Helgemessesundagen I

p.7,9-17

H¿gmesse

 

Den store hvite flokk.

 

 

penbaringsbokengir oss dagens prekentekst. Om denne vet sikkert noen hver lite. La oss derforf¿rst si

 

Litt om Johannes' Œpenbaring

 

Apostelen Johannes var pŒ ¿ya Patmos, en ¿y utenforvestkysten av Lille-Asia. Dit hadde han blitt forvist under keiseren, somforfulgte de kristne. Keiseren forlangte nemlig Œ bli tilbedt som en gud, ogsŒav de kristne. I Efesos, hvor Johannes virket som biskop og menighetsleder, bledet reist en kolossal statue av keiseren. Foran den slepte man de kristne.Enten mŒtte man ofre til gudebildet, eller miste frihet, eiendom, ¾ren, ja,livet.

 

Johannes ble ogsΠblestilt pΠet slikt valg, og pΠgrunn av sitt nei til statsmakten og sinlojalitet til Kristus ble han sΠforvist til Patmos.

 

Men i de sv¾reste trengslerer Herren Gud ikke borte. Og en s¿ndag morgen Œpenbarer han seg for Johannes.Det gis et stort og viktig budskap til menigheten da - og i dag, og mest av alttr¿stes den som setter sin lit til Han som var, er og blir, D¿dens seierherreog Troens fullender.

 

F¿r selve Johannespenbarings budskap gis, fŒr Johannes se et syn: Midt mellom sju lysestaker avgull - et bilde pŒ Kirken, Guds menighet pŒ jord-fŒr han se Jesus selv,Menneskes¿nnen. Han som det sŒ ut hadde tapt, da han ble hengt pŒ korset. Mendet var Han som gikk av med seieren da Han f—r av graven PŒskemorgen.

 

Og nŒ, midt i trengselen ogdet vonde kommer Han til Johannes. Ansiktet Hans var som solen, nŒr den skinneri all sin kraft.

 

-Vanligvis mener man atJohannes' Œpenbaring handler om fremtidige ting, og at man ut fra den kanforutsi visse begivenheter i fremtiden. Det er sant, men mye mer er Œ si. Fordet stŒr i begynnelsen av boken at den handler om hele Guds plan til frelse frabegynnelsen til enden.: ÓDette er Jesu Kristi Œpenbaring, som Gud gav hamfor at han skulle vise sine tjenere det som snart skal skje.Ó(1,1)

 

Ordrett stŒr det her: ÇDetsom b¿r henda s¾rs fortÓ. Ordet gŒr igjen i NT som uttrykk for at Gudvirkeliggj¿r sine planer og hele sitt rŒd.

 

I slutten av boken sierJesus om seg selv: ÇJeg er Alfa og Omega, den f¿rste og den siste,begynnelsen og enden.È(22,13)

 

Et gjennomgŒende tema iboken er ogsŒ Han som var, er og skal komme. 1,4. Men ogsŒ at i Ham stŒr tidenpŒ en mŒte stille. Det fŒr konsekvenser for bokens profetier. De harallerede skjedd, de skal skje, men de skjer her og nŒ.

 


Inndelingen av boken

 

F¯RSTE HOVEDDEL

1, 1—8, Innledning.

1, 9—20. M¿tet med denoppstandne.

2, 1—3, 22. ÇV i s i ta s b o k aÈ, de sju sendebrevene.

4, 1—5, 14. Denforseglede framtidsboka.

Kapitel 4: den himmelskebakgrunn.

5, 1 er det avgj¿rende vers:den forseglede framtid lligger i hans hŒnd som sitter pŒ tronen.

5, 2—7:bare L¿ven ogLammet-den seirende frelser-kan Œpne boka og Œpenbare det  som kommer.

5,8—14: allskapningens jubel over at ÇLammetÈ vil Œpne framtidsboka.

6, 1—17. De seksf¿rste seglene i framtidsboka blir brutt, og vi ser at Guds ord, dom og  Hans hellige rettferdighet driverhistorien framover.

7, 1—17. F¿r detsyvende segl blir brutt og framtidsboka Œpnet, gir Gud Johannes to tr¿stesynsom et slags svar pŒ sp¿rsmŒlet i 6, 1 7.

7, 1—8. ÇDe 144000-debesegledeÈ. J¿dekristne og resten av kirken, eller samme sak to ganger?

7, 9—17. ÇDen storehvite flokkÈ. (Guds folk skal vinne seier i de trengsler som verden f¿rer overmenigheten.)

8, 1—9, 21. Detsyvende segl brytes. D e s eks f¿rste Çb a s u n erÈ,

8, 1—6. Forberedelsetil de f¿rste basuner.

8, 7—9, 19. De seksf¿rsteÇbasunerÈ.

De fire f¿rste innvarslernaturplager. (8, 7—13.)

De to siste risser opp storesamfunnsomveltninger. (9, 1—19.)

Plagene resulterer forel¿pigi: de omvendte seg ikke. (9, 20-21.)

10,1—11, 14.Forberedende syner f¿r den syvende og siste basun.

Engelen og den lille boken.Johannes styrkes til fortsatt profetgjerning. (10,1—11.)

Templet og de to vitner.(11,1-14.)

11. 15—19. Den syvendebasun. En kort, sammenfattende skildring av 2.hoveddel, kampen mellom Guds folkog Antikrist, en kamp som til slutt f¿rer til seier og fullendelse.

(Etter C.Skovgaard Petersen:Bibelens krone. Hovedlinjer i Johs.penbaring. Ansgar forlag, Oslo 1942, overs.Av Arne Pr¿is.)


 

 

SΠtil teksten:

 

I Den store hvite flokk

 

Jesus sier at fŒ blirfrelst, bare fŒ gŒr gjennom den smale port, og bare fŒ vandrer pŒ den trangevei som f¿rer til livet.  Men mangegŒr pŒ den brede vei. Likevel stŒr det:

 

È0g se, en stor skare, som ingen kunne telle, av alle ¾tterog stammer og folk og tunger, som stod for tronen og for Lammet, kledd i langehvite kjortler, og med palmegrener i sine hender.È

 

De stŒr for tronen og forLammet, kledd i lange, hvite kjortler. De er fullkomne, salige. Ingen ting erurent ved dem mer. Seiersmerket, palmegrenen,

holder de i hendene. Og sjuganger kan det leses i sendebrevene: Ç— — — den somseirer.È NŒ stŒr de her — fraalle jordens kanter.

 

Skaren synger og vitner: ÇFrelsentilh¿rer vŒr Gud, han som sitter pŒ tronen, og Lammet: ÇEnglekoret istemmer: ÇAmen!È og priser med det Gud fordi han er trofast.

 

ÇVelsignelsen og prisen og visdommen og takken og ¾ren ogmakten og styrken tilh¿rer vŒr Gud I all evighet! Amen.È

 

II De som kommer ut fra den store trengsel.

 

En av de eldste i himmelensp¿r Johannes: ÇDisse som er kledd i de lange hvite kjortler, hvem er de, oghvor er de kommet fra?È

 

Johannes svarer: ÇHerre!Du vet det,È og slik mŒ vi ogsŒsvare.

 

Da kommer svaret frahimmelen: ÇDette er de som kommer ut av den store trengsel.È

 

Hva menes med den storetrengsel?

 

Man mener det er tale om noesom h¿rer den siste tid til, og det er laget mange teorier.

 

Men altsŒ: Fortid og nŒtidog fremtid gŒr i ett i penbaringen. Kristendomsforf¿lgelsene under Nero ogTrajan klinger med i det vi h¿rer. LikesŒ alt kristne har lidt i m¿tet medantikristelige krefter. Og altsŒ: trengselen i endetiden. Men det gjelder ih¿yeste grad ogsŒ oss i dag.

 

Paulus' ord i Ap.gj. 14, 22kan kaste mer lys over saken: ÇVi mŒ inn i Guds rike gjennom mangetrengsler.È Apostelen vil gj¿re detklart at trengsler er selve vilkŒrene i kristenlivet. Vi kommer til Œ gŒ inn iGuds rike gjennom mange trengsler.

 

Det er rett og slett snakkom vilkŒrene i kristenlivet, ikke bare om noe som noen mennesker skal oppleve ien bestemt epoke.

 

Guds ord taler om mangeslags trengsler, men f¿rst og sist taler det om trengsler som et vilkŒr for Œv¾re en kristen. Ja, den kristne kan ikke unngŒ dem sŒ sant han en dag skal gŒinn i himlenes rike.

 

NŒr Jesus i Bergprekenentaler om den trange port og den smale vei, taler han til disiplene. Den trangeport er derfor ikke et begynnelsespunkt. Du skal ogsŒ merke deg at Bergprekenenikke taler om omvendelsen. Jesus taler om noe som er en daglig n¿dvendighet foren kristen.

 

I Rom.5 beskriver Paulusf¿lgene av Œ v¾re rettferdiggjort av tro:

 

ÇDa vi nu altsŒ er rettferdiggjort av troen, har vi fredmed Gud ved vŒr Herre Jesus Kristus, ved hvem vi ogsŒ har fŒtt adgang ved troentil denne nŒde i hvilken vi stŒr, og vi roser oss av hŒp om Guds herlighet, ja,ikke bare det, men vi roser oss ogsŒ av vŒre trengsler, for vi vet attrengselen virker tŒlmodighet, og tŒlmodigheten et pr¿vet sinn, og det pr¿vedesinn hŒp, og hŒpet gj¿r ikke til skamme, fordi Guds kj¾rlighet er ut¿st i vŒrehjer ter ved den Hellige nd, som er oss gitt.È( Rom. 5, 1—5)

 

GŒr det an Œ glede seg overvŒre trengsler?

 

Jesus sier: ÇSalige er desom s¿rger, de skal tr¿stes.Ó

 

Stundom er derfor grŒten vŒrhorisont. Men det er vŒr ros, vŒr ¾re og vŒr glede at vi har trengsler i denneverden.

 

Det Œ v¾re kristen er ikkeavhengig av om du og jeg gŒr rundt og f¿ler  ossglade. Vi skal fŒ eie gleden i Herren—mest nŒr vi ikke kan f¿le noenglede.

 

Apostelens personligebekjennelse er: ÇI all min trengsel er det salighetÈ

 

III Seierens grunn-Jesu blod.

 

Ingen kommer inn i den storeskare uten at han kommer ut av den store trengsel.

 

De kommer til stadighet utav den store trengsel inn til saligheten. Det stŒr ikke Óer kommetÈ.

 

I den store skare har devasket sine kl¾r og gjort dem hvite i Lammets blod. Her ser du hva Jesu Kristisoning betyr for deg. Du stŒr for Gud uten i Jesus Kristus. Du er renset i Jesublod. Jes 1, 18 blir oppfylt: ÇKom la oss gŒ i rette med hverandre, sierHerren! Om eders synder er som purpur, skal de bli hvite som sne, om de er r¿desom skarlagen, skal de bli som den hvite ull.È

Min grunn er Jesu blod.

 

Den kjente predikanten. PerNordsletten var redskap til mange menneskers frelse i store deler av detvestlige Norge.

 

Engang sa han til engŒrdbruker i Romsdalen:

 

Du har da tillit til Gud nŒrdu skal gj¿re opp ditt regnskap med ham, ikke sant?

 

Bonden,  som var en gudfryktig, troende kristen,sa: Jeg mŒ vel v¾re glad hvis det holder.

 

JasŒ, sa Per Nordsletten, sŒdu tror ikke at det Jesus har gjort, og det Jesus gjelder for i himmelen betyrmer enn det? nei. Jesus betyr mye mer enn du og alle dine synder. Du har altdet til gode som Jesus har vunnet for deg!

 

OgsŒ du har alt det til godesom Jesus har vunnet for deg. Derfor fŒr du lov Œ stŒ der med palmegrener. Duog jeg seirer fordi Jesus har seiret.

 

For en salighet det skal bliŒ tjene ham dag og natt i hans tempel. Alt ondt er borte. Der er ingen sult og t¿rst, og ingen ubarmhjertig solbrenner.

 

Lammet som stŒr midt fortronen, skal vokte oss og f¿re oss til livets vann. Alt som volder grŒt ogtŒrer er fjernet for evig. Der skal vi fŒ lov Œ stŒ for Jesu skyld. Fordi vihar vasket vŒre kl¾r og gjort dem hvite i Lammets blod.

 

Amen!

(Etter¯IVIND ANDERSEN: Jeg vet om dine gjerninger. Fra dansk ved Henny Gr¿nvik,LUNDE, 82-520-4072-1)

 

Til®re for Faderen, ved Sonen, og Den Heilage Ande, som var er, og vere skal, EINSann Gud, frŒ ®ve til ®ve!

 

svennam@hotmail.com