Epifania/Kristi �penbaringsdag/III

Mt.12,15-21[1]

H¿ymesse

 

The pain inside.

 

I

 

ÓItÕsthe pain inside, mister.Ó

 

Kona mihadde tatt enda en tur inn i stormagasinet MacyÕs pŒ Manhattan. For meg var detnok butikker for en stund, og derfor stod jeg og ventet midt i folkevrimmelenved undergrunnsbanestasjonen pŒ 34.gate.

 

En ungdomstŒr n¾r ved og intervjuer de som farer forbi om amerikanske reisevaner. OgsŒjeg fŒr sp¿rsmŒl om Œ v¾re med. Men som utlending kan jeg jo ikke hjelpe ham.

 

I stedetfikk jeg noen glimt av livet hans. Det viste seg at han var ansatt i et selskapsom drev med markedsunders¿kelser. Sammen med sin mor var han innvandrer fraden Dominikanske Republikk, og nŒ bodde de i Brooklyn i fattige kŒr. DetaljenefŒr ellers ligge.

 

ÓLifeis hard, man.Ó

 

ÓItÕsthe pain inside, mister.Ó

 

Jegglemmer aldri det brede smilet han satte opp da presten fra Norge fortalte hamom Jesus som sier:

 

"Cometo me, all you who are weary and burdened, and I will give you rest.Ó  Matt.11,28)

 

II

 

ÓItÕsthe pain inside.Ó

 

Vi haralt i den hellige inkarnasjonsfesten h¿rt og sunget om Jesusbarnet mangeganger, hjemme, i kirken, og pŒ julefester.

 

I dag pŒEpifaniadagen, Kristi Œpenbarings s¿ndag fŒr vi sv¾rt viktig merkunnskap omhvem barnet i krybben er, Han som englene hadde kalt Frelser, Messias,Herren(Luk.2,11).

 

Jesajahadde spŒdd om Hans komme lenge f¿r Jesus ble f¿dt. Vi kjenner nok profetordeneom Messias i Jes.7, 9 og 11:

 

Ó...enjomfru skal bli med barn; hun skal f¿de en s¿nn og gi ham navnetImmanuel.Ó(Jes.7,14)

 

Ó...etbarn er oss f¿dt,
en s¿nn er oss gitt.
Herreveldet er lagt pŒ hansskulder,
og hans navn skal v¾re:
Underfull RŒdgiver, VeldigGud,
Evig Far og Fredsfyrste.Ó(Jes.9,6)

 

ÓEnkvist skal skyte fra Isais stubb,
et skudd renne opp fra hans r¿tter.Ó(Jes.11,1)

 

MenJesaja har mer Œ si om Han som skulle komme. Fra kap. 40 og utover h¿rer viflere ganger om han som teologene kaller Ebed Jahve, Herrens tjener. Noen avordene ser i utgangspunktet ut til Œ handle om Israel(jfr. 41,8; 44,1). Men defire ÔsangeneÕ om ÔHerrens lidende tjenerÕ er annerledes. (42,1–4;49,1–6; 50,4–9 og 52,13–53,12. Jfr. ogsŒ 61,1 og 66,2b) Herbeskrives en person som er kalt av Gud og utrustet til en s¾rskilt tjeneste.Han er utvalgt til Œ v¾re et vitne for folkeslagene.

 

Han erMessias, og derfor konge, men ogsŒ prest for Israel. Han er Prestekongen. Detkommer tydelig fram i den siste sangen:

 

ÓÉHanble sŒret for vŒre overtredelser
og knust for vŒremisgjerninger.
Straffen lŒ pŒ ham for at vi skulle ha fred,
vedhans sŒr har vi fŒtt legedom.Ó(Jes.53,5)
     

 

III

 

ÓItÕsthe pain inside.Ó

 

Jesajafikk rett. Evangeliet i dag forteller at forjettelsene ble til virkelighet.

 

For deter Jesus som er Herrens Tjener.

 

Evangelistenhar alt slŒtt fast at nŒr Jesus helbreder Peters svigermor og driver ut ondeŒnder, gŒr Jesajas ord i oppfyllelse:

 

ÒHantok bort vŒre plager og bar vŒre sykdommer.Ó (Matt. 8,17)

 

La oss selitt pŒ teksten, som f¿rst f¿lger opp samme sak:

 

ÓStorefolkemengder fulgte med ham, og han helbredet dem alle.Ó(12,15)

 

NŒr det idagens evangelium stŒr at Ó...han pŒla dem strengt at de ikke mŒtte gj¿rekjent hvem han var.Ó(12,16), svarer det til profetien som evangelisten gjengir:  Òingen skal h¿re hans r¿st igatene.Ó(12,19).

 

Epifaniateksten-dengamle 3.rekketeksten i Dnk- vil rope ut at Jesu mŒte Œ virke pŒ ikke er somflommen av reklamebudskap i de forskjellige media. Han tvinger
seg ikke inn pŒ noen! Han vil ikke noen sensasjon. Og nŒr vekkelsen kommereller helbredelser skjer skal aldri de redskaper Han bruker stŒ i sentrum. SoliDeo Gloria!

 

Vi kantenke pŒ beretningen om profeten Elia pŒ Horeb. (1.Kong.19,1 flg.)Midt i en stor forf¿lgelse av detrofaste som fulgte Herren, og pŒ flukt fra datidens makthavere kunne dendepressive Elia saktens trenge sterke bekreftelser pŒ kallet Gud hadde gittham.

 

ÒÉmenHerren var ikke i stormenÉÓ(1.Kong.19,11)

 

Hellerikke Ói ildenÓ var Han. (Men)etter ilden kom lyden av en svak susing. Ó(1.Kong.19,11)

 

Herren eri Óden linne susingaÓ som Blix uttrykker det[2].Og Evangeliet vil dypere enn til det utvendige under.

 

Jesus erGuds utvalgte tjener som b¾rer Guds �nd i seg. Han skal forkynne retten forfolkeslagene.

 

DenÇrettÈ
det er tale om, er det som er rett for Gud, nemlig Guds vilje, For Himmelriketer n¾r.

 

Herrenstjener skal sŒ og si effektuere Guds dom og frelse. N¿kkelordet er dethebraiske "misjpat" (Jes.42. 1.3.4), som kan bety lov, rettighet ogrettsavgj¿relse. Tjeneren d¿mmer ved Œ gripe inn med straff eller frelse. PŒden ytterste dag vil Kristus d¿mme slik at Guds folk gŒr inn til evig liv, desom ikke tror vil skilles fra Guds kj¾rlighet for godt.

 

IV

 

ÓItÕsthe pain inside.Ó

 

I detkjente m¿tet mellom Filip og den etiopiske hoffmannen pŒ strekningen mellomJerusalem og Gaza spiller en av Herrens Tjener-sangene en stor rolle. Sterktforkynner Guds Ord oss at den handler om Jesus. Bakgrunnen at en Herrens engelhar bedt apostelen m¿te opp pŒ den ¿de landeveien.

 

N¾rmereinstruksjoner fŒr sŒ Filip av Den Hellige �nd: ÇGŒ bort til vognen(som kommerder) og hold deg tett opp til den.È

 

Det ertydelig at det som f¿lger er gitt Òder og daÓ. For hoffmannen som sitter i denvognen som drar forbi leser fra profeten Jesaja!

 

Filipl¿per bort og sp¿r: ÇForstŒr du det du leser?È(Fra Apg.8,26-30)

 

SŒ stŒr detvidere:

 

ÇHvordanskal jeg kunne forstŒ,È sa han, ÇnŒr ingen forklarer det for meg?È SŒ ba hanFilip komme opp i vognen og sette seg ved siden av ham. Det stykket i Skriftenhan holdt pŒ Œ lese, var dette:
Lik sauen som f¿res bort for Œslaktes,
lik lammet som tier nŒr det klippes, Œpnet han ikke sin munn. Dahan var fornedret,
ble dommen over ham opphevet. Hvem kan fortelle omhans ¾tt?
For hans liv er tatt bort fra jorden.
Hoffmannen sa da tilFilip: ÇSi meg, hvem er det profeten taler om her? Er det om seg selv eller omen annen?È Da tok Filip til orde. Han begynte med dette skriftstedet ogforkynte evangeliet om Jesus for ham. (Apg 8,31–35)

 

V

 

ÓItÕsthe pain inside.Ó

 

Folkhadde
ventet at Messias skulle opptre med makt. Vanlige folk hŒpet pŒ et
voldsomtoppgj¿r med romerne pŒ Guds vegne. Mens andre sŒ fram mot en dom
over alle synderne i Israel.

 

Men daJesus kom var han helt annerledes. Han
var tolleres og synderes venn. Med uendelig kj¾rlighet tok Han seg av dem somalle andre regnet som fortapte.

 

Han skalikke bryte i stykker et knekket siv
og ikke slokke en rykende veke. Ogfolkeslagene skal sette sitt hŒp til hans navn.

 

Etknekket strŒ og et brennende lys som er slukket og bare stŒr og ryker, erbilder pŒ mennesker som er s¿nderknuste og nedb¿yde av synd eller sykdom, vedlovens anklage og ytre tukt. Du, for noen vakre uttrykk! Selv om hŒpet er ute,er ikke hŒpet ute.

 

Jesusm¿tte mange slike mennesker, som Sakkeus, og Bartimeus. Det kunne v¾re lett Œtenke at disse var hŒpl¿se og uhelbredelige tilfeller.

 

Slik gikkdet ikke. Jesus tok inn hos tolleren og svindleren Sakkeus. ÇForMenneskes¿nnen er kommet for Œ lete etter de bortkomne og berge dem. È(Luk.19,1-10)

 

Og vedden blinde tiggeren Bartimeus stoppet Han opp og sa: ÇHva vil du jeg skalgj¿re for deg?È(Luk.19,41)

 

Dette Œikke knuse det brutte r¿ret slik den gamle oversettelsen uttrykker det gjelderikke bare enkelte
mislykkede mennesker som er ille ute. Nei, det gjelder hele
menneskeheten og hele skapningen. Den er et brutt r¿r.
Det ernoe som er gŒtt i stykker, noe
som ikke lenger fungerer som det skal. Man kan aldri
skj¿nne helt det som foregŒr i verden uten Œ lytte til hva
Jesus har sagt om det onde.

 

For Hantaler ikke bare om det onde,
men om den Onde. Det finnes en personlig maktsom vil
det onde. Det er ikke bare et sp¿rsmŒl om en mangel i
i det som er skapt, det er handler om et oppr¿r.

 

Det er ensom har vendt seg mot Gud. Han har fors¿kt at bli
Gud lik. Siden dette er skapelsen ikke bare Guds gode skapelse. Overalt finnesspor
av han som Jesus kaller Morder, Djevel, Satan. Men
selv om den onde er pŒ ferde i verden vil Gud ikke knuse det knekkede strŒet.For Hans kj¾rlighet til oss i Jesus bryter igjennom Hans vrede over det onde.

 

VI

 

ÓItÕsthe pain inside.Ó

 

Vibegynte prekenen denne formiddagen pŒ 34.gate i New York City. NŒr Evangeliet idag sier om Jesus at Òingen skal h¿re hans r¿st i gateneÓ(12,19), betyr det ikke at vi ikke skal gŒut pŒ Óbyens gater og torg og hente inn de fattige og uf¿re og blinde oglammeÓ(Luk.14,21)og fortelle om Jesus og invitere til Himmelriket!


 

Tvertimot.

 

Og dennes¿ndagen er fra gammelt av en stor misjonsdag i kirken.

 

ÒÉhanskal forkynne retten for folkeslagene.Ó(12,18)

 

Og Gud

 

Ò...vilat alle mennesker skal bli frelst og l¾re sannheten Œ kjenne.Ó (1.Tim.2,4)

 

Tenk pŒEvangeliet etter 1.rekke om De Hellige Tre Konger(Matt.2,1-12) og det etter 2.rekke om Kristus,som verdens lys.(Joh.8,12)

 

Og altJesajas originalversjon av dagens tekst hadde dette uttrykket:

 

ÒFjernekyster venter pŒ hans l¾re.Ó(Jes.42,4)

 

La ossderfor be og arbeide fram oppfyllelsen av Jesu Ord:

 

ÒÉdereskal fŒ kraft nŒr Den hellige Œnd kommer over dere, og dere skal v¾re minevitner...helt til jordens ender.È(Apg.1,8)

 

ÒOgdette evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for allefolkeslag, og sŒ skal enden komme.Ó (Matt. 24,14)

 

Mye ergjort for misjonen for j¿der og hedninger. Men vi mŒ ennŒ gj¿re mye for at deikke skal bli uten Evangeliet! Utenom at det er lagt pŒ meg at jeg er prest,blir jeg ikke ferdig med et kall om Œ bringe Evangeliet ut i media.

 

Jeg vetikke hva Herren vil minne deg om. Kanskje Gud vil sende noen i kirken i dag ut pŒmisjonsmarken? Eller kanskje var det en i din familie eller i ditt nabolag dukunne invitere med deg til menighet og kirke?

 

Og sŒ mŒvŒrt folk ikke miste Evangeliet! Vi lever i en voldsom avkristningstid bŒde ivŒrt land og i hele Vesten. Nye religioner og livsanskuelser banker voldsomt pŒi bŒde Norge og hos den enkelte av oss. Og mange som b¾rer kristennavnet blirlett forlegne over Œ vitne om at Han englene vitner om: Frelseren, Messias,Herren(Luk.2,11),er den eneste veien til Gud, den eneste Veien til Frelse.

 

Det erderfor vi fremdeles hver eneste s¿ndag hele Œret etter syndsbekjennelse ogKyrie synger julens sang:

 

Ó®rev¾re Gud i det h¿yeste! Og Fred pŒ jorden blant mennesker som har Gudsvelbehag!Ó(Etter Luk.2,14)

 

ÒTilhans navn skal folkeslagene sette sitt hŒp.Ó(12,21)

 

Akkuratsom GT handler om Kristus, handler det ogsŒ om oss. Herrens Tjener Kristus hargrunnlagt et nytt Gudsfolk, Den Hellige Kristne Kirken som Han vil skal omfattealle folk.

 

Her skalvi fŒ lov til Œ h¿re til alle sammen. For hit inn har Gud ogsŒ kalt oss
da vi ble d¿pt til Hans Navn. Enkeltvis og som Norges folk. For at vi skullefŒ leve med Kristus og eie troen pŒ Ham, og for at vi skulle bli frelst og nŒHimmelen.

 

Kj¾revenn! Hva du enn mŒtte komme til Œ gŒ igjennom, sŒ er Jesus der for deg.

 

ÇSŒsier han som er h¿yt opph¿yet,som troner evig og heter Den Hellige:
I deth¿ye og hellige bor jeg
og hos den som er knust og nedb¿yd iŒnden. Jeg vil vekke de nedb¿ydes Œnd til liv og gj¿re de knusteshjerter levende.È (Jes. 57,15)

 

ÓWithJesus inside.Ó

 

Settditt hŒp til Jesu Navn!

 

TIL®RE FOR FADEREN OG S¯NNEN, OG DEN HELLIGE �ND, SOM VAR, ER, OG BLIR, ƒN SANNGUD, FRA EVIGHET TIL EVIGHET!

 

svennam@hotmail.com

 

 

 



[1] Kilder: Pastor Reidar Paulsen,Kristkirken, Bergen, 020105.

SokneprestRagnar Andersen, tekstgjennomgŒelse 1997.

Biskop BoGiertz: A tro pŒ Kristus, Luther forlag, 1977, s.13-15.

BiskopOlav Hages¾ther: S¿ndagens Evangelium, Tredje rekkes tekster,Andaktsbokselskapet, 1967.

ToraHelland: S¿ndags-ord for barn, III, Nomi forlag, 1966.

 

[2] Salmen ÓFar ut or dineskorÓ-ÓHeilag er Kyrkja her.Ó(NoS 538)