TROENS LYDIGHET

Etter lærenemndas avgjørelse i Tunsbergsaken vil vi som veiledere i Samråd på Kirkens Grunn få uttale følgende:

All sann tale om kristen kjærlighet forutsetter lydigheten mot Jesu bud. En kjærlighet til Gud som ikke underordner seg hans bud, er en selvmotsigelse. Dette gjorde Herren klart for sine første disipler: "Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud." (Joh 14,15). Og i sin misjonsbefaling forplikter Kristus Kirken til å lære alle som vil være hans disipler, "å holde alt det jeg har befalt dere." (Matt 28,20). Ingen kirkelig myndighet, verken lærenemnd eller biskoper, kan dispensere fra denne troens lydighet.

Vi må derfor advare alle troende mot å innrette sin livsførsel etter lærenemndas kjennelse. Den representerer en læremessig forvirring som opphever Guds bud. (Mark 7,9). I en kirke der ti av elleve biskoper aksepterer at rettferdiggjørelsen ved troen alene kan forkynnes på en slik måte at mennesker kan bryte Guds bud og likevel ha frelsesvisshet uten å gjøre bot, lever man i overhengende fare for å ta skade på sitt åndelige liv og endog tape sin salighet. De prester som i samsvar med den apostoliske formaning forkynner til troens lydighet i sann omvendelse og et hellig liv, finner ingen støtte i flertallets forståelse av evangeliet og fellesskapet i Ord og sakrament.

For dem som vil leve i troens lydighet, etter apostolisk tro og liv, gis det etter vår oppfatning ingen fremtid i Den norske kirke. De prester og det lekfolk i Den norske kirke som fortsatt vil fastholde apostolisk tro og liv, må spørre seg om hvordan de skal finne livsrom i DnK. I så måte ligger et særlig ansvar på den ene biskop som uttrykte ønske om en vurdering av alternativt tilsyn. At et slikt ønske fremlegges, forandrer ikke den realitet at vranglæren er gitt kirkelig legitimitet.

Allerede etter bispemøtene våren 1999 uttalte vi at vi ikke så noen annen vei enn et oppbrudd fra Den norske kirke. Det som har skjedd i lærenemnda, bekrefter dessverre at vår uttalelse den gang ("Avgjørende veivalg") var en riktig vurdering. Når og hvordan et oppbrudd fra Den norske kirke skal finne sted, vil måtte avspeile den enkeltes livssituasjon, men det er under alle omstendigheter nødvendig at troende mennesker nå tar ansvar for sin egen fremtid.

Vi vil til slutt minne om at troens lydighet også innebærer å vise barmhjertighet mot dem som påføres særlig tunge byrder på grunn av den strid som utkjempes om den sunne lære. (1 Tim 1,10). Vi tenker både på dem som opplever at kirken svikter dem i kampen for å føre et rent liv, og på dem som føler at deres spesielle legning og deres særskilte fristelse henges ut som den verste og altoverskyggende synd. "Brødre, dersom noen blir grepet i et feiltrinn, må dere som lever ved Ånden, vise ham til rette. Men gjør det med varsomhet, og pass deg selv, så ikke du også blir fristet. Bær hverandres byrder, og oppfyll på den måten Kristi lov." (Gal 6,1-2)

Sandefjord, 31. mars 2000.

For veilederne i Samråd på Kirkens Grunn

Tom Hængsle, veileder og sekretær