Den Hl.Treeiningssundagen

Joh.3,1-15

H¿gmesse

 

Vinden blŒser dit den vil.

 

I

 

Hvem varNorges f¿rste kjendis?

 

Kanskjevar det Rolf Kirkvaag(1920–2003). Han var i alle fall mannen som klarte Œsamle Óhele NorgeÓ ved radioen pŒ 1950- og 60-tallet. Det kan v¾re vanskelig Œforestille seg i dag, men ÓNRK RiksprogrammetÓ samlet den gangen mange flerelyttere enn noen Tv-stasjon klarer i dag. Til tross for bruk av 10-tallsmillioner kroner, talkshow, sp¿rreprogram, store pengepremier og realityshow.

 

RolfKirkvaag var en nyskaper av radioprogram i Norge, og preget Óradioens gullalderÓsammen med Leif Rustad, Julius Hougen, Erik Bye og flere andre. Han hadde enfolkelig stil og ble sv¾rt popul¾r. Det ble nesten landesorg da han tok seg enpause fra mikrofonen og gikk over i fryseribransjen. Han startet med enjernbanereportasje i 1946, ble nyhetsoppleser og sportskommentator, men gikkover i underholdningsavdelingen, der han stod for direktesendte l¿rdagsshow fraStore Studio, og programmer som "Vi ringer, De svarer", "Det sp¿rs"og "20 sp¿rsmŒl". Han hadde sendinger fra fly, sn¿hule, dykket iOslofjorden, og skildret gamle skipsvrak mellom fisk og brennemaneter. I 1956var han med i en flyulykke, og folk var livredde for at han hadde omkommet. Isin andre periode i kringkastingen jobbet han ogsŒ i TV, og er mest kjent forbarneprogrammene med ÓTitten TeiÓ, og var alle barns ÓSjonkel RolfÓ[1].

 

I mai1951 kunne det gŒtt skikkelig galt for ÓKirkÓ som han ble kalt. Han skulle v¾remed i en ballongoppstigning fra Fornebu flyplass, og skildre ferden medmikrofon-og kortb¿lgesender.

 

Hanforteller at han aldri f¿r har forstŒtt hva ubeskrivelig redsel var:

 

ÓNeveneknyttet seg om taueneÉKnokene hvitnetÉBlikket var stift festet til bunnen av Ékurven.Helttil jeg var sikker pŒ at (den) skulle ryke i fillerÉDet var bare et tidssp¿rsmŒlnŒr jeg ville falle. Jeg fikk aldri regnet ut hvor mange saltomortaler detville bli.Ó

 

Men dette varreporterens angst. Som om ikke det var nok. For nŒ gikk det galt. Alvorliggalt. Kirkvaag skildrer ferden videre sv¾rt levende i sine memoarer. For Œ gj¿reen lang historie kort. Ballongen kom inn i en uventet oppvind, som f¿rte denlangt h¿yere enn den var dimensjonert for. Men oppvinden presset ogsŒ gassen utav hylsteret, og i 1600 meters h¿yde begynte ballongen Œ falle fort til jorden.Like fort som en fallskjermhopper i spranget, nei,verre, 8-9 meter pr.sekund!

 

Sammenst¿tetsom fulgte var uunngŒelig:

 

ÓDetble lysbilder som vekslet lynfort. Fjell, vann, tr¾r, ballonghylster somblafret, tretopper i h¿yde med kurven, grener som brakk, bar og kvister iansiktetÉSŒ begynte vi Œ le. Det gjorde godt Œ fŒ ledd. Jeg vet ikke, kanskjenoen grŒt ogsŒÓ.

 

 Ved et vann pŒ Krokskogen gjorde den tapre reporter sŒ oppstatus: ÓTo ganger har mitt arbeid f¿rt meg opp i ballong: f¿rste og sistegang.[2]Ó Men alle overlevde.

 

II

 

VindenblŒser dit den vil!

 

Det varJesus som sa det. Han hadde fŒtt bes¿k. Midt pŒ natten. Og nŒ satt Han ogpratet med gjesten, som hette Nikodemus.

 

Han varen av de j¿diske lederne, og det Œ bes¿ke Jesus var nok vanskelig, politiskukorrekt som det var.

 

Hva vardet som var sŒ viktig Œ fŒ klarhet i for Nikodemus? Han hadde nok skj¿nt at Ódetvar noe med Jesus.Ó Herren hadde gjort vann til vin oppe i Galilea(Joh.2), og nŒhadde Han renset templet(Joh.2). Og det hadde Han gjort for Œ vise sin makt ogsin herlighet; at Gud virkelig hadde blitt menneske i Ham, ja at Gud er i Ham.Ingen har sett Gud, men Jesus Kristus har vist hvem Han er.(Joh.1)

 

Men Jesusvil noe med sin makt og herlighet, og nŒr Nikodemus innr¿mmer at han synes Ódeter noe medÓ Jesus, sŒ gŒr Herren straks videre: ÇSanneleg,sanneleg, eg seier deg: Den som ikkje blir f¿dd pŒ nytt, kan ikkje sjŒ Gudsrike.È(3,3)

 

Jesu storhethar ikke bare menneskelig anerkjennelse som mŒl. Nei, Jesus er kommet for atmennesker ved Ham skal komme inn i Guds Rike! Gud har sendt Jesus som en bromellom seg og menneskene, og hver den som bruker broen kommer til Gud.

 

Men-detvar det da. Mennesker har det ved seg at de vil bygge broer til Gud pŒ en ellerannen mŒte. Det er rett nok mye verdifullt ved disse byggverkene, formenneskelig religi¿sitet, fromhet og kunnskap har absolutt noe h¿yverdig overseg.

 

Men ingenting kan nŒ opp til Gud! For i utgangspunktet er Han ikke i vŒre tanker ogplaner. Derfor mŒtte Gud selv ta seg av frelsens sak. Jesus mŒtte komme.

 

Men forat du og jeg skal komme til Gud ved Ham som er Broen fra Gud til oss, mΠvi sevitsen med at Han kom.

 

fŒ etslikt Œndelig syn kaller Jesus Œ bli f¿dt pŒ ny. bli f¿dt: et godt og forstŒeliguttrykk til alle tider. Men f¿dt pŒ ny? Liv i Gud er det det handler om!

 

Et nyf¿dtbarn er vakkert i h¿yeste grad. Men det er aldeles forsvarsl¿st, og helt utovergitt til mor og far og sitt n¾rmilj¿. Livet er avhengig av Œ bliopprettholdt, akkurat som det ikke hadde v¾rt noe liv uten Œ bli skapt.

 

PŒ sammemŒten er det med livet i Gud. Jesus sier i dagens tekst: ÇDensom ikkje blir f¿dd av vatn og Ande, kan ikkje koma inn i Guds rike.È(3,5)En ny f¿dsel i dŒpens bad! Men livet i Kristus som gis i dŒpen. mŒ ha n¾ring!Og d¿r det ut, mŒ Guds Ord fŒ vekke det pŒ nytt.

 

DŒpen ogGuds Ord er Den Hellige nds verkt¿y. Han er det som kalles for vinden i dagensevangelium. Ved disse verkt¿yene, nŒdemidlene skaper Han liv i Gud.

 

III

 

VindenblŒser dit den vil!

 

Jeghusker da jeg var sokneprest i Bud i Romsdal at jeg en h¿stdag pŒ 80-tallet stovendt mot ¿ya Gossen, der ÓOrmen LangeÓ-anlegget er i dag, med Nord¿yane pŒSunnm¿re i horisonten.

 

Plutseligvar den der. En vindkule suste opp over prestegŒrdsjordet i rasende fart,gjennom hagen, og forbi hushj¿rnet, f¿r den slapp seg l¿s foran huset. Det varbegynnelsen pŒ en av de mange s¿rvestkulingene vi hadde det Œret.

 

Oppvindersom presser luftballonger 1 km over det de er bygget for, eller vestavinder pŒvŒre kanter er slett ikke til Œ sp¿ke med. Men det er noe majestetisk overslike vinder.

 

BŒde duog jeg blir smŒ i slike stunder. Og vi kommer til kort over elementene. Menenda mer overfor Guds makt og herlighet. SŒ til kort at vi ikke ser Guds vei avoss selv.

 

Derfor erdet vi blir f¿dt pŒ ny. Slik at vi kan se Jesus, broen fra Gud til oss, og seat vi trenger Œ gŒ den veien.

 

Det er sŒmange som har sagt det: Jeg trodde jeg visste hva kristendom var! Jeg troddejeg visste hva det er Œ v¾re en kristen. Jeg sŒ pŒ de kristne, og sŒ tenkte jegmittÉ Inntil jeg fikk se Jesus Kristus som min Frelser.

 

Du-detdreier seg om Œ bli f¿dt pŒ ny! Bli vekket opp av Gud selv, ved Hans godeHelligŒnd.

 

Fra da vibodde pŒ Solsvik husker jeg den uforglemmelige orkanen 22.januar 1994. Da f¿ltesdet ikke bare som om vinduene, men ogsŒ karmene skulle komme inn!

 

PŒnettsidene til prestegjeldet finnes en meditasjon over logoen vŒr, som heterKyrkjeleg Vestavind! Den begynner slik:

 

Mykje vestavind og mykje regn erei typisk vermelding for Vestlandskysten!

Den raude fargen i logoen vŒrer Gud Heilaganden sin farge.

Han kjem med vind og regn!

Men —g med sol!

Han tiner, reinsar, n¾rer ogvarmer.

Han kjem med vekkjing, nyttliv, og ny kraft til oss og kyrkja i Norge frΠvest.

Difor ¿nskjer vi at det —g skal blŒsefriskt frŒ ¯ygardskyrkjelydane-¯ygarden Prestegjeld

Kyrkjeleg Vestaver[3]!

 

I dagsammenlikner Jesus Den Hellige nds gjerning med vinden. Men Han peker pΠnoemer enn det vi lett tenker oss.

 

OgsŒ Den hellige ndkan ÓblŒse kraftig.Ó Men Han gj¿r det for at mennesker skal bli f¿dt pŒ ny, ja,Han ÓblŒserÓ med den hensikt at bŒde du og jeg skal nŒs med det evige liv, slikat Jesus kan bli vŒr Frelser og Herre.

 

PŒ sommesteder hender det nok at det ikke er sŒ lett Œ komme til Jesus. Slik var det iJerusalem den gangen. Det var liksom ikke god tone! Derfor kom Nikodemusinkognito. Men det var en viktig vei han gikk, fra m¿rket til selveste verdenslys, Jesus!

 

Her i ¯ygardentror jeg det ikke er sŒ vanskelig sosialt i mange kretser Œ bli en kristen, ogbra er det. For her er mange kristne familier, og mange er med i misjon, kirkeog bedehus. Og jeg tror at vi i god forstand er en folkekirke. Men leter vilitt rundt denne problematikken er nok bildet mer komplisert.

 

Hva ombibelsk begrunnede sannheter om troen og det kristne livet blir anfektet avmedia og folkesnakk slik det har skjedd i vŒrt tilfelle? At vi bokstavelig taltÓer i vindenÓ har ogsŒ gjerne som f¿lge at noen, som ellers gjerne vil tro og v¾rekristne gŒr litt Ói dekning.Ó

 

Men jeger opptatt av at NikodemusÕene blant oss ogsŒ mŒ fŒ komme til Jesus! De harsett at det er Ónoe medÓ Jesus. De har sett at det er noe som skjer imenigheten. Det gror i barne-og ungdomsarbeidet. DŒpen blir tatt pŒ alvor. GudsOrd blir forkynt til omvendelse og tr¿st.

 

KanskjeogsŒ du er en Nikodemus. Kom til Jesus! Han tar imot alle som kommer fra m¿rkettil lyset. Det er godt Œ komme til Ham. I Hans lys blir alt gjennomlyst og avsl¿rt.Men Hans lys varmer ogsŒ, og vekker livet pŒ nytt. Livet i Gud!

 

IV

 

VindenblŒser dit den vil!

 

Gud erstor og mektig nok til ogsΠΠnΠdeg og meg. Gi oss nytt liv. Evig Liv! Det vilDet Hellige Evangeliet si oss i dag.

 

Gud kangj¿re mer enn du tror!

 

Tro ja,det er det vi fŒr i den nye f¿dsel.

 

Mange ÓtrorÓat det har med matte som pŒ skolen Œ gj¿re. 2+2 skal helst bli 4. Andre igjentror at det dreier seg om Œ anta-noe! Jeg mŒ v¾re rimelig overbevist med minfornuft.

 

Menteksten vŒr viser at det er helt annerledes:

 

Jesus viser til at det pŒ Israels ¿rkenvandring var kommet inn giftige slangerinn blant folket. SŒ ordnet Gud det slik at Moses skulle henge opp enkobberslange pŒ en stang.

 

Hver densom sΠpΠslangen skulle gΠfri, bli reddet fra den farlige giften.

 

Jeusssammenlikner sin egen korsd¿d med med opphenget av kobberslangen. Akkurat som i¿rkenen der kobberslangen betydde liv skal det nŒ v¾re i forhold til Ham:

 

ÇSlik Moses lyfte opp ormen i ¿ydemarka, slik mŒ Menneskesonenlyftast opp,sŒ kvar den som trur pŒhan, skal ha evig liv. È(3,14-15)

 

Enklereog greiere kunne Jesus ikke si det: Det Πse pΠJesus som sin eneste redning ogfrelser, det er Πtro.

 

Og: Etblikk er nok!

 

Se pŒJesus du ogsŒ, kom til Ham, fŒ liv i Ham!

 

Husker duradioreporteren ÓKirkÓ og ballongen? Oppvinden tok kontrollen.

 

V

 

VindenblŒser dit den vil!

 

Det kansynes risikabelt Œ ride pŒ vinden. Vi kan kjenne oss redde og usikre ved Œovergi oss til elementene, det skal innr¿mmes. Tvert imot r¿mmer vi unna ogkanskje ÓgŒr i kjelleren.Ó

 

Men Jesus har detmotsatte av katastrofe i tankene. Han vil at vi skal pŒ Ólande iÓ Hans armer ogsŒ fŒ myklanding i evigheten, i Himmelens land.

 

HvordanGud gŒr fram nŒr HelligŒnden kommer har kirkehistorien flere eksempler pŒ. Detkan v¾re som med de over 300 ildtungene og Pinsebudskapet som ble tolket tilalle verdens sprŒk(Apg.2) slik vi h¿rte om pŒ forrige s¿ndag. Det kan handle omen voldsomme Œndsutgydelse i Los AngelesÕ Azusa Street i 1907 daPinsebevegelsen hadde sin f¿dsel. Eller somnŒr et enkelt menneske blir ÓŒndsd¿ptÓ(viburde vel si Œndsfylt!)som Hans Nilsen Hauge ble det en vŒrdag i 1796 i Tune i ¯stfold.

 

Som 25-Œringfikk han nemlig sitt ÇŒndelige gjennombruddÈ: En dag han var ute pŒ Œkeren ogpl¿yde f¿lte han at ÇGuds kj¾rlighet bes¿kte hamÈ. Etter dette begynte han sompredikant-og kristen forretningsmann!

 

Detteer store og viktige ting. Men nden kan ogsΠkomme stille slik som er beskrevetsΠvakkert i profeten Elias tilfelle.

 

Han mŒtte flykte fra tjenesten han hadde fŒtt av Gud:

 

ÓDŒ vart Elia redd, gjorde seg ferdig og drog av stad pŒ hardelivet. Han kom til BeÕer-Sjeba,Éi ¿ydemarkaÉsette han seg under ein gyvelbuskog ynskte at han mŒtte fŒ d¿y. ÇNo er det nok,È sa han, Çta livet mitt,Herre!...È
     SŒ lahan seg ned og sovna der under gyvelbusken. Men best det var, kom ein engel ogtok bortpŒ han og sa: ÇStŒ opp og et!È  Og dŒ hansŒg seg ikring, fekk han auga pŒ eit lite nybakt br¿d og ei krukke med vatntett attmed hovudet sitt. Han Œt og drakk og la seg att.  Men Herrens engel kom ein gong til, tok i han og sa: ÇStŒ opp oget! Elles vert vegen for lang for deg.È  DŒ stodhan opp og Œt og drakk. Og styrkt av maten gjekk han f¿rti dagar og f¿rtinetter, til han kom til Horeb, Guds-fjellet.  Dergjekk han inn i ei hole, som han var i om natta.
        DŒkom Herrens ord til han, og det lydde sŒ: ÇKva vil du her, Elia?È Han svara: ÇEghar vore brennhuga for Herren, Allh¾rs Gud. For israelittane har svike paktadi; altara dine har dei rive ned, og profetane dine har dei drepe med sverd. Eger den einaste som er att, og no stŒr dei meg etter livet.È DŒ sa Herren: ÇGŒ ut og stŒ pŒ fjellet for Herrens Œsyn!È SŒ gjekkHerren framom. F¿re han f—r ein stor og sterk storm, som kl¿yvde fjell ogknuste knausar; men Herren var ikkje i stormen. Etter stormen kom det eitjordskjelv; men Herren var ikkje i jordskjelvet. Etterjordskjelvet kom det ein eld; men Herren var ikkje i elden. Etter elden komlyden av ei linn susingÉÓ(Fra 1.Kong.19)

 

Gudkan komme i stormen, men kom Ói den linne susingaÓ!

 

Hvordaner  det med stillheten sammen medJesus i ditt liv?!

 

T¿r dusatse pŒ Jesus? Han vil fylle deg med sin nd. Sende deg ut i sin tjeneste. Ogbruke deg. Og ta deg, og ha deg i sin sterke og mektige hŒnd hele veien, og f¿redeg fram til mŒlet i Himmelens land.

 

ÓÉbli fylte av Anden og syng saman med salmar og hymnerog Œndelege songar. Syng og spel av hjartet for Herren! Takk alltid vŒr Gud og Far for alle ting i namnet Œt vŒr HerreJesus Kristus!Ó(Ef.5,18-20)

 

Til ®refor Faderen og Sonen og Den Heilage Ande, som var, er og vere skal, EIN SannGud, frŒ ®ve til ®ve.

 

svennam@hotmail.com

 

 

 



[1] Etter nrk.no.

[2] Fra ÓI Piccards fotspor-nestenÓ ÓBakmikrofonenÓ av Rolf Kirkvaag, H.Aschehougs&co forlag, Oslo 1953, s.162-178.

[3] www.kyrkja.net/oylogo.htm