NyŒrsdag/Jesu Namnedag T

Jes.43,1-3a

H¯GMESSE

 

 

Eg har kalla deg ved namn!

 

B¿nn: Ó I di hand er minetider.Ó(Sal.31,16)

 

I

 

Og no, sŒseier Herren,

        hansom skapte deg, Jakob,

        oglaga deg, Israel:

        Verikkje redd!

        Eghar l¿yst deg ut

        ogkalla deg ved namn, du er min.

    GŒr du gjennom vatn, er eg med deg,

        gjennom elvar, skal deiikkje riva deg bort.

        GŒr du gjennom eld, skaldu ikkje svi deg,

        og logen skal ikkjebrenna deg.

     For eg er Herren dinGud,

       Israels Heilage, din frelsar.(Jes.43,1-3a)

 

Dette er Gudsgode Ord til oss pŒ Jesu Navnedag-NyŒrsdagen!

 

La oss f¿rst selitt pŒ bakgrunnen for teksten. I 597 og 587 f.Kr. bortf¿rte babylonerne detmeste av Juda og Jerusalems befolkning til Babylon. I ca. 50 Œr var det av dengrunn en j¿disk koloni der inntil befrielsen kom, og turen hjem kunne ta til i538.

 

Situasjonen vardypt alvorlig. De var i fangenskap, templet var ¿delagt, konged¿mmet var falt igrus.

 

Men Herrenelsker sitt folk. Han glemmer ikke sine. Og gir dem tr¿st:

 

ÓTr¿ysta,tr¿ysta mitt folk,

       seier dykkar Gud.

     Tala mildt tilJerusalem

        ogropa til henne

        atstriden hennar er enda,

        atskulda hennar er kvitta,

        atho har fŒtt av Herrens hand

       dobbelt for alle sine synder.

Ryd veg forHerren!

  H¿yr, det er ein som ropar i heia:

        Rydveg for Herren,...Ó( Jes. 40,1-3)

 

Siste delen avJesajaboka kalles jo ofte for Tr¿steboka. I tr¿sten ligger det mye. Foreksempel b¾rer profeten budskapet til folket om at det bare er Žn Gud: Herren.Han som er bŒde Skaper og Frelser. Avgudene kan ikke hjelpe.

 

ÒMed skam mŒ dei vikaattende,

        deisom lit pŒ gudebilete,

        deisom seier til st¿ypte bilete:

        ÇDeer vŒre gudar.È (Jes.42,17)

 

Og akkurat somHan reddet sitt kj¾re folk ut fra fangenskapet i Egypt, skal Han nŒ redde sinefra fangenskapet i det landet vi kjenner som Irak. Ja, det skal gŒ enseiersprosesjon fra ¿st, gjennom ¿rkenen, ledet av Herren:

 

 ÓRyd veg for Herren,

        laggjennom ¿ydemarka

        einkongsveg for vŒr Gud!

     Kvar dal skalhevjast,

       kvart fjell, kvar haug skal jamnast.

       Bakket land skal verta slette

        ogkollane flat mark.Ó(Jes.40,3-4)

 

ÒHerren sj¿lv gŒr f¿redykk,

        ogsist i flokken er Israels Gud.Ó(Jes.52,12)

 

Ó Blinde vil eg f¿ra

        pŒein veg dei ikkje kjenner,

        pŒukjende stigar vil eg leia dei.

        M¿rkretframf¿re dei vil eg gjera til ljos

        ogulendt mark til slette.

        Detteer det eg vil gjera,

        ogingen ting skal vera ugjort.Ó(Jes.42,16)

 

ÒDei tyrstar ikkje

        nŒrhan f¿rer dei i ¿ydemarka,

        vatnor berget lt han sildra Œt dei;

        hankl¿yver fjell, og vatnet renn.Ó (Jes.48,21, jfr.49.10)

MŒlet erJerusalem og templet pŒ Sion, som skal bli gjenoppbygget. Men viktigst er atmidt i alle forjettelsene stŒr det en som heter Herrens tjener. En som vi anerskal ta l¿ftene om Jerusalem og Sion opp i seg. En ny konge, som ogsŒ er kongeover folkene. Han er ogsŒ prest. Men en annerledes prest, for Han, Herrenstjener, som Han kalles, b¾rer ikke fram noe offer, Han er selv offeret.

 

ÓSanneleg,vŒre sjukdomar tok han pŒ seg,

        ogvŒre pinsler bar han.

        Vi trudde han var heims¿kt,

       slegen av Gud og ille plaga.

     Men han vart sŒra forvŒre brot

        ogsundbroten for vŒre synder.

       Straffa lŒg pŒ han, sŒ vi skulle ha fred,

        ogved hans sŒr har vi fŒtt l¾kjedom.

     Vi f—r alle vilt somsauer,

        vivende oss kvar til sin veg.

        MenHerren lŽt rŒka han

        detvi alle var skuld i. Ó(Jes.53,4-6)

 

Alt dette skalskje ved ÓOrdet fra Herrens munnÓ:

 

ÓLiksomregnet og sn¿en

       fell ifrŒ himmelen

        ogikkje fer opp att dit,

        f¿rdei har vatna jorda

        oggjeve henne grorkraft og gr¿de,

        ja,gjeve sŒkorn til den som skal sŒ,

        ogbr¿d til den som skal eta,

      sŒ er det ˜gmed mitt ord,

        detsom gŒr ut or min munn.

        Detvender ikkje tomt tilbake til meg,

        mengjer det eg vil,

        ogfullf¿rer det eg sender det til. Ó(Jes.55,10-11)

   

Og Žn dag skalreisen begynne:

 

ÓJa, medglede skal de dra ut

        ogf¿rast lukkeleg fram.

       Fjell og haugar

        skal m¿ta dykk med jubelrop,

        ogalle tre pŒ marka

       skal klappa i hendene.

     I staden for klunger

       skal det veksa sypressar,

        ogmyrt i staden for nesler.

        Detskal vera til ¾re for Herren,

        eitevig teikn

        som aldri skal strykast ut.Ó (Jes.55,12-13)

 

II

 

SŒ til teksten. Det babylonske fangenskap er ennŒ enrealitet. Hva med l¿ftene? Det ser ut til at alt hŒp er ute.

 

Slik er det likevel ikke. For Herrens levende og sanne Ordkommer. Ikke bare kan Guds Folk stole pŒ Hans l¿fter, nei, nŒ gis nye. Og sŒsterkt skal Herrens verk vise seg ved at det Han gjorde f¿r skal settes tilside!

 

ÓTenk ikkje pŒ det somhende f¿r,

       gjev ikkje akt pŒ det som eingong var!

     SjŒ, eg skaper nokonytt.

        Nogror det fram.

       Merkar de det ikkje?

        Ja,eg legg veg i ¿ydemarka

        ogstigar i den aude hei.

Dyra pŒ marka skal ¾rameg,

        bŒdesjakalar og strutsar.

        Foreg gjev vatn i ¿ydemarka,

        ltelvar renna i den aude hei,

        sŒmitt utvalde folk kan fŒ drikka.Ó (Jes.43,18-20)

 

Herrensutfrielse av sitt folk fra Egypt stŒr nok fast, men nŒ mŒ ingenting, absoluttingenting forhindre dem fra Œ se at Han er en levende Gud i nŒtiden, ja for Œv¾re i ordbruken fra flukten fra Farao: Beltet mŒ spennes om livet, skoene mŒpŒ f¿ttene og staven i hŒnden!(2.Mos.12) For nŒ vil Herren handle.

 

Teksten vŒr eren del av Herrens svar pŒ folkets klage. Jeg tror vi mŒ tenke oss at folket, idet minste en del av det, har steget fram for Herren i en gudstjeneste, ogut¿st sin n¿d og klage, men ogsŒ bekjent sin synd for Ham.

 

Folkets n¿d erskildret talende i kapitlet f¿r:

 

ÓMen folketer herja og plyndra,

       alle er bundne i fangehol,

        ifengsel ligg dei bortg¿ymde.

        Deivart til h¾rfang, og ingen berga dei,

        tilrov, og ingen sa: ÇGjev det att!È(Jes.42,22ab)

 

ÓHerren villefor si rettferd skuld

       gjera lova stor og herleg.Ó(Jes.42,21)

 

ÓKven av dykkvil h¿yra pŒ dette,

       lyda etter frŒ denne stund?

     Kven var det som gavJakob til plyndring

        ogIsrael til ransmenn?

        Detvar Herren, som vi synda imot.

        Deiville ikkje gŒ pŒ hans vegar

        oglydde ikkje hans lov.

     SŒ rende han ut overdei

        sinheite harme og ein veldig krig.

        Detloga ikring dei, men dei skj¿na det ikkje,

        detsvidde dei, men dei ansa det ikkje.Ó(Jes.42,23-25)

 

Situasjonen harsin forklaring i folkets synd og oppr¿r mot Herren. Til tross for mangeadvarsler, til tross for kj¾rlige kall til Œ vende om gjennom tidligeresendebud, sŒ endte det til slutt med at Herren lot stormakten i ¿st komme ogdeportere folket. Uten tvil et gudsbilde som er vanskelig Œ godta for mange.Men f¿rst pŒ den bakgrunnen lyser Evangeliet sterkt og klart:

 

Frykt ikke, lyder det f¿rst i teksten vŒr i dag. Etsv¾rt talende ord fra den rettferdige Gud, som tross alt lar sin brennendekj¾rlighet til sitt utvalgte folk bryte gjennom sin vrede over synden.

 

Og nŒ, sŒ sier Herren. NŒinntrer en ny situasjon! Noe helt annerledes enn det dere har opplevd f¿r. MenogsŒ er det noe helt nytt i forhold til det han har gjort f¿r!

Hvorfor? Jo, fordi folkethar med Óhan som skapteÓ seg og ÓformetÓ seg Œ gj¿re. Skape er det samme ordet som er bruktom Guds skapelse av verden og mennesket i 1.Mos.1 da Gud skapte av ingentingved sitt Ord. Forme er samme ord som vi m¿ter om skapelsen i 1.Mos.2. der detheter at

 

ÓHerren Gud skapte mannenav mold frŒ marka og bles livsande inn i nasen hans, sŒ mannen vart til einlevande skapning.Ó (1.Mos.2,7)

 

Kj¾re venner! Vi har med HamŒ gj¿re som kan gj¿re det umulige med Ordet fra sin egen munn, og samtidig fŒrvi merke vi har med en mesterlig hŒndverker og kunstner Œ gj¿re, som kj¾rlighar tenkt pŒ hver stor og liten detalj i og hos mennesket.

 

NŒ mener Herren at du skalla din frykt fare, Israel! For her er Han i aksjon som har l¿st deg ut! (v.1+3b). Ordet l¿se ut/Œ gjenl¿se er hentet frajusen. N¾rmeste slektning hadde rett og plikt til Œ l¿skj¿pe fast eiendom somer blitt solgt, eller en slektning som hadde solgt seg selv som slave(3.Mos,25, 25+48) L¿sningsmannen hadde plikt til Œ gifte seg med en eventuell enke,framgŒr det av Rutsboka kap.4. NŒr profeten nŒ bruker dette uttrykket her, sŒbetones at Herren her gj¿r seg bruk av en rettighet Han har til Israel someiendom!

 

Her kan vi i dag tenke pŒl¿sepengene ved en kidnapping eller en terroraksjon. Herren er den som kj¿perfri sitt folk nŒr andre herskere har tatt det til fange. Kanskje dere huskertilbake til prekenen ÓHan har satt meg friÓ ved en av gudstjenestene  i fjor der jeg sa mer om dette:

 

http://www.kyrkja.net/260206.htm

 

III

 

 

Men her finnes et annetog sv¾rt forstŒelig bilde, som jeg st¿tte pŒ i forbindelse med lokaltkirkehistoriearbeid i min f¿rste prestetid i Bud i Romsdal.

 

En av mine forgjengere idet embetet var Niels Andersen Ring.

(prest i Bud 1669-1683)Han ble gift med prostens datter Lisbeth Ramus. Presteparet Ring fikk ingenbarn, og da Ring d¿de i  Bud den 9.januar 1683, ble enken boende der alene til hun senere giftet seg med Ringsetterf¿lger Hans  JochumsenPols(1684-1706). Her ser vi nok en kirkelig ridderlighet overfor presteenken,men midt imot vŒr tids tankegang virkelig kj¾rlighet!

 

I vŒr tid ville vel mangeha sagt: han tok henne fordi han mŒtte, og gyst litt. Men den blivende fru Pols ville nok sagt, og hr.Hansselv: Vi elsker hverandre! Og nypresten Pols bar da ogsŒ et synlig uttrykk fordette foran Herrens alter:

 

Mens de fremdeles varkj¾rester gav Elisabeth gav en ny messehakel til Bud kyrkje[1]. I kirkeregnskapet stŒr det om ÇEen ny messehagelav blommit atlask, for¾arit af Hr. Hans Polsis Kiereste Elisabeth DanielsdatterGreenÈ.

 

Han tok henne fordihan ville! Det var nok hr.Hans PolsÕerkjennelse. Herren tok Israel bŒde fordi Han ville og fordi Han mŒtte! PŒgrunn av sin brennende kj¿rlighet til det folk Han hadde tatt seg ut. Og dehadde gitt Ham alt annet enn kj¾restegaver! Og likevel vil Han v¾re med folketpŒ vandringen hjem!

 

I 1981 arbeidet snekkerei Bud kyrkje. PŒ loftet  fant de engammel r¿d messehakel, noksŒ skadet av tidens tann. Korset var bl.a. heltborte.

 

Vi satte oss i sving medŒ finne opplysninger om det fine funnet. Det gamle messeplagget var fra entidligere kirke i Bud, 300 Œr gamnelt og brukt helt til 1906, og ja, den varselveste Elisabeths kj¾restegave.

 

Kunstindustrimuseet iOslo restaurerte plagget, diverse sponsorer gav st¿tte, og 1. juledag 1986 barbiskop Ole Nordhaug den i messefeiringen etter at den var nyvigslet.

 

Det er sagt at gammelkj¾rlighet ruster ikke, og det er jamen sant i dette tilfellet, men endaviktigere er det at Gud ikke svikter sitt folk.

 

ÓGŒr du gjennomvatn, er eg meddeg,

gjennomelvar, skal deiikkje riva deg bort.

GŒr dugjennom eld,skal du ikkje svi deg,

og logen skal ikkje brenna deg.Ó(Jes.43,2)

 

Han som ved ferdengjennom det R¿de Havet og overgangen over Jordan var med sitt folk, vil ogsŒv¾re med nŒ. Og den brennende ilden viser til to forhold: For det f¿rste at Guder en hellig Gud, men ogsŒ at Han var en ildst¿tte i ¿rkenen og er med sitt ord

 

ÒÉei lykt for min fot

og eit ljos pŒ minstig.Ó(Sal.119,105)

 

IV

 

I v.3 finner vi tekstensklimaks. For her er Guds Navn! For jeg er Herren din Gud: Jeg er Jahve din Gud. Jahve betyr den v¾rende, densom var, er og skal v¾re. Og betydningen ligger sv¾rt n¾r Guds presentasjon avseg selv til Moses da Han fikk i oppdrag Œ f¿re Israel ut fra Egypt: ÓJeg erden jeg er, og ÔJeg ErÔ. Derfor stŒrdet egentlig: Jeg  er Jeg ER dinGud, Israels Hellige, din Frelser.

 

Slik presenterer ogsΠJesusseg for oss i Skriften.

 

For det f¿rste:

 

7 ganger iJohannesevangeliet bruker Jesus Gudsnavnet Jeg Er sammen med livets br¿d,verdens lys, den gode hyrde, d¿ren, oppstandelsen og livet, veien, sannheten oglivet, vintreet. Og i Johs.8 nŒrJesus sier at Han er ÓJeg er HanÓ er det en direkte henvisning tilJes.43,10-12:

 

ÓMen de er mine vitne,seier Herren,

        ogmin tenar, som eg har valt ut,

        sŒde skal kjenna meg og tru pŒ meg

        ogskj¿na at eg er Gud.

        F¿rmeg var ingen gud til,

        ogetter meg skal det ingen koma.

   Eg, jaeg er Herren,

        ogutan meg finst det ingen frelsar.

   Det ereg som har kunngjort dette,

        eghar frelst og gjort det kjent;

        ingenframand gud har gjort det.

        Deer mine vitne, seier Herren.

        Eger Gud.Ó

 

Men vi ser det ogsΠi Jesuperson, Gud og menneske:

 

ÓSjŒ, m¿ya skal bli medbarn og f¿da ein son,

og dei skal gje hannamnet Immanuel

det tyder:  Gud med oss.Ó(Matt.1,23)

 

Og i Navnet Jesus. Detnavnet som betyr: Herren frelser!

 

ÓHo skal f¿da ein son, ogdu skal gje han namnet Jesus, for han skal frelsa folket sitt frŒ syndenedeira.È (Matt.1,21)

 

ÓDŒ Œtte dagar var gŒttog han skulle omskjerast, kalla dei han Jesus. Det var det namnet engelen haddegjeve han f¿r han var komen i mors liv. Ó(Luk.2,21)

 

V

 

I dag pΠJesu Navnedag harvi et herlig evangelium om betydningen av Navnet Jesus.

 

Han som fremdeles gjennomsine vitner taler sitt levende og sanne Ord. Det Ordet som ikke skal vendetilbake til Ham, men utf¿re det Han vil og fullf¿re det Han sender det til.

 

ÓEg har l¿ystdeg ut

        ogkalla deg ved namn, du er minÓ.(Jes.43,1b, jfr.44,1 flg.)

 

Dette l¿ftet oppfylte Jesusdirekte overfor Lasarus, Maria Magdalena, og Peter. (Joh.11, 20, og 21.)

 

Jesus kaller ved Navn for Œvise at Han har seiret over d¿den, kommer med tr¿st og sittt n¾rv¾r til den soms¿rger, og, sender ut til tjeneste i sin Kirke.

 

Men Han kommer fremdeles tilsitt folk. Til det folk Han ved dŒpen og troen har tatt seg ut fra f¿r verdensgrunnvoll ble lagt. Til mennesker som mange ganger og pŒ mange mŒter har syndetmot Ham i tanker, ord og gjerning, ja, som av naturen stŒr med ryggen mot Gud.

 

Og Han kommer til deg ogmeg. Og kaller oss ved vŒrt Navn.

 

Men det mŒ bekjennes forHerren at vi mang en gang har trettet Ham med vŒre synder i det gamle Œr. MedvŒr manglende lojalitet og kj¾rlighet til Ham. Det at vi sŒ gjerne ville tasaken i vŒr egen hŒnd, la v¾re Œ ta Hans ord alvorlig.

 

Og likevel, pŒ grunn av Jesufullkomne verk for vŒre synders skyld elsker Han oss! OgsŒ denne f¿rste dagen i2007. Og Han er nŒ kommet for ved Navnet Jesus Œ frelse hver enkelt av oss.

 

ÒFor eg vil renna vatnover det tyrste

        ogstraumar over det turre.

        MinAnde vil eg renna ut over di ¾tt

        ogmi velsigning over dine etterkomarar. Ó(Jes.44,3)

 

SŒ er nattverdbordet dekketi dag. Der kaller Jesus deg og meg ved Navn og gir oss det som f¿lger med HansNavn: ÓDu er min!Ó For: ÓJeghar l¿st deg ut!Ó Jesus har kj¿ptdeg fri ved sitt hellige legeme og blod, fra djevelens vrede, d¿dens tyranni,og syndens herred¿mme over deg! Han har vristet deg fra maktene og myndigheteneog gitt deg ved sin nd Œ kalle Ham din Herre.

 

SŒ gir Han deg i nattverdensbr¿d og vin sitt legeme og blod sŒ alle dine synder kan bli nŒdig forlattnettopp i Hans dyrebare Navn og for Hans Navns skyld!

 

ÓMi sjel, lov Herren!

        Ja,alt som i meg er,

        skallova hans heilage namn.

Mi sjel, lov Herren,

        gl¿ymikkje alle hans velgjerningar!Ó(Sal.103,1-2)

 

Kom i Jesu Navn!

 

Til ®RE FOR FADEREN, OGSONEN, OG DEN HEILAGE ANDE, SOM VAR, ER OG VERE SKAL, EIN SANN GUD, FR ®VE OGTIL ®VE!

 

svennam@hotmail.com

 

Den f¿rste utgaven avdenne prekenen ble holdt i Fjell Kyrkje pŒ Sotra 1.januar 1991. Nedenfor f¿lgerden opprinnelige innledningen, og

 

et avsnitt som ble tattut i 2.utgaven 2007:

 

 



[1] Etter ÓSeries PastorumÓ avsokneprest Helge Ingemann Haugsgjerd, og

ÓGamalMessehakel - gamal kj¾rleik av l¾rer Kjell Sigmund Vestavik, begge i:ÓKyrkjelydane ved HustadvikaÓ, s¾rnummer av Bud og Hustad Menighetsblad 1B,1989.