EPIFANIA (KR.OPENBERRINGS DAG)
Mt.2.1-12
H¿gmesse
 
 
Troens gull
B¿nnens R¿kelse
Tjenestens myrra
 
 
rssskiftet og katastrofen
 
ET RSSKIFTE KALLER ALLTID FREM MANGE TANKER. Menaller mest i Œr. En ufattelig katastrofe rammet verden 2.juledag. Mangemennesker ogsŒ fra vŒrt land er savnet, ja, d¿de.
 
Noen kjenner at sorgen og traumene fra tidligered¿dsfall blir ploget opp igjen.
 
Noen stŒr n¾r, ved familie, kjennskap og vennskap.Andre mer perifert. Men fra forskjellige stŒsteder:
 
Hva skal nŒ skje, sp¿r vi.  Fortvilelsen og lammelsen kan ligge n¾r ved.
 
La oss be med ord fra Kirkens B¿nnebok:
 
Herre Jesus Kristus, Guds S¿nn:
Du h¿rer vŒre skrik, du merker vŒre tause rop,
du ser vŒre grŒtende sjeler.
M¿t oss ved grensene for vŒr forstand.
M¿t oss i vŒr dype avmakt.
La din kj¾rlighet
v¾re bŒndet til verden slik den er.
Hold oss fast i din dype omsorg
og fyll oss med mot nok
til Œ m¿te livet. (147)
 
Evangeliet har noe Πsi til den som kjenner pΠsorgog avmakt
 
JULENS BUDSKAP HAR EN FORTSETTELSE. Kanskje dagensevangelium kan ha noe Œ si til den som kjenner pŒ sorg og avmakt. At der d¿dentruer, sitter et lite barn igjen med esset.
 
PŒ Kristi penbarings Dag fŒr vi se mere av hvem Jesuser.
á             Vi fŒr se at det lille barn Jesus alleredehar fiender.
á             Men han har ogsŒ de mest overraskendevenner.
á             Vi utfordres til Œ la Kristi lys fortsette Œskinne for oss.
 
Ingen ro-men fiender
 
Det ser ut som Josef og Maria besluttet Πta det medro i Betlehem
etter f¿dselen. Det ser ogsŒ til at de fikk etordentlig hus Œ v¾re i nŒ.
 
SŒ skulle man vel tro at det kunne bli ro. Det haddenok Guds Mor, jomfru Maria og Josef hatt godt av. Mest av alt barnet JesusogsŒ. F¿dt under noksŒ spartanske forhold, og sŒ hadde de attpŒtil v¾rt oppetil Jerusalem for omskj¾ring Œtte dager etter f¿dselen.
 
Men ro skulle Messias ikke fŒ, En massakre truet. Denhellige familie mŒtte flykte til Egypt.
 
PŒ slottet i Jerusalem bor kong Herodes. Han var bŒdebrutal og utsvevende. Blant annet fikk han to s¿nner myrdet. Han startet Œgjenoppbygge templet, men i virkeligheten kan ikke dette ha betydd noe s¾rligfor ham. Vi vet at han satte opp hedenske helligdommer i andre byer,
 
Det er megetsigende at denne farlige mannen ble reddda han ved vismennenes sp¿rsmŒl ble minnet om Mikaprofetien om Den sanne konge,Messias' f¿dsel.
 
Og det stŒr at ogsŒ hele Jerusalem ble urolig med ham.Den nyf¿dte kongen minner dem om at de er pŒ avveie. Her tenkes pŒ at Herodesregjerte pŒ romernes nŒde. De kontrollerte prestene. Staten hadde sittreligionsvesen. Da mŒ man ikke tirre den, kan vi ane presteskapet tenker. Dekan jo avsette oss om vi ikke er snille! Vi fŒr heller ikke bevilgninger, ikkenoe tempel. SŒ tiet de om at Herodes bygger hedningetempler andre steder.Megetsigende er det ogsŒ at da barnemassakren i Betlehem ble iverksatt pŒ ordreav Herodes, da tier teksten om presteskapets reaksjon.
 
Bibelen taler nok om Jerusalem som den hellige by, menogsŒ altsŒ om et gudl¿st Jerusalem. en by som har forlatt Gud, som later somman gj¿r
som han sier, men som gj¿r stikk i strid med hva hanhar befalt,
 
De mest uventede venner
 
J¿dene som folk i mange Œr bortf¿rt til Babylonia.Folkets tilbakekomst til det hellige land er jo kjent, men det er tydelig atdette ikke forhindret at det fremdeles var j¿der i Babylon.
 
Vi kan regne med at deres n¾rv¾r og dyrkelse av DenEne Gud, mŒ ha
gjort inntrykk pŒ avgudsprestene ved templet. Avj¿dene har de fŒtt h¿re om Messias-forventningene.
 
Her var ogsŒ en krets av astronomer som var n¾rtknyttet til det hedenske tempel. Det var veldig flinke folk, og de visste Œberegne hvorledes planetene ville stŒ i forhold til hverandre. De oppdager nŒen ny stjerne. Dette kan ha v¾rt planeten Jupiter, som akkurat pŒ denne tidensto pŒ en helt spesiell mŒte i forhold til planeten Saturn. En ¿sterriskastronom har i en bok gjort greie for at Bibelens uttrykksmŒte svarer helt tilplaneten Jupiters stilling i forhold til Saturn pŒ denne tiden: ÒOg sjŒ,stjerna som dei hadde sett koma opp, f—r f¿re dei heilt til ho vart stŒandeover staden der barnet var.Ó(2,9b)  
 
I tillegg hadde avgudsdyrkelsen avtatt, og vi kanregne med at man var Œpen og s¿kende. SŒ har de ogsŒ av j¿dene fŒtt h¿re omMessias-forventningene
 
Ved Guds ledelse, annen forklaring er ikke mulig, harde koblet sammen planetenes stilling og Messias f¿dsel, og gitt seg ut pŒ enreise som er 1100 km lang, tur-retur ¯ygarden-Oslo!
 
Det synes som de vise er blitt overvunnet av Bibelensegne profetier!
Hvem i all verden ville gi seg ut pΠen slik reiseuten meget gode grunner?
 
Gud tok i bruk stjernehimmelen for Πlede de visefram. Dette er
ikke astrologi. Dette sier Skriften er nyttel¿st, ogstjernedyrkelse
forbyr den.
 
Det er Skaperen som gj¿r dette ved sitt Ord. Ved Ordetskapte Han verden. Ved Ordet holder Han verden oppe. Og Ordet har tatt pŒ segmenneskelig kj¿d. Men Ordet kontrollerer ogsŒ planetenes l¿p, og ruten tilkongene fra ¿st.
 
Gud, Den Allmektige kan ta i bruk hva det skal v¾refor Œ fremme
sitt Rike. Juleevangeliet forteller om englebudskapettil hyrdene, profetordene om Messias i GT er mange. Og skapelsesteologien i dengamle
pakt vitner ogsŒ:
 
ÒGud skapte dei to store ljosa, det st¿rste til ŒrŒda om dagen og det minste til Œ rŒda om natta, og stjernene. Gud sette dei pŒhimmelkvelven til Œ lysa ut over jorda, til Œ rŒda om dagen og natta og til Œskilja ljoset frŒ m¿rkret. Og Gud sŒg at det var godt. Og det vart kveld, ogdet vart morgon, fjerde dagen.Ó (1.Mos. 1.16-19)
 
ÒKan du knyta Sjustjerne-bandet
eller l¿ysa Orions lekkjer?
Kan du fΠkveldsstjerna fram i rette tid,
eller leia L¿va og hennar ungar?
Kjenner du lovene som rŒr pŒ stjernehimmelen?
Fastset du hans velde over jorda?Ó
 (Job38.31-33)
 
SŒ vitner ogsŒ den GTlige lektien i dag, Jes.60.1-6 omfolkeslagenes komme til det sanne Jerusalem, det som har v¾rt pr¿vet ogbortf¿rt til Babylonia:
 
ÒReis deg i strŒleglans!
For ljoset ditt kjem,
og Herrens herlegdom renn opp over deg.
Mot ditt ljos skal folkeslag fara,
mot din strŒlande glans skal kongar gŒ.
ÉDit kjem alle frŒ Saba,
gull og r¿ykjelse f¿rer dei med seg.
Med glede forkynner dei Herrens pris. Ò(60,1+3+6b)
 
Jesusbarnet fŒr overraskende venner, ja, sŒoverraskende at vi bare mŒ stoppe opp, og b¿ye vŒre hoder i undring og takk.
 
Bare Ordet kan skape slik umŒtelig glede: Vi kan aldriforklare hva som skjedde, men vi vet at det stŒr; ÒDŒ dei sŒg stjerna, vartdei overlag glade.Ó(2,11) Egentlig star det: De gledet segmed en kjempestor glede! For de finner Jesus
 
Vi har Œ gj¿re med underets Gud!
 
Men hvor finner de Ham? IKKE i Jerusalem. Jerusalemskulle v¾re den
Hellige by, men den hadde ingen hellighet Œ by pŒ,bare hul gudsdyrkelse, og
renkespill i grensel¿s maktstreben. Og man var villigtil Œ gŒ til ytterligheter som massakrer for Œ holde pŒ makten, man var villigtil Œ tie om dem.
 
Utfordringen til oss
 
Vismennene gikk galt f¿rst, det er mulig for allemennesker. Men
heldigvis, de gjennomskuet maktens avmakt og detreligi¿se lederskapets ¿snke om Œ holde seg inne med den som styrte, og dermedfŒ makt og penger til sitt religionsvesen.
 
De gikk rett fordi de fulgte Ordets stjerne,
 
Det gjelder at vi gj¿r det samme. Det er den sistejuledagen hos oss. Snart er ogsŒ julen i ¿st, 6.januar over. H¿ytiden er snartomme. Hverdagen skal begynne. Har vi da tid til Œ komme til Jesus?
 
Gud kan ikke bo der man tier om Hans vilje. Verken ihus eller
menneskehjerter. Men etter profeten Mikas ord slo Hanseg ned i Betlehem! Ordet betyr BR¯DHUS, bakeri.
 
FŒr Jesus noen til Œ bes¿ke seg i BR¯DHUSET? Det husethvor Livets
Br¿d, Ordet av Evighet har sin plass?
 
Det er tydelig at Bibelen har et noksΠrealistisk synpΠden saken.
DE ENESTE SOM KOMMER ER HEDNINGER. Mennesker somattpŒtil har dyrket andre guder, men som nŒ er blitt satt pŒ rett kurs iforhold til Ham;
og sŒ har FUNNET HAM I BR¯DHUSET.
 
Det skal ogsŒ vi fŒ gj¿re.
 
Du finner Jesus i Livets Br¿d, Guds Ord og Nattverden,bŒde det forkynte, og h¿rte Ordet, og det synlige og spiselige Ordet. Jeg erLivets Br¿d. sa det lille barnet Jesus da Han var blitt voksen. Han lar segnettopp finne i vŒrt Betlehem, vŒrt Br¿dhus.
 
Han lar seg finne for deg som Ordet har fŒtt kalle oglede. Samme hva du har v¾rt, hva du har gjort..Han kaller deg inn til seg, forat du skal falle pŒ kne for Ham. og hylle Ham.
 
I Lukas' Juleevangelium h¿rer vi om hyrder som intethadde Œ gi Ham, idag hos Matteus om vise menn som bringer gull, r¿kelse ogmyrra. Sannsynligvis kostelige skatter SOM F¯R VAR TILTENKT AVGUDENE, men sombare tilkommer Han som er den sanne Konge.
 
Det er en fin spenning mellom hyrdenes ingenting, ogvismennenes gaver
Jesus vil ha vŒrt ingenting, men Han vil ogsŒ gjerneha
 
vŒr tros gull
SŒleis vert trua dykkar pr¿vd. For nŒr jamvelforgjengeleg gull mŒ pr¿vast i eld, dŒ mŒ ˜g trua som er sŒ mykje meir verd,pr¿vast, sŒ ho kan verta til pris og herlegdom og ¾re for dykk nŒr JesusKristus openberrar segÓ. 1.Pet,1,7),
b¿nnens R¿kelse
(ÒEin annan engel, som hadde eit r¿ykjelsefat avgull, kom og stod ved altaret. Og det vart gjeve han ei mengd r¿ykjelse, somhan skulle leggja til b¿nene frŒ alle dei heilage pŒ det gullaltaret som varframfor kongsstolen.Ó p. 8.3)
og tjenestens myrra
(ÒNikodemus ˜g var der, han som fyrste gongen varkomen til Jesus om natta. Han hadde med seg ei blanding av myrra og alo‘,ikring hundre pund.ÓJohs 19,39)
 
Gi Jesus deg selv! Med alle dine svakheter, din synd,din d¿d, din
strid med den onde. Gi Ham din tro, din B¿nn, og dittliv i tjeneste
for Ham-Jesus.
 
Dagens evangelium har noe Œ si til den som kjenner pŒsorg og avmakt. Et lite barn sitter med esset I all n¿d og sorg. For Han harseiret over d¿den.
 
Sett ditt hŒp til Jesu Navn. Og la oss be til sist medKlagesangeren: ÓHerrens miskunn er ikke forbi, hans barmhjertighet tar ikkeslutt. Den er ny hver morgen, stor er din trofasthet.Ó( v.22-23.)
 
TIL ®RE FOR FADEREN, OG SONEN, OG DEN HEILAGE ANDE,SOM VAR, ER OG VERE SKAL, EIN SANN GUD, FR ®VE OG TIL ®VE!
 
svennam@hotmail.com