2 s i advent

Joh.Åp. 1,4- 8

Høgmesse

Likevel konge.

I dag er det 2.søndagi advent I det nye kirkeåret. Vi skal tenne det 2.adventslyset og gjøre ossklare for at Kristus kommer igjen, Han som er Kongenes Konge og Herrenes Herre.

http://www.rockies.net/~spirit/sermons

I

Litt om Johannes til innledning:

Han ble født rundt år 6 i Betsaida (i dag et-Tell) vedGenesaretsjøen. Faren hette Sebedeus og moren Salome, hun var trolig slektning av Maria, Jesumor. Johannes hadde en eldre bror, ofte kalt apostelen Jakob denEldre. Det var en from jødisk familie, godt kjent medteologi og “kirkeliv”.

Men det var Johannes Døperen som gav ham den teologiske utdannelsen førJesus Kristus kalte ham til apostel. Som mange vet var han fisker, og han ogbroren Jakob fikk kallet til å følge Jesus mens de satt og bøtte garn:

“Ein gong Jesus gjekk langsmed Galilea-sjøen, fekk han sjåto brør: “…Jakob, son til Sebedeus, og Johannes, bror hans. Dei sat i båtensaman med Sebedeus, far sin, og bøtte nøter. Jesus kalla dei, og med ein gonggjekk dei bort frå båten og far sin og fylgde han. (Matt.4,18-21)

Jakob skal ha vært den eldste og Johannes den yngste avapostlene, noen sier at han var tenåring, andre rundt 25 år da han ble kalt avJesus.

Brødrene var nok av temperament temmelig oppfarende, forJesus ga dem tilnavnet «Tordensønnene» (Mark 10,35-41; Luk 9,54-56). Da ensamaritansk landsby nektet å ta imot Jesus fordi han var på vei til Jerusalem,sa Jakob og Johannes: «Herre, vil du at vi skal by eld fara ned frå himmelenog øyda dei,.?» Da måtte Jesus refse dem, men på den andre sidenvalgte Jesus nettopp dem til, sammen med Peter, å være sammen med seg vedviktige anledninger som forklarelsen på Tabor og dødskampen i Getsemane.

Det er ingengrunn til å betvile den kirkelige tradisjonen når den alltid har identifisertJohannes som «disippelen som Herren elsket». Han lå ved Jesu bryst under densiste nattverd, han sto under korset som eneste disippel, den Jesus betroddesin mor, han løp foran den eldre og langsommere Peter til graven Påskemorgen,og trodde da ham så den tom, og han var den som først gjenkjente den oppstandneHerre I Galilea.

Johannes' bror Jakob ble drept i kong Herodes' forfølgelser.I Apostlenes gjerninger opptrer Johannes igjen sammen med Peter vedhelbredelsen av den lamme; han deler hans fangenskap og drar sammen med ham tilde omvendte i Samaria. Apostelen Paulus kaller Johannes sammen med Peter og Jakobfor søyler i Kirken i Jerusalem (Gal 2,9). Etter korsfestelsen tok han seg avMaria som sin mor, slik som Jesus hadde bedt ham om, helt til hennes død ca.år50. I den kirkeligebilledtradisjonen avbildes han gjerne sammen med henne under Jesus på korset.Han deltok på det første apostelkonsilet-“kirkemøtet” i år 51, og ble der kjentmed Paulus.

Deretterforlot han som de andre apostlene Jerusalem for å bringe Kristi budskap ut iverden. Etter den kirkelige tradisjonen kom Johannes til Efesos på vestkystenav det nåværende Tyrkia, og derfra ledet han alle de syv kirkene vi hører om ibegynnelsen av Åpenbaringen. Det var nok en tøff tjeneste på en åndelig utpost,for her kolliderte Kirken med Diana-dyrkelsen i det hedenske templet. Men dethardnet enda mere til: I år 95 skal den nå gamle apostel ha blitt arrestert avden grusomme kristenforfølgeren keiser Domitian og forvist til den greske øyaPatmos, sannsynligvis på straffarbeid i saltgruvene der. Keiseren forlangtenemlig å bli tilbedt som en gud, også av de kristne.

« Eg, Johannes, som er bror dykkar, og har del med dykk itrengsla og riket og vona i Jesus, eg var på øya Patmos. Dit var eg komen pågrunn av Guds ord og vitnemålet om Jesus » (Åp 1, 9).

Her skrev han Åpenbaringsboken. Etter at Domitian var død i96, ble tiltakene mot de kristne opphevet og den landflyktige Johannes kunneigjen vende tilbake til Efesos. Her ble han biskop, og skrev nå det fjerdeevangelium og sine tre brev. Kirkefaren Hieronymusforteller at Johannes, da han var for gammel til å kunne preke, ganske enkeltpleide å si til de troende: «Mine barn, elsk hverandre». Da de spurte hvorforhan alltid sa det samme, svarte han: «Det er Herrens befaling, og hvis dereadlyder den, er det nok».

Kirkefaren Ireneus av Lyon, som absolutt var sterkt inspirert avJohannes har fortalt at Johannes levde i Efesos til han døde rundt 94 årgammel. Han ser ut til å ha overlevd alle apostlene, og han er den eneste avdem som med sikkerhet døde en naturlig død.

Johannes sin minnedag er ikke langt unna, det er 27.desember.(katolsk.no)

II

Teksten i dag er nok mindre kjent enn hoveddelen av kapitlet, der Johannes får se et syn: Midt mellom sju lysestaker av gull - etbilde på menighetene han var biskop for, men også Kirken, Guds menighet påjord-får han se Jesus selv, Menneskesønnen.

Midt i trengselen og det vonde kommer Herren til Johannes.Ansiktet Hans var som solen, når den skinner i all sin kraft: “Då eg såghan, fall eg ned for føtene hans som eg var død. Men han la høgre handa si påmeg og sa: Ver ikkje redd! Eg er den fyrste og den siste og den levande. Eg var død, men sjå, eglever i all æve og har nyklane til døden og dødsriket. (Åp. 1,17-18)

III

La oss se påteksten, som egner seg godt til å gå gjenom vers for vers:

1,4 De sju kyrkjelydaneer: Efesos,Smyrna, Pergamon, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea.

Så må vi fastslånoe som er litt uvanlig, men viktig:

Jesus kalles iSkriften også for biskop: “De var som bortkomne sauer, men no har de vendtom til han som er hyrding og tilsynsmann for sjelene dykkar.”(1,Pet.2,24)

Dette fordi dethandler i dag om innledningen til Johannes Åpenbaring, men spesielt om de 7hyrdebrevene som den store biskop Jesus vil ha utsendt gjennom han som skullebli biskop i Efesus. Som vi vet, finner vi disse i de to neste kapitlene av Åp.De markerer summen av den apostoliske og kirkelige tradisjonen sist i det1.århundre.

Sju, summen av 3,Guds Tall, og 4, verdens tall, er et hellig tall, som står for Guds fylde,nærmere bestemt Åndens fylde.

Vi kjenner sakenfra Pinsesalmen: “Kom Ande med di skaparmakt” der det heter om Ånden: “Dusjufelt rike gåver ber, du krafta av Guds Høgre er.”(Nos 208)

Dette med Åndens sju gaver gårtilbake til profetien i Jes. 11,2; der det står om Messias:

Herrens Ande skal kvila over han,

Anden med visdom og vit,

Anden med råd og styrke,

Anden som gjev kunnskap om Herren

Og age for han…. hugnad i age forHerren.

Visdom, vit, råd, styrke,kunnskap, age, ærbødighet.

Vi har en fin parallel i profetien iJes.9,6. Der står det sju betegnelser på Messias:

For eit barn eross født,

ein son er ossgjeven.

Herreveldetkviler på hans aksler,

og han skalkallast:

UnderfullRådgjevar, Veldig Gud,

EvigFar, Fredsfyrste.

Barn, Son, Herre,Underfull Rådgjevar, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste.

Og i Sak. 4 hørervi om den sjuarmede lysestaken: Menorahen.

«Kva ser du?» Egsvara: «Eg ser ein ljosestake som er av gull heilt igjennom. På toppen har hanei oljeskål og sju lamper med sju røyrer til kvar av lampene, som sit øvst påhan.   Attmed staken står to oliventre, eitt til høgre for oljeskåla ogeitt til venstre.» Eg tok til ordsog spurde engelen som tala med meg: «Kva tyder dette, herre?»   Engelensom tala med meg, sa: «Veit du ikkje kva dette tyder?» Eg svara: «Nei, herre.»  Då tok han til ords og sa til meg:

Dette er Herrensord til Serubabel:

Ikkje med maktog ikkje med kraft,

men med minAnde,

seier Herren,Allhærs Gud.

Iflg. 2.Mos. 26:35,sto menorahen sentralt på sørsiden av helligdommen. (Jfr. 2.Mos. 25:31-40;37:17-24)

Som vi har hørtflere ganger I høst symboliserer ellers det brennede lyset Guds nærvær IKirken, både Hans hellighet og herlighet. Lyset på fjellet kan ikke skjules.

Kan ellers vise tilPåskeevangeliet:

Det var omkvelden same dagen, den fyrste dagen i veka. Læresveinane var samla og haddestengt dørene, for dei var redde jødane. Då kom Jesus; han stod midt imellomdei og sa: «Fred vere med dykk!» Då han hadde sagt det, synte han dei hendenesine og sida si. Læresveinane vart glade då dei såg Herren. Atter sa han tildei: «Fred vere med dykk! Som Faderen har sendt meg, sender eg dykk.» Med desseorda anda han på dei og sa: «Ta imot Den Heilage Ande! (Joh.20,19-22)

IV

1,5 Hilsenen i v.5 erlitt annerledes enn den “apostoliske” som vi av og til bruker I gudstjenesten.

For det første erden helt tydelig på det vanlige Johannesiske prespektivet: Fortid, Nåtid ogFremtid blir I Kristus vevet sammen til ett nu: Det sakramentale nærvær, ikke baregjelder dette selve eukaristien, men også ved at det rett og slett er tale omen levende Frelser som er tilstede I Kirken her og nå, og personlig hos denenkelte troende.

Men det er også enhilsen fra Kirken dette, “de sju ånder” røper det, ettersom de nettopp står forde sju menighetene. Ellers ser vi at bade forsoningen og forløsningen er med.Jesu korsdød, oppstandelse og gjenkomst på en gang. Dette blir vi ikke latt itvil om.

Jesus kalles for“det truverdige vitnet”. Her kan vi tenke på 1.Tim.6,13: “…Kristus Jesus, som barfram den gode vedkjenninga for Pontius Pilatus…

Når det gjelder“…den fyrstefødde av dei døde” er det naturligvis tanken om Jesuoppstandelse som en førstegrøde av de dødes oppstandelse i Kristus vi tenkerpå, som det står mye om I 1.Kor.15.

“… Herren overkongane på jorda” viser tilbake til profetien I Salme 89:

“…eg gjer hantil min fyrstefødde,

til den høgstemellom kongane på jord.

Eg held evigfast på min truskap mot han,

mi pakt med hanskal stå ved lag.

Hans ætt vil egalltid halda oppe,

hans kongsstolså lenge himmelen er til…”(Sal.89,28-30)

“Han som elskaross og har fria oss frå syndene våre med sitt blod, og har gjort oss til eitkongerike, til prestar for Gud…”

Forsoningenbeskrives her som en frigjøring, jfr. tidens gruoppvekkende kidnappingssaker iIrak, men Kristus setter fri dem som er tatt til fange av synden, syndensskyld, døden, verden og Satan. Mest viktig: Frigjør fra Guds vrede over synden.

Hvordan?Jo, ved Jesublod! Jfr. at Herrens engel gikk forbi der blodet ble strøket på dørstolpene.2.Mos.12.

1,6 Ikke bare reddet fra noe, men reddetinn i noe. Et nytt Guds Folk:

Vil de no lyda vel etter ordamine og halda pakta mi, så skal de vera min eigedom framfor alle andre folk;for heile jorda er mi. De skal vera eit kongerike av prestar og eit heilagtfolk for meg. (2.Mos.19,5-6)

Ver de òglevande steinar som vert oppbygde til eit åndeleg tempel! Ver eit heilagtpresteskap og ber fram åndelege offer, som er til hugnad for Gud ved JesusKristus.  …de er ei utvald ætt, eit kongeleg presteskap, eit heilagt folk,eit folk som høyrer Gud til, så de skal forkynna hans storverk, han som kalladykk ut or mørker til sitt underfulle ljos. Før var de ikkje eit folk, men noer de Guds folk.(1.Pet,2,5+9-10)

V

1,7 Jesu gjenkomst:

Menneskesonen. Vi lærte på Alpha omat denne betegnelsen på Jesus rommer både Jesu ringhet, forsoningen oggjenkomsten.

Så såg eg i nattsynene mine:

Sjå, med himmelens skyer

kom det ein som var lik einmenneskeson.

Han gjekk bort mot den gamle avdagar

og vart ført fram for han.

Han fekk herredøme, ære og rike;

folk og ætter med ulike språk,

alle folkeslag skal tena han.

Hans velde er eit evig velde,

        detskal ikkje forgå;

        hansrike går aldri til grunne.(Dan.7,13-14)

gjennomstunge:

“…dei gjennomborar mine hender ogføter.”(Sal.22,17)

“… dei såg at han alt var død, ogdei braut ikkje hans bein. Men ein av soldatane stakk han i sida med eit spyd,og straks rann det ut blod og vatn. Dette vitnar han som har sett det, ogvitnemålet hans er sant. Han veit at det han seier, er sant, så de òg skal tru.Dette hende for at skriftordet skulle oppfyllast:

Ikkje eit bein skal brytast påhan.

Og eit anna skriftord seier:

Dei skal sjå på han som dei hargjennomstunge.” (Joh.19,33-37)

1, 8 Eg ER

“Alfa og Omega”-Førsteog siste bokstaven i alfabetet.

“…han som er ogsom var og som kjem..”

Han som skal kommeigjen er “Eg ER” som kalte på Moses fra tornebusken, Han er den som sier tilfolket I Babylon gjennom Jesaja:

“…de skal kjennameg og tru på meg

og skjøna at eger Gud.

Før meg varingen gud til,

og etter megskal det ingen koma.

Eg, ja eg erHerren,

og utan megfinst det ingen frelsar.

Det er eg somhar kunngjort dette,

eg har frelst oggjort det kjent;

 ingenframand gud har gjort det.

De er minevitne, seier Herren.

Eg erGud.”(Jes.43,10-12)

Og Han er den somJohannes hadde hørt bruke gudsnavnet EG ER 7 ganger da han vandret med ham somungdom:

Livsens Brød

Ljoset i verda

Den godehyrdingen

Døra til Sauene

Oppstoda ogLivet

Vegen, Sanningaog Livet

Vintreet

Den som også sa påLøvhyttefesten I Jerusalem:

“Eg er Han!”Joh.8,24

Han er Kongensom skal komme.

VI

Til sist:

Hvordan vil du tai mot Ham? Når Han kommer I adventen, til jul, “den store løvsalsfest” og nårHan skal komme igjen?

Jesus er Konge– men han vasket sine disiplers føtter. Jesus er Konge – men blefødt i en stall. Jesus er Konge –men døde på korset som en kriminell.

Jesus er likevelKonge – en som kaller mennesker til å ta korset sitt opp for å følge Ham.Som kaller det som kaller seg kirke til å stå opp og følge Ham, slik at Han-nårHan kommer I herlighet kan bli tatt imot som den Han er: Kongenes Konge og HerrenesHerre.

Han vil være KongeI den enkeltes liv og Kirkens liv. La Han få bli det. La Han få være det!

http://www.rockies.net/~spirit/sermons

TilÆre for Faderen, ved Sonen, i Den Heilage Ande, som var er, og vere skal, EINSann Gud, høglova frå Æve til Æve!

svennam@hotmail.com