13 s.i Treeiningstida

Matt.12,33-37

Familiegudsteneste

 

 

Treet kjennes pΠfrukten[1]!

 

I

 

"EPLER OG P®RER, DE VOKSER PA TR®RNE, OG NR DE BLIRMODNE,S FALLER DE NED." Kan dere den sangleken? Akkurat nŒ passer detekstra godt Œ leke den, for vi har allerede en stund gledet oss over deiligeepler og p¾rer i butikkene og pŒ torget. Og ikke bare epler og p¾rer, menplommer, jordb¾r og moreller.

 

Jesuskommer til oss i dag med noen ord nettopp om frukt. Han sier at vi menneskerlikner fruktt¾r. Og, Han vil sv¾rt gjerne at vi skal likne tr¾r med god frukt.Ja, men vi kan da ikke lage epler, p¾rer og plommer? Nei, men vi kan lageord! Frukten pŒmennesketr¾rne, det er ordene som slipper ut av munnen vŒr. Og de kan v¾re godeeller onde.

 

II

 

Treetkjennes pΠfrukten!

 

Vanskeligeord Œ preke over, og vanskelige ord Œ h¿re dette her.

 

Jesustaler om dŒrlige tr¾r og dŒrlig frukt, men ogsŒ om gode tr¾r og god frukt.

 

Bilder pŒoss, og aller mest oss innvendig. StŒr det bra til der inne, taler vi gode ord.StŒr det dŒrlig til innvendig, ja deretter blir vi i munnen.

 

PŒbegynnelsen av Salmene i Bibelen stŒr det:

 

ÒS¾ler den som É

har siglede i Herrens lov

oggrundar pΠhans lov dag og natt.

Han erlik eit tre,

plantaved rennande bekker:

Detgjev si frukt i rette tid,

oglauvet visnar ikkje pΠdet.

Altdet han gjer, skal lukkast.Ó(Sal.1,2-3a)

 

NŒr Jesus sammenlikner oss med tr¾r i dag, sŒ blir det viktig hvaslags jord vi er plantet i, og hva slags n¾ring vi fŒr, om vi er Çlik et treplanta vedrennande bekker.È(Sal.1.)

 

III

 

GŒr viover en mark dekker med nysn¿, blir det tydelige spor etter oss. Andre somkommer etter, ser sporene, og gŒr kanskje samme veien.

 

PŒ veiengjennom livet setter vi ogsŒ hver dag spor.  Da sp¿rs det om det er gode eller dŒrlige spor vi har satt.I England var det en biskop som var noe for seg selv, blant annet var han ikkeredd for Œ si til folk sin hjertens mening om dem, hvis de satte dŒrlige spor.Det fortelles at han en gang reiste med et skip hvor det var en kaptein somlevde et dŒrlig liv. En dag m¿ttes biskopen og kapteinen oppe pŒ broen.

 

ÇKaptein,Èsa biskopen, Çse pŒ den lanternen der. Hvis du tenner den og holder den oppned, hvordan tror du det gŒr da?È ÇDa vil den ryke og ose,È sa kapteinen.

 

ÇNettopp,Èsa biskopen, Çog slik er det med deg ogsŒ. Du er en rykende og osende lanterne,her du gŒr og sprer stank omkring deg med det stygge snakket ditt, og detdŒrlige livet du lever.È

 

Kapteinenfikk klar beskjed om at det var dŒrlige spor etter ham der pŒ skipet. Andremennesker tok skade av det han sŒ og gjorde.

 

Dette eralvorlig. Andre mennesker gŒr i vŒre fotspor. Lillebror stavrer etterstorebror. Stores¿ster viser veien for lilles¿ster. Barna tar etter de voksne.Vi har et ordtak som sier at Çhan gŒr i sin fars fotsporÈ. Da tenker vi gjernepŒ at et barn blir det samme som faren. Men det ordtaket sier noe mer. Detforteller at slik som far og mor lever, kommer ofte ogsŒ barna til Œ leve.

 

IV

 

Jesustraff ofte mennesker som snakket vondt og stygt. Noen bannet, andre kranglet,sladret, trettet og gjorde na­rr av andre. De brukte ordene slikat det ble strid og uvennskap omkring dem. De var dŒrlige tr¾r som bar dŒrligfrukt.

 

Det skalikke mange ordene til alltid f¿r vi blir uvenner med noen. Det kan v¾re deg ogkameraten, eller venninnen din, det kan v¾re deg og mor, eller deg og far, mendet kan ogsŒ v¾re du som er mor eller far og din ektefelle, det kan v¾re pŒarbeidsplassen, i venneskare og i nabolag.

 

Ordenebor egentlig inne i hjertet vŒrt, altsŒ i sentrum av personligheten, midt innei oss. Dessverre er det der de blir laget f¿r tungen liksom fŒr tak i dem, ogslipper dem ut.

 

Vi kunnejamen ha god bruk for a sette en skikkelig lŒs pŒ hjerted¿ren vŒr, slik attungen ikke fikk tak i de on­de ordene vi p¿nsker ut her inne.Men sŒ kommer tungen ofte frekt inn. snapper opp de onde ordene, og liksomkaster dem ut, i ansiktet pŒ andre men­nesker!

 

V

 

Det erlett Œ bli uvenner. Men det skal ikke sŒ mange ordene til f¿r vi blir vennerigjen.

 

Men da mŒdet v¾re gode ord, Det er disse siste ordene som smaker som god frukt. Det erslike ord vi mŒ spre omkring oss, sŒ uvenner kan bli venner, og de som er leiekan bli glade. Jesus kan tilgi det onde. Jesus vil tilgi alle som ber omtilgivelse for alle vonde tanker, alle vonde ord. For Han er vŒr  Frelser ; Og frelse trenger bŒde du ogjeg, liten og stor, voksne og barn, for vi har som et lager inne i oss medslikt som ikke skulle v¾rt der. DŒrlige tanker, dŒrlige ord, dŒrlig frukt, sliksom Jesus snakker om i dag. Men Han kan tilgi. For Han er sŒ veldig glad i bŒdedeg og meg.

 

 

VI

 

Menhvordan kan det sΠbli annerledes med oss?

 

ÓEg ervintreet, de er greinene. Om de blir i meg og eg i dykk, dŒ ber de mykje frukt,men skilde frŒ meg kan de ingen ting gjera.Ó (Joh. 15,5)

 

ÓSjŒ,du har hug til sanning i inste hjarta,

sŒ l¾rmeg visdom i hjartedjupet!Ó (Sal.51, 8)

 

ÓGud,skap i meg eit reint hjarta,

gjevmeg ei ny og st¿dig Œnd!

Kastameg ikkje bort frŒ ditt Œsyn,

taikkje frŒ meg din Heilage Ande!Ó (Sal.51, 12-13)

 

Dettrengs at vi kommer til Jesus. Og da er gudstjenesteliturgien til god hjelp:

 

Heilage Gud, Himmelske Far.

SjŒ i nŒde til meg, arme, syndige menneske,

som har sŒra deg med tankar, ord og gjerningar

og kjenner den vonde hug i hjarta mitt.

For Jesu Kristi skuld, ha tol med meg.

Tilgjev meg alle mine synder,

og gjev at eg mΠottast og elska einaste deg!

 

Du hvorvi trenger Œ v¾re sammen med Jesus! Sammen med Hans Ord, slik at det kan fyllevŒrt indre, vŒrt hjerte og vŒre tanker, vŒr munn. Du hvor vi trenger Œ be myetil Jesus, vi som har sŒ mange ord i hjertet, som ikke er gode, og en tunge soml¿per sŒ l¿psk!

 

ÓForvedkjenner du med munnen din at Jesus er Herre, og trur du i hjartet ditt atGud reiste han opp frŒ dei d¿de, dŒ skal du bli frelst. Med hjartet trur vi sŒvi blir rettferdige for Gud, og med munnen vedkjenner vi sŒ vi blir frelste.Skrifta seier:  Ingen som trur pŒhan, skal bli til skamme. For her er det ingen skilnad pŒ j¿de og grekar: Allehar dei same Herren, og han er rik nok for alle som kallar pŒ han. Kvar den somkallar pŒ Herrens namn, skal bli frelst.Ó (Rom.10,9-13)

 

Minneord:Jesu Ord i hjertet, gode ord i munnen!

 

Til®re for Faderen, og Sonen, og Den Heilage Ande, som var, er, og vera skal, EINSann Gud, frŒ ®ve og til ®ve! Amen.

 

svennam@hotmail.com

 



[1] Kilder: ÓSporene dineÓ fra ÓSol ih¿ydenÓ av Hans H¿ivik, s.110-111, Lutherstiftelsen, Oslo 1951, og ÓS¿ndagsordfor barnÓ, Tora Helland, Nomi forlag, Stavanger 1962.