannheten ogLivet. Ingen kommer til Faderenuten ved meg.
Jeg er Veien...(Joh.14,6)
I dag vil jeg stille deg et viktig sprsml:
Hvordan kan Jesus vre Veien?
Det var i juli 1983. Jeg hadde sittet p toget hele dagen etter hakommet med fergen fra Irland til Wales. Reist gjennom mange fotballbyer:Swansea, Cardiff, Bristol og Birmingham.
Siden Burton-on-Trent var jeg klar til g av. Mer og mer spentvar jeg etterhvert som vi passerte Derby og Chesterfield.
N sto jeg p perrongen i Sheffield, hovedstaden i Sr-Yorkshire. Klokkenvar halv elleve om kvelden. Sheffield: Hjembyen til United og Wednesday. Kanskjenoen i kirken har ett av lagene til favorittlag? (Nei, det er vel ManchesterUnitedog Brann det dreier seg om tenker jeg!) Uansett: Jeg skulle vre der noen dagerog studere radio. Det var sommerkveld, s jeg frs ikke,
Alene i en storby uten begrep om retningen du skal. Du blirusikker og redd.
Hvordan kan Jesus vre Veien?
Hvor gr veien til hotellet? Ikke den fjerneste anelse hadde jeg.Ikke penger til taxi. Jeg fr prve busstasjonen. Jeg spr en bussjfr, iallefall tror jeg at han m vre det: Hvor er veien til hotellet?
Fremmede i en storby sent p kvelden kan vre farlige folk. Mendet hele er merkelig trygt. Flg meg, sier han.
Youre a good mate, sier han. Jeg hrer du er norsk p dialektendin. Bra folk, nordmennene. Vi kjempa med dem under krigen, mot naziene. Var iBurma selv, jungelkrig mot japsene.
Det hele er merkelig. Han leder meg til buss nr.4. Stadig like vedsiden av meg. Pass deg for de kara der borte, det er banditter, mugs, jegflger deg til hotellet, likesgodt. S betaler han ogsbussbilletten-likesgodt.
Vi stiger av bussen. Min ledsager brer bren jeg har hatt ihnden hele dagen.
Et eldre ektepar kommer mot oss. Godaften, sier min flges-svenn,vet De hvor denne herres hotell befinner seg? Ekteparet tenker seg litt om, frdet ender med at de slr flge like til hotellets dr.
Slik gikk det til at jeg tross alt kom vel fram til hotellet, pen temmelig original og spennende mte.
Jeg er nemlig overbevist om at dette virkelig er en sann englehistorie,som Gud sendte i min vei for bringe styrke og oppmuntring. Slikt skjer ikkeofte. Men nr det skjer, er det en stor oppmuntring for den som tror p Jesus!
IV
Hvordan kan Jesus vre Veien?
Evangeliet i dag handler om hva det vil si tro pJesus. tro er slett ikke ha fromme flelser og religisitet. Alt slikt varsvrt langt fra disiplene den kvelden vi hrer om.
Kanskje du ogs fler det er vanskelig, ja, umulig tro? Slikt hender i allefall med meg. Og troen var langt unna for meg densommerkvelden i Sheffield.
Men tro er ikke tro p oss selv og hva vi kanforst. Hva vi kan kontrollere. Troen er et mysterium og en gave. Troen er atJesus tror p oss!
Derfor ligger troens grunn utenfor oss! Den grunnenhar Jesus lagt for oss med sin soning av all synd, og sin seier over dden ogden onde!
Derfor er Jesus ditt og mitt eneste hp i liv og dd,og all evighet!
V
Hvordan kan Jesus vre Veien?
Fra oldkirken har vi en beretning om kjempen Offerus.Det er sagt han var s sterk at han kunne rykke et tre opp med roten.
Han sa til seg selv: Jeg vil tjene den mektigstekonge i verden. Han skte vel og lenge, men til slutt kom han til en helligeneboer som bodde i en hule i rkenen. Kan du si meg hvor jeg finner den mektigsteav alle konger, han som frer korsmerket i sitt skjold? spurte Offerus.Eneboeren svarte: Ham kjenner jeg vel. Han er Herre i himmelen og p jorden,Herrenes Herre og Kongenes Konge. Jeg er selv Hans fattige tjener og beredermeg til mte Ham. Kjempen Offerus sa til den Hellige: Jeg vil ogs tjenedenne Kongen. Vis meg veien til Ham... La meg f noe gjre for Ham som jegkan bruke kreftene til. Eneboeren pekte ut over rkensanden og sa: Langt derute gr en stri og farlig elv. Dra dit, bygg deg en hytte og br alle deveifarende over elven p ryggen din. Offerus takket eneboeren og gikk gjennomrkenen til han kom til den store elven. Ved bredden bygde han seg enhytte, og han bar alle veifarendep sin brede rygg, uten tanke p annen lnn enn den Herren ville gi ham.
S gikk det et r. Da drog Offerus til eneboeren ogsa: Vise mann, ett r har jeg ventet, og enn er ikke Herren kommet. Denhellige svarte: Sterke mann, vent enda ett r. Han kommer nr du minst venterdet. Og i enda syv r bar Offerus alle de veifarende over strmmen. Han varalltid klar, og aldri ble han trett.
Da vknet han en uvrsnatt ved at noen ropte hansnavn. Offerus gikk gjennom strykene over til den andre bredden. Men han singen, og gikk tilbake. Da hrte hanfor annen gang en stemme rope p ham gjennom stormen, og n hrte han at detvar et barn som ropte. Kjempen gikk enda en gang gjennom de brusende blgene,men heller ikke n s han noen p den andre siden. Igjen gikk han tilbake tilhytten.
Men n ld stemmen for tredje gang: Br meg over,Offerus! N s han et lysskjr p den andre siden av strmmen. Kjempen gikk uti vannet og drog over igjen.
P den andre siden s han et lite barn som ventet pham. Offerus satte barnet p skulderen og lo da han kjente hvor lett det var.Men da han kom midt ut i elven, syntes han at barnet ble s tungt bre, ogtil slutt flte han at knrne ville svikte. Hodet ble presset ned mot blgene.og de strie blgene vokste hyere og hyere. Byrden p hans skulder ble tyngreog tyngre. Da sa Offerus: Jeg trodde jeg bar et barn, men n tror jeg jamenhele verden hviler p skuldrene mine. Da talte barnet og et lys gikk ut fradets hode som fra solen, stjernene byde seg, og himmelen stod pen, og barnetsa: Jeg er Kristus, din Herre og din Gud. P din rygg brer du verden og densskaper. En tro tjener er du. og derfor skal ditt navn fra n vreChrist-Offerus! Det betyr: Han som Brer Kristus. Og slik ble Offerus helgenenSt.Christ-Offer(us)(Gjr dren hy, s.13 flg. Andaktsbok for hjemog skole, v.Torhild Moen, Gyldendal 1980, til norsk ved Leif Wrenskiold, herforkortet.)
VI
Hvordan kan Jesus vre Veien?
St.Christofferberetningen reiser sprsmlet om atHerren kommer. Om at Herren kan komme i menneskers vei. I din og min vei og hverdag. Og kaller p ossved navn. Slik at vi forstr at det er oss det gjelder.
For det andre viser den oss til sken etter renhet,godhet og hellighet. Svrt aktuelt i vr verden, med all urenheten,uforsonligheten og urettferdigheten! Og materialismens oppblste ballongersprekker fort. I media og i omgang mellom mennesker ser det vi kallerpostmodernismen ut til vre ganske s gjengs: Ingenting er sant, alt kan vrerett.
For det tredje: St.Christoffer sker tjeneste hos denmektigste av alle konger, han som frer korsmerket i sitt skjold.
Kjre konfirmanter! Dere str p terskelen til detvoksne livet, til den livsoppgaven du er tiltenkt. Jeg vil utfordre deg til sprre: Hvor vil Jesus ha meg? Hva kan jeg gjre for Ham, den mektigste avalle konger?
VII
Hvordan kan Jesus vre Veien?
Denne legenden er vakker, men gjr nok den frommeChristoffer for from: For Evangeliet i dag forteller oss mer enn den gamlefortellingen. Det forteller oss om Ham som har gjort i stand et sted for sinevenner. Nemlig om Ham som dde for at hver eneste en av oss skulle bli frelst!Evangeliet i dag forteller oss om Ham som sier: Jeg er Veien...(Joh.14,6)
Men dette er ikke selvsagt. En kan ikke uten videre lagevei over dype elver, eller for den slags skyld over bunnlse myrer ellergjennom steinhardt fjell:
Men Jesus, Veien, ble sret for vre overtredelserog knust for vre misgjerninger. Han fikk straffen...for at vi skulle ha fred, og ved Hans sr har vi ftt legedom.(Jes.53,5) Hanhar bret...vre synder.(Jes.53,11)
En natt hadde en mann en drm. Han drmte at han gikksammen med Herren p en strand. P himmelen over ble det vist scener fra hansliv. Og for hver scene s han to sett fotspor i sanden. Ett var Hans, ett varHerrens.
Da den siste scenen fra hans liv ble vist for ham, shan seg tilbake p fotsporene i sanden. Han s at mange ganger p
Dette opptok ham sterkt, og s spurte han Herren:Herre, du sa at dersom jeg valgte flge deg, ville du g sammen med meg heleveien. Men i de vanskeligsteperioder i mitt liv ser jeg bare ett sett fotspor. Jeg kan ikke forst hvorfordu forlot meg da jeg trengte deg mest!
Herren svarte: Kjre snn, mitt dyrebare barn! Jegelsker deg og har aldri forlatt deg. I dine prvelser og lidelser, da du sbare ett sett fotspor, da bar jeg deg!(Fotspor,Footprints, Mary Stevenson, 1936
Kjre konfirmanter, alle dere andre: Dere skal ut i envanskelig verden. Og det er en vanskelig verden. S er dette min hilsen tildeg. Til dere! Jesus har bret meg! Jesus vil bre deg! Gjennom alt vondt ogvanskelig!
VIII
Hvordan kan Jesus vre Veien?
Det var vel fint f bre Gud Herren Jesus, menEvangeliet gr videre: For det sier at Jesus brer oss!
tro er noe s enkelt som komme til Jesus! Han somer veien og mlet. Han som har pnet veien med sin lidelse, dd og oppstandelse.Den eneste veien til Gud. Den eneste mten du og jeg kan vinne frem til mlet iHimmelen p!
Til re for Faderen, og Snnen, og Den Hellige nd,som var, er, og blir, EN Sann Gud, fra Evighet til Evighet! Amen.