2 s i advent

Joh.�p. 1,4- 8

H¿gmesse

 

Likevel konge.

 

 

I dag er det 2.s¿ndagi advent I det nye kirkeŒret. Vi skal tenne det 2.adventslyset og gj¿re ossklare for at Kristus kommer igjen, Han som er Kongenes Konge og Herrenes Herre.

http://www.rockies.net/~spirit/sermons

 

 

I

 

Litt om Johannes til innledning:

 

Han ble f¿dt rundt Œr 6 i Betsaida (i dag et-Tell) vedGenesaretsj¿en. Faren hette Sebedeus og moren Salome, hun var  trolig slektning av Maria, Jesumor. Johannes hadde en eldre bror, ofte kalt apostelen Jakob denEldre. Det var en from j¿disk familie, godt kjent medteologi og ÒkirkelivÓ.

 

Men det var Johannes D¿peren som gav ham den teologiske utdannelsen f¿rJesus Kristus kalte ham til apostel. Som mange vet var han fisker, og han ogbroren Jakob fikk kallet til Œ f¿lge Jesus mens de satt og b¿tte garn:

 

ÒEin gong Jesus gjekk langsmed Galilea-sj¿en, fekk han sjŒto br¿r: ÒÉJakob, son til Sebedeus, og Johannes, bror hans. Dei sat i bŒtensaman med Sebedeus, far sin, og b¿tte n¿ter. Jesus kalla dei, og med ein gonggjekk dei bort frŒ bŒten og far sin og fylgde han. (Matt.4,18-21)

 

Jakob skal ha v¾rt den eldste og Johannes den yngste avapostlene, noen sier at han var tenŒring, andre rundt 25 Œr da han ble kalt avJesus.

 

Br¿drene var nok av temperament temmelig oppfarende, forJesus ga dem tilnavnet ÇTordens¿nneneÈ (Mark 10,35-41; Luk 9,54-56). Da ensamaritansk landsby nektet Œ ta imot Jesus fordi han var pŒ vei til Jerusalem,sa Jakob og Johannes: ÇHerre, vil du at vi skal by eld fara ned frŒ himmelenog ¿yda dei,.?È Da mŒtte Jesus refse dem, men pŒ den andre sidenvalgte Jesus nettopp dem til, sammen med Peter, Œ v¾re sammen med seg vedviktige anledninger som forklarelsen pŒ Tabor og d¿dskampen i Getsemane.

 

 Det er ingengrunn til Œ betvile den kirkelige tradisjonen nŒr den alltid har identifisertJohannes som Çdisippelen som Herren elsketÈ. Han lŒ ved Jesu bryst under densiste nattverd, han sto under korset som eneste disippel, den Jesus betroddesin mor, han l¿p foran den eldre og langsommere Peter til graven PŒskemorgen,og trodde da ham sŒ den tom, og han var den som f¿rst gjenkjente den oppstandneHerre I Galilea.

 

Johannes' bror Jakob ble drept i kong Herodes' forf¿lgelser.I Apostlenes gjerninger opptrer Johannes igjen sammen med Peter vedhelbredelsen av den lamme; han deler hans fangenskap og drar sammen med ham tilde omvendte i Samaria. Apostelen Paulus kaller Johannes sammen med Peter og Jakobfor s¿yler i Kirken i Jerusalem (Gal 2,9). Etter korsfestelsen tok han seg avMaria som sin mor, slik som Jesus hadde bedt ham om, helt til hennes d¿d ca.Œr50.  I den kirkeligebilledtradisjonen avbildes han gjerne sammen med henne under Jesus pŒ korset.Han deltok pŒ det f¿rste apostelkonsilet-Òkirkem¿tetÓ i Œr 51, og ble der kjentmed Paulus.

 

Deretterforlot han som de andre apostlene Jerusalem for Œ bringe Kristi budskap ut iverden. Etter den kirkelige tradisjonen kom Johannes til Efesos pŒ vestkystenav det nŒv¾rende Tyrkia, og derfra ledet han alle de syv kirkene vi h¿rer om ibegynnelsen av �penbaringen. Det var nok en t¿ff tjeneste pŒ en Œndelig utpost,for her kolliderte Kirken med Diana-dyrkelsen i det hedenske templet. Men dethardnet enda mere til: I Œr 95 skal den nŒ gamle apostel ha blitt arrestert avden grusomme kristenforf¿lgeren keiser Domitian og forvist til den greske ¿yaPatmos, sannsynligvis pŒ straffarbeid i saltgruvene der. Keiseren forlangtenemlig Œ bli tilbedt som en gud, ogsŒ av de kristne.

 

Ç Eg, Johannes, som er bror dykkar, og har del med dykk itrengsla og riket og vona i Jesus, eg var pŒ ¿ya Patmos. Dit var eg komen pŒgrunn av Guds ord og vitnemŒlet om Jesus È (�p 1, 9).

 

Her skrev han �penbaringsboken. Etter at Domitian var d¿d i96, ble tiltakene mot de kristne opphevet og den landflyktige Johannes kunneigjen vende tilbake til Efesos. Her ble han biskop, og skrev nŒ det fjerdeevangelium og sine tre brev. Kirkefaren Hieronymusforteller at Johannes, da han var for gammel til Œ kunne preke, ganske enkeltpleide Œ si til de troende: ÇMine barn, elsk hverandreÈ. Da de spurte hvorforhan alltid sa det samme, svarte han: ÇDet er Herrens befaling, og hvis dereadlyder den, er det nokÈ.

 

Kirkefaren Ireneus av Lyon, som absolutt var sterkt inspirert avJohannes har fortalt at Johannes levde i Efesos til han d¿de rundt 94 Œrgammel. Han ser ut til Œ ha overlevd alle apostlene, og han er den eneste avdem som med sikkerhet d¿de en naturlig d¿d.

 

Johannes sin minnedag er ikke langt unna, det er 27.desember.(katolsk.no)

 

II

 

Teksten i dag er nok mindre kjent enn hoveddelen av kapitlet, der Johannes fŒr se et syn: Midt mellom sju lysestaker av gull - etbilde pŒ menighetene han var biskop for, men ogsŒ Kirken, Guds menighet pŒjord-fŒr han se Jesus selv, Menneskes¿nnen.

 

Midt i trengselen og det vonde kommer Herren til Johannes.Ansiktet Hans var som solen, nŒr den skinner i all sin kraft: ÒDŒ eg sŒghan, fall eg ned for f¿tene hans som eg var d¿d. Men han la h¿gre handa si pŒmeg og sa: Ver ikkje redd! Eg er den fyrste og den siste  og den levande. Eg var d¿d, men sjŒ, eglever i all ¾ve og har nyklane til d¿den og d¿dsriket. (�p. 1,17-18)

 

III

 

La oss se pŒteksten, som egner seg godt til Œ gŒ gjenom vers for vers:

 

1,4 De sju kyrkjelydaneer: Efesos,Smyrna, Pergamon, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea.

 

SŒ mŒ vi fastslŒnoe som er litt uvanlig, men viktig:

 

Jesus kalles iSkriften ogsŒ for biskop: ÒDe var som bortkomne sauer, men no har de vendtom til han som er hyrding og tilsynsmann for sjelene dykkar.Ó(1,Pet.2,24)

 

Dette fordi dethandler i dag om innledningen til Johannes �penbaring, men spesielt om de 7hyrdebrevene som den store biskop Jesus vil ha utsendt gjennom han som skullebli biskop i Efesus. Som vi vet, finner vi disse i de to neste kapitlene av �p.De markerer summen av den apostoliske og kirkelige tradisjonen sist i det1.Œrhundre.

 

Sju, summen av 3,Guds Tall, og 4, verdens tall, er et hellig tall, som stŒr for Guds fylde,n¾rmere bestemt �ndens fylde.

 

Vi kjenner sakenfra Pinsesalmen: ÒKom Ande med di skaparmaktÓ der det heter om �nden: ÒDusjufelt rike gŒver ber, du krafta av Guds H¿gre er.Ó(Nos 208)

 

Dette med �ndens sju gaver gŒrtilbake til profetien i Jes. 11,2; der det stŒr om Messias:

 

Herrens Ande skal kvila over han,

Anden med visdom og vit,

Anden med rŒd og styrke,

Anden som gjev kunnskap om Herren

Og age for hanÉ. hugnad i age forHerren.

 

Visdom, vit, rŒd, styrke,kunnskap, age, ¾rb¿dighet.

 

Vi har en fin parallel i profetien iJes.9,6. Der stŒr det sju betegnelser pŒ Messias:

 

For eit barn eross f¿dt,

ein son er ossgjeven.

Herreveldetkviler pŒ hans aksler,

og han skalkallast:

UnderfullRŒdgjevar, Veldig Gud,

EvigFar, Fredsfyrste.

 

Barn, Son, Herre,Underfull RŒdgjevar, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste.

 

Og i Sak. 4 h¿rervi om den sjuarmede lysestaken: Menorahen.

 

ÇKva ser du?È Egsvara: ÇEg ser ein ljosestake som er av gull heilt igjennom. PŒ toppen har hanei oljeskŒl og sju lamper med sju r¿yrer til kvar av lampene, som sit ¿vst pŒhan.   Attmed staken stŒr to oliventre, eitt til h¿gre for oljeskŒla ogeitt til venstre.È  Eg tok til ordsog spurde engelen som tala med meg: ÇKva tyder dette, herre?È   Engelensom tala med meg, sa: ÇVeit du ikkje kva dette tyder?È Eg svara: ÇNei, herre.È  DŒ tok han til ords og sa til meg:

        

Dette er Herrensord til Serubabel:

Ikkje med maktog ikkje med kraft,

men med minAnde,

seier Herren,Allh¾rs Gud.

 

Iflg. 2.Mos. 26:35,sto menorahen sentralt pŒ s¿rsiden av helligdommen. (Jfr. 2.Mos. 25:31-40;37:17-24)

 

Som vi har h¿rtflere ganger I h¿st symboliserer ellers det brennede lyset Guds n¾rv¾r IKirken, bŒde Hans hellighet og herlighet. Lyset pŒ fjellet kan ikke skjules.

 

Kan ellers vise tilPŒskeevangeliet:

 

Det var omkvelden same dagen, den fyrste dagen i veka. L¾resveinane var samla og haddestengt d¿rene, for dei var redde j¿dane. DŒ kom Jesus; han stod midt imellomdei og sa: ÇFred vere med dykk!È DŒ han hadde sagt det, synte han dei hendenesine og sida si. L¾resveinane vart glade dŒ dei sŒg Herren. Atter sa han tildei: ÇFred vere med dykk! Som Faderen har sendt meg, sender eg dykk.È Med desseorda anda han pŒ dei og sa: ÇTa imot Den Heilage Ande! (Joh.20,19-22)

 

IV

 

1,5 Hilsenen i v.5 erlitt annerledes enn den ÒapostoliskeÓ som vi av og til bruker I gudstjenesten.

 

For det f¿rste erden helt tydelig pŒ det vanlige Johannesiske prespektivet: Fortid, NŒtid ogFremtid blir I Kristus vevet sammen til ett nu: Det sakramentale n¾rv¾r, ikke baregjelder dette selve eukaristien, men ogsŒ ved at det rett og slett er tale omen levende Frelser som er tilstede I Kirken her og nŒ, og personlig hos denenkelte troende.

 

Men det er ogsŒ enhilsen fra Kirken dette, Òde sju ŒnderÓ r¿per det, ettersom de nettopp stŒr forde sju menighetene. Ellers ser vi at bade forsoningen og forl¿sningen er med.Jesu korsd¿d, oppstandelse og gjenkomst pŒ en gang. Dette blir vi ikke latt itvil om.

 

Jesus kalles forÒdet truverdige vitnetÓ. Her kan vi tenke pŒ 1.Tim.6,13: ÒÉKristus Jesus, som barfram den gode vedkjenninga for Pontius PilatusÉ

NŒr det gjelderÒÉden fyrstef¿dde av dei d¿deÓ er det naturligvis tanken om Jesuoppstandelse som en f¿rstegr¿de av de d¿des oppstandelse i Kristus vi tenkerpŒ, som det stŒr mye om I 1.Kor.15.

 

ÒÉ Herren overkongane pŒ jordaÓ viser tilbake til profetien I Salme 89:

 

ÒÉeg gjer hantil min fyrstef¿dde,

til den h¿gstemellom kongane pŒ jord.

Eg held evigfast pŒ min truskap mot han,

mi pakt med hanskal stŒ ved lag.

Hans ¾tt vil egalltid halda oppe,

hans kongsstolsŒ lenge himmelen er tilÉÓ(Sal.89,28-30)

 

ÒHan som elskaross og har fria oss frŒ syndene vŒre med sitt blod, og har gjort oss til eitkongerike, til prestar for GudÉÓ

 

Forsoningenbeskrives her som en frigj¿ring, jfr. tidens gruoppvekkende kidnappingssaker iIrak, men Kristus setter fri dem som er tatt til fange av synden, syndensskyld, d¿den, verden og Satan. Mest viktig: Frigj¿r fra Guds vrede over synden.

 

Hvordan?Jo, ved Jesublod! Jfr. at Herrens engel gikk forbi der blodet ble str¿ket pŒ d¿rstolpene.2.Mos.12.

 

1,6  Ikke bare reddet fra noe, men reddetinn i noe. Et nytt Guds Folk:

 

Vil de no lyda vel etter ordamine og halda pakta mi, sŒ skal de vera min eigedom framfor alle andre folk;for heile jorda er mi. De skal vera eit kongerike av prestar og eit heilagtfolk for meg. (2.Mos.19,5-6)

 

Ver de ˜glevande steinar som vert oppbygde til eit Œndeleg tempel! Ver eit heilagtpresteskap og ber fram Œndelege offer, som er til hugnad for Gud ved JesusKristus.  Éde er ei utvald ¾tt, eit kongeleg presteskap, eit heilagt folk,eit folk som h¿yrer Gud til, sŒ de skal forkynna hans storverk, han som kalladykk ut or m¿rker til sitt underfulle ljos. F¿r var de ikkje eit folk, men noer de Guds folk.(1.Pet,2,5+9-10)

 

V

 

1,7 Jesu gjenkomst:

 

Menneskesonen. Vi l¾rte pŒ Alpha omat denne betegnelsen pŒ Jesus rommer bŒde Jesu ringhet, forsoningen oggjenkomsten.

 

SŒ sŒg eg i nattsynene mine:

SjŒ, med himmelens skyer

kom det ein som var lik einmenneskeson.

Han gjekk bort mot den gamle avdagar

og vart f¿rt fram for han.

Han fekk herred¿me, ¾re og rike;

folk og ¾tter med ulike sprŒk,

alle folkeslag skal tena han.

Hans velde er eit evig velde,

        detskal ikkje forgŒ;

        hansrike gŒr aldri til grunne.(Dan.7,13-14)

 

 

gjennomstunge:

 

ÒÉdei gjennomborar mine hender ogf¿ter.Ó(Sal.22,17)

 

ÒÉ dei sŒg at han alt var d¿d, ogdei braut ikkje hans bein. Men ein av soldatane stakk han i sida med eit spyd,og straks rann det ut blod og vatn. Dette vitnar han som har sett det, ogvitnemŒlet hans er sant. Han veit at det han seier, er sant, sŒ de ˜g skal tru.Dette hende for at skriftordet skulle oppfyllast:

Ikkje eit bein skal brytast pŒhan.

Og eit anna skriftord seier:

Dei skal sjŒ pŒ han som dei hargjennomstunge.Ó (Joh.19,33-37)

 

1, 8  Eg ER

 

ÒAlfa og OmegaÓ-F¿rsteog siste bokstaven i alfabetet.

 

ÒÉhan som er ogsom var og som kjem..Ó

 

Han som skal kommeigjen er ÒEg ERÓ som kalte pŒ Moses fra tornebusken, Han er den som sier tilfolket I Babylon gjennom Jesaja:

 

ÒÉde skal kjennameg og tru pŒ meg

og skj¿na at eger Gud.

F¿r meg varingen gud til,

og etter megskal det ingen koma.

Eg, ja eg erHerren,

og utan megfinst det ingen frelsar.

Det er eg somhar kunngjort dette,

eg har frelst oggjort det kjent;

 ingenframand gud har gjort det.

De er minevitne, seier Herren.

Eg erGud.Ó(Jes.43,10-12)

 

Og Han er den somJohannes hadde h¿rt bruke gudsnavnet EG ER 7 ganger da han vandret med ham somungdom:

 

Livsens Br¿d

Ljoset i verda

Den godehyrdingen

D¿ra til Sauene

Oppstoda ogLivet

Vegen, Sanningaog Livet

Vintreet

 

Den som ogsŒ sa pŒL¿vhyttefesten I Jerusalem:

 

ÒEg er Han!ÓJoh.8,24

 

Han er Kongensom skal komme.

 

VI

 

Til sist:

 

Hvordan vil du tai mot Ham? NŒr Han kommer I adventen, til jul, Òden store l¿vsalsfestÓ og nŒrHan skal komme igjen?

 

Jesus er Konge– men han vasket sine disiplers f¿tter. Jesus er Konge – men blef¿dt i en stall. Jesus er Konge –men d¿de pŒ korset som en kriminell.

 

Jesus er likevelKonge – en som kaller mennesker til Œ ta korset sitt opp for Œ f¿lge Ham.Som kaller det som kaller seg kirke til Œ stŒ opp og f¿lge Ham, slik at Han-nŒrHan kommer I herlighet kan bli tatt imot som den Han er: Kongenes Konge og HerrenesHerre.

 

Han vil v¾re KongeI den enkeltes liv og Kirkens liv. La Han fŒ bli det. La Han fŒ v¾re det!

 

http://www.rockies.net/~spirit/sermons

 

Til®re for Faderen, ved Sonen, i Den Heilage Ande, som var er, og vere skal, EINSann Gud, h¿glova frŒ ®ve til ®ve!

 

svennam@hotmail.com