TROENS LYDIGHET

Det følgende er skrevet i månedsskiftet mai/juni under inntrykket av Kristi himmelfartsdag. Den dagen feirer Kirken den himmelske kongens tronstigningsfest. Jesus er Herre. Påskedagens “han lever!” blir komplettert med himmelfartsdagens “han råder!” Vi feirer ikke Kristi fravær, men hans nærvær som den høyeste Konge.

Det var bevisstheten om dette som gjorde disiplene ukuelige, umulig å beseire. Hvordan enn striden bølger fram og tilbake her på jorden, troner dog Jesus til evig tid i himmelen. Og han er allmektig. “Meg er gitt all makt i himmel og på jord.” Dette gjør Kristi kirke uovervinnelig. Dette fyller henne med håp, og med seiersvisshet i all lidelse og ulykke. For vi er lemmer på Hans legeme. Vi i vårt skrøpelige jordiske hylster er forenet med Gud. Menneskenaturen kan gudddommeliggjøres. (2 Pet 1,4). For ved Guds høyre side i himmelen sitter et sant menneske. Dermed er veien banet også for oss.

I vår tid trenger vi en ny besinnelse på at Kristus er Kirkens Herre. Det ser i dag ut til at de kristnes store fristelse er redselen for det konkrete. Kristus og den konkrete kirkevirkelighet rives fra hverandre. Så får vi en egen religiøs verden med bønn, salmesang, kirkegang, bibellesning, trosforestillinger, religiøse følelser og dogmer. Dernest en praktisk hverdagsverden som tolkes og styres etter sine egne normer og verdier. Det vil si at vi unndrar oss Kristi herredømme over Kirken.

Men det er ikke mulig å unndra seg Kristi herredømme uten også å trekke seg unna hans frelse. Derfor er det så skjebnesvangert når det Jesus har befalt, mister sin praktiske betydning.

I møte med denne moderne fristelse har vi i SKG funnet hjelp i de syv kjennetegn på Kirken som Luther satte opp i sitt skrift om konsilene og kirken. Her er det tale om den lokale kirke på ethvert sted med sansbare kjennetegn. Ved disse kjennetegn fremheves visse synlige trekk ved den sanne kirke på jorden, blant menneskene, i samfunnet. Egentlig er de ikke noe annet enn kjennetegn på at den Jesus som ble korsfestet i historien, som oppstanden og himmelfaren er til stede og råder i menigheten, både i den enkeltes liv og i menigheten som sosiologisk størrelse dvs. hellig samfunn. Alle kirkekjennetegn er altså forbindelsesledd mellom de troende og Jesu person og navn, nærværende i dagens historiske situasjon. Den kristne menighet er altså en menighet organisert omkring Jesus.

Den augsburgske bekjennelse retter på en trøsterik måte vår oppmerksomhet mot hva Kristi herredømme ved Guds den allmektige Faders høyre hånd betyr for vårt daglige liv: “For han fór opp til himmelen for å sitte ved Faderens høyre hånd og alltid styre og herske over alle skapninger og gjøre dem hellige som tror på ham, ved å sende Den Hellige Ånd i deres hjerter, som rettleder, trøster og levendegjør dem og forsvarer dem mot djevelen og syndens makt.”

Som veileder vil jeg legge vår Herres ord “dere skal være mine vitner” (Luk 24,48; Apg 1,8) inn over dere lesere og meg selv med en særlig understrekning av vitnesbyrdet i et hellig liv, et liv som Kristus råder over. Han har selv lovet å gi kraft og frimodighet dertil.

Tom Hængsle

Veileder i Borg.