Epifania/Kristi Åpenbarings dag/I

Høgmesse Blomvåg kyrkje, Øygarden prestegjeld

Radiogudstjeneste NRK P1

050103

Mt.2,1-12

Salmer:

Inngangssalme: 94, 1-5

Hovedsalme: 04

Salme før preken: 777

Salme etter preken: 72

Sluttsalme: 94,6-7

Nattverdgudstjeneste etter at radiogudstjenesten er over kl.1159:

Offertoriesalme: 89

Kommunionssalmer: 63, 64

Sluttsalme: 43, 6-8

Intimasjon:

I Namnet åt Faderen, Sonen og Den Heilage Ande(+). Fra Øygarden prestegjeld nordvest for Bergen ønsker vi hjertelig velkommen til radiogudstjeneste fra Blomvåg kyrkje. På Epifaniadagen, Festen for Kristi Åpenbaring, er det fremdeles jul.[1] Gud er blitt menneske i Jesus Kristus! Men samtidig innledes kirkeårets Åpenbaringstid. Nå får vi se mere av hvem barnet i krybben er, og hva Han vil med oss. I dagens hellige Evangelium blir vi med de vise menn kalt til å la Hans lys skinne for oss. slik at Guds Ord nå virkelig må være ”en lykt for vår fot og et lys på vår sti.”(Sal.119,105)

Lesetekster:

Jes.60,1-6

Ef.3,1-6

La oss be:

Herre Gud, himmelske Far, du som fra alle jordens riker kaller og samler et kongerike av prester og et hellig folk som tjener deg, la ditt herredømme bli stort og ditt lys skinne over alle som lever i dødens skygge. Du som lot din herlighet gå opp over oss, led oss i nåde ved din Hellige Ånd, så vi kan følge deg på din vei inntil vi ser deg i din himmelske herlighet. Ved Jesus Kristus, din kjære Sønn, vår Herre. Amen.[2]

Det Hellige Evangeliet på Epifaniadagen, Den hellige fest for Kristi Åpenbaring leser vi etter Matteus i det 2. kapittel.( 2,1-12) (VISMENNENE HYLLER JESUS)

1 Da Jesus var født i Bethlehem i Judea, på den tid Herodes[3] var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem

2 og spurte: "Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi så hans stjerne[4] da den gikk opp ved morgengry, og er kommet for å hylle ham."

3 Da kong Herodes hørte det, ble han meget urolig, og hele Jerusalem med ham.

4 Han kalte sammen alle overprestene og folkets skriftlærde og spurte dem hvor Messias skulle fødes.

5 "I Bethlehem i Judea," svarte de, "for slik er det skrevet hos profeten:

6 Du Bethlehem i Juda land

 er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda.

 For fra deg skal det komme en høvding,

 som skal være hyrde for Israel, mitt folk."

7 Da kalte Herodes vismennene til seg i all stillhet og spurte dem ut om tiden da stjernen hadde vist seg.

8 Så sendte han dem til Bethlehem og sa: "Dra av sted og forhør dere nøye om dette barnet! Og når dere har funnet det, så meld fra til meg, for at også jeg kan komme og hylle det."

9 Da de hadde hørt kongens ord, drog de av sted. Stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem, inntil den ble stående over stedet der barnet var.

10 Da de så stjernen, ble de fylt av glede.

11 De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt på kne og hyllet det. Så åpnet de sine skrin og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra.

12 Men i en drøm ble de varslet om at de ikke måtte vende tilbake til Herodes, og de tok en annen vei hjem til sitt land.

Slik lyder Herrens Ord. Herre, skriv dine Ord i våre hjerter! Amen.

Den crazy reisen.

I

” I ørkenen finnes virkelige mysterier. I solens krig mot alt levende har livet sine hemmeligheter som gjør at det kan overleve. Noen planter drikker seg breddfulle på vann når det en sjelden gang regner, og lagrer det til senere bruk. Dyrene har hard hud eller et ytre skjelett for å trosse tørken. Alt levende har utviklet metoder til å finne skygge. Om dagen kan man speide forgjeves etter liv, men når solen går ned, våkner en verden av skapninger.

-Det er forfatteren John Steinbeck som sitter under nattehimmelen i Californias Mojave-ørken:

”I ørkenen lever historien om en gullgruve så rik at verden ville gå av hengslene om den ble oppdaget… I slike trakter utforsket oldkirkens eremitter evigheten med ulærde sinn. De store syner om altets enhet er alltid unnfanget i ødemarken. Her ble stjernene først talt og deres baner observert… De kommer så nær at man nesten kan nå dem med fingrene…”

-I 1960 gav Steinbeck seg landeveien i vold med bobil og hunden Charley, for å gjenoppdage sitt hjemland. Men egentlig aner vi i boken ”Turen med Charley”,[5] at hans vagabond-prosjekt handler om å finne sine røtter. ”Som ganske ung fikk jeg en kriblende lyst til å gi meg i vei hvor som helst. En brennende trang til å bryte opp.”

Steinbeck må innrømme at ”det er ikke vi som tar en tur, det er turen som tar oss.”  Det er egentlig ganske crazy det hele.

Her er dagens tema:

Den crazy reisen.

II

Først trenger vi ”en lykt for vår fot og et lys på vår sti.”(Sal.119,105)

Dagens tekst er den første av fire beretninger i Matteus 2, som alle foregår mellom Jesu fødsel og Døperen Johannes’ framtreden. Det dreier seg også om Jesusbarnets flukt til Egypt, barnemassakren i Bethlehem, og den hellige families tilbakekomst til Nasaret.

Bakteppet for dem alle likner begynnelsen av 2.Mosebok, der Farao blir stående mot Moses slik som nå Herodes mot Jesus. Men likheten er også slående med Åpenbaringen 12, der draken konfronterer Guds Mor Maria og Kristus.

Det sentrale i dagens Evangelium er de vise menns hylling av den nyfødte Jesus Messias i Bethlehem.

-Det var mye rart å se på stjernehimmelen i de siste årene før Kristi fødsel. Når det gjelder Bethlehemsstjernen finnes flere teorier, men det kan se ut til å handle om at to planeter tilsynelatende løper sammen til én stjerne.[6] Det tradisjonelle standpunktet er kjent fra astronomen Johannes Kepler, som beskriver hendelser omkring Jupiter og Saturn i år 7. Senere utviklet østerrikeren D’Occhieppo teorien. Men så kom Ernest Martin i Oregon opp med en fascinerende vri. Flere svært merkelige kosmiske fenomen inntraff nemlig mellom 12.august og 17.juni henholdsvis år 3 og 2 før år 0. Planetene Jupiter og Venus opptrådte på denne tiden flere ganger på en aldeles påfallende måte sammen med stjernen Regulus i stjernebildet Løven. Særlig oppførte Jupiter seg rart, idet den så ut til å bevege seg fram og tilbake, og markere Regulus, Løvens hjerte.

Alle disse navnene signaliserer kongelighet. I tillegg er løven det vi kunne kalle logoen til Judas stamme i Israel. (1.Mos.49.9) [7] [8]

Men slike overveielser er mer krydder enn fast føde. Sann kristendom er ikke avhengig av hva naturvitenskapen måtte finne ut, selv om troen i høyeste grad bygger på historiske hendelser.

Er vi ærlige må likevel noen hver av oss innrømme at troen er et stort mysterium. Da har vi to alternativ: Enten må vi si at alt i kosmos er kaos. Skjebnetroen ligger nær. Men dét er jo en uutholdelig tanke.

Heldigvis finnes et alternativ: Vår hellige kristne tro er bygget på Guds sanne og ufeilbarlige Ord om at Den Tre-Ene Gud er Herre over hele universet, og holder alt oppe. Han har grepet inn i vår verden, ved å åpenbare seg i Sønnen Jesus Kristus. Og dagens hellige Evangelium lærer oss at Han er Herre over alle mennesker, og griper inn hvordan, hvor, og når Han vil.

Kirkens tradisjon[9] er derfor nøye med å understreke det underfulle og overnaturlige med Bethlehemsstjernen. Det står jo at den gikk foran vismennene ”inntil den ble stående over stedet der barnet var”.(2,9)

Kirkefedrene, som Biskop Ireneus av Lyon, utla vismennenes vitnesbyrd om at de hadde sett ”hans stjerne[10] da den gikk opp ved morgengry,…”(2,2) som oppfyllelsen av Bileams profeti: ”En stjerne stiger opp fra Jakob, en kongsstav løfter seg fra Israel.”(4. Mos. 24,17)[11]

Dette er også i høyeste grad i harmoni med det apostoliske vitnesbyrd.

Apostelen Peter beskriver Guds profetiske Ord som ”morgenstjernen, som går opp i deres hjerter.”(2.Pet.2,19b)[12] Og juleevangeliet etter Johannes roper ut om Ordet som ble kjød:” …vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.”(Joh.1,14b)

Vi kan ellers sammenligne stjernen med lyset som stanset forfølgeren Saul fra Tarsus på landeveien til Damaskus, (Apg.9,3) eller med juleevangeliet etter Lukas: ”Med ett stod en Herrens engel foran gjeterne, og Herrens herlighet lyste om dem…” (Luk. 2,9) Eller med ildstøtten som ledet Israel ved utgangen fra Egypt[13].(2.Mos.13,21)

Den crazy reisen.

III

For det andre gjelder det pilgrimene, de vise menn.

På grunnteksten står det at de var ”magere”, det er samme ordstammen som vi har i ”magi”. Men ordet hentyder ikke til noen slags Harry Potter-typer. Det betyr rett og slett vise menn fra Øst.

Hvor de egentlig kom fra får vi en ytterligere forståelse av idet de når Jerusalem:

"Hvor er jødenes konge som nå er født?…,”(2,2)spør de. Dette forutsetter jo at de måtte kjenne til Messiasforventningene i Israel.

Det kan godt hende at det her er en forbindelse til jødenes eksil i Babylonia(det nåværende Irak), og til flere store jødiske kolonier ved Eufrat.

Her var på Jesu tid også mange dyktige astronomer. Miljøet hadde vært tett på avgudsdyrkelsen, men jødenes tro på Den Ene Gud hadde gjort inntrykk. Det er nok å vise til Daniels vitnesbyrd: ”Han hadde åpne vinduer som vendte mot Jerusalem. Tre ganger om dagen falt han på kne for sin Gud med bønn og lovprisning.”(Dan.6,11b)

Salme 72 forutsier at ”Kongene av Saba og Seba skal komme med sine gaver. Ham skal alle konger hylle, og alle folkeslag skal tjene ham.” (72,10b-11)

Kong Gaspar, Melchior og Balthasar, både navn, antall, alder og hudfarge varierer hos kirkefedrene, ble akkurat som Paulus vel 50 år senere ”ikke…ulydig mot det himmelske syn.”(Apg. 26,19) Hvem i all verden ville gi seg ut på en 1100 km lang og strabasiøs reise uten meget gode grunner? Men de ble så ”hektet” at de brøt opp og gav seg ørkenen i vold, på

Den crazy reisen.

IV

For det tredje litt om noen som ikke kunne lese veikartet.

Vismennene skjønte fort at det ikke hadde gått opp noe lys for noen i Jerusalem. Aller minst i det kongelige palass.

Deres spørsmål om stjernen kom jo kongen for øret. Forholdet mellom Jesusbarnet og Herodes blir med en gang satt på spissen, for også Herodes kjente til oppfatningen at store herskere har en stjerne som lyser ved deres fødsel. Men hvem kunne den nye kongen være?

Herodes blir enda mer forferdet da han gir ”overprestene, og folkets skriftlærde” audiens, og de forteller ham at profeten Mika nok hadde forutsagt at en fyrste og en hyrde skulle komme fra Bethlehem. (Mika 5,1+4) En ny konge født i kongens egen bakgård! Men uroen forplantet seg snart til ”hele Jerusalem”,(2,3-4) som fikk bange anelser.

Herodes var nemlig en grusom konge. Ved statskupp, med romernes hjelp var den populære jødiske kongelige familien styrtet. Herodes ble derfor en upopulær ”nikkedukke”. Det hjalp ikke at han bygget opp og forskjønnet templet. For han styrte ved terror, og fikk henrettet både politiske rivaler og flere i nær familie.

Han har nå liknende planer med den nyfødte konkurrenten i Bethlehem. Listig forhører han vismennene om hva de vet, og later som han har samme agenda som dem. Også han vil hylle barnet, påstår han, mens knivene slipes.(2,7-8)

Men Gud kjenner hjertene. De vise menn skjermes fra Herodes’ onde hensikter ved at Gud varsler dem i en drøm.(2,12)

Gud har kontrollen. Dagens evangelium lar tydelig både diktatoren og hans betrodde teologer uten å vite det forkynne at Kristus er født i Bethlehem.

Og det er Guds ironi at nettopp den urette kongen Herodes setter vismennene på sporet til den rette kongen Jesus.

”Da de hadde hørt kongens ord, dro de avsted.”(2,9)

Den crazy reisen.

V

Hvor skal vi egentlig hen i livet?

The Beach Boys synger om da Steinbecks tur med Charley[14] fant fram til dikterens røtter[15]:

”Have you ever been down Salinas way?

Where Steinbeck found the valley

And he wrote about it the way it was in his travelin's with Charley…”

Men tingene var ikke som før selv om dikteren fant igjen Montereybukten, Johnny’s Bar, og i en liten canyon familieranchen, og den store eiken hvor faren hadde brent inn sin kjærlighetserklæring til piken han var glad i. For fiestaen til tross, ”man kan ikke vende hjem, for mitt hjem har opphørt å eksistere unntagen i erindringens møllkuler.(Tom Wolfe)”

Steinbeck innprenter barndommens grønne dal for siste gang, så skynder han seg bort, og gir seg ørkenen i vold.

Den crazy reisen.

VI

For det fjerde. Reisens mål: Davids by.

Fra dagens lektietekst: ”Mot ditt lys skal folkeslag vandre, konger skal gå mot din solrenningsglans...De samler seg alle og kommer til deg. Dine sønner kommer langt bortefra,....” (Jes.60,3+4bc)

Og fra evangeliet: ”Da Jesus var født i Bethlehem, …kom noen vismenn fra Østen…for å hylle ham." (Matt.2,1b+2b)

”Når de nå har Ordet…, drar de villig …til den ringe småbyen Bethlehem. …Gud gir dem den trøsten at han lar stjernen komme fram igjen. Den lyser for dem like til… det huset hvor barnet var,” sier Luther[16].

Nå er de kommet fram:

”Kom, min sjel, lukk opp ditt øye,

se hvor nåderik han er,

bøy deg ned, betrakt ham nøye,

at du rett kan få ham kjær!

Salighetens Gud er her,

Kjød og blod med oss han bær,

vil med oss sin himmel dele-

Pris Guds nåde, alle sjele!”[17]

”…konger,…tjen Herren med ærefrykt og glede, kyss skjelvende jorden for hans føtter.”(Sal.2,10)

”De… fikk se barnet hos moren, Maria, … falt på kne og hyllet det. Så åpnet de sine skrin og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra[18].”(2,11b)

Mika hadde profetert at Messias skulle fødes i Bethlehem. Men også gavene fra de vise menn røper at vi har med den salvede kongen å gjøre. Gullet i dagens tekst er forresten egentlig en skattkiste, skrin. Men hva er i skrinet?

Kirkens tradisjon har tillagt gavene symbolsk betydning:

· Gullet betyr at Jesus er Konge.

· Røkelsen betyr at Jesus er Gud.

· Myrra betyr at Jesus er Øverstepresten som selv bar fram offeret for folkets synder.

I Bibelen ser vi at:

· Apostelen Peter sammenlikner troen på Jesus med gull. (1.Pet.1,7)

· Røkelse symboliserer de helliges bønner, og hører kulten til, i følge Åpenbaringen. (Åp.5,8; 8.3 flg.)

· Maria i Betania og Nikodemus som tjente Jesus ved å salve Hans føtter med myrra.(Joh.12,3; 19.39)

De vise menn gir Jesus sin tro, sine bønner, og sin tjeneste!

• Å tro er å komme til Jesus, med alt.

• Å be er å lukke Jesus inn i sitt liv.

• Å tjene er å tjene Jesus i stort som i smått.

La oss komme til Jesus med våre skrin. Om det er gull som ligger der, eller skrap. Til og med tomme skrin skal vi få komme med. Til

• Ham som allerede har gitt seg selv til oss!

• Ham som steg inn i vår verden julenatt, for å dele våre kår helt og fullt.

• Ham som sonet våre synder, og seiret over døden.

• Ham som lever i dag.

• Han som lar seg fremdeles finne for den som søker Ham.

Men det gjelder å lete rett. For det er

Den crazy reisen.

VII

For det femte: Også vi kalles til oppbrudd. Til å begi oss avsted for å finne Jesus.

”We’ve gotta get out of this place. If it’s the last thing we ever do.”[19]

Jesaja hadde profetert trøsteord til et bortført folk i Babylon, og forutsagt returen til Sion. Men han forespeilet også et nytt gudsfolk fra hele jorden, den hellige kristne kirken:

”Jeg vil føre de blinde på en vei de ikke kjenner, lede dem på ukjente stier. Mørket foran dem gjør jeg til lys og ulendt mark til en slette…” (42,16)

”Tenk ikke på det som hendte før, akt ikke på det som en gang var!

Nå skaper jeg noe nytt. Det spirer allerede fram. Merker dere det ikke? Jeg legger vei i ødemarken og stier i ørkenen. Markens dyr skal ære meg… For jeg gir vann i ødemarken og lar elver renne i ørkenen, så mitt utvalgte folk kan få drikke. Det folket jeg har dannet meg, skal forkynne min pris.”(43,18-19)[20]

Ingen må være i tvil om at her sier den levende Gud at veien til salighet vil bli strabasiøs. Det å nå målet vil ligge på underets plan.

Men hvorfor går den åndelige veien gjennom ørkenen? Kanskje fordi det her vil vise seg hvor vi har vårt hjerte? I ørkenen blir vi klar over faren for åndelig tørke. Og vi må kjempe for åndelig næring. For, ”det er ikke vi som tar en tur, det er turen som tar oss.”

Men her kan vi gripe det store mysteriet, det at den store stjernen kommer tett på oss. I dagens brevtekst beskriver apostelen det som ”en hemmelighet. som ble kunngjort meg i en åpenbaring.”(Ef.3, 2b-3)

”Vi har óg en ledestjerne

og når vi den følger gjerne

kommer vi til Jesus Krist!

Denne stjerne lys og mild,

som kan aldri lede vill,

er Hans Guddoms Ord det klare

som Han lot oss åpenbare

Til å lyse for vår fot!”[21]

De vise fant ikke ”annet enn fattigdom” hos Jesusbarnet, sa også Luther: ”…Hvordan passer dette for en konge? Men de fromme menn lar seg ikke lede vill, men holder fast på det de har hørt gjennom profeten Mika.”[22]

For Jesus Messias har den største skatten av alle: ”en gullgruve så rik at verden ville gå av hengslene om den ble oppdaget.”

Hos Ham er vårt rette hjem, våre røtter.

Kristenrockgruppen Petra synger: “Joy is not where’ve been, but joy is who’s waiting at the end.”[23] Det  er

Den crazy reisen:

• Det viktigste i livet er ikke det du får, men det du når.

• Det viktigste i livet er å finne Jesus.

TIL ÆRE FOR FADEREN OG SONEN, OG DEN HEILAGE ANDE, SOM VAR, ER, OG VERA SKAL, EIN SANN GUD, FRÅ ÆVE TIL ÆVE!

[1] Jolehøgtidi høyrer ikkje til dei eldste høgtider i den kristne kyrkja. Epifaniashøgtidi den 6.januar er eldre. …høgtidi er no i vår kyrkja lagt til fyrste sundagen etter nyår, den som er nærast 6.januar….(Julen i Austkyrkja) Minnet um at Jesus Kristus openberra Guds herlegdom, knytte den gamle kyrkja til 4 hendingar: Kristi fødsel, vismennene frå Austerland. Kristi dåp, Jesu under i brudlaupet i Kana. Då fødselsfesten sidan vart sett til 25.desember, vart det soga om vismennene som kom til å merkje epifaniashøgtidi.(Bp.Peter Hognestad, Kvila i Gud, s.12. Preiker til kvar sunn-og helgedag i kyrkjeåret, fyrste tekstrekkja. A.S. Lunde & Cos forlag, Bergen 1933.)

[2] Etter Norsk Tidebønn, Kollektbønner for Kristi Åpenbaringsdag, s.163;166-7

[3] Herodes den store, som iflg. Josefus under romersk overhøyhet regjerte i Palestina fra 37-4 f. Kr.

[4] Det var ikke uvanlig at stjernetydere forbandt en stjerne med håpet om en kommende frelserkonge. Særlig festet de seg ved en stjerne når den gikk opp over horisonten like før soloppgang og i solens nærhet.

[5] Etter: Travels with Charley. In search of America. ©John Steinbeck, 1962: ©The Curtis Publishing Co., Inc., 1961, 1962. Turen med Charley. Overs. Nils Lie. Gyldendal Norsk Forlag, 1963. I paperback 1965 på Pan Books Ltd., 33 Tothill Street, London S.W.I.

http://ocean.st.usm.edu/~wsimkins/steinbecklinks.html

http://www.theatlantic.com/unbound/classrev/charley.htm

http://www.route99.org/books/travelswithcharlie.html

[6] Se f.eks. http://www.griffithobs.org/StarofBethlehem.html

http://sciastro.net/portia/articles/thestar.htm

http://askelm.com/video/real/xmas_star.swf

http://www.dbs.informatik.uni-muenchen.de/~krojer/bethle.html

[7] Ernest Martins teori bryter med den tradisjonelle tidfestingen av Kong Herodes’ død år 4, men han argumenterer overbevisende for at denne inntraff i år 1.

[8] Også hele Israel kan kalles en løve. (4.Mos.24,24a)

[9] http://www.newadvent.org/cathen/09527a.htm

[10] Det var ikke uvanlig at stjernetydere forbandt en stjerne med håpet om en kommende frelserkonge. Særlig festet de seg ved en stjerne når den gikk opp over horisonten like før soloppgang og i solens nærhet.

[11] Se også Salomos Visdom 10,17: ”Visdommen gav de hellige lønn for deres møye, ledet dem på en vidunderlig vei og var til ly for dem om dagen og til stjernelys for dem om natten.”

[12] http://www.northernstar.no/brand.htm

[13] Se også om hendelsen da solen sto stille i Gibeon. ”For Herren kjempet for Israel.” Josva 10,12-14.

[14] Etter: Travels with Charley. In search of America. ©John Steinbeck, 1962: ©The Curtis Publishing Co., Inc., 1961, 1962. Turen med Charley. Overs. Nils Lie. Gyldendal Norsk Forlag, 1963.

[15] Fra California Saga/California, fra albumet Holland, tekst/musikk Al Jardine, ©Brother/Reprise records 1972.

[16] M.Luther, Gled deg Guds menighet, husandaktsbok ved dr.Karl Witte, no. utg. v. Rolf Lein og Ole Modalsli, Norsk luthersk forlag, Oslo 1948, s.12

[17] Ukj. dansk forfatter 1739, ved M.B.Landstad, NoS 46, 3, oppr. V.7.

[18] Myrra kom fra Sør-Arabia, dagens Jemen. Se også Sal 45, 9

[19] Fra We’ve gotta get out of this place. Tekst: Mann/Weil. Musikk The Animals, ©EMI records 1965.

[20] Se også 5.Mos.8, 2-3

[21] NoS 93, 6b-7

[22] M.Luther, Gled deg Guds menighet, husandaktsbok ved dr.Karl Witte, no. utg. v. Rolf Lein og Ole Modalsli, Norsk luthersk forlag, Oslo 1948, s.12

[23] Fra Road to Zion, fra More power to ya, © Star Song Records, 1982.

355.000 lyttere på radiogudsteneste 5.januar frå Øygarden!

Frå NRK P1:

Radiogudstenesta søndag 5, januar

Takk for ei fin gudsteneste frå Blomvåg kyrkje!

Det var ei gudsteneste eg trur mange sette pris på; og ho fungerte godt på radioen.

Etter kvar gudsteneste plar vi gi ei kort tilbakemelding i nokre punkt:

* Grei opning og god salmesang og god klang i kyrkja,

* Inkludarende velkomst; der vi fikk høyre at alle - både i inn- og utland var velkomne,

* Grei tekstlesar - fin og tydeleg lesing!

* Preika var god med utgangspunkt i mysteriet i øydemarka! Der plantar og dyr er skapte for å klare seg gjennom karrige tiden Og kven kunne den nye kongen vere? Undra kong Herodes.

Og det munna blant anna ut i kvar vi skal hen med våre liv! Ei utfordring til lydarane.

* Fin og aktuell kyrkjebøn,

* Det var vakker song Vik mannskor -to gonger.

* Alt i alt ei fin gudsteneste - med god kvalitet og fint gjennomført

nokon vil høyre gudstenesta på intemett, er det mogeleg på adressa:

http://www.nrk.no/gudstjenesten

NRK Pl seier tusen takk for innsatsen. Eg veit det er mange andre enn sokneprest som også har gjort ein god innsats frå kyrkjelyden si side for å få det heile til å lykkast. ring takken vidare til dei.

For søndag 5. januar i år var lytterprosenten på ca. 10, som i praksis betyr

ca. 40.000 fleire - altså om lag 355.000 lyttere.

Norsk Gallup meiner at deira lytterundersøkjingar er gjort på slike kritierier

at dei er til å stole på. Det som elles kan seiast, er at radiokyrkjelyden er nokså stabil (+/-) 10 prosent. NRK-ledelsen seier at dette er gode lyttertall, og på gode dagea kan vi måle oss med 9-timen, og det fins mange program som har langt færre lyttere enn gudstenestene. Dette som ei lita oppmuntring - til oss som steller med radiogudstenesta.

Lykke til videre i kyrkjelyden!

Helge Helgheim

NRK P1 Tyholt/Trondheim